Nå jobbes det hardt for å få oversikt over de vitenskapelige instrumentene og etterlatenskapene som på mange måter har lagt grunnlaget for NTNU slik vi kjenner det i dag.

Vitenskapshistorie ved NTNU. Merete Moe Henriksen, prosjektleder for Universitetshistorisk samling og

–  Man får litt bakoversveis når man tar fatt på oppgaven. Det er utrolig mye spennende vitenskapshistorie som skjuler seg på NTNU. Det aller meste finner man selvsagt på Gløshaugen, men også Dragvoll og andre campuser skjuler godbiter som fortjener å komme fram i lyset, forklarer Merete Moe Henriksen, prosjektleder for Universitetshistorisk samling.

Mye har blitt kassert

Hovedmålet med prosjektet er å sikre tusenvis av historiske gjenstander knyttet til forskning og undervisning ved NTNU, og få registrert disse i en sentral database. Arbeidet tok til høsten 2013 og vil fortsette utover i 2014.

Prosjektet har bakgrunn i de mange flyttingene med påfølgende ryddeprosesser ved NTNU gjennom årene, som har ført til at mange gjenstander av historisk verdi har havnet på dynga.

Ved å skaffe en bedre oversikt over hva som finnes, samt gjøre denne kunnskapen lett tilgjengelig, håper hun å forhindre at videre kassering skjer.

Ligget brakk

– Arbeidet bygger på tidligere registreringsarbeid og kartlegging som ble påbegynt i allerede i 2005, men som har ligget brakk i noen år, forklarer Moe Henriksen som påpeker at gjenstandene er viktige kilder i NTNUs forskning- og undervisningshistorie og har et veldig stort potensiale i formidlingssammenheng.

– I dette prosjektet legger vi derfor vekt på å få dokumentert brukskonteksten til gjenstandene. Hva ble de brukt til? Hvem brukte dem og når?

Kastet Diana i søpla

Hun trekker frem skjebnen til Norges første analoge datamaskin som et skrekkeksempel. Den ble bygd ved NTH under ledelse av Jens Glad Balchen i 1954. Datamaskinen var en såkalt differensiell analysator – derav navnet Diana – og konstruksjonen regnes svært ofte som  startskuddet for NTNUs egen tungregnehistorie. På begynnelsen av 90-tallet ble det tekniske klenodiet kastet i forbindelse med en ryddeaksjon.

–  Det er bare trist. Ofte er det slik at vi ikke skjønner verdien av noe før det er borte. Dessverre har mye som vi egentlig burde ha bevart, forsvunnet gjennom årene. Da visker vi på en måte ut historien vår, sier Moe Henriksen.

Plassmangel

Det er ofte i tiden etter utstyret har gjort sin nytte, men før det oppfattes som bevaringsverdig , at utstyret forsvinner. Ofte i forbindelse med flytting, rydding og på grunn av generell plassmangel.

I en vindusløs kjeller under Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på Gløshaugen, viser senioringeniør Terje Mathiesen noen av gjenstandene som instituttet har tatt vare på og som skal registreres for ettertiden.

– Heisann. Her har vi en etterklangsmåler som ble laget i 1932 av elektroingeniørstudenten Vebjørn Tandberg da det het Norges Tekniske Høyskole. Han grunnla noen år senere Tandberg Radiofabrikk. Etter krigen og langt inn på 70-tallet så  var en radio fra Tandberg et særdeles vanlig innslag  i stua, forteller Mathiesen.

Etterklangstid

Apparaturet i den fillete brune kofferten ligner svært lite på «state of the art» instrumentene som befinner seg noen etasjer over i instituttets toppmoderne laboratorier.

– Etterklangstid er et begrep fra akustikken. Den er et mål på hvor lang tid det tar for lyd i et rom å svekkes. Dette er skikkelig håndverk. Og her er det jammen meg bruksanvisninger for maskinen også.

I folden på kofferten ligger en mappe med gulnede A4-ark. Teksten er ujevn og skrevet på en skikkelig gammeldags skrivemaskin. Grafer, sirlig tegnet på millimeterpapir, ligger bakerst.

– Interessant.

– Virker den?

–Jeg tror vi kunne fått den til å fungere, smiler han.

– Hva skal bevares?

– I utgangspunktet kan alle objekter ha en historisk verdi, avhengig av hvilken sammenheng de ble brukt. Det kan være instrumenter, laboratorieutstyr, skriftlig dokumentasjon som protokoller og kartotek, fotografier, emballasje og kontorutstyr, sier Moe Henriksen.

Man får litt bakoversveis.
Merete Moe Henriksen

Tenke mer systematisk

– Men er det ikke vanskelig å avgjøre hva som bør registreres og taes vare på og hva man trygt kan hive?

– Det er en vrien problemstilling. Mye av den tekniske vitenskapshistorien som faktisk er blitt bevart ved NTNU, skyldes enkeltpersoner og ildsjeler rundt om på instituttene. Men etter hvert som disse forsvinner ut av universitetssystemet, må vi tenke mer systematisk, sier Moe Henriksen.

Hun vektlegger en rekke kriterier for hva som bør bevares.

–  Har instrumentet blitt utviklet lokalt ved NTNU og har det blitt anvendt for å frambringe viktige vitenskapelige resultater? Er det objekter brukt av ledende forskere innen sitt fagfelt ved universitetet? Knytter det seg en spesifikk til utstyret? Det er ingen enkel oppgave, fastslår hun.

Å skape forståelse

Mathiesen mener i tillegg at instrumenter og utstyr fra NTNUs fortid kan være med på gi nye studenter et tettere forhold til faget de studerer og skape større forståelse for vitenskapelige problemstillinger.

–  Instrumentene er ikke bare vitenskapshistorisk bevaringsverdige – mange kan også ha en pedagogisk funksjon?

–  Akkurat. Oppgavene og funksjonene til majoriteten av instrumentene og apparatene her i kjelleren kan vi i dag utføre med et tastetrykk på en PC. Men Tandbergs etterklangsmåler, for å ta kun ett eksempel, kan være med å illustrere metodeutviklingen innen faget, avslutter han.

Hva ble de brukt til? Hvem brukte dem og når?
Merete Moe Henriksen

Historie. Bildene viser noen høyttalerelementer som er lagd ved NTNU (den gang NTH). Elementene er antakelig lagd i tidsrommet 1920-1940. Dette er for øvrig sannsynligvis høyttalerelementer som Vebjørn Tandberg (Tandberg Radiofabrikk) hadde kontakt med da han var student ved NTH. (Foto: Ntnu Vitenskapsmuseet=

Historie. Bildene viser noen høyttalerelementer som er lagd ved NTNU (den gang NTH). Elementene er antakelig lagd i tidsrommet 1920-1940. Dette er for øvrig sannsynligvis høyttalerelementer som Vebjørn Tandberg (Tandberg Radiofabrikk) hadde kontakt med da han var student ved NTH. (Foto: Ntnu Vitenskapsmuseet=

Historie. Bildene viser noen høyttalerelementer som er lagd ved NTNU (den gang NTH). Elementene er antakelig lagd i tidsrommet 1920-1940. Dette er for øvrig sannsynligvis høyttalerelementer som Vebjørn Tandberg (Tandberg Radiofabrikk) hadde kontakt med da han var student ved NTH. (Foto: Ntnu Vitenskapsmuseet=

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Nidaros Pilegrimsgård trenger flere gjester

– Alle kan overnatte her. Og Café Olav er åpen for hvermansen. Enten du ønsker kaffe og kake, eller matbit i lag med øl eller vin. Å informere folk om vårt serveringstilbud, har ikke vært like enkelt, sier daglig leder  Cathrine Roncale.

Ikke før hun har trukket pusten understrekes hovedmisjonen til Nidaros Pilegrimsgård.

– Men kjerneoppgave er ikke funksjonen som  Bed & Breakfast, men å drive formidling av pilegrimstradisjonen. Samt å fokusere på temaer knyttet til pilegrimsteologi, Olavsarven og interreligiøs dialog.

Tøff konkurranse om tilreisende.

60 sengeplasser venter på trøtte hoder og føtter. Enten de er pilegrimer, stipendiater fra NTNU eller ordinære turister. Nidaros Pilegrimsgård er organisert som stiftelse.

– Vi opererer med to pris-kategorier. For vandrende pilegrimer koster overnatting 350 kroner, eksklusive frokost. Ordinære gjester betaler 650 kr.

Roncale er klar på at konkurransen har hardnet til. Flere nye hotell og reetablering av Trondheim Vandrehjem gjør at tilreisende har flere alternativ å velge mellom.

Vi trenger flere konferanser til høsten. Her kan bedrifter og  organisasjoner bruke lokalet og uterom helt alene

Intim ramme.

Siden 2009 har den tidligere militærforlegningen ved Nidelva tatt imot vandrere. Dessuten som vert for kurs, seminar, barnedåp og konfirmasjoner.

– Vi trenger flere konferanser til høsten. Her kan bedrifter og  organisasjoner bruke lokalet og uterom helt alene. Alt i historiske omgivelser, på en stille plett midt i sentrum. En intime ramme som innbyr til sosial stemning du ikke finner  andre steder i byen, tror Roncale.

Før hun ble daglig leder ved Pilegrimsgården var hun ansvarlig for det historiske markedet under Olavsfestdagene. Dessuten fem år som prosjektleder for Matfestivalen.

Flest tyske pilegrimer.

Ikke overraskende topper besøket seg ved Olsok; feiringen av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli. En tradisjon som holdes godt i hevd, spesielt gjennom Olavsfestdagene.

– Juni har vært noe mager. Vi har god kontakt med andre pilegrimsleder i Europa, deriblant den tyske pilegrimspresten i Hamburg. Han har levert ut 160 pilegrimspass. Jeg tar det som en indikator på at mange av disse forhåpentligvis vil besøke Nidarosdomen og  Pilegrimsgården.

Ifølge Roncale er tyske pilegrimer i flertall.

Flere turister enn pilegrimer.

For 2013 havnet beleggsprosenten på  39 prosent for Nidaros Pilegrimsgård. Det tilsvarer cirka 4000 gjestedøgn.

– Av disse var omtrent 700 pilegrimer. Kanskje litt overraskende med tanke på intensjonen bak pilegrimsgården som overnattingssted, myntet på vandrere. Visjon og anslag var nok en smule optimistisk ved oppstart, sier Roncale.

Nå tror hun på en økning for inneværende år.

– I fjor måtte mange turister og pilegrimer snu på grunn av flommen i Gudbrandsdalen. Den hendelsen påvirket oss økonomisk.

Alle kan overnatte her. Og Café Olav er åpen for hvermansen

 

Ny booking-strategi.

Samtidig trekker hun frem viktigheten av at pilegrimsveiene til Trondheim og Nidarosdomen i 2010 fikk status som europeisk kulturvei. På lik linje med rutene til Santiago de Compostela.

I Spania vokste pilegrimstrafikken dramatisk etter at pilegrimsledene til Compostela ble Europas første kulturvei i 1987..

– I disse dager vurderer vi hvilken av de store nettbaserte bookingtjenestene vi skal knytte oss opp til. Frem til nå har gjester bestilt rom via vår egen nettside, eller gjennom Visit Trondheim. Vi tror at et samarbeid med større bookingaktør vi gi positivt utslag på antall gjestedøgn.

Samlet pilegrimsmiljø.

Nasjonalt pilegrimssenter med base i Munkegata, som skal være et knutepunkt for arbeidet med pilegrimsledene i Norge, er på flyttefot.

– Vi ser med spenning på at senteret flyter vis-a-vis Pilegrimsgården, her ved Nidelva. Vi håper det kan gi ringvirkninger, og større trykk og oppmerksomhet rundt hva Pilegrimsgården kan tilby som ressurs-, kompetanse- og retreatsenter.

Pilegrimer får tilbud om å besøke Domen sammen pilegrimspresten, som også tilbyr en serie med vandringer i Trondheim by. Flere opplevelsespakker er under utforming.

– Vi har inngått samarbeid med Lian restaurant, hvor vi frakter gjester opp dit for lokale matopplevelser. Et tilbud spesialt med tanke på næringslivet og kursdeltakere.

Økonomiske utfordringer.

2013 ble et tøft økonomisk år. Et redusert statlige tilskuddet fra 1,2 mill til 510.000 kroner påvirket Pilegrimsgården negativt. Fjoråret endte med et underskudd på 190.000 kroner.

– Det er mye penger for denne stiftelsen, som har som mål å gå i balanse. Vi tar nå initiativ opp i mot lokalt næringsliv, med håp om at de i større grad vil bruke våre fasiliteter. Samt at folk finner frem til Café Olav  som ligger her i naturskjønne omgivelser, preget av historiske Trondheim, annonserer  Cathrine Roncale.

I fjor måtte mange turister og pilegrimer snu på grunn av flommen i Gudbrandsdalen. Den hendelsen påvirket oss økonomisk

Få pilegrimer ved besøkssenteret

Nidarosdomen: Hellig Olavs skrin i Nidarosdomen har vært det viktigste pilegrimsmålet i Norden siden helgenkåringen i 1031. Likevel innvirker de lite på omsetningen til besøkssenteret.

– Men vi merker en økende interesse for pilegrimslitteratur i butikken ved Nidarosdomen. Men det er ikke bare pilegrimer som kjøper disse bøkene. Jeg tror det er en økende engasjement rundt pilegrimer, pilegrimshistorien og det å gå pilegrim, sier Marianne Vikan.

Hun er fagleder for salg og markedsføring ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Nedgang.

Det er i besøkssenteret turister og pilegrimer finner litteratur eller andre rekvisitter med tilknytning til Domen. Butikkens omsetning i 2013 var på 5,2 mill. Dette utgjør kun varesalg, og ikke billetter.

– Dette var en nedgang fra 2012, da omsetningen endte på 5,7 mill. Denne svikten har sannsynligvis flere årsaker. Men pilegrimer er ikke en av disse, sier Vikan.

Påvirker ikke omsetning.

Årlig kommer nesten 400.000 besøkende for å oppleve Nidarosdomen og Erkebispegården.

– Autentiske pilegrimer som går hele eller deler av leden,  utgjør bare en veldig liten del av besøksmassen. Vi antar derfor at omsetningen i butikken ikke er påvirket av økende eller synkende antall pilegrimer som kommer hit, sier Vikan.

Økt interesse. Kari Holmli Trøske jobber ved besøkssenteret som opplever økt interesse for litteratur relatert til pilegrimsvandring og historie.

Pilegrims-utstilling

I sydenden av Vänern, Sveriges største innsjø, troner Läckö slott. I nesten tusen år har pilegrimer tatt veien over Vänern på vei til Nidaros. I sommer huser slottet flere utstillinger med pilegrimsvandring som tema.

– Valfarten til de hellige stedene var den tids turisme. Vi regner med at hele 30 prosent av den svenske befolkningen deltok, sier  Maria Nordström til Vårt Land. Hun er koordinator for utstilling som varer til 24. august.

- Vi ligger langt etter Norge, men nå skjer det mye. På noen få år er 70 mil med pilegrimsled blitt merket bare her i Västra Götaland, sier hun til Vårt Land.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Eldre kvinne livredd – barrikaderte seg i sin egen leilighet

Beboerne og styret i Sameiet Øvre Jakobsli Park har sett seg lei av innbrudd og tyverier. Nå vil de ha fjernet småhusene ved Jakobsliveien bofellesskap – et botilbud hovedsakelig for menn med rus- og psykiske problemer.

De bor i tre småhus plassert av Trondheim kommune på området.

Sameiet  består av 60 leiligheter. Siden byggestart på slutten av 2012 har de vært plaget med tyverier og innbrudd. Sameiet ble ferdig utbygd i begynnelsen av 2014.

– En stor belastning

Mellom sameiet og bofelleskapet har kommunen bygd Øvre Jakobsli barnehage.

– Det er betenkelig når vi har 100  barn her, og 60 nye boligenheter. Belastningen blir for stor.  De som bor i småhusene tiltrekker seg venner og et miljø, sier Svein Jarle Andresen.

Han er styremedlem i Sameiet Øvre Jakobsli Park og byggmester i Johan Andresen AS som er utbygger av området.

Forfulgt og ranet

– Selvfølgelig må jo disse menneskene ha anledning til å bo en plass, men det bør være litt lengre bort fra både barnehager og boliger, mener Andresen.

– I januar 2013 begynte vi å få trøbbel med innbrudd. Det er litt enklere å bryte seg inn på en byggeplass enn ei låst boligblokk. Det verste startet rett før vi hadde innflytting av de første beboerne, i desember i fjor. Da var det innbrudd i boder mens folk bodde her. Da blir det straks mer alvorlig, sier vaktmester Mats Hetling.

De forteller om en eldre dame med sterkt redusert syn som ble forfulgt og frastjålet nøklene sine.

– Hun ble forfulgt helt opp til sin egen leilighet der de stjal nøkler og ting fra vesken hennes. De kom tilbake samme natt.  Hun hørte stemmer i gangen og noen som tok i døra og låste opp. Hun og hennes sønn hadde satt kommoder foran døra slik at de ikke kom seg inn,  sier Hetling.

De setter denne hendelsen i sammenheng med problematikken for øvrig.

– Lav oppklaringsprosent

– Vårt inntrykk er at politiet har svært lav oppklaringsprosent. Vi har selv oppklart to av innbruddene. Jeg tok den første på fersk gjerning i kjelleren. Da politiet kom og ransaket vedkommende fant de mye tyvegods,  sier Hetling.

– Hvor stort omfang av tyverier er det snakk om? 

– Det  begynner å nærme seg verdier for en million kroner, sier Hetling.

– Vi forlanger at småhusene fjernet fordi vi ikke kan leve med at de er så nær. Det er en konstant trussel, sier Andresen.

– Jakobsli bofellesskap og småhusene var her før dere startet med byggingen. Tok dere ikke med dette i vurderingen før byggestart? 

– Egentlig ikke, da det har vært en beboerforening gjennom flere år som har tatt opp de forskjellige anmeldelsene, men problemet har økt etter at vi har kommet nærmere med bebyggelsen, sier Andresen.

De mener også at kommunen må fjerne kommunale beboere som lager vanskeligheter for fellesskapet -  uten dikkedarier, mener Andresen.

– Ingen problemer

Ifølge enhetsleder i Jakobsli barnehager, Margrete Skevik, opplever de ikke problemer med Jakobsliveien Bofellesskap – verken med innbrudd eller tyverier sidende  de åpnet i august i fjor.

– Vi har heller aldri funnet brukerutstyr på barnehagens områder.

Hun understreker at barnehagen er opptatt av at den skal være en rygg lekeplass både på dagtid og kveldstid når barnehagen er stengt.

– Barna i nabolaget har en trygg lekeplass, sier Margrete Skevik.

– Blir for lettvint

Leder for Botiltak rus, Brita Witzø, i Trondheim kommune reagerer på at beboerne i Jakobsliveien Bofelleskap, og småhusene på området utgjør «en konstant trussel».

– Det er mer sammensatt enn som så, sier Witzø.

Ifølge Witzø er det ikke beboerne i bofelleskapet som utgjør en konstant trussel, og som har direkte tilknytning til kriminaliteten sameiet har opplevd.

– Derimot har vi utfordringer med enkelte av de som bor i småhus, men det er ikke bare de som står bak den kriminelle aktiviteten. Det blir for lettvint å si at det er bare våre brukere som står bak, sier Witzø.

Kommunen har også satt i gang forskjellige tiltak med hensyn til sameiets bekymringer.

– Vi har jevnlig møter med naboene til småhusene og bofelleskapet. Vi har i samråd med naboene laget en tiltaksplan, sier Witzø.

Witzø sier hun har stor forståelse for de bekymringene, og problemene som naboene opplever.

Hun understreker at det er en åpen og god dialog mellom kommunen, og representantene for naboene.

– Å snakke sammen, og ha dialog er viktig i slike saker sier Witzø, og understreker viktigheten av at alle «uheldige» hendelser blir anmeldt, og at det må et politisk vedtak til for flytte bofellesskapet og småhusene, sier Witzø.

– Bekymret både for beboere og barn

Kommunalråd Geirmund Lykke, KrF  har vært i kontakt med både styret og formannen i beboerforeningen på Jakobsli. Han har forståelse for beboernes bekymring – og bekymret for både naboene og barnehagen.

– Jeg har bedt beboerforeningen om å dokumentere tidspunkt, og alvor for episodene som har skjedd, sier Lykke.

Han har siden nyttår mottatt henvendelser og møtt de som bor på området.

– Det fortelles om kriminelle aktiviteter forårsaket av en eller flere av disse beboerne, og/eller andre som trekkes mot småhusene. Småhusene og boligene i hovedbygget har de siste 15 årene økt i antall. Utfordringene har blitt større ved at både Øvre Jakobsli barnehage og Sameiet Øvre Jakobsli Park er bygget nært inntil småhusene, sier Lykke.

Omfattende tyverier

– Det er ikke akseptabelt at beboere i kommunale boforhold skaper utrygghet og mistrivsel hos sine naboer, slik jeg har fått beskrevet  Jakobsli, sier Lykke.

I formannskapsmøtet 26. juni spør Geirmund Lykke rådmannen om hvordan han vurderer situasjonene ved småhusene, og beboeren som utøver omfattende tyverier hos sine naboer i sameiet. Han vil etterspørre tiltak og foreslå ny lokalisering av småhusene. Han forventer at rådmannen finner en løsning på dette snarest.

Flere saker uoppklart

Ifølge politioverbetjent, Morten Johnsen, ved Sør-Trøndelag politidistrikt er det i dag 26 anmeldelser fra sameiet, siden slutten av juli i fjor.

– Det meste er innbrudd fra boder. Det er også anmeldt noen tilfeller av innbrudd fra biler.  Det dreier seg om ganske store summer,  ikke minst i forbindelse med reparasjoner av skadene som er påført, sier Johnsen

– Hvor mye av denne kriminaliteten mener politiet har sammenheng med Jakobsliveien  Bofelleskap?

– Noe av det kan føres tilbake til bofellesskapet. Det meste av det vi har oppklart er utført av kriminelle, som ikke bor der, men kjenner de som bor der, sier Johnsen.

Av 26 anmeldte saker i sameiet er kun seks oppklart.

– Flere er fremdeles under etterforskning, og vil få en avgjørelse i nær fremtid, sier Johnsen.

 – En eldre, sterkt synshemmet dame ble forfulgt hjem til døra si, og frastjålet nøklene sine. Er gjerningspersonene tatt?

– Her er det ikke pågrepet noen. Vi har heller ingen mistenkt, sier Johnsen.

Tiltrekker seg kriminelle

– Er det mer kriminalitet i dette området enn før sameiet ble påstartet?

– Jeg har ikke inntrykk av at det. Man må likevel ta hensyn til at slike boligkompleks tiltrekker seg kriminelle, da de vet at det er mye å hente der.  Det går da på at det er fellesgarasjer og fellesareal med boder, sier Johnsen.

– Hva kan, og gjør politiet for å hindre kriminalitet i sameiet? 

– Politiet har oversikt over hvem som bor i bofellesskapet samtidig vet vi litt om omgangskretsen til de som bor her.  Vi har gitt noen råd til de som bor i fellesskapet om sikring av verdier, forteller Johnsen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Spesielt når været er fint, er Storfosna en sjelden perle. De som finner veien ut hit, på sykkel eller bil, kommer tilbake. Personlig liker jeg godt å dra til nordenden av øya for å se været slå inn fra storhavet, på høst og vinterstid, sier Øystein Lie.

Bygutten er bosatt noen sykkeltråkk vest for Storfosna, og over brua til øya Kråkvåg. Her har Øystein og kona Camilla Grøntvedt tatt over hennes barndomsgård. Ungt pågangsmot med forkjærlighet for villsau og lama!

Casper og pappa Øystein Lie koser
med lamaene som beiter på utmarka.

Knasker frem kulturlandskap

For du blir en smule bekymret for egne synsinntrykk i det du ser flokken med søramerikanske kameldyr stå og beite på Kråkvågøya.

– Vi har 11 stykk, samt to føll. Foruten at de er fine og rolige dyr, beiter de ned utmarka slik at kulturlandskapet vedlikeholdes. Nei da, lama spytter sjeldent såfremt de ikke krangler om maten, og du står midt i mellom kranglefantene.

En stor pose med knusktørre brødskalker fungerer som lama-snacks. 11 måneder gamle Casper Grøntvedt Lie liker å mate lamaene.

– Mange sykkelturister og hyttefolk kommer innom for å se på dyrene. Veldig hyggelig at folk stopper opp og slår av en prat, sier Øystein Lie.

Kaptein på skuta

Med hurtigbåt fra Trondheim kl 0810, er du fremme på Brekstad én time senere. Fest hjelmen og tråkk deg videre til Garten, en drøy mil på sykkelsetet sørvestover, hvor ferja til Storfosna har anløp.

Fastboende. Helge Jøssund er kaptein på ferja som pendler mellom Garten og Storfosna.

– Jeg begynte som sjømann på Christian Radich på slutten av 50-tallet. Etter det jobbet jeg hovedsakelig som overstyrmann på skip i utenriksfart, samt som havnekaptein i Sør-Amerika. Jobben som kaptein på denne ferje er å regne som ren pensjonistjobb, sier Helge Jøssund (72).

Jorunn Nygård er ansatte ved sildefabrikken Grøntvedt Pelagic og stortives etter å ha flyttet fra byen og ut til øyriket i 1987.

Tønnevis med sild

Han er eneste offiser på ferje Nidaros, som i tillegg til å frakte privatbilister og syklister, er livsnerven for alle trailere med marinert sild som fraktes fra foredlingsanlegget på Kråkvåg.

Grøntvedt Pelagic AS produserer årlig 220 000 tønner marinert sild som går videre til konservindustri i Norden og Nord-Europa.
Bedriften med fotfeste på Kråkvåg er dermed en av verdens største innen marinert sild.

– Uansett hvilken sildeprodukt du kjøper i butikken, er sannsynligheten stor for at råfisken kommer herifra. Jeg trives veldig godt med å jobbe her på Sildehuset på Kråkvåg, sier Jorunn Nygård.

Reker og fisk

Fra første helg i juli og til midten av august kan turister besøke Sildehuset for matbit.

– På lørdag og søndager serveres ferske reker, sildetallerken med laks og makrell samt andre småretter. Da er det trivelig å sitte her ved bryggekanten å nyte sommeren på Kråkvåg, sier Nygård.

På lørdag og søndager serveres ferske reker, sildetallerken

Det er på tide å ta fatt på veien tilbake til Brekstad. Et sist vink til Jorunn ved Sildehuset og lamaflokken, så bærer det over Kråkvågbru, der kråkebollene ligger smadret etter at måkene har droppet dem ned på asfaldekket.
Deretter tvers over Storfosna igjen, hvor blomster og gress rammer inn smale sommerlige asfaltveier. På veien tråkker jeg forbi Storfosen gods, med historie tilbake til 1100-tallet. Og hvor Fru Inger til Austrått satt som enke her fra 1524, før eiendommen ble krongods.

Kontakt velforeningen

– Mange syklister har med seg telt. Ta kontakt med grunneier så bruker det å ordne seg, sier matros på båten tilbake til Garten.

Daglig leder ved Coop Marked Storfosna tipser om velforening.

– De er behjelpelig med losji og båtutleie.
På Brekstad fylles hurtigbåten opp. Syv timer er gått siden jeg forlot Trondheim. Et intravenøst påfyll av hav, sjøfugler og fri horisonten før hjemreis til byen. At det går an!

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Kjolen er helt fantastisk. Akkurat slik jeg så den for meg, sier Aagot Sofie Langlie. Hun er Trøndelags representant til finalen Miss Universe Norway  i Kragerø 27.-29. juni.

– Jeg føler at kjolen uttrykker meg selv. Fargen på kjolen står godt sammen med fargen på øynene mine, gråblå, og er nøye planlagt. Kjolen skal representere meg selv, hvem jeg er, hvor jeg kommer fra, og hva jeg uttrykker.

– Tror du at du vil skille deg ut med denne kjolen?

– Jeg vet ikke om de andre deltakerne har hatt egen designer, men håper jeg har en kjole som skiller seg sterkt ut fra de andre deltakernes kjoler, sier Aagot.

400 roser

Nina Thorsø har arbeidet dag og natt for å få kjolen ferdig.

– Å se den på henne slik den har vært «i hodet mitt» en stund er verd alle dager og nattetimer det har tatt å lage den. Det er en kjole som er laget i ti meter blonde med paljetter. Så er det like mye sateng under. Videre er det klipt ut 400  roser fra stoffet, som er satt på som kant nederst på kjolen, rundt ryggåpningen og fronten. I tillegg er det satt på noen løse roser på strategiske plasser slik at man får et tredimensjonalt og levende inntrykk av kjolen, forteller Nina.

– Hvorfor er Borggården valgt som bakgrunn?

– Jeg hadde lyst til å vise ei trøndersk is-prinsesse. Murene i Borggården minner meg om fjellet. Den  fremstår som et stødig fjell, og minner litt om Jotunheimens mange lag med stein. For meg representerer Borggården styrke, historie og verdighet, i tillegg til det trønderske og norske. Kontrasten til en glam Hollywood kjole blir veldig fin. Inspirasjonen til kjolen kommer fra Ågots øyenfarge, hudtone, kroppsbygging, og spesielt den fine ryggen hennes. Hun står frem like stødig som Borggården, forteller Nina.

Jeg hadde lyst til å vise ei trøndersk is-prinsesse. Murene i Borggården minner meg om fjellet.
Nina Thorsø

 

Gjøres klar. Trine Leon styler hår og makeup på Aagot Sofie og Frank Foss har fotografert. (Foto: Frank Foss)

Inspirert av is. Aagot Sofie Langlie gleder seg til å vise frem denne kjolen designet av Nina Thorsø i Kragerø og forhåpentligvis videre i Brasil hvis hun vinner den norske Miss Universe-finalen. (Foto: Frank Foss)

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

–  Prestasjonen betyr utrolig mye for meg, og gjør det enklere å ta neste seieren, sier Bertheussen om førsteplassen sist torsdag.

Seieren satt langt inne. Det måtte fire omspillshull til før avgjørelsen falt i Bertheussens favør, som sokner til Trondheim Golfklubb.

Bygger selvtillit

Drøye 7000 euro i premiepenger betyr litt. Men det er bekreftelsen over egne ferdigheter som gjelder mest for Elias.

– Denne selvtilliten skal jeg ta med meg videre. Samtidig er seieren utrolig viktig for alle i støtteapparatet og mine samarbeidspartnere, som bidrar økonomisk.

Tenkepause

Nå skal Elias og apparatet rundt golfproffen evaluere veien videre i 2014. For egentlig er spill i Nordea Challenge noe trondheimsgutten kun deltar i når rundene arrangeres i Norge.

– Det er Asia-touren som er mitt hovedfokus. Nå får vi vurdere om jeg skal delta flere ganger i Nordea Challenge.

Asia-tour for andre gang

I februar klarte  Bertheussen for andre år på rad å kvalifisere seg til  Asia-touren. Kun én nordmann har tidligere deltatt i det celebre golfselskapet.

– Kvalifiseringen var enda hardere i år. Jeg er veldig fornøyd med å få innpass igjen.

Nå er det sommerferie i Asia-touren, med oppstart igjen etter sommerferien. Turneringen varer frem til januar.

Ikke fornøyd

Foreløpig ligger han som nummer som 95 på terminlista. Mer eller mindre likt som under fjorårets turnering.

–  Det er jeg ikke fornøyd med. Spillet har vært for ustabilt. Derfor var det utrolig viktig med full klaff under Nordea Challenge. Den selvtilliten skal jeg ta med meg videre under siste halvdel av Asia-touren.

Målsettingen for årets Asia-opphold er topp-60 på poenglista.

– Formen skal bygges utover sommeren, slik at jeg er klar til å prestere i det turneringen starter opp igjen.

Bedre avgjørelser

23-åringen (blir 24 i sommer) har vært profesjonell golfer siden starten av 2011. Han er også en del av Team Norway; forbundets utvalgte håp fram mot OL i Brasil 2016.

– I løpet av det siste året er jeg blitt mer voksen, og tar bedre avgjørelser på banen. Samtidig kjenner jeg spillet mitt bedre.

Han er klar på hva han må bli bedre på.

– Jeg slår langt med driver’n, men ikke rett nok. Å komme bedre i gang blir viktig. Dessuten må puttene forbedres.

Ser mot PGA

På tross av et trangt nåløye for å kvalifisere seg til Asia-touren, er turneringen bare et steg på veien i Bertheussens ambisjoner som proffgolfer.

– Målet er å kvalifisere meg til PGA og Europa-touren. Om det skjer neste år eller lengre frem i tid, vet jeg ikke. Men ambisjonen er klar.

Kostbart golfliv

De drøye 7000 euroene Elias innkasserte under Nordea Challenge på Hauger, er et kjærkomment bidrag til reisekassa.

– Å pendle til Asia for å spille golf er kostbart. Jeg er helt avhengige av samarbeidspartnere som støtter meg. Spesielt nå i startgropa av karrieren.

Sesongens budsjett ligger rundt 700.000 kroner.

– Det gjør at jeg akkurat klarer meg som golfproff.

I løpet av det siste året er eg blitt mer voksen, og tar bedre avgjørelser på banen

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Handelsblod fra bestefar.

Reidar Balstad har hatt handelsblodet i årene så lenge han kan huske og mener at det stammer fra hans bestefar som var en omreisende handelsmann.   – Min far og onkel startet Balstad møbler i 1961 i Strandveien i Trondheim. Etter hvert etablerte de seg på Stjørdal i 1973-74 og da begynte jeg å jobbe i butikken på Stjørdal med mine to brødre og min syv år yngre søster. Jeg mener bestemt at handelsblodet stammer fra min bestefar, men far brukte også å reise rundt med bestefar på handelsturene, sier Balstad.

Dattera vår, Linn, hadde en liten møbel- og interiørforretning på Stjørdal.
Reidar Balstad

Tre brødre. 

– Vi vokste opp på Lånke på Hell utenfor Stjørdal. Vi var tre brødre i 20- årene da vi begynte i firmaet.  Fremadstormende, og kraftig interessert i handels- og møbelbransjen spesielt. Umiddelbart begynte vi å se etter nye og større lokaler. Vi hadde forholdvis to små butikker og vi brødrene kom inn som en frisk pust og ville ha noe større.  Etter mye om fant vi et stort lokale i nærheten av Værnes kirke,  åpnet der i 1976 og la ned virksomheten i Trondheim. Der doblet vi omsetningen hvert eneste år -  vi begynte igjen å se etter ny tomt. Vi fikk kjøpt ei tomt på Hell ved E6 – Hell-senteret. Når vi kjøpte tomta bygde vi en stor, flott møbelbutikk i 1981. Da drev vi virkelig stort, sier Balstad.

Stor omsetning.

– På den tiden skiftet vi navn til Trøndelag Interiør og Boland. Vi utvidet ganske kraftig på Hell til dobbel størrelse. Så ble Hell-senteret bygd i 1984. Det var veldig få store senter den gangen og dette økte omsetningen. Vi hadde veldig stor omsetning. Folk valfartet til Hell-senteret og vi konkurrerte med de store møbelforretningene, blant annet Møbeltre og Bomøbler i Trondheim. Det var forholdvis veldig få store møbelbutikker den gangen, vi ble en forholdvis stor aktør båe nasjonalt og lokalt.

Finanskrise.

Balstad viser til at da  finanskrisen kom på slutten av 80-tallet var det mange også innen interiørbransjen  som fikk finansielle problemer .

– så vi kjøpte Møbeltre. Vi startet den første møbelkjeden i Norge, SM-kjeden – Samarbeidende møbelhandlere. Den inkluderte mange møbelhandlere over hele Norge, også Møbeltre i Trondheim. Vi kjøpte konkursboet av Selbu Sparebank for omtrent fem år siden, sier Balstad.

Folkelig sortiment. 

– Datteren vår, Linn, hadde en liten møbel- og interiørforretning på Stjørdal som het Frøken Linn der jeg og kona mi Laila bidro med litt hjelp. Her forandret vi sortimentet litt. Det var svært dyre produkter som ble solgt her før vi kom inn i bildet. Vi gjorde sortimentet litt mer folkelig  – etter vår mening da, tok ned eller justerte ned litt, men hadde likevel kvalitet på produktene. Det er enkelt å konkurrere med de store billigkjedene da ni av ti driver likt. Vi vil konkurrere med kvalitetsmøbler. Hovedsakelig har vi norske, svenske og danske leverandører.

– Fenomenal økning.

De overtok datterens butikk på Stjørdal og startet for fem år siden Linn Møbler- og Interiør på Ranheim.

– Omsetningen er doblet. Vi har bygd stein for stein og økt jevnt og trutt. Siden i fjor har vi hatt en økning på 30 prosent. Det har også startet veldig bra i 2014. Vi har hatt en fenomenal økning. Vi følger med fra dag til dag og måned til måned. Det er spesielt moro å følge med når det går bra i motsetning til når det går dårlig. Min kone, Laila, har også betydd mye for suksessen. Hun er en veldig god selger og veldig arbeidsom, forteller Balstad.

Lange dager, mye arbeid. 

Han mener de mange årene i bransjen har gitt dem verdifull ballast.

– Vi har jobbet veldig mye selv, lange dager og veldig mye arbeid ligger nok bak suksessen. Vi har hatt veldig mye møbler. Selv synes vi at vi har hatt en veldig høy grad av service i forhold til kundene våre, sier Balstad.

De satser på godt voksne folk.

– Jeg   vi har truffet markedet godt. Vi la oss litt unna møbelkjedene i sortiment og satte kvaliteten høyt. Gode selgere har vi nok også vært. Vi har gjort stort sett alt selv, vært nøktern med penger og har ikke investert i dyre biler,  men kjørt ut varene selv. Det har vært veldig lite fri.  Kostnadene mener vi at vi har vært forsiktige med. Hadde vi leid inn folk og kjørt dyre biler tror jeg det ville gått galt med oss.

Mot alle odds. 

Reidar Balstad mener de har klart seg mot alle odds.

– Vi har hatt mange utfordringer med utbygginger i området, blant annet veiutbygging. Mange har drevet her før oss uten hell. Begge tilførselsveiene var stengt for omtrent tre år siden. Det var veldig vanskelig med skilting. Det har vært vanskelig å få lov til å sette opp skilt som viser hvor vi holder til. Til tross for alle problemer underveis, har det gått veldig bra. Utbygginga på Ranheim har også bidratt til mange nye kunder, smiler Reidar Balstad.

Vi gjorde sortimentet litt mer folkelig

Par med suksess. – Min kone, Laila, har betydd mye for suksessen, sier Reidar Balstad

Nyter godstolen. – Vi har klart oss mot alle odds, sier Reidar Balstad.

Interiørinteressert. Laila Balstad.

For tiden stiller Elling Reitan ut bilder hos Galleri SG. Hans andre separatutstilling i Trondheim i løpet av de 30 årene han har arbeidet som kunstner. Elling Reitan har hatt mest med Oslo og resten av verden å gjøre.

– Så et bilde av deg henger hjemme hos David og Victoria Beckham?

– Ja, hvis de ikke har kastet det da. Smiler Elling Reitan.

 Jeg måtte jo sjekke litt damer

Brauter seg ikke frem

Fra en knall oransje sofa har Reitan og hans familie panoramautsikt over Trondheim. At sofaen er knall er ingen tilfeldighet. Reitan liker sterke farger. Og fargene har gjort inntrykk. Reitan er en av Norges mest ettertraktede kunstnere. Men det vises ikke utenpå ham. Han er ikke en av dem som brauter seg frem her i verden. Likevel vet de godt av ham – både i New York, Singapore og Hong Kong.

Selv tror han det har med fargens kraft å gjøre.

– Farger gir energi.  Jeg liker å gå ned i dypet på en farge.

Her høyt oppe over Trondheim by bor og arbeider han. Sammen med kona som er lærer og Oskar (14). De to andre barna er flyttet ut. Sønnen er i finansbransjen, mens datteren studerer ved kunstakademiet.

– De har nok alle arvet noen av de kunstneriske genene, sier Reitan.

På kjøkkenet har de rammet inn bilder av barbielignende figurer datteren har tegnet. På den andre siden henger den eldste sønnens biltegninger.

– Litt artig, sier far selv.

På et av rommene henger et maleri av kona, en mørk skjønnhet,  inspirert av læretiden hos Odd Nerdrum.

Melket kyrne

Elling Reitan hadde verdens lykkeligste barndom i Agdenes. Han vokste opp i en arbeiderfamilie, omgitt av sang og musikk. Slektninger hadde småbruk, og Elling tok melkinga av kyrne når det var behov for det. Han likte det.

Rundt seg hadde han en bestefar og onkler som var glad i å tegne og male. Siden han var liten tegnet og malte han. Etter at Riksgalleriet den gangen hadde besøkt Agdenes med utstilling av store norske kunstnere, kjente han at det var dette han ville bruke livet sitt på. Bildene gjorde et voldsomt inntrykk på gutten.

Ikke noe utfordrende altså, men morsomt på et vis

Det groteske i tragedier

Likevel valgte han den akademiske veien. Han ville ha to føtter å stå på. Gjennom studiene fikk han mye inspirasjon fra det han leste.

– Jeg tenkte maleriske motiver ut fra bøkene, forteller han.

Han er cand.phil i tysk og engelsk med masteroppgaven i «det groteske i Shakespeares tragedier».

– Ikke akkurat lystbetont?

– Nei, men uhyre interessant. Jeg så blant annet paralleller til The Muppet Show.

I mange år arbeidet han som lærer. 33 år gammel abdiserte han til kunstner. Han har aldri sett seg tilbake.

– En deilig frihetsfølesle, sier han i dag.

I mange år nå har han hatt hobbyen som jobb. Som han selv sier.

Om han er Norges sprekeste kunstner, vites ikke, men undertegnede tror ikke det er langt fra sannheten. Som ung var han på elitenivå blant langrennsløperne.

– Men jeg hadde for mye bohem i meg til å nå helt opp, smiler Reitan. I tillegg til å trene dro han gjerne en tur på byen.

– Ikke at det var noe drikking, men det var nok til at jeg ikke fikk tilstrekkelig med søvn og hvile for å kunne prestere på elitenivå, sier kunstneren.

– Jeg måtte jo sjekke litt damer, smiler han.

Skiene står klare

Interessen for langrenn kom som følge av at en i klassen var i slekt med Harald Grønningen og at han fikk treningsturer sammen med ham. Etterhvert ble Reitan skitrener i Strindheim, noe som videre førte ham til Canada der han fulgte de største langrennstalentene på 1980- og 90-tallet.

Han er fortsatt glad i å trene, og trener fem til seks dager i uka. Vår og sommer blir det mest løpeturer, men i atelieret står skiene side om side med pensler og fargetuber – til bruk når snøen en gang kommer.  Her står også kurven til Zimba, katten som ble over 20 år og som trivdes best når han fikk ligge dovent midt mellom alle malesakene.

Krik og krok i Bymarka

Reitan kjenner hver krik og krok i Bymarka, og sist vinter var han en av dem som var med på å tråkke ned den eneste løypetraseen det takket være Trondhjems Skiklubb gikk an å gå på.

– Hodet fungerer også bedre når man har vært ute i frisk luft, sier Reitan som lar bildene rulle i hodet også under treningsturer.

– Jeg kan få ideer til både et og to nye bilder i løpet av en tur i marka.

– Men det er ikke så mye farger i Bymarka på vinters tid?

– Nei, men det er mange nyanser jeg kan bruke til de indre landskapene jeg maler.

Ikke røsslyng i år

Som den naturens mann han er, legger han også merke til forandringene. Noen av bildene hans har også et miljøbudskap.

– Klimaet endrer seg. Langs kysten blir det for eksempel ikke røsslyng i år.  Det er ikke grønt i det hele tatt. Ser skummelt ut. Blåbær blir det heller ikke der i år.

På utstillingen i Galleri SG får publikum først og fremst se oljemalerier, akvareller og kullstift-arbeider, samt noen skulpturer. I tillegg har Reitan prøvd seg på noe nytt. Et bilde malt på treklosser i forskjellig høyde – slik at når du beveger deg rundt bildet virker det nærmest som det går i oppløsning.

Det sorte og hvite paret

I Reitans bilder finnes alltid det sorte og hvite paret Yin og Yang. For Reitan symboliserer dette balansen mellom motsetningene.

– Motsetninger må til for å få harmoni. Mellom godt og vondt. Varmt og kaldt, kvinnelig og mannlig. Livet er fullt av motsetninger. Man må bare lære seg å håndtere dem. Noe jeg har klart sånn delvis. Selv om jeg har hatt mine utfordringer, har jeg klart å bli anerkjent som kunstner, sier Reitan som først etter 30 år ble tatt opp i kunstnernes egen fagforening Bildende kunstnere. I en alder av 65 år.

Reitan har ikke gått på Kunstakademiet, noen av forgjengerne til den nåværende styrelederen mente man burde ha hvis man skulle bli tatt opp som medlem.

En sammensatt person

– Du er en sammensatt person?

– Jeg er kanskje det.

Elling Reitan ønsker at bildene hans skal være en motvekt til den hektiske tiden vi lever i.

– Vi blir jo bomaberdert av en voldsom infostrøm fra mange hold. Det er en grunn til å stoppe opp å tenke gjennom ting. Derfor ønsker jeg at bildene mine skal være litt til ettertanke. Kanskje et lite rom for å tenke litt selv midt oppe i all strømmen av informasjon. Å reflektere tror jeg det er lite tid til i vårt samfunn. Jeg tror det er viktig at hver enkelt selv har en visjon. Samtidig ser det jo ut til at unge folk turnerer dette hektiske livet ganske så elegant.

– Opplever du glede når du arbeider?

– Både sorg og glede. Glede når jeg får til å å male på min måte.

Hans store læremester er Odd Nerdrum, men han møtte også noen tegne-inspiratorer som elev ved Trondheim Katedralskole: Tor Esaissen og Sigmund Schjeldrup Pedersen.

Litt beskjeden

– Pedersen er over 90 år, men i mine øyne er hans kunst like aktuell i dag. Det er ikke alltid de som er mest i rampelyset som er de beste, mener Reitan.

– Hvor befinner du deg på en rampelys-skala?

– Sånn midt i mellom. Jeg er nok litt beskjeden.

De fem årene med Odd Nedrum betød mye for Reitan. Ikke minst trekker han frem de filosofiske diskusjonene han var med på rundt Nerdrums krets på 1980-tallet.

– Jeg var mye hjemme til Nerdrum på Uranienborg og tok en pils. Dit kom også mange andre. Filosofi var gjerne et tema. Og klassisk musikk.

Reitan liker å gå i dybden og det fikk han gjort gjennom de filosofiske diskusjonenen hos Nerdrum.

– Alt filosofene sier kan overføres til praktisk lære.

Jens Johannesen er også en som har inspirert Reitan. Samt Edvard Munch og Andy Warhol. I galleriet han har bygd opp på hagen hjemme på Sverresborg, står det flere bilder vi kan assosierer til de to. Der står også en mindre utgave av det maleriet som to indiske businessmenn nå står på tur til New York for å se på. En frodig dame med sort og hvite strømper. Formene er både overdimensjonert og forvrengt.

100.000 kroner

– Ikke noe utfordrende altså, men morsomt på et vis, sier Reitan.

Han tror bildet kan gå til rundt 100.000 kroner – det dobbelte av hva bildene selges for i Norge.

Nå er dørene åpnet for hans andre separatutstilling i hjembyen.  Han mener Trondheim har fostret mange store kunstnere, men også utover Håkon Bleken, Håkon Gullvåg – og de senere årene Sverre Koren Bjertnæs.

Singapore og Miami

Selv har han hatt mest kontakt med kunstnermiljøet i Oslo, og resten av verden. Til høsten er han på tur ut i verden igjen. Da deltar han på kunstmesse i Singapore og  i Miami.

– De fungerer som et galleri for hele verden. Der får du sett alt av samtidskunst, og det er mange kunstfolk som kommer dit.

– Tilbake til bildet ditt som ble gitt i bryllupsgave til Beckham..

– Ja, Solskjær hadde blitt oppmerksom på bildene mine via noen felles bekjente. Jeg tror han har noen selv også. Da han skulle i bryllup til Victoria og David Beckham kjøpte han et av de flere jeg har med motiver fra New York. Litt artig historie…

Både sorg og glede. Glede når jeg får til å å male på min måte.
Elling Reitan

Energi. Elling Reitan får energi av farger. Det vises også i bildene hans. Her fra verandaen på Byåsen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Du er aktuell som dommer i Idol Junior. Hva tenker du om den oppgaven?

Jeg ser på det som en alvorlig oppgave. Viktig å tenke seg om noen ganger på forhånd når man skal «deale» med barn. Jeg er veldig glad i barn. Så har jeg selv vært med på Idol. Derfor føler jeg at jeg kan være med å gjøre reisen deres litt tryggere. Passe på de litt. Samtidig tror jeg de kommer til å få en helt fantastisk opplevelse, og gleder meg til å høre hver eneste en.

Hva er sommer for deg?

Lange varme kvelder med gode venner, god musikk, mat og drikke.

Hvilken lukt forbinder du med sommeren?

Nyklipt gress..

Det er sommer når…?

…russen har festet fra seg.

Hva er det første du gjør når du ser det er sol og sommer ute?

Da er det vel bare å hoppe i shortsen og komme seg ut. Gjerne til en fin badeplass.

Er det noe du slett ikke liker med sommeren?

Det er ikke mye jeg ikke liker med sommeren… Det må vel være angsten for å ikke få utnyttet den godt nok, siden den ikke er like lang som andre plasser, i Norge.

Ditt beste sommerminne?

Mitt beste sommerminne er fra Japan, da jeg fikk beskjed om at jeg var #1 der borte.

Sommeren du helst vil glemme?

Vil helst glemme da jeg tok sommerferie med viten om at jeg hadde strøket i mattematikk

Hva gjør du helst når det er sommer?

Jeg elsker å reise, så om jeg har tid gjør jeg gjerne det så mye som mulig

Er du glad i å bade? Og hvor går eventuelt badeturen?

Jeg er jo glad i stranda, men synes det er like deilig å stupe uti litt ferskvann etter en liten joggetur i skogen.

Drar du på ferietur i sommeren? Eventuelt hvor går turen i år?

I år blir det hjemme-sommer. Kanskje en langhelg en plass i Europa, og New York i oktober som avslutning.

Hva gjør du for å få sommerfølelsen hjemme hos deg selv?

Frem med grillen asap.

Hva er den perfekte sommerlåten, og hvorfor?

Nå kom jeg faktisk på All Saints med «Pure Shores» av en eller annen grunn. Må vel tyde på gode halvglemte minner.

Hvor kunne du tenkt deg å reise/feriere i Trøndelag?

En heldags på Munkhomen kanskje? Der har jeg ikke vært siden jeg var bitteliten.

Har du en spesiell plass i Trondheim du synes er spesiell fin om sommeren?

Jeg og flere av mine venner trekkes veldig mot Marinen om sommeren. Nydelig å være midt i byen, men omringet av alle nyanser av grønn og vakre Nidelva.

Aleksander Denstad With
Aktuell: Dommer under Junior Idol til høsten

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Prisøkning og bedre ­kollektivtilbud er en av faktorene for at færre tar
sertifikatet.

– Lysten til å øvelseskjøre og ta sertifikatet har alltid vært der. Men den fikk en ekstra piff når jeg fikk vite at jeg skulle få den, sier Karlsvik.

Hun har øvelseskjørt siden hun var 16.

– Jeg bodde hjemme, hadde foreldre som kunne øvelseskjøre med meg og en bil tilgjengelig, sier hun.

Hun er fra Malvik, men har  nå flyttet til Trondheim hvor hun har hybel og studerer.

– Jeg har virkelig hatt bruk for førerkortet. Orker jeg ikke å ta buss hjem, setter jeg meg bare i bilen, forteller hun.

Skjønner det ikke

Selv om hun slapp å legge ut noe selv for lappen, synes hun at snittprisen på cirka 30.000 kroner er dyrt.

– I mine øyne er det litt for dyrt. Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på å kjøre opp i dag sammenlignet med for tre år siden, konstaterer Karlsvik.

Hun legger til at hun har vært heldig i motsetning til mange andre. Førerkortet hennes havnet på cirka 18.000 kroner, nesten10.000 kroner under snittet.

– De som må betale selv vil nok bruke mye lenger tid. Må sette av penger, ha ekstra jobber for å få inntekten. Jeg tror dette er en av mange faktorer som spiller inn på hvorfor mange ikke velger å ta den, forteller Karlsvik.

Forskjeller

Hun har også lagt merke til forskjellene mellom by og bygd.

– Jeg tror det er fortsatt mange som tar lappen. Likevel er kollektivtilbudet i byen ganske bra, så jeg skjønner de som ikke tar lappen, forteller 21-åringen.

Jeg er nødt til å prioritere. Jeg må spørre meg selv om dette virkelig er noe jeg trenger.
Sigrid Isaksen Skodvin

– Har ikke råd til å ta lappen

Sigrid Isaksen Skodvin (23) er en av mange som ikke har råd til sertifikatet. 1. januar 2014 økte prisene på å ta lappen og snittprisen er nå på 30.000 kroner. Med prisøkning, tror 23-åringen det vil bli vanskeligere for mange å ta lappen. 

Uten lappen. Sigrid Isaksen Skodvin tror flere enn henne ikke finner råd til å kjøre opp.

– Det er ikke alle som får hjelp av foreldre og annen familie, men som må betale den selv, legger hun til.

Isaksen Skodvin startet på lappen i 2010 og har bare igjen oppkjøring, teorien og langkjøring. Det er fire år siden, og hun har ikke sertifikatet den dag i dag.

– Det kom noe i veien for min del. Foreldrene mine hadde ikke råd til å støtte mer. I tillegg startet jeg på folkehøgskole og videre studier i Trondheim. Jeg hadde ikke råd til å betale resten selv, legger 23-åringen til.

Faggruppeleder for trafikk i Sør-Trøndelag Jan Petter Johansen, forteller at det er helt normalt at prisene øker.

Dette er noe som skjer hvert år. Vi må foreta småjusteringer, men de er så små at de ikke vil gjøre så mye utslag, sier han.

Trend i by og bygd

Tall fra Statens Vegvesen fra 2011 viser at 60 prosent av alle menn som fylte 18 tok førerkortet. For kvinner var det 50 prosent som tok førerkortet i 1990. I 2011 har begge andelene sunket. 45 prosent av menn tok førerkortet, mens det kun var 38 prosent av kvinnene som gjorde det.

– Trenden i alle år har vært at de som fyller 18 år på bygda stort sett tar lappen, på grunn av mindre kollektivtilbud. I de fleste storbyene i Norge, er tendensen en annen. Her er kollektivtilbudet bedre og man har ikke behov for den og prioriteringene er annerledes, forteller Johansen.

Etter at Isaksen Skodvin flyttet til Trondheim, har hun ikke hatt behov for verken førerkort eller bil.

– Her er tilbudet såpass bra at jeg ikke ser poenget med det. Jeg sparer dermed penger, forteller hun.

Usikker

– Ut i fra mitt ståsted akkurat nå, så er jeg ikke villig til å betale så mye for lappen. Jeg synes 30000 er for mye, konstaterer 23-åringen.

Hun legger til at hun er avhengig av jobb i tillegg til studier om hun skulle tatt førerkortet i dag.

– Jeg er nødt til å prioritere. Jeg må spørre meg selv om dette virkelig er noe jeg trenger, legger Isaksen Skodvin til.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Byavisa har tatt tempen på stemninga på Lade. Her møtte vi palestinske mestere i fotball, dommeransvarlig, frivillige og lederen i Skandia Cup, Randi Lundquist.

Prosjektet «Trondheim – Ramallah-seriene», og kunsteren Bye-Tiller ønsker å fortelle en sann historie ved å fotografere jentene i naturlige settinger. Mens de er i Norge fotografer kunstner Bye-Tiller jentene, både på og utenfor fotballbanen, akkurat slik hun gjør når hun også møter jentene i Palestina.

– Det er ikke uvanlig at fotografen får en god dose oppmerksomhet i Palestina og andre land i Midtøsten, forteller Brynhild Bye-Tiller.

Åslaug Bysveen og hennes familie på Tyholt har tatt imot to palestinske jenter denne uka.

– Vi hadde de to yngste på laget. Henholdsvis 12 og 14 år gamle. Det gikk veldig greit, å jeg kan ikke komme på noen utfordringer i det heletatt. Jeg har selv to barn på 13 og 15, å man merker at uansett kultur, så har tenåringene sin helt egne måte å være tenåring på, forteller Bysveen.

Språket var heller ikke noe problem, da jentene var svært flinke til å prate engelsk.

– Vi kommuniserer utrolig bra og gjør det meste sammen. De palestinske jentene har et tett program den tiden de er her, så de har ikke så mye tid til å gjøre hva vi gjør, men til helgen ser vi på mulighetene for å kunne ta med jentene og noen vertsfamilier til på hytta vår i Fevåg på Fosen.

Ikke bekymret for Trondheims-trafikken

– Vi har vært mye ute å syklet med jentene. De bekymrer seg ikke noe særlig for trafikken, siden den er på langt nær like farlig her i Trondheim som den er i Ramallah. Dessuten legger de jo også merke til at det nesten ikke er biler her i forhold. Vi har måttet lære de litt å være forsiktige i trafikken allikevel, legger hun til.

Ikke alle liker at jentene spiller fotball. 

– Jeg er imponert av alt det jentene har i seg. Hvor mye de faktisk får til. Det er mange som synes det er feil av kvinner å spille fotball i Palestina. De får støtte fra sine familier, men ikke alle, sier Bye-Tiller.

Balqees Rjoub (15) er en av spillerne på Sareyyet Ramallah. Det palestinske damelaget, bestående av spillere mellom 12 og 24 år, kom til Trondheim gjennom gjennom Brynhild Bye-Tillers kunstprosjekt.

Balqees Rjoub, sentral midtbanespiller på Sareyyet Ramallah (15)
Foto: Stian Tørstad

Balqees synes det er vanskelig å påpeke de store forskjellene mellom Norge og Palestina, men forteller at det er mindre korrupsjon her enn hjemme i Ramallah.

Palestinas utdanningsminister ga alle skolene i oppgave å lage et dikt, et essay eller lage en tegning om korrupsjon. Balqees bestemte seg for å skrive et essay, hvor hun skrev generelt om korrupsjon.

Talentfull

En jury valgte ut de beste bidragene fra hver skole i landet. Balqees ble plukket ut videre. Deretter fikk hun høre at hun hadde vunnet konkurransen på landsbasis i tillegg med essayet «For deg selv, uten hjelp fra mennesker med stor påvirkningskraft.»

Har ansvar for dommerne

Rett utenfor dommergarderoben, sitter dommeransvarlig Sigurd Harby (20).

– Hvordan havnet du her?

– I 2012 etterlyste Freidig dommeransvarlige på Skandia Cup. Min tanke var at dersom Freidig trengte hjelp til organiseringen av cupen, stiller jeg gjerne opp. Klubben har betydd mye for meg, å jeg har vært aktiv som dommer selv.

– Hva er arbeidsoppgavene dine?

–  Jeg organiserer dommeroppsettet. Det er mye som må på plass. Det spilles utrolig mange kamper, å mange dommere må være på rett sted til rett tid for at kampene skal bli gjennomført. Jeg organiserer også overnatting på skoler for tilreisende dommere. Det er også viktig å sjekke at alle dommerne som dømmer kamper her på Skandia Cup har gyldig dommerkurs.

Tar godt vare på hverandre: Sigurd Harby (nummer 3 fra venstre) sammen med noen av de andre dommerne. Foto: Stian Tørstad

Camilla Stavrum (17) og Rikke Jenssen (14) selger burgere til flere hundre mennesker under Skandia Cup.

Rikke Jenssen (til venstre) og Camilla Stavrum er i perlehumør under Skandia Cup, å passer på at besøkende får velsmakende hamburgere. Foto: Stian Tørstad

Camilla forteller at hun synes det er morsomt å selge burgere. Man kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker. Likevel kan man fort bli veldig stressende når det kommer mye folk på èn gang innrømmer hun.

Bjørn Nyberget (49) var akkurat ferdig på jobb, å tok turen innom for å kose seg med fotballkamp og hamburger.
Foto: Stian Tørstad

Utenfor hamburger-bua traff vi mannen som sørger for at du har 4G. Bjørn Nyberget var akkurat ferdig på jobb, hadde lyst på mat å ikke minst se god fotball. Han jobber for Telenor, med utbygging av dekning.

–  Du er altså mannen som sørger for at vi har 4G på mobilen her på Skandia Cup?

–  Ja, det kan du jo forsåvidt si. Men det er langt flere enn meg som jobber med dette.

– Hvilken kamp skal du se?

– FC Nürnberg mot Trond.

Tysk maskineri: FC Nürnbergs innbyttere og trenere på benken i kampen mot Trond.  Et lag flere ønsket å møte. Foto: Stian Tørstad

Semifinalen i G14 mellom Trond 1 og FC Nürnberg endte 0-2 i favør tyskerne og de tilreisende vant finalen mot Charlottenlund hele 8-0.

Trondheim Antirustsenter er Midt-Norges største og eldste firma som utfører rustbehandling på kjøretøy, og er et autorisert Tectyl – verksted som holder til på Tempe. De siste ti årene har de behandlet omtrent 9000 biler.

Når Byavisa ankommer Trondheim Antirustsenter er Dodong Balnig (54) allerede i full gang med en komplett rustbehandling av Teslaen. Bilens dekk og innerskjermer er demontert og vitale deler som bremseskiver må beskyttes mot behandlingen, og er dekket med plast. Balnig har ti års erfaring innenfor rustbeskyttelse. Innehaver Arne Eliassen (60) forklarer oss prosessen.

– Denne bilen har ikke noen lyd fra motor,  så det vil bli mer fremtredende dekkstøy. Det prøver vi å gjøre noe med så vi tar en kombinert behandling som går ut på og først og fremst dempe støy. Så rustbeskytter vi med Tectyl-stoffer på det støydempende middelet. Det sprøytes i to sekvenser med to timers tørking. Om dette gjøres i tide vil det ikke bli noen rustskader på bilen, forteller Eliassen.

Sikrer god rengjøring

– Før selve behandlingen starter blir innerskjermer og deksler demontert på en måte som sikrer god rengjøring. Skikkelig og grundig vask med høytrykk er en forutsetning for at resultatet skal bli bra, sier Eliassen.

Videre forteller han at etter at bilen er tørket sprøytes det på spesielle kjemikalier der det er etablert rust, før tectyleringen starter.

– Utvendig karosseri dekkes med lakkvern før sprøyting for å beskytte utvendige flater mot Tectyl, sier Eliassen.

Nødvendig beskyttelse

– Rustbeskyttelsen på nye biler har blitt bedre men ikke god nok til at en skikkelig etterbehandling ikke er nødvendig for å beskytte bilen mot rust, mener innehaver Arne Eliassen, og legger til at bilene bør behandles når de er helt nye.

– Da får man den beste forutsetningen for å unngå rust, sier Eliassen.

Rustgarantien som følger med bilene er ofte ikke god nok.

– Sjansen for at en ny bil med tre års rustgaranti vil ruste innenfor garantitiden er svært liten. Det er en våknende forståelse blant importører om hvor viktig denne behandlingen er. De skandinaviske forholdene er harde, og mye veisalt langs veiene ødelegger bilene. Det er mye mer veisalt her i Norge enn i for eksempel Danmark, Tyskland og Frankrike, sier Eliassen, og understreker at det er bileiers ansvar og ta vare på bilen sin.

Ekstremt vær

Rustbeskyttelse bør skje på et tidlig stadium blant annet på grunn av klimaet i Norge.

– I Norge har vi et utfordrende klima med fire årstider. Mye salt sjøluft fra kysten i tillegg til påkjenninger som kulde, varme, veisalting og steinsprut. Bremserør-skifte er noe som ofte blir påpekt på EU-kontroller, og dette er noe som kunne vært unngått dersom man hadde Tectyl-behandlet bilen sin. Er du tidsnok ute med behandlingen kan du nesten forsikre deg mot rust i bremserør, sier Eliassen.

Behandling med Tectyl tar vanligvis to dager. Erfaring har gitt han en pekepinn på hvem som velger og rustbeskytte bilen sin.

– Det er som oftest de som har opplevd problemer med rust tidligere som velger å behandle bilen for å unngå flere tilfeller, sier Eliassen.

Spesialanlegget til Trondheim Antirustsenter er designet for tørking av biler som er blitt behandlet.

– Vifter og diverse utstyr er ikke plassert tilfeldig, men på steder som optimaliserer prosessen. Vi har spesialisert oss på dette i førti år og modernisert både verkstedet og kompetansen vår slik at vi blir enda mer effektiv. Vi oppgraderte verkstedet senest i 2010, forteller Eliassen.

Kun 5000 eksemplarer i Europa

Eieren av Teslaen, Per Arne Bakken, er opptatt av å ta godt vare på bilen.

Verdifull. Per Arne Bakken er opptatt av å ta godt vare på sin Tesla – til en verdig av 700.000 kroner.

– Dette er en såkalt Signature modell, Modell S. I Europa er det kun laget 500 eksemplarer. Jeg sto på venteliste i omtrent tre år før jeg fikk den. I tillegg måtte jeg forskuddsbetale 240 000 kroner før den var ferdig konstruert, forteller Bakken.

– Hvorfor tar du denne behandlingen på en ny bil?

– Jeg ønsker å ta vare på bilen, og jeg vil gjerne ha den i flere år.

Tesla frarådet rustbehandling.

– De mente at det ikke var behov for rustbehandling da de hadde dokumentasjon på at behandling ikke var nødvendig. I dag har de endret mening, sier Bakken.

Han fikk bilen i slutten av august i 2013.

– De som fikk bilen før meg fikk den omtrent en uke før. Jeg fikk bil nummer 85, sier en stolt Bakken og kjører fra verkstedet.

Teslaen kostet 700 000 kroner.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Nå kan du se bildene fra Skandia Cup gjennom kameralinsa til Byavisa! Under her finner du et bildegalleri hvor du kan trykke deg frem å tilbake.

Vi vil stadig oppdatere galleriet

Er det noen bilder du ønsker å ha i større format, eller har du kanskje noen egne bilder du vil dele? Ta kontakt på stian@byavisa.no

De frister med et bølgende landskapet mellom fjord og fjell på en varm og behagelig måte. Her kan du sykle fra historiske landemerker til shopping i små butikker mens du nyter vakker kunst. Du kan velge mellom asfalterte veier eller søke stillheten på små grusveier der du føler at har kommet tilbake til 60-tallet. På veien finner du både gallerier, gårdsbutikker, museer og aktiviteter du kan ta del i som matauk, sport og friluftsliv. Du kan velge mellom ulike ruter med forskjellig lengde og vanskelighetsgrad.

Kommer du med tog og ønsker at sykkelen skal stå klar på stasjonen? Ønsker du en dusj etter turen? Vil du at skikkelig nord-trøndersk mat skal stå på bordet turen er over? Vil du ha bagasjen din transportert mellom overnattingstedene? De fikser det.  Inderøy Kommune har en tilbringertjeneste tilsvarende «drosje for buss» til bussbillettpris om du kommer med toget.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

På Doktortjønna kan du i sommer kjøre Elias-båten, padle i kano, prøve spellflåten, fløte tømmerstokker i tømmerenna, lafte lekehus, besøke husdyra, leke i de mange morsomme klatre- og balanseapparatene, utforske naturstiene, eller prøve fiskelykken.

Hver dag er det aktiviteter som insektjakt, fuglekassesnekring, eventyrstund, toving med ull og aktivitetsløype. Har du lyst, kan du være med å fore dyrene.

Ved Doktortjønna ligger også Femundsmarka nasjonalparksenter der du finner utstillinger og informasjon om Femundsmarka og norske nasjonalparker generelt.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Fitness er en form for trening som minner om kroppsbygging, men fokuserer mer på musklenes utseende enn deres størrelse.
Nora Sivertsen Mathisen startet med bikinifitness i 2011. Hun forteller om en enorm kroppsomstilling etter sin første konkurranse.
– Jeg ante jeg ikke hvorfor kroppen forandret seg. Det ble en kjempenedtur. Jeg stakk på trening da ingen så meg, fordi jeg var så misfornøyd med kroppen min. I ettertid er det sykt å tenke på at jeg følte meg enormt dårlig. Ellers i livet hadde jeg det bra.

– La merke til alt fettet

Nora gikk tilbake til konkurransediett. Selv om hun ikke skulle konkurrere. Frem og tilbake i tre år har hun forsøkt å være i «sceneform».
– Men jeg klarte ikke å gå på dietten hele tiden. Heldigvis. Når jeg ikke hadde et spesifikt mål med det, som å stille i konkurranse, klarte jeg det ikke.
Hun har vært langt nede. Nora kjenner seg mye lettere nå som hun har bestemt seg for å være fornøyd med seg selv.
– Hva så du da du så deg selv i speilet før?
– Ei som var i bra form, men jeg la bare merke til alt fettet. Man får et veldig kritisk syn på kroppen sin etter å ha vært med på en bikinifitness-konkurranse.

konkurransekropp. Nora Sivertsen Mathisen fra en konkurranse i bikini-fitness.

Fitness-forstyrret

– Hvordan da?
– Du ser alltid noe negativt og tydelig forskjellene på kroppen din fra når du er i sceneform og ikke. Du blir veldig selvkritisk. Du har et dommerpanel på ti personer som gir deg poeng på kroppen din.
Hun har lært mye om seg selv ved å drive med bikinifitness.
– Jeg har en ekstremt god viljestyrke. Når jeg er supersliten, drar jeg likevel ut og løper. Jeg presser meg selv.
Tidligere i år fikk Nora oppmerksomhet i media da hun skrev blogginnlegget som handlet om at hun var «fitness-forstyrret». Der skrev hun at hun ikke hadde en spiseforstyrrelse og heller ikke ortoreksi – overdreven fokus på å spise sunt.
Der lanserte hun også begrepet fitness-forstyrret – fordi det ikke var tvil om at det var fitnessen som skapte de «rare» tankene i hodet hennes.

Mensturasjonen forvinner

Hun viste til at tanker om sixpack og blodårer var vanlig året rundt, samt en en fettprosent så lav at menstruasjonen forsvinner. «Det virker som fitness har blitt en trend, og for å være helt ærlig skremmer det meg litt», skrev Nora på bloggen sin.
Selv om hun liker at flere jenter kommer inn i styrkerommet, synes hun tendensene er skumle.

Det virker som fitness har blitt en trend, og for å være helt ærlig skremmer det meg litt

Glitter-bikini

Hun viser til at det finnes så utrolig mye mer bak, enn å stå på en scene spraytannet i glitterbikini.
«På godt og vondt føler jeg meg medskyldig i å ha startet denne trenden», skriver Nora.
Første gang hun konkurrerte i bikinifitness gikk hun 18 uker på diett – en detaljert oversikt over hvor mange gram hun kan spise hver dag.
– Hva legger du i at du er fitness-forstyrret?
– At det er vanskelig å se på kroppen sin etter å ha vært utrolig godt trent – i forkant av en bikinifitness-konkurranse. Du ser deg selv som et anatomikart, legger merke til absolutt alle muskler og blodårer på kroppen. Men så forsvinner musklene og blodårene som tyter ut, gradvis. Og det er sykt vanskelig å se på. Det jeg har jobbet så hardt for, forsvinner. Muskler, blodårer. Så fitness-forstyrret betyr at du ikke klarer å se en sunn kropp i en sunn kropp.

Hardkjør

Nora snakker om et hardkjør i forkant av en fitness-konkurranse. Da får utøverne en matplan som skal følges.
– Der er det en detaljert oversikt over hvor mange gram av ditt og datt jeg skal spise – hver dag.
– Går du og er sulten?
– Nei, men lei.
Første gang hun konkurrerte gikk hun 18 uker på diett. Andre gang gikk hun 12 uker på diett.

Ekskluderer gleder

I dag er hun fornøyd med kroppen sin slik den er.
– Men det er en ny følelse. Jeg bestemte meg for å ikke konkurrere i april og da mistet jeg fokuset på fettprosenten min.
Hun synes det er et sunnere fokus.
Tidligere sammenlignet hun seg alltid med konkurransekroppen sin,
– Om jeg hadde skullet sett slik ut hele tiden, med lav fettprosent og blodårer, hadde jeg vært utrolig sliten. Jeg måtte ha gått på en streng diett, og ekskludert veldig mye som gir glede i livet.

Nora forteller at hun kunne komme på middager med venninner – med sin egen matboks med diettmat.

– Det glipper for deg

I tre år prøvde hun å ha konkurransekroppen på permanent basis.
– Jeg tror mange streber etter det. Med synlige muskler og blodårer som konstant tyter ut. Tynne. Ribbet for fett.
– Er det sunt, er det riktig?
– Det er bra om folk gjør det for å komme i bedre form. Men når det blir for ekstremt – det vil si at de vil ha konkurransekropp hele tiden – da har det tippet over. Da kan det bli destruktivt.
– Hvordan da?
– Hvis du knytter alt av din selvverdi opp mot kroppen din. Når du da ikke ser slik ut lenger, glipper det for deg.

Slippe kroppsidealet

– Har du noen gang kjent på det som en tvangstanke å føle at du må være så godt trent?
– Nei, jeg ser heller på det som målbevissthet, men da må du klare å slippe kroppsidealet etter en konkurranse.
Nora trener fortsatt til bikinifitness den dag i dag.
– Hva driver deg til å fortsette?
– Det er artig og jeg elsker styrketrening. All trening er artigere når man har noe å jobbe mot. Jeg planlegger å konkurrere i fitness igjen neste år.
– Vil du fortsatt si at du er fitnessforstyrret?
– Nei, jeg har nå fullført personlig trener-utdanning, og fått et helt annet syn på min egen kropp. Jeg har lært utrolig mye det siste halve året.

Mørketall på treningsivrige som sliter psykisk

Psykologer på Østmarka tror fitness-pasienter i økende grad kommer inn i det psykiatriske hjelpeapparatet snart.

Psykologspesialist Svein Haseth og psykolog Karina Høyen mener det kan finnes mørketall på treningsivrige som sliter psykisk.

På Østmarka har de behandlet pasienter som sliter med BDD – Body Dysmorphic Disorder. Pasienten med BDD opplever at det er feil ved deler av eget utseende. For eksempel kan de tro at lårene eller magen er for stor. BDD er overdreven opptatthet av deler ved eget utseende som man mener det er noe feil ved. Trening kan være en av flere strategier pasientene bruker.

Bekymret for fitness-trenden

– Er dere bekymret for fitness-trenden?

– I utgangspunktet er det jo flott at folk holder seg i form og spiser sunt. Men det spørs jo når det kan gå så langt for mange.

– Hvor går grensa fra sunt kosthold og trening over til en psykisk lidelse?

– Grad av innvirkning på dagligdagse aktiviteter. Hvis du ikke får til å leve livet ditt fordi dette begynner å ta så stor plass – da begynner man å gå over den grensa.

– Når har det tatt så stor plass?

– Om de ikke får til å være med venner, for eksempel. Og når man tenker at man ikke skal dra ut sammen med andre fordi man er redd for å bli avslørt – at andre skal se at man ikke er sterk nok eller at man sliter. Da blir det veldig problematisk.

Dårlig selvbilde

Haseth og Høyen har lenge fokusert på diagnosen BDD og tatt imot folk fra hele landet.

– Vi har sett en økning de siste årene, sier Høyen.

Behandlingen av BDD er ifølge dem nytt i Norge.

Stadig flere jenter starter med sporten bikinifitness – der følger man et treningsprogram og en stram diett. På scenen blir man vurdert fra topp til tå, og målet er å presentere seg selv på en best mulig måte foran dommerne.

– Hva gjør dette med en person, psykisk?

– Noen vil takle det greit, men vi må se sammenhengen i det. Kanskje har ikke personen som i utgangspunktet starter å trene til bikinifitness så godt selvbilde – flere har rapportert om det. Det er vanskelig å si om det dårlige selvbildet er utgangspunktet for treninga, eller om det kommer som følge av treninga, sier Haseth.

Aldri sterk nok og sunn nok

– Hvordan oppstår BDD?

– Vår måte å se på denne type problematikk er at personen får tanker om seg selv, deretter får de tanker om hva som er lurt å gjøre. Problemet er at de tror for mye på tankene sine. De tenker: Dersom jeg er sterk nok, sunn nok, vil andre like meg. Om man har slike tanker vil man sette i gang tiltak. Trening, veiing, fokus på maten, lese på nettet, se seg selv i speilet. Alt dette gjør situasjonen verre. Desto mer tid man bruker på å tenke på kropp og mat, jo flere tanker får man om det.  Så tar det mer og mer del i hverdagen. Man oppnår kanskje aldri at man føler seg sterk nok og sunn nok – for hva er egentlig det?

Tankene vokser seg store

Å gjøre tiltakene for å få den perfekte kropp blir som å helle bensin på bålet, peker Halseth på.

– Tankene vokser seg store. Dersom man har noen tanker om at en ikke er så bra i utgangspunktet, vil alt dette fokuset på det gjøre at det blir enda mer fokus på det. En ond sirkel som kan føre til tristhet, angst. Det medfører enda dårligere selvtillit og selvfølelse. Dette gjør at de hele tiden jobber for å bli mer og mer «fit». Selv om de kanskje har oppnådd det resultatet de ønsket for lenge siden. Ofte tenker de at realiteten er lik tankene. Innsikten kan være dårlig.

– Et uheldig mål

– Fokuset som er nå, med å trene og spise riktig mat, gjør noe med folk hvis de ikke får til å leve og være sosial – da vil de få problemer. Samtidig er det mange som driver med fitness og trening som slettes ikke har problemer, peker psykologene på.

Problemet oppstår når det går på bekostning av det sosiale livet og hvordan du føler deg.

– Hvis du henger alt på at du skal se bra ut, at du skal ha store muskler, at det er det som er beviset for at du er verdt noe – da er det et uheldig mål, sier Haseth. Behandlingen deres går på at pasientene skal la sine tanker være i fred, og akseptere at det bare er en tanke.

– At tanken er atskilt fra deg. Du er ikke tanken din. Og det å lære dem at de har muligheten til å la være å gjøre tiltak for å se «perfekt» ut, la være å bekymre seg. For mange pasienter tror jo ikke at det er mulig, sier Haseth.

Body Dysmorphic Disorder

• En  psykisk lidelse som karakteriseres av at personen er opphengt i en eller flere imaginære defekter ved eget utseende. Kan for eksempel være nesen, huden, håret eller andre kroppsdeler.
• Tankene om at det er noe i veien med deler av ens utseende fører til at personen med BDD bruker mye tid på det vi refererer til som BDD-relatert atferd for å håndtere den imaginære defekten ved eget utseende.
• Dette kan for eksempel være sminking, plastiske operasjoner, trening, hudpleie eller lignende.
• Kan representere en stor forstyrrelse i pasientens liv, og kan som ved andre psykiske lidelser, føre til sterkt nedsatt livskvalitet.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Hva er sommer for deg?

Det er å planlegge minst mulig, ta dagen som den kommer uten at klokka styrer hvert minste minutt.

 Hvilken lukt forbinder du med sommeren?

Lukta av moden jorbær er sommer for meg.

Det er sommer når…?

Sola skinner og en kan gå med bare føtter på gresset.

 Hva er det første du gjør når du ser det er sol og sommer ute?

Finne veien til verandaen med iste eller kaffe for å nyte sola. Deilig å kjenne på solstrålene som treffer ansiktet og virkelig bekrefter at sommeren er her.

Er det noe du slett ikke liker med sommeren?  

Når det plaskregner dag etter dag er sommerfølelsen borte, det er jeg ikke så glad i.

Ditt beste sommerminne? 

Krabbefiske og blåskjellplukking på Hitra i finvær er gode sommerminner. Koke krabbe eller blåskjell på brygga og spise fangsten sammen med familie og venner.

Sommeren du helst vil glemme? 

Sommerferie på Hemnkjølen i hytte med førskolebarn og regnvær i ukesvis. Det var en prøvelse jeg ikke har lyst til å gjøre igjen.

 Hva er det du pleier å gjøre når det er sommer?

Familien reiser til garantert sol i utlandet kombinert med tur til Hitra og late dager i byen. Jeg er alltid tilbake i byen til Olavsfestdagene begynner. Fantastiske dager med folkeliv,  kultur og svært ofte godt vær.

Er du glad i å bade? Og hvor går eventuelt badeturen? Saltvann? Ferskvann?

Jeg er glad i å bade. Er mest glad i svømmebasseng, men tar gjerne også en dukkert i saltvann også. Har som mange andre Tondhjemmere fått opp øynene for de mange flotte badevannene i Bymarka.

 Drar du på ferietur om sommeren? Eventuelt hvor går turen i år?

I juli er det ikke politiske møter, så da passer det godt å ta ferie. I år går turen til Spania og Hitra, i tillegg feriedager i byen.

Hva gjør du for å få sommerfølelsen hjemme hos deg selv?

Sommerblomster på verandaen, grille til middag og bær til desser er viktige ting for å kjenne på sommeren også hjemme.

 Favoritt-sommerblomst?

Liker et mangfold av blomster og farver. Har ikke en favoritt.

Hvor kunne du tenkt deg å reise/feriere i Trøndelag?

Enda flere feriedager i Trondheim for å besøke utstillinger og dra å konserter. Byen vår er et fantastisk mangfold av spennende opplevelser også på sommeren.

 Har du en spesiell plass i Trondheim du synes er spesiell fin om sommeren? 

Haukvannet i sommersol og med badetemperatur er utrolig fint om sommeren. Mange glade mennesker og flotte områder både for bading, soling og aktivitet for barn og unge.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Den tyske familiebedriften Underberg AG ble grunnlagt av Hubert Underberg i 1846 i Rheinberg ved elven Rhinen, Tyskland. Barnebarnet, Emil Underberg, er arving, og administrerende direktør for selskapet.  Resepten til urtedrikken er hemmelig, men den blir laget av aromatiske urter fra 43 land. selges til 100 land verden rundt. De siste ti årene har salget i Norge økt med 266 prosent.

 Fordi jeg er kristen og  vil blidgjøre Gud

Katedralbyggere 

Underberg er i Trondheim sammen med kona, Christina Underberg. Her deltok de i årets Dombaumeisterverein, en konferanse for katedralbyggere. Konferansen ble arrangert i Nidarosdomen i forrige uke.

– Jeg er med min kone til konferansen som gjest. Hun deltar jevnlig på den årlige konferansen. For henne er det viktig å få økt kunnskap om emnet gjennom vitenskapelige presentasjoner, samtidig som hun utveksler erfaringer med andre medlemmer av foreningen. Dette er første gang jeg besøker Trondheim, men jeg har vært i Norge mange ganger, sier Underberg (bildet).

– Resepten er ikke nedskrevet. Den sitter i hodet på min kone, datter, meg selv og tre katolske prester. Min mor ga meg resepten da jeg var 23 år, forteller Underberg.

44 prosent sprit

Hubert Underberg har fått  designet et eget glass til urtedrikken.

– Han møtte italienske glasskunstnerne i Murano. Sammen utviklet de et glass som ble håndblåst. Glasset ble lansert på Verdensutstillingen i Paris i 1867. I dag bruker vi et høyglass av krystall, men glasset er svært likt den originale versjonen, sier Underberg.

Urtedrikken inneholder 44 prosent sprit, forskjellige urter og lagres i eiketønner før den tappes i porsjonsflasker.

– Drikken er glutenfri, uten sukker og inneholder antioksidanter som motvirker celle-skader. Det er også vitenskapelige studier som viser at urtedrikken forebygger fordøyelsesproblemer.

Små porsjonsflasker

Underberg-drikken kommer i små porsjonsflasker på2 0  milliliter.

– Jeg kom på idéen med porsjonsflaskene i 1945. Intensjonen med miniflaskene er blant annet å ivareta unikheten til produktet. Men også fordi vi vil sikre at kundene får en nøyaktig og riktig mengde, sier Underberg.   Familien Underberg er katolikker.

– Familien Underberg donerer 40 000 kroner til Nidarosdomen, hvorfor?

– Fordi jeg er kristen og  vil blidgjøre Gud, sier Underberg.

Steinar Bjerkestrand er direktør i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). Han møtte Emil Underberger i Nidarosdomen, og er takknemlig for donasjonen.

– Lite, men viktig

–  Med denne donasjonen kan vi gi skikkelig og profesjonell belysning på det nye Steinbergerorgelet. 

Steinar Bjerkestrand er direktør i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) minnes at Underberg var veldig opptatt av at det var veldig mørkt i kirka da han var her.

– Vi fortalte at vi hadde en langsiktig plan om å gjøre noe med belysningen i Nidarosdomen. 40.0000 k4on34 34 jo ikke et voldsomt beløp, men som en donasjon er det veldig hyggelig, forteller Bjerkestrand.

Underberg har også sponset hovedbelysningen Kölnerdomen.

– Med denne donasjonen blir et prosjekt vi ikke har på budsjettet løst for oss. Christina Underberg og kona er veldig opptatt av Europas katedraler som kulturarv. Hun er veldig engasjert i å vedlikeholde kulturarven i Europa, og har konsentrert seg om å støtte katedraler. Veldig mange katedraler får støtte, men det de gjør først og fremst er å støtte denne organisasjonen, og sørger for at vi kan holde vårt årlige seminar, sier Bjerkestrand.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

I flere artikler har Byavisa satt søkelyset på hasj blant ungdom i Trondheim. På byavisa.no skriver Miljøpartiet De Grønne-politikeren: «Byavisa har nå i lengre tid kjørt en unyansert kampanjejournalistikk. I denne artikkelen står følgende: Hasj er det verste stoffet vi har, påpeker innsatsleder i politiet Tom Åge Dahl.»
Han reagerer på at politiet får komme med en påstand uten faglig grunnlag.

Faksimile. Byavisa
fra april, mai og juni i år.

Heller heroin?

– Hva mener du med en unyansert kampanjejournalistikk?
– Når politimannen får lov til å si at hasj er det verste stoffet man har – som en påpekning, da er det kampanjejournalistikk. Jeg må jo lure på om politimannen heller vil at hans ungdommer skal begynne med heroin, når han sier at hasj er det verste stoffet vi har. For det må jo bety at heroin er mildere. Hasj bør bli avkriminalisert.
– Røyker du hasj selv?
– Det er et helt urimelig spørsmål.

Vindheim peker også på at rusforskere konkluderer med at cannabis har et mindre skadepotensiale enn så vel alkohol og tobakk som mange andre stoffer.
– Mener du at cannabis er skadelig?
– Skadelig er et relativt begrep. Når det gjelder cannabis er det faren for psykiske skader vi må være oppmerksomme på.

Straffeforfølgelse av ungdommene kan ødelegge fremtiden deres

Ødelegge fremtiden

– Gitt at hasj kan være skadelig, er ikke politiets forfølgelse og straff et effektivt middel for å redusere skadene. Straffeforfølgelse av ungdommene kan ødelegge fremtiden deres, med tanke på utenlandsreiser, utdanning og jobb, sierVindheim.

Han skjønner ikke hensikten med at cannabis skal være ulovli og peker på at en regulering av det narkotiske stoffet er veien å gå.

– Store pengestrømmer går gjennom det svarte markedet. Vi må få omsetningen av cannabis i et regulert system. Da kan vi også kontrollere kvaliteten på cannabisen og ha kontroll på hvem det selges til. På samme måte som Vinmonopolet nå gjør med alkohol. For å hindre at ungdom havner på kjøret må vi få markedet under kontroll, sier Vindheim.

Legalisering er ikke det samme som fri flyt, slik vi ha i dag, mener Vindheim.
– Dette vil bedres ved en regulering. Vi er gagnet med en strengere kontroll på både alkohol og cannabis.

Cannabis:

• Cannabisplanten består kjemisk av ca. 420 stoffer, hvorav 60-80 påvirker psyken. Et av disse stoffene forkortes THC, og er det stoffet i cannabis som man oppgir i prosent for å angi styrken.
• Cannabis er fettoppløselig, noe som medfører at det forblir i kroppen i minst seks uker.
•  Hasj har to effekter: Den første er en akutt rus, som har to faser. Den andre er en kronisk påvirkning framkalt gjennom lagring i fettvevet og forandringer i den kjemiske balansen.
• Den første fasen varer mellom 15 og 45 minutter etter røyking av hasj og kjennetegnes av fysiske symptomer som hjerteklapp, svimmelhet, hoste, trykk i hodet, økt puls, tørrhet i øynene, munn og svelg.
• -Den andre fasen er en mer innadvendt tilstand som varer i omtrent 3 timer.
•  Rusen kan gi opplevelser som: en større følelse av ro og avslapning, velvære, følelsesmessig nær i sosial sammenhenger, høyere selvbevissthet, bedre innsikt og toleranse, bedre forståelse av seg selv, høyere kreativitet og positiv betrakningsmåte.

Henviser flere og flere  til institusjoner

Og pasientene blir stadig yngre. Hasj er det mest brukte rusmiddelet hos PUTs pasienter, amfetamin på andreplass.

Nina Burkeland, seksjonssjef og overlege ved PUT – Psykiatrisk Ungdomsteam i Trondheim sier at svært mange av deres pasienter ikke fungerer bra.

– For få år sien så vi at 80 til 90 prosent av de aller dårligste pasientene ikke hadde fullført skolegang utover ungdomsskolen. Svært mange går på arbeidsavklaringspenger, men stadig flere går på skole eller er i jobb.

PUT er en tverrfaglig spesialisert rusbehandlingspoliklinikk i psykisk helsevern. Pasientgruppa er mennesker mellom 15 og 30 år med en avhengighetslidelse. De fleste pasientene hos PUT er mellom 18 og 25 år, og den vanligste avhenighetsdiagnosen er hasjavhengighet.

Ser konsekvensene. Nina Burkeland, seksjonssjef og overlege ved PUT – Psykiatrisk Ungdomsteam i Trondheim

Til institusjon 

– I økende grad henviser vi ungdommer med hasj som hovedrusmiddel til døgnbehandling i institusjon, som for eksempel klinikk for rus og avhengighet ved St. Olavs hospital eller NKS Kvamsgrindkollektivet. Før var det sjeldent at vi gjorde dette. Ungdommene klarer seg ofte bra før de kommer til PUT, sier Burkeland.

– De kan typisk ha startet med hasj i 14-15-årsalderen, og opplever at de har kontroll. Grensa for når de ikke har kontroll er flytende. Ofte etter 2-3 år kan de begynne å oppleve at de mister kontrollen.

– Får abstinenser

Burkeland sier at man kan bli avhengig av hasj.

– Man kan bli avhengig av hasj. Om man sier at man ikke er avhengig, så kan man jo bare prøve og slutte – og se om det er lett. Det er mange hos oss som strever med å avslutte hasjbruken, og får abstinenser. Abstinenser kan være søvnforstyrrelser, kald og varm svetting, økt drømmeaktivitet, muskelverk, hodeverk, dårlig mage, irritasjon, negative følelser. Det å bli rusfri er hard jobbing og tålmodighet. Det krever innsats.

Man ruser seg på godt og vondt, sier Burkeland.

– For å få en pause og for å belønne seg selv når de har vært flinke. Uansett problemstilling beskriver noen at svaret er rus. Og de bagatelliserer effekten av hasjen – de ser ikke det negative med det. Pasienter oppsøker PUT selv, og kan bli henvist fra lege, psykolog, Nav eller kommune. Pasientene ved PUT er yngre ved henvisningstidspunktet enn tidligere. I 2012 var 80 prosent yngre enn 26 år, og 47,2 prosent var yngre enn 22 år.

– Basert på erfaring

– Selvfølgelig har Vindheim rett i at heroin er et langt farligere stoff enn hasj. Det er  jo dette folk dør av. Mitt standpunkt står imidlertid fast, sier innsatsleder i politiet, Tom Åge Dahl. 

Han viser videre til at Vindheim påpeker at han har manglende faglig grunnlag.

– Helt korrekt. Jeg er verken forsker eller fagmann på dette området.  Men det er vel heller ikke Vindheim, meg bekjent. Bakgrunnen for min påstand er basert blant annet på erfaring fra å arbeide med og blant misbrukere, spesielt de yngste. Det er til sammenligning en god, vitenskapelig grunn for at du må være 18 år for å kjøpe øl og vin og 20 for å kunne kjøpe sprit. Dette er for å verne de yngste som det vil være langt mer skadelig for ved utstrakt bruk. Det samme argumentet gjelder for cannabisstoffene. Forskning og erfaring tilsier at det vil være langt mer skadelig for en person under 18 år å misbruke cannabis enn en voksen  mann på over 60. Dette på grunn av stoffets innvirkning på blant annet konsentrasjon, hukommelse og innlæringsevne – egenskaper som er vesentlige for en ungdom i skole- og utdanningssituasjonen.

Fordømmer

Han viser til at om man snakker med  langtkomne narkomane, fordømmer alle cannabis og gir stoffet mye av «skylden» til at det gikk galt for den enkelte.

– Når vi i tillegg vet hvilken utbredelse cannabis-stoffene har og det faktum at tilgjengeligheten synes ubegrenset, bidrar dette, i tillegg til virkningen, også å gjøre cannabisstoffene til en versting.  I mine øyne, i mangel av annet faglig grunnlag enn politierfaring, er cannabisstoffene det verste, ikke det farligste, narkotiske stoffet vi har. Dette basert på virkningen  stoffet har, spesielt for unge misbrukere, og utbredelsen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Byavisa har allerede prøvekjørt ståhjulinger utlånt av Stepway. Når balansen var funnet og kroppsbeveglesne koordinert, fikk man også opp farten – mot topphastigheten på 20 kilometer i timen.  Her kan du se noen bilder fra prøvekjøringen. Les mer om Stepway og Segway i vår papirutgave av Byens Næringsliv 8. juli.

Første gang. Mediekonsulent Bente fyrvik tester en Ninebot-E!

Lovlig. Daglig leder i Byavisa, Erlend Rogstad tester en Immotion RX1

Spark i vei. Journalist Stian Tørstad har taket på sparkesykkelen: Erget one el-sparkesykkel. Produksjons-/it-sjef Tommy Bratteng fester det hele til film.