– Det ville gitt en sykkelekspressveg mellom Dalen og Lerkendal. Men da må tunnelen være godt opplyst, isolert og overvåket. Tyholt-tunnelen er ingen av delene i dag, men kan bli det, sier leder i lokallaget til Syklistenes Landsforening (SLF), Richard Sanders.
Ser muligheter
Byavisa fikk i stand tur med skinnegående traktor gjennom tunnelen. Invitert var også leder av Byutviklingskomiteen, Jan Bojer Vindheim i Miljøpartiet De Grønne. Samt Nils Andreas Thommesen fra SLF Trondheim.
Målet var å tenke høyt rundt tunnelen mange trondheimere ikke har kjennskap til.
– Sykkelrute her kan bli veldig bra: Tørr og flat trasé fra Rosendal til Lerkendal. Lite værutsatt og alltid isfri, fremhever Thommesen.
Han tror sykkeltrasé i tunnelen kan bli et rimelig tiltak, såfremt Jernbaneverket ikke har konkrete planer om økt bruk.
– Dersom det fortsatt skal gå togtrafikk her, blir nok prisen en del dyrere, synser Thommesen.
Eget sykkeldekke
Tyholt-tunnelen ble åpnet i 1956 som en del Stavne-Leangen-banen. Sørvendt innslag ligger noen hundre meter nord for Lerkendal stasjon.
Knappe tre kilometer senere møter skinnegangen dagslys hvor Rønningsbakken tangerer Saxenborg allé – før togsettene krysser bru over Innherredsveien frem til Leangen stasjon.
– Jeg tror at tunnelen ville fungert til sykkeltrafikk, forutsatt at det ble lagt flatt dekke på utsiden av skinnegangen. Eller mellom skinnene, sier Thommesen.
Enkelte steder er tunnelen trolig for trang for parallelt å romme både tog og sykkeltrasé, er Thommesens dom etter gjennomfarten.
Tørr og flat trasé fra Rosendal til Lerkendal. Lite værutsatt og alltid isfri
– Dersom togene trenger Tyholt-tunnelen kun for nødstilfelle, er én løsning å asfaltere på hver side av togskinnene. Da får man skilt østgående og vest-gående sykkeltrafikk, skisserer Thommesen.
Han presiserer at muligheten for samtrafikk mellom tog og sykkel først må utredes.
Snur lok i tunnelen
I dag benytter Nordlandsbanen tunnelen daglig. I utgangspunktet er Agenda-togene – med førerhus i begge ender av togsettet – ikke avhengig tunnelen.
– Det handler om at A-siden på toget har bedre komfort for lokføreren enn B-siden. Derfor fortsetter sørgående tog forbi Sentralstasjonen, videre til Stavne og gjennom Tyholt-tunnelen, informere Pål Stene i Jernbaneverket.
Ved Leangen togstasjon rygger togsettet tilbake til Sentralstasjonen, før avgang nordover igjen.
– I tillegg til Nordlandsbanen brukes tunnelen av arbeidsmaskiner og tomme togsett.
Lunken til ideen
Som leder av Byutviklingskomiteen er Jan Bojer Vindheim mer lunken til ideen om sykkeltrasé langs togsporet.
– Teoretisk er det nok mulig å realisere en slik sykkelveg. Men da burde tunnelen ha stått ubrukt. Slik er det ikke i dag. Men jeg liker at folk er visjonære, sier Vindheim.
Jeg liker at folk er visjonære
Han ser heller for seg muligheten til å innlemme tunnelen i en fremtidig slynge for lokaltrafikk rundt midtbyen.
– Trønderbanen har eksempelvis førerhus i begge ender av togsettet. Det gir mulighet for skinnegående transport i sirkel rundt midtbyen, der Tyholt-tunnelen kan spille en rolle, sier Vindheim.
Tog som skal kjøre gjennom Tyholt-tunnelen må være dieseldrevet. Ifølge senioringeniør Roar Skarsmo i Jernbaneverket fins det ingen konkrete planer om å elektrifisere tunnelen.
Ny godsterminal
– Mye er avhengig av hvor fremtidig godsterminal bli plassert. Hvis lokalisering skjer nord for Ranheim, kan det aktualisere elektrifisering.
Majoriteten av gods kommer fra Oslo og Alnabru.
– Slik sett kan Tyholt-tunnelen bli en viktig trasé for nordgående godstog, som ikke har behov for å kjøre gjennom Trondheim, sier Skarsmo.
Mye er avhengig av hvor fremtidig gods-
terminal bli plassert
Ekspressveg. Thommesen håper å kunne fare ut av denne tunnelåpningen på trampjernet, retning Lerkendal.
Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa