Han har gått på testosteron i to år, fått skjegg, basstemme og maskuline trekk. Han ser ut som en mann. Fordi det er det han er. Men i passet hans står det «kvinne». For at Luca kan endre sitt juridiske kjønn, og få «mann» i passet, må han kastreres. Fjerne eggstokkene. Han trenger ikke operere på seg en penis. Kun fjerne noe innvendig. Ingenting vil se annerledes ut.
Les også: – Bryter menneskerettighetene
Ikke tvangskastreres
Det er ikke et problem for Luca å ha eggstokker. Han er like mye mann uansett, vil ikke tvangskastreres. Dermed går han rundt med identifikasjonspapirer som ikke identifiserer ham. Og må stadig forklare hvordan kjønnsorganet sitt ser ut for å overbevise andre om at det virkelig er han.
Jeg skammet meg da jeg gikk i kjole
Broren til Luca døde da Luca var liten. I begravelsen hadde Luca på seg kjole. Han hatet seg selv.
– Det høres helt jævlig ut. Men jeg skammet meg da jeg gikk i kjole. Jeg følte meg ekstremt malplassert. Kjole er jo veldig symbolsk på kvinnelighet og jenterolle. Det å pynte seg og være pen i skjønnhetsidealet. Skjønnhetsidealet er jo kjønnsidealet, sier han.
Langt sprang
Luca kommer inn på Egon med dama. Smiler. Snakker fort, trøndersk. Basstemme, skjeggstubber. Tar ut en snus, ny inn. Rister litt med foten under bordet. Lyst hår, kort. Piercinger og snille øyne.
Luca begynte å identifisere seg selv som mann da han var 20 år. Men han har lenge ikke identifisert seg som kvinne. Han hadde problemer med å bli sett på som en kvinne av alle rundt.
– Når vi vokser opp blir vi fortalt at vi enten er gutt eller jente. Ingen kan fortelle deg at du kan velge å være det motsatte. Eller velge å ikke være noe av delene.
Det er et gitt faktum i samfunnet vårt at alle er enten gutt eller jente.
– Og det er kun bestemt ut ifra tissen vår, sier Luca.
Får sprøyte
Han begynte på testosteron høsten 2011. Når man først har fått diagnosen transseksualisme, kan man få testosteron livet ut om man vil. Hver tredje måned på Rikshospitalet – en sprøyte settes i setemuskulaturen.
Dersom Luca slutter med testosteron, vil en del av de maskuline endringene han har fått reverseres. Han blir mer feminin.
For å få kjønnsbekreftende behandling, som det heter, må man søke om å bli utredet – den prosessen kan ta opptil tre år. Kun 25 prosent av søkerne får diagnosen.
Får ikke hjelp
– Flesteparten får ikke hjelp. I tillegg skal man i teorien få velge hva man ønsker av behandling. Og om du vil si ja til den behandlinga de tilbyr. Men i praksis er det ikke slik om du vil skifte ditt juridiske kjønn. Da må jeg fjerne eggstokkene mine – jeg må tvangskastreres.
– Hva står det i passet ditt?
– F for Female, sier han i mørk basstemme.
– På Rikshospitalet er det slik at du får operasjoner og alt i én pakke, der anser de deg som fullverdig kjønnsbekreftet i det øyeblikket du er kastrert. Det mener jeg er menneskerettighetsstridig.
Mangler kompetanse
I dag bruker han diagnosen sin til å kritisere systemet.
– Hvis søknaden om behandling blir avvist, har man ikke krav på vurdering fra annen lege. Men det har man jo på andre diagnoser.
– Hvorfor er det slik?
– De sier at det er fordi det ikke finnes nok kompetanse på feltet. Men det er ikke sant. Konsekvensene av dette er et behandlingstyranni. 25 prosent får behandling, de resterende 75 prosent lever miserable liv. Du går jo rundt med identifikasjonspapirer som ikke identifiserer deg. Og hver gang du må vise identifikasjon, må du snakke om hvordan kjønnsorganet ditt ser ut. Og det er jo ubehagelig for de fleste. Det er info andre mennesker ikke har noe med, sier han.
De sa at jeg bare skulle tenke at jeg var handicappet
Som mestringsstrategi for Luca foreslo legene på Rikshospitalet at han skulle se på seg selv som handicappet. Legene mener ifølge Luca at det skal være bedre for transpersoner å se på seg selv som om de har en medfødt funksjonsnedsettelse.
– De sa de skulle hjelpe meg med denne funksjonsnedsettelsen så godt de kunne. Et svært negativt menneskesyn, sier Luca.
Han menert samfunnet legger til grunn at det er så mye bedre å være en dame født med vagina, enn det er å være en dame født med penis.
– Uansett dame
– Jeg mener at det ikke er noe bedre. Du er uansett dame. Ingen type kjønnsidentitet skal være bedre enn noen annen – så lenge du ikke skader folk. Alle bryter med kjønnsrollene en gang i livet, og da kan man bli fortalt at man er dårlig til å være gutt, mener Luca.
Han tenker at samfunnet hadde vært en bedre plass om det hadde gitt mennesker mer rom til å være seg selv.
– Det er ikke gitt at oppdragelse eller kjønnsorgan fører til en viss identitet.
Luca har ikke penis. Likevel omtaler han kjønnsorganet sitt som penis.
– Jeg opplever meg selv som mann, kroppen min som mannskropp. Det er ikke slik at jeg tenker at jeg har litt dame på kroppen min, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde en større penis. Han har heller ikke operert brystkassa si.
– Jeg er heldig fra naturen sin side – jeg har jo ikke pupper.
Selvhat
Luca er en sosialt sterk og utadvendt transmann. Han er ressurssterk med godt nettverk. Derfor har han klart seg bra.
– Men dersom du ikke er så ressurssterk, og folk ser du er trans på gata, og at du bryter med et kjønnsuttrykk – da tror jeg livet er tøft.
Mange transpersoner ender opp med tilleggsdiagnoser som depresjoner, angst, spiseforstyrrelser, selvskading. Selvhat.
– Alt som går på at de hater kroppen sin og livet sitt. For meg har det aldri hatt sånn. Jeg har hatt flaks.
– Hater du kroppen din innimellom?
– Enkelt dager kan jeg hate enkelte aspekter ved min kropp. Men det er mye bedre nå. Jeg kommer jo aldri til å få en slik normativ mannskropp, og det er jeg ok med.
Det allmenne fokuset til mannen i gata er hvordan tissen ser ut
Men det var en grunn til at han fikk diagnosen på Rikshospitalet.
– Og det er at jeg opplever et ubehag med egen kropp og kjønnsrollen. Men kjønnsbekreftende behandling hjelper veldig, så det må mennesker få. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde fått det.
Fra han begynte å tenke på at han ville være mann til han fikk behandling var han mye nedfor.
– Jeg hadde venner og kjæreste som var ok med at jeg var en fyr, og som omtalte meg som det. Men jeg var jo han fyren med lys stemme og uten skjegg.
Det hadde vært et liv med så lav livskvalitet at jeg ikke hadde orket å leve.
Luca Dalen Espseth
Enorm frustrasjon
– Hvordan føltes det?
– Man blir jævla fortvila, får et sinne mot verden. En enorm frustrasjon over at folk ikke kan godta deg og se den du er. Alle omtalte meg som «hun», og brukte konsekvent feil pronomen. Alle så at jeg var dame. Jeg fikk lyst til å riste folk å si: Kan du faen ikke bare se at jeg er en kis?
Han synes det er umulig å forestille seg hvordan livet hadde blitt hvis han ikke hadde fått behandling.
– Dersom noen hadde sagt at jeg må må leve som dame, hadde jeg ikke giddet. Det hadde vært et liv med så lav livskvalitet at jeg ikke hadde orket å leve.
At han har feil juridisk kjønn gjør at han ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre mennesker, sier han.
– Diskriminert
– Jeg er diskriminert av staten når de nekter meg riktig juridisk kjønn. Å kreve at jeg skal gjennomgå en medisinsk behandling som jeg ikke ønsker, som jeg ikke anser som nødvendig for å være velfungerende og glad – det må jo være målet med medisinsk behandling. At jeg skal være «frisk».
– Vi burde vært likeverdige borgere av dette landet.
– Hva er det mest sårende for deg?
– Jeg føler jo at jeg ikke har rett til privatliv. Det er utrolig ydmykende å bli fratatt det. Det er slitsomt å alltid må brette ut om tissen sin til folk. Det er ekstremt urettferdig.
Jeg er diskriminert av staten
– Vet samfunnet vet for lite om trans?
– Jeg tror ikke nødvendigvis at samfunnet trenger å vite mer om oss, sånn sett – for det allmenne fokuset til mannen i gata er hvordan tissen ser ut og hvordan vi har sex. Og om jeg svarer på det, er det ikke noe i verden som blir bedre – det er bare nysgjerrige mennesker som får tilfredsstilt sitt nysgjerrighetsbehov. Jeg er ikke nysgjerrig på hvordan tissene deres ser ut og hvordan de har sex. Men det samfunnet trenger er en forandring av normene rundt kjønn – det ville gjort verden bedre.
– Hva mener du med det?
– At alle burde vite og forstå at det er ikke gitt at bare fordi du er født med penis, så skal du vokse opp til å ønske å kalle deg selv en mann.
Definisjon av trans:
En som oppfatter seg selv som et annet kjønn enn det biologiske kjønnet. Transbegrepet er også i noen tilfeller benyttet om personer som bryter med forventningen om samsvar mellom sosialt og biologisk kjønn. Transpersoner har ulike behov for behandling. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom homoseksualitet og trans. Transseksualisme er i dag en diagnose som i Norge gir rett til kirurgisk og hormonell behandling.
Når vi vokser opp blir vi fortalt at vi enten er gutt eller jente. Luca Dalen Espseth
Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa