Sør-Trøndelag ligger millarder kroner bak både Rogaland, Hordaland og Oslo. Trondheim plasserer seg på sisteplass av de fire største byene i Norge.
– Trøndelagsbenken på Stortinget samarbeider ganske enkelt for dårlig. Årsaken til det er sammensatt, men det trenger slett ikke være slik. Nærheten til NTNU og Sintef tilsier at vi burde gjøre det langt skarpere og nærme oss både Bergen og Stavanger. Det må imidlertid politisk vilje og samarbeid på tvers av partigrensene til for at det skal bli forandring, sier Bjørnstad som har overtatt Tord Liens plass som 2. kandidat for FrP i Sør-Trøndelag til Stortinget.
Ikke hindre vekst
Det var under et næringspolitisk valgkampmøte med listetoppene fra Sør-Trøndelag i regi av Næringsforeningen nylig at Bjørnstad trakk fram problemstillingen.
– Hvis det kan gagne trøndersk næringsliv og vekst i regionen, så skal vi være de første til å rekke ut en hånd for å få til mer samarbeid. Vi har nok en del å lære av både rogaland- og hordalandsbenken der. Politikere må være en ressurs for vekst, ikke en hindring. Vi må være fleksible og lytte til utfordringene som næringslivet i Trondheim og omegn står overfor, sier Bjørnstad til Byavisa.
Dårlig ide
Han mener at å ri politiske kjeppehester er en dårlig ide hvis man vil forandre status quo for Trøndelag.
– En virkelig stor utfordring for næringslivet i Trøndelag nå er etableringen av et nytt logistikknutepunkt for regionen. Kapasiteten til godsterminalen på Brattøra begynner å bli sprengt. Debatten om hvor vi skal etablere en ny begynner å ligne på den vi hadde om Gardermoen versus Fornebu – den trekker ut i det kjedsommelige. Resultatet er at næringslivet i regionen havner i bakevja på grunn av dårlig infrastruktur og beslutningsvegring, sier Bjørnstad som understreker at FrP har vært klar på at de mener at Øysand er det beste alternativet.
Kjepper i hjulene
Bjørnstad mener også at bolig- og byggenæringen sliter under rigide og utdaterete regler og bestemmelser.
Han viser til de 2 bryggene som brant ned i Fjordgata natt til 17. mai i 2007 som eksempel.
– Det var først nylig – altså seks år senere – at planene for gjenoppbygging gikk gjennom. Det er galskap. Nye energiforskrifter, intrikate og steile krav om universell utforming fører til at nye boliger kan bli så mye som en halv million dyrere. Et dårlig insentiv som dreper initiativet i byggenæringen når det gjelder å skape arbeidsplasser, vekst og boliger til overkommelig pris. Resultatet er at det blir vanskeligere for unge, enslige og andre grupper med lav inntekt å komme inn på markedet for nye boliger. Det stikkes det kjepper i hjulene ganske enkelt, sier Bjørnstad.
Han poengterer også at Trondheim som student- og storby lider spesielt under dette,
– Trondheim er en by i stor vekst. Spesielt boliger til studenter er kraftig mangelvare. Boligbyggingen må tilpasses befolkningmassen som helhet, ikke en liten prosentandel av befolkningen som trenger spesiell tilpassing, understreker han.
Det stikkes det kjepper i hjulene
I likhet med de andre partiene tok Bjørnstad til orde for å gjøre det langt enklere for små bedrifter å navigere papir- og skjemaveldet som oppfattes som kvelende av mange.
– Vi må redusere byråkratiet. En gründer og småbedriftseier skal bruke tiden sin på å utvikle bedriften sin, og ikke på byråkrati og skjemaer. Det er bred enighet om at systemet er tungrodd, men det blir mye snakk og lite blir gjort. Igjen så blir dette særlig viktig i Trondheim som har et så stort universitets- og innovasjonsmiljø, avslutter han.
Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa