– Smertefullt at andre fordømmer barnet mitt

Leraand blir trist av holdningene hun og fostersønnen møter i samfunnet.

– Vi gjør det å være trans eller homofil til en så stygg og alvorlig ting – det er jo ikke det. Det er en del av mangfoldet. Og det kommer aldri til å forsvinne.

Leraand er sexologisk rådgiver, helsesøster og utdannet familieterapeut.  Fredag 13. september holder hun foredrag for foreldre til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) under Trondheim Pride.

– Jeg vil åpne opp for dialog mellom foresatte som våger seg frem på denne arenaen, slik at de kan gå hjem og føle seg heldig som har dette barnet.

Les også:

– Føler at jeg er noe verden verken ser eller anerkjenner

– Bryter menneskerettighetene 

Mye tabu

Fostersønnen landet på at han ikke var trans, og kom ut som homofil. Han var fire år da han kom til familien Leraand.

– Vi skjønte fort at vi ikke hadde fått noe A4-barn. Vi så at han hadde andre utfordringer.  Da han var liten var det alltid mye glitter og stas, han har alltid vært glad i jenteting. Han ville helst bruke klærne mine og sminken min. Først ble jeg irritert fordi han brukte mine dyre leppestifter. Men så skjønte jeg at dette dreide seg om noe dypere. Han har også alltid likt å være sammen med oss damer – jeg tror det er fordi vi speiler han på en måte, sier Leraand.

Ifølge Leraand er det mye tabu rundt det å ha et barn som er trans eller homofil. ­Gjennom sitt arbeid som familieterapeut opplever hun at det er mange familier som ikke snakker sammen om dette, og at det ikke aksepteres at barnet deres er trans eller homofil.

– Det må være skrekkelig å ikke elske sitt eget barn. Jeg mener at alle barn i hele verden skal være elsket.

Først ble jeg irritert fordi han brukte mine dyre leppestifter

Leraand har også mange voksne homofile og transpersoner i terapi, som ennå sliter med å være gode nok for foreldrene sine.

Vi nordmenn sier vi er så åpen for mangfold, men når det er våre barn blir det annerledes.

– Hvorfor?

– Fordi vi har emosjonelle bånd til dem.

– De fleste føler at de ikke lykkes og at de ikke er bra nok for foreldrene sine. De går til meg i flere år.

– Smertefullt

Som mor har hun hatt mange tårer og bekymringer for hvordan det skulle gå med barnet sitt. Hun har alltid akseptert han for den han er.

– Min eneste skepsis som mor har vært hvordan samfunnet tar imot ham, og om han kom til å bli utstøtt. Jeg så for eksempel hvordan andre så på ham.

Leraand har også fått kommentarer fra venner som har såret.

– Hva tenker du om det?

– Jeg kan ikke bestemme hvilke syn andre skal ha. Jeg blir mer trist enn sint. Det er smertefullt for en foresatt at andre har fordommer mot ditt barn – jeg må innrømme at det koker inni meg noen ganger på hans vegne.

Gråt i bilen

Hun husker hun gråt i bilen på vei hjem fra jobb.

– Ikke fordi jeg var skuffet over barnet mitt, men fordi jeg var redd for hvilke utfordringer han sto overfor i samfunnet, og i møte med andre mennesker. Det er en voldsom smerte når du ser at barnet ditt ikke finner seg til rette i livet, en smerte som overskygger alt, sier hun.

Men fordi Leraand og mannen fra første stund har akseptert sønnen og vært der for ham, har de gitt ham vinger som bærer, sier hun.

– Han er voksen nå. Trygg. Han prøver og feiler som alle andre, men han vet at vi er der for han uansett.

– Elsk barnet ditt

Foreldrerollen er livslang, sier Leraand.

– Vi må ramme inn ungene våre på en god måte, med grenser, kjærlighet, humor, gråt, ris og ros. Vi må gi dem gode strategier for å leve livene sine, hjelpe dem til å være den de er.

Leraand har lyst til å gi foreldre til LHBT-personer støtte.

– Hva vil du si til dem?

– Elsk barnet ditt. Det er ikke farlig å ha en annen legning. Alle kan ikke være like. Når vi velger å få barn, har de krav på å bli elsket og beskyttet. Mange foreldre føler skyld og skam, og lurer på hva som gikk galt under svangerskapet eller tidlige barneår. Oppsøk hjelp, se barnet ditt i et positivt lys, ikke se bort fra virkeligheten, ikke ignorer, men kommuniser. Vi må ta de barna vi har fått, og veilede dem ut i livet. Vi må gi dem gode holdninger. Sønnen vår har beriket livet vårt så mye. Jeg er så heldig at jeg har fått innblikk i det skeive miljøet.

Det må være skrekkelig å ikke elske sitt eget barn

Som helsesøster har hun gitt mange barn et språk, og hjulpet dem til å sette ord på ting.

– Det er viktig å søke om ekstern hjelp, slik at barna/ungdommene kan snakke med noen som ikke er tett emosjonelt knyttet til dem, som kan hjelpe å se ungdommen utenifra.

Høyere selvmordsrate

Som terapeut møter hun mye motstand fra leger når det kommer til pasienter som burde utredes for transseksualisme.

– Etter flere samtaler med pasienter foreslår jeg at vi snakker med Rikshospitalet – at de skal få lov til å bli vurdert som trans, eller få en samtale med en spesialist. Men i legestanden møter jeg en slags arroganse eller en redsel for det ukjente.

Dette er svært problematisk, mener Leraand.

– Dette er svært problematisk. Man må tidlig på banen. Det er viktig at alle tjenestene rundt mennesker som har det vanskelig med å finne ut om de er trans samarbeider.  Opplever man mange nok nederlag, blir det fryktelig vanskelig å reise seg igjen.

Psykiske problemer

Skeive ungdommer er i mye større grad mer utsatt for å få psykiske problemer enn heterofile.

– LHBT-ungdom har langt større selvmordsrate enn heterofile. Vi må forebygge. Det er for dårlig at det ikke er gjort noe fra regjeringens side når de har fått så stygge tall på selvmordsraten. Diskriminering er jo ikke lov i Norge. Likevel er skeive ungdommer veldig utsatt for psykiske problemer, sier Leraand.

De fleste føler at de ikke lykkes, og at de ikke er bra nok for foreldrene sine. Siri Leraand

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa