Byavisa har tatt turen til Trondheim tingrett. Her skal vi skildre dagens sak. Den handler om en kvinne som mener seg seksuelt misbrukt av en nattevakt på institusjonen hun var innlagt på. Forsvarer Anniken Mellegaard Douglass og tiltalte kommer inn. Den fornærmede jenta sitter mot publikum, ser ikke på tiltalte som forsøker å få øyekontakt. Øyekontakt. Det er dommer Rune Lium opptatt av.
Fornærmede skal forklare seg, så tiltalte. Bevis i saken er en dagbok, som det spekuleres i om er tuklet med.
Skal vi tro på dette, eller skal vi ikke tro på dette?
Erkjenner ikke straffeskyld
Tiltalte er tiltalt etter straffeloven paragraf 193 første ledd: For å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Han erkjenner ikke straffeskyld.
Overgrepet skal ha skjedd i 2006, men ble ikke anmeldt før i 2012. Siden da har saken blitt henlagt en gang. Nå berammet på nytt.
Vi er fem tilskuere i retten. Den fornærmede jenta forklarer seg om en turbulent og vanskelig oppvekst. I 2006 ble hun innlagt på en behandlingsinstitusjon i Trondheim. Der var tiltalte ansatt. Den fornærmede jenta skrev dagbok fra tiden på institusjon, hun var da 17 år.
Dagslys i rommet
Det er ni lange, mørke gardiner i rettssal 310. De er tatt til siden. Dagslys i rommet, åpent og lyst. Svalt. Tregulv.
Dagboka er forsøkt sjekket – blekket er undersøkt. Kan hun ha skrevet inn hendelsen om overgrep i ettertid? Undersøkelsene fra Statens kriminaltekniska laboratorium i Sverige viser verken det ene eller det andre.
«Kan vi avslutte nå? Jeg må innrømme at jeg har fått nok for i dag
Lukkede dører
Tiltalte og forsvarer hvisker. Begge hviler hodet forsiktig og tenkende på håndleddet. Tiltalte sitter med to tomler festet til bordet, han presser ned slik at tomlene blir hvite. Slik blir han sittende.
Den fornærmede jenta skal forklare seg og bistandsadvokaten, Øyvind Panzer Iversen, begjærer lukkede dører. Vi må ut. Byavisa står i gangen. Fornærmede går ut av rettssalen, gråtende. Aktor kommer etter, så bistandsadvokaten. Lavt snakk lenger bort i gangen. Kun pressen får komme inn igjen.
På ære og samvittighet
Dommer: «Når du forklarer deg for retten er det viktig at du forklarer deg sant.» Fornærmede reiser seg. «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»
«Vi forstår alle at det er krevende å forklare seg om dette. Du snakker lavt, og må prøve og snakke høyere», sier dommer Lium.
Den fornærmede jenta er gråtkvalt. Snufser. Langt, lyst hår. Kristen, alenemamma.
Problemer med å fortelle
Tiltalte folder hendene, støtter seg på munnen, albuer på bordet.
Bistandsadvokaten trommer høyre pekefinger over overleppa. En frisk pust-pakke ved hans høyre side. Fornærmede snakker. Gråtkvalt.
Forsvarer noterer iherdig og tiltalte stirrer på penna.
Tre svarte kapper, alvorlige ansikt. Ansiktet til meddommer-damen titter opp over en rekke tykke bøker. Tiltalte spiser litt på penna før han rolig noterer. For nå forklarer fornærmede seg om hva hun opplevde med tiltalte.
Dommer Rune Lium fester blikket i fornærmedes øyne. Alle blikk er på henne nå. Hun har problemer med å fortelle innimellom, vet ikke hvordan hun skal begynne, sier hun. «Kan du heller stille spørsmål?» Slik blir det enklere.
Stille pause med snufs
Aktor spør. Høyt. Han hviler armene i kors på magen før han engasjert vifter med dem under spørsmålsstillinga. Den fornærmede jenta sitter med papir i hånda. Rune Lium fester blikket. Hun unnskylder seg for at hun ikke klarer å fortelle alt med en gang. Stille pause med snufs.
Tiltalte ser oppgitt ut.
Jenta forklarer videre: «Det er vanskelig med ord på den biten der, for det er ekkelt og flaut å si det fordi det sitter folk rundt meg.» Hun gråter. Det blir helt stille. Igjen.
Vi ser kun bakhodet hennes. Rune Lium støtter hodet opp med knyttneven. «Kan jeg få mer papir?» Tårene triller.
Bistandsadvokaten heller seg vann. Fornærmede snakker lavt. Forsvarer: «Jeg hører ikke hva du sier.» Det snakkes om dagboken fornærmede har skrevet. Aktor vil at hun skal lese høyt.
«Husker ikke»
Bistandsadvokaten rister på frisk pust-boksen. Tom.
Det spekuleres i om den fornærmede jenta har tuklet med innholdet i dagboka. Det snakkes om forskjellige typer håndskrift.
Bistandsadvokaten holder en grønn merketusj i høyrehånda og løfter den opp til leppa.
Fornærmede har litt problemer med tiden – vanskelig å tidfeste når ting skal ha skjedd. «Husker ikke.»
Forsvarer sin tur til å fyre løs. Fornærmede: «Jeg synes det er dødspinlig at alle her har en kopi av dagboka.»
Aktor og bistandsadvokat hvisker før aktor tar på seg brillene.
Forsvarer spør om tidspunkt, men «husker ikke». Vanskelig å svare konkret.
Den fornærmede jenta gråter mens hun snakker direkte til tiltalte. Tiltalte møter blikket hennes. Han sitter med begge tomler på bordet så de blir hvite.
Husker ikke fornærmede
Det luftes. Nå setter tiltalte seg i stolen midt i rommet. Han forklarer at han ikke husker fornærmede. Det begynner å skygge over. De to meddommerne holder blikket fast i den tiltalte.
Forsvarer er alvorlig og skriver raskt på tastaturet. Det er litt mørkere inne i rettssalen nå, skygger har lagt seg over himmelen.
«Dette er så feil som det kan bli, det har ikke skjedd.» Tiltalte svelger. Han husker ikke den fornærmede jenta i det hele tatt.
Fått nok for i dag
Aktor: «Det er ikke vits i å borre noe mer når du ikke husker fornærmede.» Dommer Lium støtter hodet på høyre knyttneve, og fornærmede løper sakte ut av rettssalen, gråtende.
Vi må ta fem minutter pause. «Det er så tung luft her inne», sier forsvarer Mellegard.
Stille. Lenge. Forsvarer må bryte stillheten.
Nå har tiltalte kun én tommel trykt ned i bordet. Hvit. Det er varmt her inne nå.
«Ærede rett»
Forsvarer: «Kan vi avslutte nå? Jeg må innrømme at jeg har fått nok for i dag.»
Dommer Rune Lium har strenge rynker mellom brynene under slutt prosedyrene.
Aktor: «Skal vi tro på dette, eller skal vi ikke tro på dette?» Hendene i lommene på den svarte kappa. «Hvis retten tviler på dagboka, må tiltalte frikjennes.»
Forsvarer: «Ærede rett.» Hun snakker om troverdighet. «Formell påstand fra min side er at tiltalte frifinnes.»
I dommen skriver retten at det ikke er bevist utenfor enhver rimelig tvil at tiltalte skaffet seg seksuell omgang med fornærmede, slik det er beskrevet i tiltalen.
Det er dagboka til fornærmede som er det mest sentrale beviset i saken. Og retten kom til at det er rimelig tvil om deler av dagboken kan være skrevet i ettertid.
– Ikke snuble i detaljene
På slutten av dagen står aktor Per Morten Schjetne iført svart kappe midt i rommet. «Enten så tror man på fornærmede eller så tror man ikke på fornærmede.» Høy trøndersk. «Man må ikke snuble i detaljene, man må se på det store bildet», «Tviler dere på fornærmede, er det bare å frifinne.»
Frifunnet
Og det blir han: «Etter en samlet vurdering av bevisene er retten i rimelig tvil, og tiltalte blir å frifinne.»
Tiltalte ble også frifunnet for krav på oppreisningserstatning. Han ble frifunnet for alle krav.
Hovedforhandlingene ble holdt 1. og 2. oktober i Sør-Trøndelag tingrett. Dommen falt 6. oktober.
Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa