Livredderen

Ja, hvis du frykter å ikke bli elsket, avviser du alle rundt deg og da kommer du ikke til å bli elsket. Men hvis du velger kjærligheten til deg selv, utstråler du dette og mennesker blir trukket til deg

Bjørg Thorhallsdottir er en av norges mest populære grafikere, kjent for sine naivistiske strekmotiv og tekster, som inspirerer til omfavnelse av livet og kjærligheten.

– Det har tatt helt av, jeg klarer ikke ta det helt inn. Jeg blir  rørt over at så mange kommer på utstillingene og foredragene mine. Mange har kommet til meg og kalt meg for livredder, fordi de hadde tenkt å ta livet sitt men etter å ha hørt foredraget mitt, har de fått tilbake håpet og troen på at de også kan klare å endre livet sitt. Det er stort.

Ved hver utstillingsåpning forteller hun om bildene sine og livet sitt. Hun er et fyrverkeri på scenen, og får frem både latter og tårer hos sine tilhørere.

–  Forrige gang du var i Trondheim og Galleri SG, strømmet folk til. Vi sto som sild i tønne til slutt.  Det var tydelig at du gir noe, som folk vil ha.

–  Å det var koselig å høre, smiler hun. Det startet med at jeg på vernissasjene forklarte hva bildene sto for, min livsfilosofi. Etter hvert kom det bare fler og fler på åpningene, som  i tillegg til å se bildene også ville høre meg fortelle opprinnelsen til dem, som er min vei til lykke.

Thorhalsdottir smiler og et smilehull på høyre kinn kommer til syne, for så å forsvinne.

– Jeg har selv vært langt nede, men heldigvis fikk jeg hjelp av både terapeuter  og selvhjelpsbøker til å forandre tankene mine, for det er bare deg selv som til syvende og sist kan forandre livet ditt. Det er ekstremt mange som opplever vonde ting, men du tror du er den eneste som har det vondt når det står på som værst. Jeg vet det, for jeg har gått i gjennom et helvete selv.

Som barn ble hun misbrukt av en nabo. Senere opplevde hun å bli voldtatt to ganger.

– Første gangen jeg ble voldtatt skjedde under et innbrudd da jeg bodde i Mexico. Jeg var 17 år. Andre gangen ble jeg dopet ned på et discotek, også i Mexico, og tatt med til et grusomt sted, et motell. Jeg våknet mishandlet og voldtatt på gulvet i et skittent rom, hvor det kravlet kakkerlakker. Der, på gulvet  ble jeg forlatt.  Jeg var livredd, men etter hvert kom jeg meg ut og fikk hjelp av en taxisjåfør som kjørte meg hjem.

Hun forteller med rolig og stø stemme.

– Det var jævlig. Jeg følte meg helt verdiløs og ekstremt krenket. Min eneste verdi var kroppen og det seksuelle. Jeg fikk angst og ble husredd og turde ikke sove alene eller gå alene noe sted. Jeg gikk til psykolog i tre år, uten at jeg følte det hjalp stort. Så begynte jeg å lese bøker om selvhjelp, blant annet «The Four Agreements»  av Don Miguel Ruiz, som hjalp meg mye. Jeg fant ut at den eneste som kunne forandre livet mitt, var meg selv. jeg måtte ta grep for å komme meg ut av frykten, og inn i kjærligheten. For du vet, det finnes to ting i livet, det ene er frykt og det andre er kjærlighet.

Hun tar en slurk kaffe og ser smilende på meg over kaffekoppen. Kelneren kommer bort til bordet og byr frem småsjokolader som ligger dandert på et serveringsbrett.

– Å sjokolade, utbryter Bjørg Thorhallsdottir opprømt, men takker nei.

– Ta du, sier hun til meg som allerede har grepet fatt i en bit.

– Ta to, sjokolade er jo så godt, men selv er jeg forsynt, og klarer ikke mer. Hun ler igjen denne trillende latteren. Smittende.

– Hvor var vi?

– Frykt og kjærlighet, svarer jeg.

–  Ja, hvis du frykter å ikke bli elsket, avviser du alle rundt deg og da kommer du ikke til å bli elsket. Men hvis du velger kjærligheten til deg selv, utstråler du dette og mennesker blir trukket til deg.

Hun lener seg tilbake i sofaen og ser utover fjorden på båtene som ligger fortøyd ved flytebrygga, og konstaterer at det er en flott dag.

– Lykke, sier hun – fremdeles med blikket på båtene på fjorden – er noe du må finne inne i deg selv. Du velger dine tanker, men ofte tenker vi tanker som ikke er våre men mennesker rundt oss sine, som våre foreldre, søsken, lærere, venner. Fjern selvkritiske tanker og erstatt de med positive. Fortell deg selv at du er vakker og at du kan klare å nå dine mål. Tør å ta sjanser og følg drømmene dine. Du klarer det!  Hvis du ikke fjerner selvkritiske tanker, blir livet en interrail-reise med en som «nægger» hele tiden. Hvor interessant blir reisen da?

Hun legger hodet på skakke, trekker munnvikene nedover og sier med nasal stemme; «nei, dette får du ikke til»  og «hvor grusom du ser ut nå». Slik snakker vi til oss selv hele tiden, forklarer hun med sin egen vanlige stemme.

– Vi må heller si til oss selv at vi er verdifulle og vakre mennesker. Tenk hver morgen når du står opp, at idag skal bli min beste dag. Lytt til hjertet ditt. Hvis du gjør det, kan du ikke gå feil. Ikke la andre bestemme hva  du skal og ikke skal. Ikke gå på akkord med deg selv. Lev det livet du er ment til å leve, for du merker med en gang når du gjør noe som ikke var ment for deg, da mister du all energi og i værste fall blir du syk. Vi har innebygd kompass i oss, som sier i fra når vi går i feil retning.

– Det finnes ingen ubetydelig dag i livet ditt, for en dag i fremtiden, kommer noen du er glad i til å mangle. Velg kjærligheten og elsk med åpne armer.

 – Apropos elske. Hvordan traff du din ektemann?

Smilehullet kommer igjen til syne.

– Det var i Sør-Frankrike. Jeg hadde fått i oppdrag å lage glassmaleri hjemme hos en ekstremt rik mann. Der hang det et maleri som jeg syntes var så vakkert. Jeg spurte hvem kunstneren var, og fikk til svar at hvis jeg ville, så kunne jeg få møte ham. Og så dro vi for å møte kunstneren, som var Eric Scott. Vi satt å ventet på ham på en utekafé, da jeg fikk øye på en mann som kom i mot oss, og jeg tenkte at det var den kjekkeste mannen jeg noensinne hadde sett. Det viste seg å være Eric Scott. og så fridde han til meg etter ett kvarter og jeg sa ja.

– Eh, hva?

– Ja, etter ett kvarter, smilehull igjen, og en måned senere giftet vi oss på stranden i Miami.

Stillhet.

– Og 11 måneder etterpå ble kjærlighetsbarnet, Thorallur som vi kaller Tolli  født, som skrek like mye som den ungen der. Hun nikker smilende mot nabobordet der en liten tass bæljer alt hva han er god for.

– Det er ingenting romantisk ved å ha barn, sier hun og ser på ungen som skriker,  noen tror det, men det er det ikke. Jeg var 26 da jeg fikk barn. Det var som å stupe rett i asfalten da jeg ble gravid. Da sluttet jeg å drikke, mens Eric fortsatte. Jeg oppdaget da, at jeg hadde giftet meg med en alkoholiker.

Hun trekker pusten dypt, og vender blikket ut vinduet.

– Alkoholisme er en sykdom, og det viktigste for en alkoholiker er å få tak i nok alkohol, og få drukket den i fred og ro. Han var veldig snill og god når han var edru, men når han drakk var det en djevel i flaska. Det var ikke noe gøy, hun ser ned på hendene sine. Han slo aldri.  Det var bare ikke hyggelig. Han pleide å komme med frokost på senga om morgenen og si unnskyld for kvelden før. Jeg skjønner hvorfor han drakk. Han hadde opplevd grusomme ting i barndommen.

– Kan du si litt om hva han hadde opplevd?

– Jeg ønsker ikke gå mer inn på det, bortsett fra at det var noe av det samme jeg har opplevd. Han burde gått i terapi. Ingen trenger å leve med vonde minner, for terapi kan være helt magisk. Jeg har selv gått i terapi som har hjulpet. Jeg fikk utrolig mye hjelp av en relasjonsterapeut på Relasjonssenteret, der terapien, kort sagt, går ut på å endre tankesettet og uberarbeidete følelser man bærer med seg slik at du tar deg selv mer på alvor og får god selvfølelse.

Thorhallsdottir bestemte seg for å ta en pause i ekteskapet, og reiste til Norge med sønnen. Her får hun telefon fra Frankrike med den tunge beskjeden om at hennes ektemann er død.

– Etter begravelsen flyttet jeg med Tolli, som da var to år, tilbake til Norge. Jeg har flyttet mye, men har alltid kommet tilbake hit.

Hun er født i Isafjordur på island men vokste opp i Lommedalen i Bærum, samt i Sørøst-Asia.

– Pappa (Thorhallur Gudmundsson, red.anm) jobbet som ingeniør i Det Norske Veritas. På grunn av jobben hans flyttet vi mye rundt. Da jeg var åtte år, flyttet vi til Malaysia. Vi bodde langt ute i regnskogen,og jeg husker at jeg gikk på skole med bare fem elever, der tre av dem var meg og mine søstre. Hun ler høyt før hun legger hodet på skakke og sier at hun føler seg hjemme overalt.

Hun ser forskrekket på klokka og spør om jeg kan kjøre henne til flyplassen. Hun har sett feil på flytiden. Jeg beroliger henne med at det kan jeg.

– Da kan vi fortsette å prate i bilen da, smiler hun lettet og reiser seg fra bordet. På veg mot utgangen, møter vi på kelneren.  Thorhallsdottir takker for god mat og strålende service.

– Jeg er glad som har fått solid grunnmur hjemmefra. Ikke alle har det. Jeg er heldig, som har familien min. Min pappa har et så stort hjerte at det  nesten kommer ut av brystet hans. Han er den skjønneste pappaen som overøser meg med kjærlighet. Han har gitt meg troen på at det finnes gode menn. Hun smiler ømt.

– Og mamma (Herdis Palsdottir, red.anm) er jeg så utrolig stolt av, for hun har studert og studert og studert. Hun er utdannet barnehagelærer og familieterapeut, og det er hun som har utviklet relasjonsterapien grunnlegger av Relasjonssenteret.

– Mamma er ekstremt god på rutine, og passet på at det var ryddig og i orden hjemme. Jeg visste hva som var forventet av meg. Det gir trygghet det også. Dette har gjort det lettere for meg, enn for andre som ikke har den tryggheten.

Hun ser tankefull ut, og fortsetter.

– Det er en lang, lang prosess å være i forandring. Det er som om du sykler på stranden i samme sporet hver eneste dag. Sporet blir bare dypere og dypere. Så finner du ut at det går an å tenke på en annen måte. Da må du lage et nytt spor, parallellt og rett ved siden av det gamle sporet. Du må være  bevisst hele tiden, for ikke å skli ned i det gamle, men det gjør du, og da må  du tilbake igjen. Det er viktig å tenke positivt;  det var flott at du oppdaget at du havnet i den gamle dårlige vanen. Ikke slå deg selv i hodet med negative tanker, men ros deg selv for at du oppdaget dette. Ta sykkelen tilbake i det nye sporet, og fortsett fremover. Når du har gjort dette mange ganger, så har det nye sporet blitt like så dypt, om ikke dypere enn det gamle sporet, og du detter ikke lenger ned i den gamle dårlige vanen.

Jeg tenker i bilder skjønner du, sier hun og ler igjen.

– Det har jeg alltid gjort, tenkt i bilder altså, og sett det vakre i ting.Jeg var et kreativt barn. En gang fant jeg en port som lå på bakken utenfor huset vårt. Jeg tok den med inn, og malte den i mange forskjellige farger, og så spikret jeg den opp på veggen inne på rommet mitt. Jeg var omtrent seks år da.

– Jeg kunne ikke blitt noe annet enn kunstner, sier hun i det vi er på vei gjennom svingdøra. Jeg har alltid hatt et sterkt behov for å uttrykke meg og ville blitt ulykkelig hvis ikke jeg kunne det. Nå ønsker jeg å skape kunst som hjelper folk. Jeg vil inspirere. Det gir meg masse tilbake som håp, glede og kjærlighet.

– Ja glede, du har produsert egen musserende vin?

– Åja! Lykkebobler! Hun ler en rå latter. Jeg har produsert egen cava, som heter nettopp Lykkebobler. Det er aldri feil med bobler, det står skrevet på de nyeste cavaglassene jeg har laget. På de første sto det «Cava er bedre enn tran». Sant det også, og så ler hun høyt igjen, denne smittende latteren.

– Etter at jeg hadde laget «Lykkebobler», fikk jeg ideen om å lage de perfekte glassene til boblene, og tenk, så fikk jeg lov å tegne drømmeglasset, og produsere det sammen med Hadeland Glassverk.

– Er det sant at de har form etter puppene dine?

– Ha ha ha, jeg hadde hørt at de flate champagneglassene, visstnok var laget etter formen på puppene til Marie Antoinette (dronning av Frankrike i 1774, red.anm) , og ønsket å bruke samme ide. Men de på Hadeland Glassverk sa da at det ville bli ølmugger om jeg formet glassene etter mine pupper, hun ler høyt. Uansett så er mine glass gode å holde i, de er dype og rause, og det står noe veldig dypsindig inngravert.

Vi har tatt plass i bilen og er på veg mot flyplassen. Tiden er på vår side. Flyet rekker hun med god margin. Grafikeren sjekker telefonen sin og oppdager at hun har fått melding fra sin islandske au pair.

– Ååå så koselig, nå ble jeg glad, utbryter hun etter å ha lest meldingen. Hun er bare 20 år og jeg ønsker at hun skal trives og ikke føle seg ensom, så jeg meldte henne inn i Den Norske Turistforening, og hun skriver at hun koser seg og har møtt mange hyggelige mennesker. Du vet, jeg har bodd mange steder i verden og følt på ensomheten og hjemlengselen. Jeg ønsker ikke at hun skal få den følelsen. Nå ble jeg glad, gjentar hun.

Stemningen i bilen er lett og skravlete, idet vi svinger ut på motorveien. Bjørg Thorhallsdottir sjekker viserne på klokka si.

– Det går litt i surr med alle disse flyene. Jeg reiser mye i forbindelse med utstillinger og foredrag, både i Norge og utenlands.

– Snakker du flere språk?

– Jeg snakker seks språk:  Spansk, fransk, islandsk, norsk, engelsk og malayisk. Men jeg har juksa, for jeg har bodd i alle landene og da er det lett å lære språket. Hjemme snakker jeg islandsk med Tolli. Det er jeg vant med hjemmefra.

Thoraldsdottir er grunnleggeren av Hjertefred. 

– Jeg ble enke og alenemor med Tolli da han var to år. Jeg ville at han skulle minnes sin far med lys og glede, og allehelgensaften 2006 inviterte jeg alle som hadde lyst, til å komme å minnes sine kjære i lys og kjærlighet. Det kom 500 stykker, og det var starten på Hjertefred.

Hjertefred er et livssynsnøytalt minnearrangement på allehelgensdagen, og gjennomførses over 20 forskjellige steder i Norge. Arrangementet er basert på frivillighet og velvillige støttespillere og sponsorer.

– Hjertefred er lyst og vakkert, og fylt med musikk, sang og scenekunst. Hensikten er å hylle de gode minnene og bearbeide sorgen, samtidig som vi tar vare på hverandre og feirer kjærligheten og livsgleden. Bare de med fred i hjertet er lykkelige, og med lykkelige mennesker blir det fred.

Hun sier at hennes eget store kunstprosjekt er å glede andre.

– Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er og hvor heldige vi er som har fått livet i gave. Gjennom kunsten min ønsker jeg å gi mot til å være seg selv, følge drømmene sine og til å tørre å elske – seg selv og andre.

Bjørg Thoraldsdottir har alltid en egen vegg ved Galleri SG i Kjøpmannsgata. Hun er ifølge gallerist Sissel Giæver den mest populære kunstneren de har. Galleri SG var det første galleriet som viste Bjørg Thorhallsdottirs separatutstilling i 2004. De gangene hun har utstilt i Trondheim har det ifølge Giæver «tatt av».

Bjørg Thoraldsdottir

• 10 år med kunstutdannelse innen grafikk, maleri, installasjoner og akttegninger fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse.
• Hun har gått i lære i grafikk hos Ignacio Aguirre i Barcelona i Ignacio har tidligere jobbet med blant annet  Picasso
• Stilt ut i inn- og utland
• Utsmykket flere kirker og bygninger med mosaikk, marmorutskjæringer og blyglassvinduer
• Har designet smykker tilvirket på Bali. Hun satte også innbyggerne i en fattig landsby der i sving med å håndlage 40 000 bokser til smykkene og koppene sine. Målet var å gjøre de selvhjulpne.
• Lansert sine egne Lykkebobler med hvit og rosa Cava, produsert ved Castillo Perelada utenfor Barcelona. Hun har designet kopper som produseres på Porsgrund Porselen, og cavaglass som munnblåses ved Hadeland Glassverk
• Laget sin egen rødvin « Monte del Frá Skravlevin Corvina 2013», produsert i Veneto Italia
• Illustrert mange bøker og tidsskrifter
• Gitt ut flere egne bøker på blant annet Gyldendal og Aschehoug Forlag
•  I 2015 ga Björg ut boken «Veien til lykke» på Schibsted Forlag. Den gikk rett inn på bestselgerlisten
• Har de siste årene blitt en etterspurt inspirator og foredragsholder

 

PS!

21. desember holder Bjørg Thoraldsdottir foredrag sammen med søsteren sin Dora Thoraldsdottier ved  Clarion Hotel&Congress.

 

{/tabs

Trondheims-tilknytning: Bjørg Thoraldsdottir hadde sin aller første separatutstilling ved Galleri SG i Trondheim.

Mor og sønn: Bjørg Thoraldsdottir og sønnen Thorallur.

EGEN DESIGN: Bjørg Thorladsdottir har designet egne glass og egen Cava.