– Transpersoner blir diskriminert og stigmatisert i samfunnet. Minoriteten mangler også grunnleggende menneskerettigheter. Et samfunn bedømmes ikke på hvordan det behandler elitene, men på hvordan det behandler sine minoriteter og de som sliter, sier Rindal.
Les også:
– Føler at jeg er noe verden verken ser eller anerkjenner
Nå setter LLH Trøndelag søkelys på hva det innebærer å være transperson, både for å opplyse samfunnet og for å støtte de som identifiserer seg selv som trans.
– Norge er et av de dårligste landene i den vestlige verden på transrettigheter. Mange land i den tredje verden, som Nepal og Thailand, er også bedre enn oss, mener Rindal.
Transpersoner er mer utsatt for psykiske plager, overgrep og hatkriminalitet i samfunnet.
Må tvangskastreres
Først i år vedtok Stortinget antidiskrimineringsvern mot transpersoner.
– I Norge er det dessuten et krav om tvangskastrering ved bytte av juridisk kjønn. Vi har også kun en instans som kan stille diagnosen trans og gi godkjent behandling – og vi har ikke mulighet for å gi transpersoner muligheten til å velge å ha et «tredje kjønn» i passet.
– Hvorfor er det sånn?
– Det kan ha noe med at vi er et lite land og transpersoner er en meget liten, og ikke alltid så synlig, gruppe her. Rindal mener at den sterke posisjonen leger og medisinere har i Norge kan ha influert samfunnets imøtegåelse av transpersoners rettigheter.
Å dra i gang et lokalt lavterskeltilbud av og for transpersoner
Konsekvensene av at transpersoner ikke har de rettighetene de trenger er svært negative, ifølge Rindal. Mange, som har nok med å klare en tøff hverdag, opplever å møte et byråkrati og et helsevesen som ikke forstår dem.
Rindal mener at mange transpersoner møter store utfordringer i hverdagen.
– At helsepersonell ikke vet nok om temaet, kan føre til at folk får feil diagnose.
Han mener at vi alle må skjønne at transpersoner, som alle andre har rett på et privatliv.
– Vi har ingen større rett til å spørre intime spørsmål eller fokusere på underlivet deres bare fordi de kler seg eller agerer på en måte som bryter kjønnsnormene, sier Eivind Rindal.
– Ikke akseptabelt
– Hvilke rettigheter mangler transpersoner i Norge?
– Retten til fritt å bytte navn, til å ha et tredjekjønn i passet, til kirurgisk og hormonell behandling dekket av det offentlige uten krav om fjerning av reproduktive organ, retten til å få en ny vurdering av et uavhengig fagmiljø, og bedre tilbud i hele landet – også i distriktene. Transpersoner opplever også kjønnsdelte toaletter og garderober som utfordrende, sier Rindal.
LLH-lederen mener at Norge bryter menneskerettighetene i spørsmålet om tvangssterilisering.
– Å kreve det av et menneske, med mindre personens liv står i fare, er ikke akseptabelt.
Seksuelle overgrep
Rindal mener også det finnes mye skjult diskriminering mot transpersoner.
– I blikk som blir sendt, mobbing på skole og arbeidsplass. Vi vet at transpersoner er mer utsatt for seksuelle overgrep og trakassering enn andre grupper i samfunnet, sier han.
– Hva skal til for å bedre situasjonen for transpersoner i Norge?
– Vi må rette opp i det jeg har nevnt. Men det viktigste er at vi får mer fokus på åpenhet. I tillegg er det viktig at den enkelte føler trygghet. Derfor tenker vi i LLH Trøndelag å dra i gang et lokalt lavterskeltilbud av og for transpersoner. Vi oppfordre personer som har spørsmål om trans eller et ønske eller vil ha tilbud til å ta kontakt.
Vi har ingen større rett til å spørre intime spørsmål
– De transpersonene som klarer å stå frem er de mest ressurssterke. Når disse fortsatt har utfordringer, må vi ta det som en indikasjon på at vi har en lang vei å gå, sier Rindal.
Han viser til at det varierer veldig når transpersoner oppdager sin legning.
– Noen har kanskje visst det hele livet, eller de kan oppdage det rundt 60-årsalderen, sier Rindal som mener skolen har alt for overfladisk læring om transseksualitet.
– For få lærere har nok kunnskap om transseksualitet. I stedet for å veilede, risikerer vi at lærere villeder og i ytterste konsekvens vranglære.
Eivind Rindal har laget en egen liste for å bidra positivt for transpersoners rettigheter.
– Om man følger disse rådene tror jeg det blir lettere å stå frem og leve som transperson i Norge, sier han.
Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa
Eivind Rindals råd
- • Respekter og bruk det pronomen en person selv ønsker (han, hun, hen). Er du i tvil, spør hvilket pronomen personen selv ønsker.
- • Ikke spør intime spørsmål i ikke-intime spørsmål. Hvordan ville du likt det om det var dine kjønnsorgan alle skulle ha en mening om?
- • Klær og sminke som bryter med kjønnsnormen betyr ikke nødvendigvis at personen er trans eller homofil.
- • Om du er arbeidsgiver, lærer eller kollega – aksepter at alle selv velger sitt eget kjønnsuttrykk. Aksepterer du ikke det, bryter du loven.
- • Bidra til å spre kunnskap og gode holdninger med respekt i samfunnet.