Terje Karlsrud er blind lærer: – Det fungerer helt fint

Terje Karlsrud (52) er blind, og jobber som historie og samfunnsfag lærer på Thora Storm videregående skole.

Han bor alene med sin trofaste følgesvenn Winston. Førerhunden er med ham på jobb hver dag, og har sin faste plass på kontoret.

Gode busser: Terje tar bussen fra Melhus med Winston hver eneste dag til jobb.

På høyre hånd har han en «punktklokke» der han kan åpne glasset å lese hva klokken er.

– Nå er den ti, sier han og leser på klokka, men det hørte jeg på kirkeklokka også, smiler Karlsrud.

Mange flere funksjonshemmede kunne vært i arbeid om hvis det hadde vært tilrettelagt for dem.
Terje Karlsrud

– Til jeg var 12 år kunne jeg se farger og ting som nærmet seg. Nå er jeg helt blind, sier Karslrud.

– Hvordan føltes det å gå fra synshemmet til blind?

– Ganske tøft. Før kunne jeg se ting som nærmet seg.  Nå hører jeg det bare.  Jeg har en del indre bilder som jeg husker, så jeg er opptatt av hvordan ting ser ut. Form, farger og hvordan ting passer sammen. Jeg prøver å være løsningsorientert i måten å tenke på. Slik kan jeg leve et så normalt liv som mulig.

– Sover dere?

Karlsrud  står foran elevene på Thora Storm videregående skole og underviser om handel og kapitalisme i dagens historietime. I dag er det 23 elever fra studiespesialisering med formgiving som sitter foran ham, som de gjør hver eneste mandag morgen.  Det er lite som tilsier at Terje er blind,  bortsett fra at han spør om elevene sover i ny og ne.

– Går det bra? Sover dere? Spør han elevene.

11 år som lærer

Terje har studert kunst og kulturarbeid på høyskolen i Bø, journalistikk og historie på høyskolen i Volda og pedagogikk ved Ntnu.  Han har vært lærer på Thora Storm videregående skole siden 2002.  Til sammen har han vært lærer i 25 år.

– Jeg har vært heldig og fikk jobb så fort jeg var ferdig å studere. Nå jobber jeg 50 prosent, forteller Karlsrud.

– Jeg underviser jo i fag, men lurer inn litt allmennkunnskap i hvordan det er å være synshemmet. Da skjønner elevene mer hvordan det er å være funksjonshemmet,  og utfordringene i det på en arbeidsplass, sier han.

– «Ser» alle

Tuva April Gjervan (17) er en av elevene som har Karslrud som historielærer.

– Terje er som alle andre lærere, bortsett fra at han ikke ser oss. Han er veldig kreativ, og har mye forskjellig undervisning.  Selv om han er blind, «ser» han alle elevene. Han går rundt i klasserommet og snakker med oss. Når han stiller spørsmål, spør han oss med navn. Det som gjør han forskjellig fra andre lærere er at han ikke ser om vi har klippet håret, eller fått en ny jakke, sier hun.

– Han er aldri sur

Hun gleder seg til Karlsruds timer.

– Han er veldig morsom, og tuller mye i klassen. Så er han bestandig hyggelig. Jeg har aldri sett Terje sur. Han hører oss veldig godt. Så selv om han ikke ser oss,  nytter det ikke å komme for seint.

Thora Storm har tilrettelagt for Karslrud så han skal kunne jobbe som lærer. I tillegg til lese og sekretærhjelp, har han spesialutstyr for blinde og førerhunden Winston som ligger på kontoret når Terje har undervisning.

Han hører oss veldig godt. Selv om han ikke ser oss,  nytter det ikke å komme for seint.
Tuva April Gervan (17)

– Hvis ting blir tilrettelagt for meg kan jeg gjøre en ordentlig jobb. Hjelpemidlene jeg bruker er for eksempel notater i blindeskrift, datamaskin med spesialutstyr og lese- og sekretærhjelp. Vedkommende hjelper meg å rette prøver, er til stede under prøver for å se til at ingen jukser og hjelper meg å forberede undervisning ved å finne fram nettsider, forteller Karlsrud.

– Alle bør bli tatt på alvor

Han setter pris på den hjelpen han har fått. Slik kan han til tross for at han er blind, arbeide med det han interesserer seg for, noe som alltid har betydd mye for ham.

–  Jeg får et bedre syn på meg selv, og bedrer synet omgivelsene har på meg. Jeg har vært skeptisk til alle spesialløsninger. Mange flere funksjonshemmede kunne vært i arbeid om hvis det hadde vært tilrettelagt for dem. Det er viktig at alle blir tatt på alvor, og at samfunnet tilrettelegger løsninger så alle har muligheten til å jobbe.  Det er viktig å ikke fokusere på en enkelt persons funksjonsnedsettelse, men heller hva en person kan bidra med i arbeidslivet.

Rettigheter

– Har du noen gang følt deg sint på grunn av funksjonsnedsettelsen din?

– Ja, det er helt klart at man er sint, men det er alt for mye politiker og samfunnsviter i meg til at jeg tror at det er skjebnebestemt, ler han.

Jeg har vært skeptisk til alle spesialløsninger.
Terje Karlsrud

Hvordan han som en person med funksjonsnedsettelse har det, mener han har mye å gjøre med ham selv.

– Men også mye å gjøre med samfunnet rundt oss. Jeg blir mest sint når jeg møter enkeltmennesker som påstår at de vet bedre fordi de kjenner et system, og at de setter makt bak for å ikke forbedre min situasjon som blind. Det trenger ikke å være mer komplisert en at jeg er i en butikk og spør om de kan ta en vare ut av emballasjen så jeg får se på den, og de ikke vil  hjelpe meg. Så går jeg til neste butikk og de tar varen ut av emballasjen uten problem. Da har man fått en liten trailer i trynet av første butikk, og man velger da den andre butikken neste gang, forteller han.

Karlsrud er aktiv i organisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Blindeforbund, Funksjonshemmedes studieforbund og har tidligere vært aktiv i  Statens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det som gjør han forskjellig fra andre lærere er at han ikke ser om vi har klippet håret.
Tuva April Gjervan (17)

– Jeg jobber for funksjonshemmedes rettigheter. Jeg blir ofte sint og provosert når en i høyere posisjon misbruker makt, og ikke ser på den individuelle persons muligheter og kvaliteter. Det er alt for mange som ikke prioriterer en enkelt persons evner og muligheter, og heller setter alle funksjonshemmede i en bås.

Han er også veileder for studenter som vil bli lærere og har t flere kandidater i  praksis hvert semester.

Gikk på blindeskole

Han er opprinnelig fra Rødberg i Buskerud, men flyttet alene som ni-åring til Trondheim for å gå på blindeskole, hvor han bodde på internat med andre blinde.

–  Skoleveien som var 100 meter fra huset i Rødberg, ble plutselig 60 mil. Det er vanskelig å si om jeg har vunnet eller tapt på å flytte alene for å gå på blindeskole så ung. Noen av følgene var at jeg gikk glipp av mye tapt tilhørighet i familie og med venner i nærmiljøet hjemme,  men samtidig fikk jeg mitt eget nærmiljø og ble tidlig selvstendig, sier Karlsrud.

Fjerde førerhund

Karlsrud  har hatt tilgang til førerhund i 25 år, og Winston er hans fjerde.  Den svarte labradoren vrir seg i hundesengen på kontoret, og sover videre.

– Jeg er veldig glad jeg har muligheten til førerhund. Med ham kommer jeg meg raskere frem.  Vi går ofte tur. Jeg liker å være i skog og mark, forteller Karlsrud.

Han elsker jobben sin som lærer.

–  Å få lov til å være en del av samfunnet tjener en på. Sosialiseringen og allmennkunnskapen som en tildeler seg når en er en del av samfunnet er vanskelig å være en del av om man ikke er en del av det.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa