Flertallet av politikerne i Trondheim er positive til massedeponi ved Hestsjøen – til tross for at Leinstrandkorridoren har fått viltverdi A – regional svært stor verdi/nasjonal verdi. Og til tross for at rådmannen ved flere anledninger har uttrykt sin skepsis til planene.  Ola Borten Moe, Sps 1. nestleder, har søkt Trondheim kommune om å legge til rette for et deponi for rene masser – og få økt og bedret jordbruksarealet innenfor planområdet.

Mot deponiet

Det begynner å bli skumt da Byavisa ankommer Hestsjøen lørdag ettermiddag. Her møter vi hytteeier Anne Hokstad, Marie Brøvig Andersen, medlem i Ringvålgrendas velforening, samt medlem i Venstre, Snorre Vikdal.  Alle tre er sterkt imot forslaget om å anlegge massedponi her.

Hestsjøen ligger helt stille i høstettermiddagen, og vi rusler opp i området der det 133 dekar store deoponiet er ønsket lagt.

Naturlig badevalg

Snorre Vikdal har engasjert seg i saken. Han har et nært forhold til Hestsjøen som rekreasjonsområde. Her dro han for å bade i barne- og ungdomsårene. I dag er han bosatt på Tiller, og nå er Hestsjøen et naturlig valg når han skal ta med ungene ut for å bade. Han frykter at Hestsjøen som rekreasjonsområde på «sørsia» vil forringes med det planlagte deponiet.  Men motstanden mot deponiet er for hans del like mye hensynet til viltkorridoren som går akkurat der deponiet er planlagt.

– Viltet vil jo slutte å bruke området hvis det kommer et deponi her. Det vil få konsekvenser for dyrelivet i Bymarka generelt, sier Vikdal og viser til at også rådmannen ved flere anledninger har uttrykt sin skepsis til planforslaget – nettopp på grunn av hensynet til viltet som ferdes der. Jeg stiller spørsmålet: Er det noen gang tidligere gitt tillatelse til å ødelegge en viltkorridor som er klassifisert til øverste verdi.

– I forkant av saken i Bygningsrådet 4. november viser rådmannen til at det i en orienteringssak i juni 2014, sies at området kan vurderes som deponiområde under forutsetning av at trafikksikkerheten ivaretas gjennom opparbeidet gang- og sykkelvei langs Ringvålveien. Og at i den politiske saken om sikring av viltkorridorene vedtok formannskapet i september at ved etablering av deponi i og ved Leinstrandkorridoren, skal det inngå planer om revegetering etter at – for å ivareta viltverdiene i området. Endrer dette din oppfatning av saken?

– Nei. Grunnen til at rådmannen skriver det slik er at alle partier utenom Venstre og Miljøpartiet De Grønne  nå har stemt for at deponiet skal kunne planlegges videre. Rådmannen har forsøkt å stoppe det fire ganger og er blitt nedstemt alle gangene, og da må han skrive det slik politikerne har vedtatt. Revegetering vil ikke hjelpe da det planlagte deponiet skal ha en driftstid på opptil 20 år og det dekker hele viltkorridoren ved Hestsjøen. Det skal også sprenges ut masse. Konsekvensen vil være at viltet snur og slutter å bruke området, og man risikerer at Leinstrandkorridoren ødelegges slik rådmannen har advart mot. Da står deler av dyrelivet i Bymarka i fare. I tillegg vil deponiet kunne gi avrenning til Hestsjøen og Gaula, noe som kan være ødeleggende for badeplassen og lakseelva Gaula.

Finner roen her

Vi går videre gjennom steinbruddet og opp til hytta til Anne Hokstad. Familien hennes har hatt hytte her siden 50-tallet. På hytta ved Hestsjøen finner hun roen. Nå frykter hun et deponi tett innpå fritidseiendommen som både vil medføre støy og støv, forhindre vilt fra å benytte korridoren sin og medføre enda mer trafikkpress på området.

Marie Brøvig Andersen  er småbarnsmor som selv bor i området. Velforeningene er bekymret for den trafikksituasjonen med tunge kjøretøy med frakt til og fra deponiet, og  for de myke trafikantene spesielt.

– Trafikksituasjonen er allerede nå slik at enkelt av skolebarna må ta taxi, sier Brøvig Andersen og viser til at veien både er en populær sykkel- og rulleskiløype.

– Det er 60 kilometer i timen her, men her blir det kjørt langt over fartsgrensa, sier Brøvig.  Ingen av de tre var klar over saken før de leste om den i Heimdalsbladet tidligere i år.  Velforeningen ble kjent med saken våren 2013 da Trondheim kommunen annonserte publikasjon av igangsatt reguleringsarbeid i Adresseavisen.

– Rådmannen har allerede slått fast at vi har nok massedeponi i Trondheim. Hvorfor skal vi da ha enda et, som i tillegg ødelegger viltkorridor av øverste verdi? Spør Snorre Vikdal.

Dette mener politikerne

Saken om massedponi ved Hestsjøen skal opp i Bygningsrådet i dag, 4. november. Dette mener politikerne: 

Sissel Trønsdal, Ap:

– Vi har bedt om at dette området skal vurderes – på linje med flere andre mulige deponiområder. Inn i denne vurderingen må også hensynet til viltkorridoren.

Men det er mange andre momenter som må vurderes. Etterbruken er viktig å hensynta. I dag er området for massedeponi ved Hestsjøen en kupert krattskog, men det etter massedeponering kan etableres dyrka mark der.

Det er gjenomgående lite interesse rundt det klassiske natur-vern i formannskap og bystyre. Jon Gunnes

Geirmund Lykke. KrF:

– Det er svært viktig for viltbestanden i Bymarka/Byneshalvøya at viltkorridorene sikres. Jeg har en rekke ganger framført betydningen av viltkorridorene langs Leirelva og over Leinstrand. Dersom viltet i Bymarka blir avskåret fra viltet sør og øst for byen, vil bestanden stå i fare for å svekkes pga innavl. Når den nye E6 sørover nå skal bygges, inngår det planer for en svært kostbar vilt-kryssing over vegen sør for Sandmoen-krysset, som et viktig ledd i viltkorridoren over Leinstrand. Da må vi selvsagt også sikre resten av korridoren. Samtidig må vi innse behovet for massedeponier. Ved nybygg og veganlegg må dårlige masser fjernes, men av miljøhensyn helst flyttes til deponier uten lang kjøreavstand. Det er også ønskelig å bruke overskuddsmasse til å bakkeplanere og innvinne ny jordbruksjord, særlig fordi at Kommuneplanens arealdel omgjorde 2000 mål med dyrka mark til utbyggingsområder. Her står altså tre viktige miljøhensyn-  viltkorridor/nydyrking og kjørelengde –  i noe motstrid mot hverandre, og det blir et politisk spørsmål å gjøre verdivalg.

Elin Marie Andreassen, FrP

– Fremskrittspartiet er positive til etablering av deponi ved Hestsjøen, og vil derfor støtte innstillinga som ligger til behandling tirsdag. Rådmannen mener selv at planprogrammet som det legges opp til vil sikre at vi får kunnskap om relevante forhold i saken, slik at det senere blir et godt beslutningsgrunnlag. Vi er på nåværende tidspunkt i tvil om hvorvidt deponiet vil påvirke viltkorridoren i noen stor grad, ettersom området i dag for en stor del består av steinbrudd og krattskog, slik at viltet trekker lenger vest for deponiet. I vurderingene rundt dette mener vi det er helt nødvendig å inkludere jaktlag og grunneierlag.

Jon Gunne, Venstre

– Venstre  har full tillit til rådmannen/miljøenheten og deres kompetanse i denne saken. Hele tiden har vi ment at «føre var»-prinsippet må følges. Viltkorridoren, forurenset sigevann og farlig veistrekning er momenter som tilsier at et massedeponi ved Hestsjøen kan få alvorlige følger. Venstre har vært sørgelig  alene i denne saken. Det er gjenomgående lite interesse rundt det klassiske naturvern i formannskap og bystyre for tiden. Flere saker som fremføres med klare råd fra miljøekspertene blir omgjort i de politiske organ. Jonsvannet og byens drikkevann er under sterkt press med utvidet skytebane og Litjvatnet  kan få tillatelse til økt bruk og aktivitet. Bymarka er under press med alpinanlegg og massedeponi som kan skade det biologiske mangfold. Særinteressene får gjennomslag og miljøhensynene blir ofret. Venstre vil rope et klart varsko!

Knut Fagerbakke, SV:

– I bystyremøtet i september behandla bystyret ei utredning av 39 mulige deponiområder i Trondheim og fire nabokommuner.  Arbeidet er i regi av det interkommunale arealarbeidet IKAP.   I tillegg til desse 39 områda vedtok bystyret og ta inn 10 nye områder til vurdering.   Dei fleste av desse områda var vurdert i forhold til muligheter og konfliktar og fleire av dei var frarådd, også området ved Hestsjøen.  Når utredninga er ferdig vil bystyret ta endeleg stilling til kor dei framtidige massedeponia skal lokaliserast. Det er viktig for SV at viltkorridoren på Leinstrand blir ivaretatt.    Dette kjem fram av forslag fremma av sentrum-venstrepartia og som blei vedtatt: «Ved evt massedeponi i eller ved Leinstrandkorridoren, må det forutsettes at funksjonen til viltkorridoren vil bli bedre enn i dag etter ferdig oppfylling.  Dette kan eksempelvis skje gjennom delvis gjenplanting med løvskog».  Det betyr at når dei forskjellige søknadene på Leinstrand skal behandlast, må bygningsrådet/bystyret passe på at ingen deponi skal godkjennast uten at forholda i viltkorridoren blir betre enn i dag.   SV vil ikkje godkjenne deponi uten dette vilkåret er oppfylt.

– Viltet vil få det bedre

Ola Borten Moe sier i en kommentar til Byavisa at prosjektet for deler av området vil bety en betydelig forbedring av viltkorridoren. 

Han understreker at han ikke har annen befatning med saken enn at han er en av grunneierne i et av flere mulige prosjekter i området.

– Omårdet som ligger rett sør for Hestsjøen bærer i dag preg av at det fra gammelt av er tatt ut fjell og stein i et betydelig omfang.  Deler av dette ligger i dag på min eiendom og fremstår som ufremkommelig for folk og vilt – med stup og stygge skjæringer. Tiltaket er omsøkt for å få ryddet opp i dette.  Sør for dette igjen er det gammel kulturmark som i dag er plantet til av ungskog. Dette er areal jeg vil drive jordbruk på. Til sammen vil dette kunne bety mellom 70 og 80 mål dyrket jord i Trondheim. Et pent tilskudd i en kommune som ellers har vist seg å ha god råd med å bygge ned matjord, sier Borten Moe.

– Bred enighet

Borten Moe sier at han har fått med seg at det er  bred enighet om at når tiltaket er ferdigstilt vil dette, altså et jorde, ikke representere noen form for forringelse av vilttrekket

– Snarere tvert imot. Anleggsperioden er en mulig utfordring i så måte. Grunneierlaget, som har forvaltningsansvaret for vilt, har i brev til kommunen sagt at med tilpasninger i driftsperioden vil dette være overkommelig. Her kan det imidlertid også være naturlig å sammenligne med hva det er som ellers skjer i strekket mellom Skjøla og Ringvål. Det er som kjent ikke helt fritt for aktivitet, og det meste av det kan knapt sies å være av midlertidig karakter. En tur på gammelveien mellom Klett og Heimdal kan jo være nyttig å ta i så måte. I tillegg bygges det nå på Lundåsen, Kattem og Torgård. Og vi får ny vei i Skjøla, ny E6 og kanskje ny godsterminal i området. Uten å være ekspert,  tror jeg det trygt kan sies at å fylle igjen et gammelt steinbrudd ved Hestsjøen med jord neppe representerer viltets største utfordring, sier Borten Moe.

– Gir mulighet for sykkelvei

Han viser til at tiltaket sammen med øvrige, representere en mulighet for å få på plass gang og sykkelvei mellom Heimdal og Ringvål.

– Det skulle det vært der for lengst, men behovet blir selvsagt enda større med den husbyggingen som nå er planlagt i området. Han viser også til at overskuddsjord er en konsekvens av stor byggeaktivitet i Trondheim.

– Men den representerer også en ressurs som bør brukes på nytt, i dette tilfellet til å produsere mat. Det er også et faktum at jo lenger den må kjøres, jo større er faren for ulykker og jo større er utslippene og veislitasjen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa