Utstillinga varer frem til 23. juli.

Nina Thorsø fra Trondheim har designet kjoler for både Mona Grudt og Miss Universe deltaker, Aagot Sofie Langlie.

– Jeg sa det høyt

– Akkurat for et år siden startet jeg på en reise rundt omkring i fjellheimen i Norge. Jeg besteg fjelltopper på 2000 meter, syklet rundt Femunden og Røros-fjellene. Jeg gjorde en del ting som jeg har hatt lyst til lenge. Underveis har jeg alltid tenkt på klær. Jeg har hatt lyst til å lage en kolleksjon siden jeg var 15 år.

Etter fjellturene i fjor høst spurte en tidligere kollega om hva hun gjorde nå.

– Da sa jeg at jeg tegnet kjoler, jeg sa det høyt, og da måtte jeg gjøre noe med det, forteller Thorsø.

Magisk følelse

Hun startet prosessen i september i fjor, og laget en kollekson på 50 kjoler og fire andre antrekk.

– Etter dette tok jeg med meg tre modeller og en fotograf på fjellet i januar i år. Vi tok med oss noen av kjolene tilbake til «inspirasjonskilden» for å ta bilder der. Vi ville prøve å gjenskape den magiske følelsen som jeg hadde når jeg gikk i full storm på Glittertinden, sier hun.

Borggården-kjolen.

«Fruen fra havet»,

Det har blitt kjoler med mange navn både fra Galdhøpiggen, Snøhetta, Besseggen, Surtningssue og Rørosvidda, blant annet.

– Alle kjoler og antrekk har navn fra norsk natur. I april fikk jeg muligheten til å bli med på «Damenes Aften» der jeg fikk kreere kjolen til konferansier Mona Grudt. Den kjolen fikk jeg inspirasjon til fra fjæresteinene på Lade under en foto-shoot. Jeg så at det kruset litt i vannskorpa og boblet i fjæra. Da ble det en kjole til Grudt som heter «Fruen fra havet», sier Thorsø.

– Utsikten var som en kjærlighetssang

– Det har vært ei reise, men ikke en lang reise. I mil har den vært lang, opp og ned alle fjelltoppene, men egentlig synes jeg at fra den første visningen til nå, så har det skjedd noe hele tiden.

– Hva er det med den norske naturen og fjellet som inspirerer deg?

– For det første er det opplevelsen av turen. For eksempel turen til Surtningssue var en veldig lang, bratt, krevende og utfordrende tur, men utrolig vakker. Ergo ble det en kjole som ble bratt eller kort foran. Veldig lang bak fordi turen ble lang. Den ble laget med de fineste blondene fordi utsikten var som en kjærlighetssang. Selve opplevelsen, visjonen og følelsen jeg får når jeg står på toppen fører frem til noe.

Inspirert av blodig kne

En tur på Rørosvidda med sykkel endte i en fallulykke, og blodig kne. Det ble inspirasjon til en blodrød kjole med perler, som illustrerte bloddråpene.

– På Galdhøpiggen er det masse gråstein som glitrer. På Galdhøpigg-kjolen ligger det lag med lag med steinene som jeg opplevde på fjellet. Jotunheimen har en fantastisk flora, som inspirerer meg. Besseggen-kjolen ble seende ut som en engel med masse blomster på strategiske plasser, som glitrer, sier Thorsø.

– Er det ikke ekstremt å bestige høye fjell for å hente inspirasjon?

– Noen synes det, men jeg har et motto «det artigste jeg vet er det jeg nesten ikke tør». Så da jeg kom ned fra Besseggen, som var både glatt og skummel trodde jeg at jeg skulle møte en engel. Da ble det naturlig at kjolen ble slik.

Galdhøpiami.

Spesielle typer mennesker

Thorsø liker utfordringer.

– Så jeg må ut igjen i sommer for å lage nye kjoler. Det artigste hadde vært og fått med modellene på toppen av fjellene, men jeg får ingen av modellene til å bli med å gå, ler Thorsø, og forteller at turen må gås først før kjolen blir laget.

Hun har ideer om å ta med både kjoler, og folk, for å fotografere på 2000 meter-topper.

– Er det andre ting i den norske naturen som inspirerer deg?

– Ja, det kan være lyder, blomster eller mennesker jeg møter. For eksempel mennesker med tatoveringer eller spesielle typer mennesker, som gir meg utfordringer på å lage klær som passer akkurat for dem.

– En god reise

– Hvem kan bruke kjolene dine?

– I utgangspunktet hadde jeg en kolleksjon for den modne, lekende kvinne, men jeg lager faktisk kreasjoner som passer til den som skal bruke den. Jeg synes det er fantastisk moro å få lov til å lage kreasjoner, som tar tid og har utfordringer som skal fremheve ting med en kropp. Noe som er eksklusivt, om jeg kan få leke litt med silke, perler og ull. Å få et oppdrag som man kan jobbe med i en hel måned eller lenger.

– Det ligger mye arbeid bak denne kolleksjonen?

– Ja, det har vært utrolig mye arbeid. Når jeg tenker på året som har gått så har det vært som et eventyr. Fra å dra på fjellet, gå i skogen, til å kjøpe silke og ull. Reise rundt, opptre med kjolene, og lære seg å møte pressen for å vise frem arbeidet. Det har vært en god reise. Alt har gått veldig fort fordi det har vært veldig mye å gjøre hele tiden. Jeg har hatt en konstant lang arbeidsdag, sier Thorsø.

Arrangementet begynner klokken 12.00.

I tillegg til trylling og konsert blir det også liveradio, konkurranser og andre aktiviteter.

Trylleskole

I 20 år på rad har P4 reist rundt på sommerturné. Årets turné er et samarbeid mellom P4 og Redd Barna. P4s Michael Andreassen og standupkomiker og samlivsterapeut, Dora Thorhallsdottir leder direktesendingene fra Torvet.

Redd Barna skal fortelle om arbeidet de gjør for å gi barn skolegang. På standen vil det også bli mulig å kvalifisere seg til trylleskole med tryllekunstneren MagiCurty, i tillegg til at de inviterer til en større familiequiz.

Marcus og Martinus holder konsert.

Tannhelsesjekk og gratis is

På det arrangementsområdet på Torvet vil det også bli mat, drikke, forfriskninger og giveaways fra sponsorer og samarbeidspartnere.

Blant annet vil det også være mulig å få en tannhelsesjekk av kjæledyr, og gratis is for alle barna.

Sommerturnéen besøker følgende steder frem til 19. Juli: Drammen, Bergen, Stavanger, Farsund, Lillesand, Kristiansand, Grimstad, Tønsberg, Kragerø, Arendal, Stavern, Hunderfossen, Trondheim, Fredrikstad, Sandefjord, Strømmen og Tusenfryd.

Tryllekunstneren MagiCurty er klar for show.

Per Gätzschmann jobber ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, som taksidermist. Han har stoppet ut den såkalte Agdenesulven «Vargtass» som vandret 50 mil fra Halden via Akershus, Oppland og Nordmøre til Agdenes.

Folk i harnisk

– Denne ulven har jeg jobbet med i en til to måneder, sier Gätzschmann.

Bakgrunnen til denne ulven er så enkelt at den ble først oppdaget på eiendommen Sognli på Orkdal da den jaget ei hjortekolle. Tilfeldigvis satt det en natur-fotograf i kamuflasje i området, som tok bilde av hendelsen. Senere ble den oppdaget i Snillfjord, og i Agdenes. Etter hvert ble folk litt harnisk over at den dukket opp, og ville ta livet av den.

Ulven ble skutt den 5. april 2013 på Ausetra i Snillfjord av Statens naturoppsyn.

Spesiallagde øyne

– På museet bygger vi alle dyr helt fra bunn. Enkelt sagt så tar vi skinnet av ulven. Konserverer skinnet og gjør det klart. Så tar vi skrotten på dyret og fryser den i den posituren vi ønsker å ha den i. Senere tar vi en avstøpning, og trekker på skinnet til slutt. Det som blir kunstig her er selve kroppen, gebiss og tunge. Glassøynene er spesielt laget for ulv. Årsaken til det er at de holder lengre enn de originale øynene, sier Gätzschmann.

Per Gätzschmann har stoppet ut «Vargtass».

Naturlig positur

– Hvorfor har du valgt akkurat denne posituren på ulven?

– Vi er veldig opptatt av å vise dyr i sin naturlige positur. Mange ulver og bjørner er utstoppet slik at de står og flekker tenner, og ser illsint ut. Det er helt unaturlig for en ulv å stå foran et menneske og stå og flekke tenner. Dette er noe ulvene gjør seg imellom for å markere hvem som er sjefen. Denne ulven står og uler for å markere revir. Når ulven uler er det ikke noe fryktinngytende i den. Snarere tvert om. Det er et fantastisk dyr å studere når den gjør det, sier Gätzschmann.

Dette er den tredje ulven Gätzschmann stopper ut for Vitenskapsmuseet.

– Tidligere tok vi inn to av de første som ble skutt i Østerdalen. Da det ble tatt ut ulv der var vi raskt ute med å sikre oss to eksemplarer.

– Ulven er et fantastisk, flott dyr

– Denne ulven har fått mye oppmerksomhet fra media. Hvordan har det vært å jobbe med akkurat denne ulven?

– I forhold til ulven så vekker det en del følelser. Med hensyn til politikken, om vi skal ha ulv eller ikke, så vil jeg ikke uttale meg om det. Jeg synes ulven er et fantastisk, flott dyr. I Norge har vi valgt å ha noen kjerneområder for det. Så snart ulven beveger seg utenom disse områdene, og det blir et sauedrap eller flere, så blir den tatt ut med en gang. Dette skaper følelser på begge sider. Både for de som ønsker å verne ulven, og de som lever av utmark og dyr, sier Gätzschmann.

– Jo flere som får sett ulven, desto bedre

– Etter at ulven var død ønsket kommunene, Agdenes og Snillfjord, å ha den tilbake preparert. Miljødirektoratet avgjør slike spørsmål så i dette tilfellet tildelte de ulven til Vitenskapsmuseet fordi flest mulig folk i regionen skal få se ulven, sier Gätzschmann.

– Hva betyr det for deg personlig at ulven blir utstilt her?

– For meg er det veldig viktig at jo flere som får sett ulven desto bedre. Jeg vurderer Miljødirektoratets holdning positivt. Det er bedre at den står her. Grunnen til det er at her er det flere av Trøndelags befolkning, og landet for øvrig som får sett den, sier Gätzschmann.

– Forventer du stor publikumsinteresse?

– Slik ulven er presentert i dag så har vi ikke forventninger om det, men det er klart at vi kommer til å få besøk av mange som har ønsket å se ulven etter at den ble tatt ut. Fra neste høst vil ulven komme med i en større utstilling, og da vil det bli mer blest rundt det, sier Gätzschmann.

– Folk får mene hva de vil

– Tror du folk kan bli provosert av denne utstillingen?

– Helt klart. Derfor sier jeg for mitt vedkommende at jeg forholder meg profesjonelt til det. Folk får mene hva de vil, men det er klart at en utstoppet ulv kan skape følelser hos folk.

– Er det trygt å si at du ikke går på jakt selv?

– Nei, snarere tvert om. Jeg er rypejeger, og har to fuglehunder. Jeg koser meg i fjellet. Jakt er noe av det mest naturlige mennesker driver med, i mine øyne. Jeg ser ikke noe problem med det, om det gjøres på en god, og riktig måte.

– Har du jaktet på ulv noen gang?

– Nei, det kommer jeg heller ikke til å gjøre.

Tidlig start

Interessen for natur, fugler og dyr har Gätzschmann hatt siden barndommen.

– Jeg er taksidermist. Det vil si at jeg stopper ut fugler og dyr, samt gjør utstillinger. Interessen min for dette startet allerede i barneskolen. Jeg tegnet fugler og dyr. Da jeg ble 13 begynte jeg å prøve meg på utstopping. Jeg kommer fra en familie som har jobbet med pels i mange år. Min bror og jeg er tredje generasjon. Venner av familien var taksidermister så jeg ble kjent med faget slik også, sier Gätzschmann.

Selv sier gjøglerne at de er god underholdning for mennesker med god smak.
Gjøgling sies å være verdens eldste yrke. Gjøglerne har siden middelalderen vært til irritasjon og glede for folket. De dro land og strand rundt, hvor de spredde usannheter og fant på skrøner om både prester og konger.
Nå i dag er yrket fortsatt eksisterende, men med en litt annen arbeidsbeskrivelse.

Konge og fengsel
– I vår verden er det å være gjøgler litt som å være en kamelon. Den ene dagen fremfører du foran kongen og tilpasser deg både på og utenfor scenen til det som forventes av deg. Neste dag fremfører du for barn i et fengsel. Da er det en helt annen ramme å arbeide innenfor, men uansett hvor du opptrer er alle er fornøyde og glade, sier Patrik «Putte» Elg.
Gruppen startet i I Sverige i 1995. Da dro de ut med med et svensk «riddarspelslag» på ulike markeder rundt omkring som turnerende gjøglere.
– Hvordan blir det å opptre i Trondheim?
- Helt fantastisk. Det blir et av årets høydepunkter. Det lille historiske markedet har en fin ramme, og miljøet i byen er rett og slett magisk.
– Hvordan blir dere mottatt av publikum?
– Vi har mange som kommer tilbake på showene våre, og det betyr vel at de liker det de ser. Vi forsøker å snakke «svorsk» slik at publikum ikke skal stå igjen som spørsmålstegn. Det ser ut til å fungere veldig bra.
– Kan man leve av å være gjøgler?
– Norske festivalarrangører er bedre enn de fleste svenske. Vi får ok betalt, men vi pleier å si at vi ikke arbeider for penger.
– Hva er de største utfordringene?
– Å holde seg «ajour» og på topp. Hvordan man fremstår og holde seg selvsikker.

Glade på jobben
– Hva er fordelene med å være gjøgler?
– Vi får reise mye rundt om i hele verden og nesten alltid treffe mennesker som er glade på jobben. Så lenge det er en festival eller fest, så er vi der og gleder oss til å ta del i det.
– Hva driver dere til å være helårs-gjøglere?
– Lidenskapen og de menneskene vi møter.
– Hvilken bakgrunn har dere?
– Diverse utdanninger. I gruppen finnes det utdannelser fra Musikhögskolan, fra Palyhouse i New York, mastergrad i klovn fra Stockholms dramatiska högskola. Allikevel er nok scenen den beste læreplattformen. 18 år på scenen er en skolegang man ikke kan kjøpe for penger.
– Hvor henter dere inspirasjonen fra?
– Mye fra hverandre i gruppen, men også andre artister innenfor stand-up, teater, filmer og fra hverdagen. Ettersom vi arbeider mye med improvisasjon, tar vi ofte inspirasjonen direkte fra publikum.
– Er det utfordrende å være artig hele tiden?
– Komedie er jo ikke å forsøke å være morsom uten å være alvorlig. Når man lærer seg reglene for hva komedie er, er det ikke så vanskelig. Man får også mye mer tilbake.
– Er dere gjøgler hjemme også?
– Ja, men vi er mer tilbaketrukne på privaten. Men en gjøgler er alltid en gjøgler. Døgnet rundt.
– Hva er spesielt med Olavsfestdagene?
– Miljøet og det fantastiske publikumet. Kontrasten med å stå fremfor Nidarosdomen og fremføre for et par hundre personer som er helt med på notene. Dere virker å være i veldig godt humør i Trondheim. Ellers slår jo en «afterwork» på Solsiden aldri feil.
– Hvilke andre oppdrag har dere?
– Vi er på masse forskjellige arrangement, både norske, svenske og danske. Minst en gang i året, reiser vi med en organisasjon som heter Klovner utan grenser. I år var vi på barnehjem og flyktningebaser i Burma.
– Er etterspørselen etter gjøglere er stor?
- Ja, vi har skaffet oss mange kontakter gjennom årene og har fullt opp med oppdrag året rundt. Vi gjør jo ikke bare historiske arrangement, men interessen for historie holder seg. Det er kult å få være en del av den. I år har vi sydd nye kostymer, som et helt likt antrekk fra Italias 1300-tall. Bare kostymene er verdt å komme å se på.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Veggedyr lever av blod som de suger fra sovende mennesker. De har økt i antall over hele verden i de senere år, inkludert Norge.

– På 1990-tallet var de nesten utryddet takket være insektmidler. Nå er de blitt resistente mot de vanligste giftene. Økt reisevirksomhet har ført til at de har kommet tilbake, og spesielt de siste fem årene har antallet steget kraftig, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i rådgivingsselskapet Mycoteam.

Veggedyret er en rødbrun tege som har en flat kroppsform. Som voksen er det omtrent fem millimeter langt. Det trives godt i senga di og stikker på bar hud.

– Det er ikke farlig å bli bitt av veggedyr. De overfører ikke smitte slik flåtten kan gjøre, men du kan få kløe og små røde merker på bittstedet. Ofte er det psykiske det største problemet når folk får veggedyr i huset, sier Jenssen.

Etter måltidet legger veggedyret igjen brunsvarte ekskrementer. De kan man finne for eksempel i sprekker i en sofa eller under madrasser, og er et tegn på at man har besøk av veggedyr.

Bor på hoteller

Veggedyr trives på overnattingssteder med stor utskiftning av gjester. Hoteller, pensjonater og campinghytter er typiske eksempler.

– De er utbredt over hele verden. Ingen land er mer utsatt enn andre, selv om hotellene i New York har et frynsete rykte i denne sammenheng, sier fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam.

Når man leier seg inn på overnattingssteder, kan det være fornuftig å se etter spor fra veggedyr.

– Finner du små svarte flekker i sengerammen, tomme insektshuder, døde eller levende veggedyr, bør du be om å få et nytt rom eller skifte hotell, sier Mattsson.

Om natta leter veggedyrene seg fram til varme, sovende mennesker de kan suge blod av.

– De kan forveksle en varm PC med et menneske og krype inn i hulrom i maskinen, så et råd er at du ikke bør ha PC-en i senga. Prøv også å holde kofferter og vesker lukket på turen, sier Johan Mattsson.

Haiker i kofferten

Dersom du merker hudirritasjoner og kløe på hjemreisen, kan du ha tatt med deg blindpassasjerer i bagasjen. Da er det viktig å hindre at veggedyrene slår seg til i huset ditt.

– Legg alle klær rett i vaskemaskinen. Veggedyrene overlever ikke den høye temperaturen under vaskingen. Putt det som ikke kan vaskes i fryseren og la det bli der i noen dager, råder Mattsson.

Skulle de ubudne gjestene likevel ta seg til rette i huset, er det viktig å ikke bruke insektmidler. Støvsug madrass, sengebunn, tepper, møbler og andre potensielle gjemmesteder før du destruerer støvsugerposen.

– Veggedyrene kan ha mange gjemmesteder og overleve lenge uten mat. Derfor bør du uansett få en kartlegging av problemet og gode råd om hvilke tiltak som bør gjøres videre. Skulle du finne mørke flekker for eksempel i sengebunnen, så kan de analyseres for å fastslå om det er veggedyr eller ikke, sier Mattsson.

Slik unngår du veggedyr i ferien

• Sjekk senga for spor etter veggedyr (ekskrementflekker) når du kommer til et overnattingssted.
• Oppbevar bagasjen mest mulig lukket og gjerne på bagasjehylle
• Ved mistanke om veggedyr (ekskrementflekker eller stikk), frys eller vask bagasjen på stedet eller når du kommer hjem. Gi overnattingsstedet beskjed.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Mycoteam er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter).

Veslemøy Dalseg er familieterapeut ved Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) – et tilbud til ungdom og familier, som ønsker samarbeid og bistand til å løse ulike problemer.

Hvert år tar OBU imot 200 barn og unge i Trondheim, som sliter i vanskelige relasjoner. Sommertid og ferie kan bli ekstra merkbart fra barnets perspektiv, og Dalseg har hatt mange samtaler med barn før sommerferien.

– Hvilke problemer kommer barn og unge hit med?

– Noen ungdommer kjenner på sin egen tristhet, redsel, smerte og sorg. Da kan de oppsøke oss. De har kanskje fått et tips om oss fra helsesøster eller skolen. Andre kan bli henvist for eksempel via barnevernstjenesten eller foreldrene selv har tatt kontakt, sier Veslemøy Dalseg.

Med og uten foreldre

– Vi snakker både med ungdommer alene, og foreldre alene. Ofte jobber vi med foreldre og barn sammen, og samtidig. Vi har også ungdommer her uten at foreldrene er involvert, men da er ungdommene gjerne litt eldre, sier Dalseg.

Målgruppa er ungdom mellom 12 og 18 år, og deres familier.

– Revet i to

Dalseg har hatt mange samtaler med både foreldre og barn før ferien i år.

– Barn og ungdom beskriver en uholdbar, og vanskelig situasjon å være i når de blir pålagt å velge side dersom de har skilte foreldre. Når begge sidene er like sterke så blir de revet i to, bokstavelig talt. De føler at de blir dradd mellom mor og far.

Barna som velger side, velger kanskje ut ifra den forelderen de tenker at trenger mest støtte, sier Dalseg.

– Eller så kan de velge den de synes det er mest synd på. De kan også føle at det blir så uholdbart å stå i midten at de må velge ei side for å slippe unna noe av dragningen, og presset.

Barn passer på

Barn har fokus på voksne, sier Dalseg.

– I en skilsmisseprosess og skilsmissekonflikt, har barn enda mer fokus på oss voksne enn de har til vanlig. Barn tilpasser seg, og når den tilpasningen blir for voldsom, eller for mye av det, føler de at de må komme seg ut av det på et vis.

Barnet eller ungdommen velger ofte den de føler trenger dem mest.

– Jeg snakket med ei jente for litt siden, og hun hadde valgt pappaen sin fremfor mammaen sin. Over en lang periode hadde hun nesten ikke møtt sin mor, og det fremstår jo som både uforståelig og rart. Men når jeg snakker med jenta, og ikke minst far, så skjønner jeg hvorfor. Denne faren var så lei seg, følte stor sorg og var så langt nede at selvfølgelig «måtte» jenta være hjemme og passe på far. Dette kan være et eksempel, sier Dalseg.

Ingen fellesnevner

Det er ikke noen fellesnevner i problematikken som barn, unge og familier henvender seg til OBU med.

– Det er stor variasjon. Det er mange familier med skilte foreldre der konflikten er stor, og barna lider under det. Der er det helt klart at det gjelder mange. Det er også mange saker der ungdommer, jenter og gutter, strever med krav og forventninger, som enten de selv eller samfunnet pålegger seg dem. Det er mange arenaer man skal lykkes på både som voksen, og som barn i dag. Mange ungdommer er trist og lei seg fordi de fler at de ikke strekker til. Det kan være i forhold til egne foreldre, skole, venner eller samfunnet, forteller Dalseg.

– Er det forskjell på problematikken en 12-åring opplever i forhold til eldre tenåringer?

– Både ja og nei. Ungdommer i dag bor lengre tid hjemme slik at de typiske relasjonelle problemene i familien oppstår også når de er 17 år og 13 år. Kravene til omverdenen, og problemene som oppstår i kjølevannet av det er og likt. Men det får et annet uttrykk. Reaksjonen til en 13-åring kan være annerledes enn hos en 17-åring, sier Dalseg.

– Går lenge med problemene

OBU håper at helsesøstre og skoler ved om omsorgsstasjonen. Det skal være enkelt å komme i kontakt med OBU.

– Det er ikke behov or noe henvisningsskjema. Vi har ikke venteliste eller kø. Terskelen for å ta kontakt for hver enkelt kan variere. Noen synes det er naturlig og lett. Andre synes det er vanskelig, og i seg selv synes det er et nederlag og be om hjelp. Mange ungdommer og familier har gått lenge med problemene sine før de tenker at nå må vi ha hjelp, sier Dalseg.

Mange foreldre ringer og ber om hjelp.

– Veldig mange foreldre ringer oss. De opplever at det er problematisk hjemme i forhold til sin sønn eller datter. Noen ungdommer tar kontakt selv gjennom at de har hørt om OBU fra helsesøster, lærere, barnevern eller venner. Det er mange veier inn hit, sier Dalseg.

– Respekt og forståelse

– Opplever du at folk vet at dette tilbudet finnes?

– Veldig mange sier det motsatte. Når de kommer hit så sier de at de visste ikke at vi eksisterte, og at det var så lett å komme hit. Vi har en kontinuerlig jobb med å gjøre oss selv kjent for folk. Dette henger litt sammen med at vi er på utsiden av systemet. Vi er ikke en del av det offentlige hjelpesystemet. Administrativt ligger vi under Bymisjonen, men er fullfinansiert gjennom Trondheim kommune. Bymisjonen i Trondheim startet dette arbeidet i 1991.

– Hva kan barn, unge og familier forvente når de kommer hit?

– De kan forvente å bli møtt av fagpersoner med god, og lang erfaring i å ha samtaler med endringsfokus. De kan forvente at dette skal hjelpe. Kanskje det viktigste av alt er at her blir man tatt på alvor. Her møter vi folk med respekt, nysgjerrighet og forståelse. Dette er grunnlaget for og til det meste, og folk kan komme hit både 10 og 20 ganger. Folk kan komme hit så lenge som de føler det, sier Dalseg.

Vanskelig å bo i to forskjellige hjem

OBU startet foreldrekurs i 2012, som handler om å få til et samarbeid om det å ha felles barn.

– Bakgrunnen for at vi begynte med foreldrekurs var at flere og flere ungdommer kom til oss. De fortalte om hvor vanskelig det var og bo i to kulturer, eller to forskjellige hjem. Spesielt når foreldre ikke blir enige. Da tenkte vi at vi måtte gjøre mer for disse barna. Det er ikke et krav at begge foreldre deltar på kurs, men vi ser det som ideelt at begge deltar. Vi samarbeider med Familievernkontoret, og har kurs på våren og høsten, sier Dalseg, og understreker at forskning sier at samarbeidsklimaet mellom foreldre er av avgjørende betydning for hvordan barn/ungdom påvirkes av foreldres samlivsbrudd.

– Derfor viktigheten av kurs/ tiltak rettet mot foreldre med samarbeidsproblemer. For at det skal bli bedre for barna må foreldre endre seg. Dette har størst betydning, og er helt avgjørende om det skal gå bra med barna, sier Dalseg.

Festivalsjef Magnus Loddgard lover et variert og rikt kulturprogram på årets Fjøsfestival. Festivalen varer fra 19. – 26. juli.

– Vi setter sammen forskjellige sjangre til overraskende kombinasjoner. Vi har en kirkekonsert med bibelhistorie og trekkspillorkester. I tillegg kan man vente seg en helt spesiell stemning i naturskjønne omgivelser i et vakkert, gammelt fjøs på Loddgarden. Vi har fylt det med kultur av alt mulig slag, sier Loddgard.

Festivalsjef Magnus Loddgard. (foto: Anne-Lise Aakervik)

Årets scoop

Loddgard sier at Dag Solstad er årets scoop på artist-siden.

– Han er veldig selektiv med hva slags festivaler han sier ja til, men han syntes Fjøsfestivalen hørtes så trivelig ut at han gjerne ville komme. Han er hyperaktuell i den intellektuelle litteraturdebatten i Norge for tida. Sånn sett er han et eksempel på hvordan Fjøsfestivalen trekker både det brede publikum og spesielt kulturinteresserte

«Figaros Bryllup» på trøndersk

Oppsetninga som trekker flest folk er «Sjølen og Sjøla» – en trøndersk kortversjon av operaen «Figaros bryllup» av Mozart.

– Forestillinga har like mye til felles med revy på bygda, som opera i Bjørvika, og man trenger egentlig ikke å ha sansen for opera for å like dette.

Festivalsjefen har fått med seg profesjonelle operasangere og et lite orkester bestående av trekkspill og strykere.

– De som aldri har hørt opera bli sunget på trøndersk bør komme og få med seg dette.

Loddgard tror også at «Les Vesicules Moroses» fra Berlin trekker folk til «Barokk og rock i baren».

– Det blir første gang vi får høre cembalo og dreielire i fjøset på Loddgarden. Og så håper vi at de som er vant til å høre Trondheim sinfonietta spille i Dokkhuset, eller på andre etablerte scener i byen, tar turen til Melhus for å høre de spille i tre forskjellige fjøs rundt om i bygda. Publikum busses rundt fra fjøs til fjøs, sier Loddgard.

God gammeldags allsang

Alf Prøysens 100-årsdag den 23. juli sammenfaller med årets festival, det skal markeres.

– Vi har bestilt en forestilling av duoen «Brødet & Eselet», og gitt de frie tøyler til å lage noe helt nytt basert på Prøysens tekster og hans bakgrunn. Urpremiere i fjøset på Loddgarden. Til samme konsert har vi koblet sammen de lokale artistene Øyvind Engen, Ronny Kjøsen og Trio Tinto, og publikum skal få være med på god gammeldags allsang, samt få høre disse artistenes personlige Prøysen-tolkninger.

Låtskriverkurs med  Sigurd Julius

Artisten Sigurd Julius har vært publikummer på festivalen siden før han ble artist selv, og er på hjemmebane når han skal spille avslutningskonserten i fjøset 26. juli.

– I 2010 sa han til meg at «neste gang vil jeg spille». Det fikk han, og nå kommer han altså tilbake som årets Urørt-vinner, og spiller på Fjøsfestivalen for andre gang. Vi arrangerer også to-dagers låtskriverkurs med Sigurd 21. og 22. juli, og det er plass til flere påmeldinger enda.

Boksing og dikt

Forfatteren Adrian Matejka tar turen fra USA. (foto: Taylor Cincotta)

Forfatteren Adrian Matejka fra USA kommer også til gårds. Han ble nominert til American Book Award og Pulitzer-prisen med sin siste bok.

– Når Fjøsfestivalen har lokket han over dammen, så er det første gang på 20 år at Matejka har opptrådd i Europa, og det er vi stolte over. Den siste boka hans er en diktsamling om boksing, og det vil vi illustrere med en liten bokseoppvisning på scenen med ungdommer fra den lokale bokseklubben, samt å vise boksefilm på storskjerm.

Mandag 21. juli ble det kjent at hovedtrener i Rosenborg Ballklubb, Per Joar Hansen, er ferdig i klubben. Hansen fratrer med umiddelbar virkning, og Rosenborg skriver i en pressemelding at «Klubben har ikke vært fornøyd med resultater eller prestasjonsutviklingen, og ser at det er nødvendig å gjøre endringer for å få til dette.»

Videre skriver klubben: «Styret innser at det sportslige arbeidet ikke har fungert optimalt og vil fremover jobbe med å definere organisering og funksjoner på sportslig avdeling. Vi er innstilt på å bruke tid på dette.»

«Vi vil i løpet av kort tid ha en midlertidig trenerløsning på plass.»

Krever mer

Leder i Kjernen, Kenneth T. Kjelsnes, krever mer fra styret enn å sparke Per Joar Hansen.

– Det er dette vi har ønsket, men vi er ikke fornøyd med bare det. Styret i RBK må definere hvilken fotball Rosenborg skal spille.

Styret signaliserer at de er innstilt på å bruke tid på å finne ny trener.

– Det er bra. Vi ønsker at styret leter bredt og grundig får å finne ny trener. Men først må de definere hvilken fotball som skal spilles – og deretter lete etter en passende trener.

– Ansatte feil mann

Kjernen var i utgangspunktet kritiske til ansettelsen av Hansen.

– De ansatte feil mann. Vi så tidlig at Rosenborg ikke utviklet seg i riktig retning.

– Har dere ønsker for en ny RBK-trener?
– Nei, det ville vært usaklig av oss å gå ut med navn på hvem vi ønsker. Det har ikke vi kompetanse til. Det vi krever er at Rosenborg foretar en grundig gjennomgang for å komme frem til en ny trener.

Ved hjelp av barnerettsorganisasjonen Concerned for Working Children (CWC), nominert flere ganger til Nobels fredspris av blant annet stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland fra Sør-Trøndelag, fikk Utne tidligere i år møte indiske barn i deres hjemland – på  en yrkesskole med internat i Kundapurdistriktet i Sør-India.

–  Barna i distriktet har selv plukket ut åtte barn i alderen 12-15 år som sine representanter. To av dem kommer til Trondheim, men alle har vært med på å gjøre forberedelser til det viktige møtet i Trondheim, sier Utne.

På besøk. Kjetil Utne har ved flere anledninger vært i India og lyttet til hva barna der mener er viktig å gjøre noe med for å få et bedre samfunn. (Foto: Privat)

Barnas stemme

Han viser til at Olavsfestdagene ser at vi i Norge like ofte kan ha noe å lære av hvordan ting gjøres i andre deler av verden, som vi kan lære noe bort til de andre.

– Disse indiske barna viser til det fulle at det er tilfelle, sier Utne.

Barns rett til å bli hørt

Oppholdet i Trondheim avsluttes med et folkemøte på Vestfrontplassen fredag 1.august kl 16.00  hvor barns rett til å bli hørt settes på dagsorden. Her deltar noen av barna sammen med professor ved NTNU Samfunnsforskning, Berit Berg og informasjonssjef for The Concerned for Working Children, Kavita Ratna. Publikum  får også utdrag fra teaterforestillingen «Paragraf 113».

Medlemmer av Ungdommens bystyre i Trondheim vil være deltakende rundt opplegget med de engasjerte barna fra andre deler av verden.

Haakon Pettersen fikk interesse for Petanque da han bodde i Spania for omtrent seks år siden.

– Jeg bodde i Spania i fem-seks år, og har spilt Petanque siden. Jeg var formann for en klubb der. Da jeg kom tilbake til Trondheim,  undersøkte jeg med forbundet i Norge om det var noen klubber i Trondheim. Det var det ikke. Likevel er det et utbredt spill. Det er både klubb-mesterskap, Norgesmesterskap, Europa- og verdensmesterskap. Det er veldig mange som driver profesjonelt, men for de fleste er dette hobby og sosialt, forteller Pettersen bak nyvinningen Nidaros Petanque.

Moro mosjon

Pettersen planlegger å melde klubben inn i et forbund.

– Selv om jeg har passert 80 år, synes jeg det var viktig å få dette i gang. Aktivitet og mosjon er bra uavhengig av alder. Mange av oss har vel deltatt i andre former for konkurranser. Petanque opprettholder konkurranseinstinktet i oss. Vi anstrenger oss for å bli best mulig, samtidig som vi har et treffpunkt og et godt miljø. Når vi har kommet godt i gang, så vil vi vel ta kontakt med Norsk Petanqueforbund, sier Pettersen.

Bane på Lade

Petanque spilles med stålkuler på grusbaner, og er mest utbredt i Frankrike og Spania. Hvert lag har seks kuler til sammen. Stålkulene som veier 500 gram kastes mot målkulen «grisen» på banen. Det laget som får sine kuler nærmest grisen vinner omgangens poeng. Flere omganger spilles inntil et av lagene oppnår 13 poeng.

– Det tok litt tid å komme i gang med petanque her. Det har vært vanskelig å finne et egnet sted å spille. Først når vi tok kontakt med park- og idrett gikk det som smurt. De så at dette var en aktivitet for ei gruppe, som normalt ikke er på banen, sier Pettersen.

Den nystartede Petanque-klubben brukte et halvt år på å finne en egnet plass og å organisere virksomheten. Nå er det en klubb med styre og vedtekter.

Lange sosiale pauser

Han skryter over de ansatte ved idrettsanlegget.

– De har lagt alt godt til rette blant annet  å plassere bord og benker ved banen. Vi spiller to omganger på en time hver. I pausene drikker vi kaffe, prater og har sosialt samvær. Den sosiale biten er en viktig del av virksomheten, forteller Pettersen.

– Hvor mange er det som kommer og spiller?

– Vi er omtrent 20 personer som regelmessig kommer hit og spiller. Hittil har vi ikke fått presentert klubben så mye utad. Stort sett er det venner, familie, og nordmenn vi kjenner fra Spania som kommer hit.

Ifølge Petersen er petanque velegnet for familier.

– Barn ned til 10-12 årsalderen lærer reglene fort. Det er et veldig enkelt, men spennende spill.

Vi er omtrent 20 personer som regelmessig kommer hit og spiller petanque

Griseflaks

Planen er tilrettelegge for de som ønsker å utvikle sine petanque-ferdigheter.

– Vi jobber med et treningsopplegg der vi skal lære bort teknikker på hvordan kaste kula på best mulig måte, for å komme nærmest mulig «grisen». Spillet er enkelt, omtrent som curling. Laget som får flest kuler nærmest «grisen» vinner på poeng.

– Er det en kostbar aktivitet?

– Tre kuler koster vel en hundrelapp, tenker jeg, hvis man ikke skal ha profesjonelle kuler. Det trenger man ikke i denne fasen. Foreløpig har vi ikke kontingent for medlemskap, men den vil uansett bli symbolsk.

Alle får det til

Kai Ove Johansen (39) og er formann i Nidaros Petanque, og ble introdusert for petanque i Spania.

– Jeg har spilt petanque kun ni ganger. Det er gøy.

– På tross av minimal erfaring valgte du å bli formann?
– Noen må jo være pådriver. Sør for Dovre er det en del klubber, men ingen i Midt-Norge og videre nordover. Dette spillet passer for alle. Sitter du i rullestol plukker vi opp kula for deg så du kan kaste igjen. Mange pensjonister har en tråd med en magnet på, som de plukker opp kulene sine med, forteller Johansen.

Ønsker flere yngre

Nidaros Petanque håper å fenge forskjellige aldersgrupper.

– Pensjonister syns det er veldig artig  at ungdom deltar i spillet. Dette er et konkurranse der det ikke stilles noe krav til fysiske eller tekniske ferdigheter.

Kvinner som menn, unge som eldre spiller i samme gruppe.

– De som deltar underviser hverandre. Vennegrupper, familier og arbeidskollegaer er velkommen til å delta i petanque, sier Kai Ove Johansen.

PS! De som ønsker å spille Petanque kan ta kontakt med Kai Ove Johansen (958 66 719) eller Haakon Pettersen: 402 07 794, samt nidarospetanque@gmail.com

Petanque opprettholder konkurranseinstinktet i oss. Vi anstrenger oss for å bli best mulig, samtidig som vi har et treffpunkt og et godt miljø

Bitt av basillen. Kai Ove Johansen (t.v) og Haakon Pettersen i Nidaros Petanque.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Jon Kristian Rakstang kom med på European Space Camp gjennom en stipendavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune. European Space Camp har stipendavtaler med både internasjonale organisasjoner, og noen fylker i Norge. Sør-Trøndelag fylkeskommune fikk velge ut to studenter. European Space Camp er en internasjonal romfartscamp for ungdom mellom 17-20 år, som hvert år arrangeres på Andøya Space Center. Campen holdes fra 31. juli til 7. august. Byavisa tok en prat med Rakstang like før skjøt fart til Andøya.

Elsker å eksperimentere

– Jeg er 18 år, nysgjerrig på alt mulig, og bor på Byneset. Jeg går studiespesialisering med forskerlinje ved Byåsen videregående skole. Jeg synes det er spennende med stort sett all slags teknologi, enten det er gamle traktorer, vannrenseanlegg, eller romfartøy. Ellers er jeg blant annet glad i å dra på tur med gode venner, og elsker å prosjektere med skogsarbeid, fisking, og små eksperimenter hjemme på Byneset, sier Rakstang.

Nølte ikke

– Hvordan opplever du det å bli tatt ut til årets Space Camp?

– Etter å ha deltatt på fremtidscamp i fjor sommer, fikk jeg virkelig smaken på slike arrangementer, og nølte ikke med å melde meg på Space Camp. Jeg ble kjempeglad da jeg fikk vite at jeg ble tatt ut.

For å få delta på Space Camp måtte Rakstang sende inn søknader, og dokumentasjon for å bli akseptert.

– De ville vite om mine interesser, egenskaper og hvilke karakterer jeg har i realfag, og engelsk. Jeg jobbet mye med dette, både på skolen og hjemme, og er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk fra familie og lærere. Jeg synes folka i fylkeskommunen er utrolig kule, som gir oss ungdommer støtte til å delta på arrangementer. Min oppfordring til unge lesere er at dere bør slå til på slike tilbud, sier Rakstang.

– Raketter har alltid fascinert meg. Det forbauser meg at disse relativt små maskinene kan prestere med såpass høy presisjon og fart samtidig. Jeg har skutt opp en del flaskeraketter hjemme i gårdsplassen, men det som foregår på Andøya tilhører en helt annen liga. Der har de drevet med høyteknologisk rakettforskning i over 50 år, og sammen med 24 andre ungdommer får jeg mulighet til å delta i dette fantastiske forskningsmiljøet under årets Space Camp, sier Rakstang.

Jeg har skutt opp en del flaskeraketter hjemme i gårdsplassen.
Jon Kristian Rakstang

– Sinnssykt spennende

– Å gå fra tvilsomme flaskeraketter i gårdsplassen til fire meter lange raketter som flyr langt opp i atmosfæren blir sinnssykt spennende. Det at vi faktisk får hands-on erfaring med rakettbygging mener jeg er helt unikt, sier Rakstang.

Han har mange forventninger til årets Space Camp.

– Det blir artig å møte realfagsinteressert ungdom fra Norge, og flere europeiske land. Vi skal kommunisere på engelsk, og jeg tror vi vil ha mye til felles. I tillegg vet jeg at det kommer spennende forelesere fra det internasjonale romfartsmiljøet. Jeg tror det blir veldig interessant å få være med å konstruere en ordentlig forskningsrakett. Vanligvis må man være ansatt for å få mulighet til og både se og røre slike ting, så dette blir skikkelig kult, sier Rakstang.

Russisk kosmonaut

Rakstang ser frem til rakettoppskytningen.

– Jeg ser mest fram til å møte folkene, selv om rakettoppskytingen blir veldig spennende. Det kommer dyktige forelesere, en russisk kosmonaut, og selvfølgelig mange engasjerte ungdommer. Det blir nok mye jobbing, vi skal jo bygge en rakett, men det sosiale tror jeg blir toppers, sier Rakstang.

– Hva forventer du å lære?

– Jeg forventer å lære mye fysikk gjennom foredrag og arbeid med raketten. Kjemi er også viktig, både for rakettmotorer og folk. Siden dette er et internasjonalt arrangement, får jeg også mulighet til å utfordre mine språkkunnskaper i helt nye situasjoner. Samarbeid vil være utrolig viktig på campen, og jeg tror vi kommer til å lære utrolig mye fra hverandre, sier Rakstang.

Å gå fra tvilsomme flaskeraketter i gårdsplassen til fire meter lange raketter som flyr langt opp i atmosfæren blir sinnssykt spennende.
Jon Kristian Rakstang

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Hvordan vil du oppsummere vårsesongen for Rosenborg?

Variable prestasjoner – ikke helt fornøyd.

Du var speaker på Stugudal-cup i Tydal i juli. Hvordan opplever du slike oppdrag?

Jeg bor i Tydal og lokale arrangement i Tydal stiller de fleste tydalinger opp på. Stugudal-cup er viktig for fotballgruppa, og stiller på dugnad på lik linje med andre tydalinger.

Hva er sommer for deg?

Må nok svare fotball, Europa-cup, reiser og kamper… Men liker også fint vær enten hjemme i Tydal, eller kanskje en kveld på Solsiden. Det er heller ikke å forakte.

Hvilken lukt forbinder du med sommeren?

Syrin.

En kveld på Solsiden. Det er heller ikke å forakte

Det er sommer når…?

Det er sommer når Dyrhaug Ridesenter har startet sommersesongen, med rideturer på islandshest i Sylan. Da er det travelt både på hjemmebane og med fotball.

Hva er det første du gjør når du ser at det er sommer og sol ute?

Tja, jeg jobber vel som regel, enten det er fint eller dårlig vær.

Er det noe du slett ikke liker om sommeren?

Mygg.

Ditt beste sommerminne?

Sommerferier på Smøla, min far er derfra.

Sommeren du helst vil glemme?

Jeg har det som regel bra på sommeren. Så jeg husker ingen spesiell sommer jeg vil glemme.

Hva pleier du å gjøre når det er sommer?

Jobber.  Juli og august er høysesong for fotball, og lag som spiller Europa-cup. To kamper i uka. Men ellers er det godt med avslapning, spise jordbær og drikke et glass hvitvin.

Er du glad i å bade? Og hvor går eventuelt badeturen?

Nei, jeg er ikke glad i å bade.

Drar du på ferietur om sommeren? Hvor går eventuelt turen?

Litt forskjellig. Har i år hatt noen dager i Kroatia.

Favoritt-sommerblomst?

Prestekrager er fint.

Hvor kunne du tenkt deg å reise/feriere i Trøndelag?

Det er mange fine plasser, men når jeg har fri, så liker jeg å være i Tydal eller i Stugudal.

Har du en spesiell plass i Trondheim du synes er fin om sommeren?

Solsiden.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Det første pasientene sier når de kommer inn døra er «Oi, dette føles jo ut som min egen stue», forteller legesekretær Sissel Strand som er en av tre ansatte ved hjertesenteret.

Dype, grønne lenestoler, kremhvite vegger og blomstrede gardiner er det første som møter Byavisa da vi kommer inn døra. På den ene veggen henger innrammede plakater av forskjellige friluftsmalerier i duse farger, og på den ene lampen henger et skilt. Der står det «If at first you don’t succeed, try doing it the way your wife told you».

Kanskje var det nettopp disse ord som fikk kona til hjertelege Gunnar K. Skjelvan, Rita Skjelvan, til å innrede lokalet. Hun jobber også på hjertesenteret, og ønsket at rommene skulle få et mer hjemmekoselig preg enn det tradisjonelle venteværelsene har i dag.

– Noen pasienter går ut igjen fordi de tror de har gått inn feil dør og kommet til en privat bolig, forteller hun.

Grå og kjedelige venterom var noe Skjelvan så seg lei av for lenge siden, og valgte derfor å ta saken i egne hender da mannen startet for seg selv i 1998.

Senke skuldrene

– Tanken min den gangen var å innrede venterom og lokaler som ikke var så rigide og stramme, slik at pasientene kunne senke skuldrene. Å gå til legen er ofte forbundet med anspenthet, men jeg håper at de som kommer her føler seg mer avslappet i omgivelsene, forteller hun.

Psykolog Eva Tryti beskriver venterommet på hjertesenteret som fint og koselig. Hun mener at det åpenbart er en sammenheng mellom omgivelser og tilstand, og sier at farger og interiør påvirker oss.

– Når vi kommer inn i en atmosfære som er avslappende og samtidig ønsker oss velkommen, vil det virke inn på nervesystemet og redusere angst og stress. Det er klart at myke sofaer med puter er mer beroligende og hjemlig enn harde stoler, forklarer hun.

Fargene i et rom kan virke beroligende, opphissende eller stimulerende. På noen sykehus er det for eksempel lagt vekt på mye fin kunst og varme farger for å stimulere pasienter og besøkende.

– Kommer du inn i et venterom som er knall rødt vil du ikke ha det så bra hvis på en dårlig dag. Det kan gi deg høy puls og gjøre deg urolig. Hvis man er nervøs kan det være fint med litt mer beroligende farger, forteller Tryti.

Behov for andre farger

Interiør har alltid vært en interesse for Rita Skjelvan, og det var viktig for henne at innredningen og fargene ikke skulle være likt som deres egen stue. Hun har et skarpt øye for farger og nyanser, noe som er tydelig i detaljene på både gardiner og puter.

– Jeg er veldig glad i blått, det er det jeg omgir meg rundt hjemme. Derfor hadde jeg behov for å ha andre farger som var litt varmere her på hjertesenteret, sier hun og legger til at hun er i tillegg til blått er veldig glad i rosanyanser og mørkegrønt.

Hun er egentlig utdannet jordmor, men jobber nå fulltid sammen med mannen sin. Det å jobbe i slike hjemmekoselige omgivelser er noe både hun og kollegaene trives med.

– Det er veldig godt for oss å jobbe her, vi trives veldig, sier hun.

Det er ikke bare de ansatte som synes det er stas å ha det hjemmekoselig, pasientenes reaksjoner lar sjeldent vente på seg.

– Vi får tilbakemeldinger hver dag. Noen går ut igjen fordi de tror de har gått feil,og kommet inn i et privathus eller bolig. Å gå til doktoren er alltid forbundet med at du anspenner deg littegrann, sier hun.

Sissel Strand forteller at omgivelsene her skal virke avstressende på pasientene mens de venter på å komme inn til legen.

– Dette er et hjertesenter og pasientene skal ikke bli stresset mens de venter, men heller føle seg avslappet, sier hun.

Sterilt = seriøst

Eva Tryti sier at det ofte er vanlig at private legekontor legger mer vekt på farger og interiør enn offentlige, men at det ikke er noen grunn til at det offentlige helsevesenet ikke skal kunne benytte seg av det.

– Det er jo ikke særlig kostbart. Det er nok en del som tenker gammeldags, at venterommene skal være sterile for å virke seriøse. Noen tenker kanskje at det e å ha en hjertepute i sofaen vil få dem til å virke useriøse, forklarer hun.

Det finnes en fin balanse mellom det å ta folk vel i mot og det å ha det for hjemmekoselig mener psykologen. Samtidig som man ønsker at pasienten skal slappe av, vil man også virke seriøs.

– Et rom som tar hensyn til følelsene våre bør speile at vi er seriøse og effektive. Den følelsen gir en trygghet til mange. Jeg er sikker på at de som kommer til et sted med bare koseputer og bamser vil være litt i tvil, forteller hun.

Noen tenker kanskje at det e å ha en hjertepute i sofaen vil få dem til å virke useriøse

Tar vel imot. Rita Skjelvan, Sissel Strand og Gunnar K. Skjelvan .

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Med dette gresset på gulvet får du et praktisk teppe som kan ligge ute i regn.

Flere forhandlere selger kunstgress. Og nå fås terrassegress i flere grånyanser i tillegg til blått.

– Det er veldig greit å bruke når terrassebordene egentlig snart behøver å byttes. Da slipper en både flis i foten og oljing av terrassen, sier Roger Eriksen, konseptansvarlig for gulv i Storeys.

Kunstgress er fint fordi det er selvdrenerende, og du unngår at fuktighet blir liggende på terrassegulvet under.

– Kunstgress har drenerende knotter under, legger selger Kåre Henriksen fra Golvabia til.

En trenger heller ikke å være redd for å søle på gressteppet.

– Da kan en spyle med vannslange, så det er ikke noe problem. Skulle det bli for vått er det bare å la det henge til tørk i solen noen timer. Det er praktisk og enkelt å vedlikeholde, sier Eriksen.

– Bestselgeren er antrasitt, som er mørk grått. Deretter går det mest i grønt. Vi har også en sølvgrå variant, dessuten er det en i blått som ikke selges like mye. Blått selges mest på Sørlandet og passer nok mer til en maritim stil, sier konseptsjefen i Storeys.

Det startet med terrassegress i grønt. Nå har Storeys i alt fire farger fra produsenten i Belgia. Golvabia har stort sett de samme fargene.

Flere nye farger

Han tror ikke nødvendigvis alle liker den grønne gressmatten på terrassen.

– En del har de populære grå Rotting-møblene, og ønsker seg gjerne terrassegress som går ton-i-ton. Det har gått veldig mye i grå hagemøbler de siste årene, forteller han.

Denne type gulv er ikke av det kostbare slaget. Og det er særlig populært til balkong, altan, fortelt og til campingvogner.

Kunstgresset fra Storeys kommer på rull i breddene to- og fire meter. Faghandelen skjærer opp ønsket lengde.

– Deretter kan en klippe til med grov saks eller skjære med teppekniv og forme det som en vil, sier Eriksen.

Rimelige gulvtepper

– Kunstgressteppe på verandaen er både praktisk og behagelig. Det er godt å gå på og ligger stabilt så lenge underlaget er solid og stødig. En slik løsning vil være ideell for eksempel på et murdekke til en gammel terrasse, sier Henriksen.

Golvabia har kunstgress i flisformat med målene 50 x 50 centimeter.

– Det er helt genialt. Selv har jeg fire fliser som dekke i båten. Men det selges mest til altaner og verandaer, sier han.

Ønsker man mer naturfølelse, har begge bedriftene nok et produkt i denne sjangeren. Storeys selger serien «Landskapsgress», en mer naturtro variant, tuftet kunstgress.

– Her har vi helt grønne gressmatter, og grønne mikset med noen gule strå for å virke enda mer naturtro, forteller konseptsjefen.

Golvabia har også tepper i bedre kvaliteter som er som kuttet gress.

– Disse heter Garden og har et tykkere innslag av nylon. De leveres kun i grønt og i grønnmelerte farger, sier Henriksen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Å være først ute i Tippeligaen med å legge lista høyere enn noen andre klubber tidligere har turt, spør Ingebrigtsen.

21 etasjer lengre ned ligger slagmarken nærkampene skal utspilles på. Fra toppetasjen i Scandic Lerkendal ser alt billedskjønt ut. Men det dirrer i konstruksjonen. Den folketomme stadion gir fra seg en gneldrende pipelyd, som øker i styrke.

– Petter Northug blir ikke bedre om han ikke trener mer, bedre og annerledes enn før fjorårets sesong. RBK må være knallharde under evalueringen etter endt sesong.

Protype under arbeid

Etter uavgjortkampen hjemme mot tyrkiske Karabükspor, som  forrige torsdag sparket RBK ut av Europacupen,  symboliserer det sorte i draktfargen svartsinn, og det hvite – et ønske om fred. Med supporterne som gjennom dørgende stillhet viser at de på tross av trenerbytte, ikke er fornøyd med tingenes tilstand på Brakka.

– Etter at jeg tok over, har vi gjennomført fem kamper. Fire på bortebane. Dessuten en håndfull treninger. Da er det begrenset hva du får gjort på såpass kort tid. Alle kamper, foruten førsteomgangen mor Stabæk har vært  nærheten av hvordan jeg ønsker laget skal fremstå, ifølge Ingebrigtsen.

– Hva lærte du av Stabæk-kampen, der du innrømte å ha vært uklar i dialogen med spillergruppa?

– Ha færre ting på blokka, og være enda tydeligere på disse punktene. Det er ingen motsetning mellom å ha stor frihet i hvordan man løser de enkelte rollene, men følge  det man i felleskap har avtalt i hvordan laget skal agere på banen.

Sett hva som kreves

Nils Arne Eggen ville kanskje ha valgt  Ibsen-sitatet «Dagens krav er arbeid, ikke sang» i RBK-situasjonen, uten trofeer å jakte.

– Jeg var på rundreise hos fem norske tysklandsproffer i fjor. Det ga meg et bedre innblikk i hvor mye trening de legger ned i oppkjøringen og under sesongen. Ingen tvil om at de definitivt trener mer enn vi her hjemme.  Deriblant fitness-økter før og etter fellestreninger, forteller Kåre.

Uten sammenligning forøvrig; inntrykket som står igjen etter sommerens fotball-VM er spiller med topp ferdigheter, overblikk – men ikke minst; fysisk kapasitet man aldri før har sett.

– Utviklingen i fotball har vært enorm. Ikke minst på eksplosivitet. Med kamper både torsdag og søndag er vi nødt til å trene hardere og bedre for å tåle kampprogrammet.

Den gang da

I lag med Åge Hareide, Alf Inge Håland og Egil Østenstad bestod Ingebrigtsens utenriksfart av to år i Manchester City: Fra 1992-1994.

En perioden som var preget av benkesliting, men også gyldne øyeblikk. Som da Kåre fikk sitt store gjennombrudd og scoret tre ganger mot  Leicester under 4-1-seieren i FA-cupen. Trønderen ble den første utlendingen som maktet å score tre mål i verdens eldste fotballturnering.

Fotballen var da i en annen tidsregning. Vant Ingebrigtsen og lagkameratene lørdagskampen, var beskjeden i garderoben at spillerne skulle treffes først på tirsdag. Bakrusen etter pubfeiringen krevde forpleining.

– Jeg ønsker på å spille mye fotball på treningene. Økter som er kamplike. Det tror jeg vil vises i kamp, og gjøre troppen er bedre rustet fysisk til å tåle å stå kampen ut.

Skape bilder

Som Perry har også Ingebrigtsen fått klare instrukser fra RBK-styret om hva de forventer. En langt tydeligere spillestil er ett av direktivene.

– Å få troppen til å fungere i en 4-3-3 formasjon, er noe jeg  må lære bort til spillerne.  Gjennom å skape bilder på hvordan vi skal fremstå. Som alle får nær kjennskap til. Forutsigbarhet er stikkordet.

Våge å være først

United-trener Van Gaal har installert kameraer på treningsfeltet for å overvåke spillerne under øktene. Et grep for å kunne drille spillerne i perfekt posisjonering på banen.

– Tvilsomt om RBK vil prioritere den type investeringer. Jeg syns utviklingen og tiltaket  er spennende. Det å våge å være først ute med ting. Foreløpig holder vi oss til ordinær videoanalyse i etterkant av kamper, med fokus både på enkeltspillere og laget som helhet.

Umulig å kontre seriegull

Han har uttalt at Rosenborg under Ingebrigtsens ledelse skal styre kamper, ha ballen og angripe med mange menn.

– Du kan ikke kontre deg til et seriemesterskap! Laget må kunne styre kamper og våge.

Mandag denne uka ble overgangsvinduet stengt. Da Byavisa snakket med RBK-treneren stod ny spiss øverste på lista.

– Søderlund sliter med skader.  Vi trenger en angriper. På midtbanen har vi flere alternativer. Vi har ikke råd til å la Ole Selnæs sitte for mye på benken, og ikke dyrke han frem i rollen på midtbanen. Han må få en real sjanse. Ole tar store skritt hver uke

– Viktig å slippe til flere  lokale spillere?

– Ja, innslaget av trøndere kan bli bedre, selv om den tiden er forbi da man kunne vinne seriegull med bare trøndere på banen. Likevel, det er viktig for yngre spillere å se at det er mulig å komme gjennom nåløyet.

Stabæk-trener Bob Bradley og Sarpsborgs Brian Deane etterlyser unge spillere som er sultne nok. De tror årsaken  til manglende offervilje er at mange griper til plan-B, i form av utdannelse, hvis det butter i mot.

Alle kamper, foruten førsteomgangen mor Stabæk har vært  nærheten av hvordan jeg ønsker laget skal fremstå

Egeninnsikt og sult

– Å finne sultne nok talenter kan være utfordrende. Jeg har reist en del rundt i Norge, og ser at det fins færre unge spillere med indre drivkraft til å gjøre alt som kreves for å bli god.  Mange er for utålmodige. Og media og omgivelsene rundt er med på å forsterke denne rastløsheten ved stadig å kreve at nå må disse få sjansen. Den utålmodigheten smitter på de unge spillerne.

Etter at RBK mislyktes med å ta seg til play-off runden i Europaligaen, uttalte Rune Bratseth til VG at tiden er inne  for å satse større ressurser på de unge spillerne. Deriblant å tilby bedre trenere for talentene, for å dyrke frem flere typer lik Mats Møller Dæhli og Martin Ødegaard.

Foruten sult, etterlyser Ingebrigtsen egenskaper som egeninnsikt og tålmodighet.

– Jeg vil understreke at vi har flere typer i vår stall innehar disse egenskapene. For øvrig virker Strømsgodsets Martin Ødegaard som en ung spiller som tenker langsiktig og er rolig.

Beste utgave av seg selv

Brutter’n har kontrakt frem til nyåret som midlertidig hovedtrener i RBK.

– Hva bør du ha oppnådd for å styrke muligheten for videre ansettelse?

– Min inntreden må vises på banen. Ja, det er viktig å vinne kamper, men også hvordan vi vinner. Lag og spillestil må fremstå som gjenkjennbart.

Som sikkerhetsnett i Ingebrigtsens kontrakt med RBK, ligger vissheten om at han har avtale med Rosenborg om to år til etter denne sesongen. Om det blir som hovedtrener blir avgjort av høsten prestasjoner.

– Jeg kan ikke være annerledes enn den trener jeg er. Det handler om å vise frem den beste utgaven av meg selv. Å få vist hvordan jeg mener hvordan fotball skal spilles.

Du kan ikke kontre deg til et seriemesterskap! Laget må kunne styre kamper og våge

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Trafikken korker seg i Oslo, men løser seg opp og vi stanser ved et lite grønt, beskjedent  hus. Utenfor står folk og venter. Vi får en lapp i hånda og blir bedt om å skrive: «Hva er en typisk ting som kan bli sagt hjemme hos deg om morgenen?» Jeg skriver: «Du skjønner, vi voksene har en jobb vi må rekke.» Andre skrabler ned: «Vi har verken appelsiner eller melk». Eller som varehussjef Per Hangerhagen: «Klokka er kvart på  sju, nå må dere stå opp..»

Den viktige morgenen

Vi slipper inn. I et lite rom mellom røde og hvite smårutete tapetvegger ligger et par. Foran øynene på oss utspiller det seg morgenstund som ikke nødvendigvis har gull i munn.

Årets tema er en god start på dagen, og Ikea vil intet mindre enn å mobilisere nasjonal morgenbevegelse. «Vekkelsen» starter med kataloglanseringen.

I forbindelse med lanseringen har Ikea i samarbeid med Respons Analyse spurt nordmenn om deres morgenrutiner.  Der er selvsagt også vi trøndere representert. Den viser at 1 av 5 av oss er frustrert over rot på bad og soverom – rommene der dagen starter. Men den forteller også at vi trøndere er landets minst morgensure. Samtidig elsker vi å «slumre» også etter at vekkerklokka har ringt. .

Hjemmet ditt trenger ikke være som tatt ut av en utstillings-katalog
Merethe Lyse

11 meter

Vi går videre, får en matboks i hånden og foran oss åpner det seg et svært rom – en svunnen tid, et gammelt, nå fredet trelastlager. Rommet er ikke så stort i kvadratmeter, men det er himmelhøyt opp til taket. 11 meter.  En enorm dusj rekker nesten like langt. En lite sjarmtroll med lyst krøllete hår og ransel fra 1960-tallet er med mamma på lansering. En mamma-blogger kanskje..

Panorama. Bildet er tatt med iPhone da Ikea-katalogen ble lansert i et trelastlager på Tøyen i Oslo. Varehussjef Per Hangerhagen til høyre i bildet.

Sliten tømmervegg

Her er hvitvasken hengt opp til tørk opp mot en sliten sjarmerende  tømmervegg. Madrassene stablet slik at de nesten rører ved «skyene».. Ja, her kan du klatre opp i drømmeland ved hjelp av en knall blå stige.  Fargen er neppe tilfeldig valgt. Nå og i tiden fremover får vi ifølge kommunikasjons- og innredningssjef Jøril Korperud Johnsen se sterke mettede farger i interiøret. Rødt. Blått. Gult. Gjerne i kombinasjon med pastell- og pudderfarger.

– Fargeglade hjem gir energi, sier Johnsen.

Dobbeltsengene er tatt fra hverandre og satt kortside mot kortside. Inne i et hus av blonder og kopper som henger i gavebånd fra taket. Her står seks dobørster og åtte såpedispensere på samme bord.

– Jeg konstaterer at jeg har for smale skuldre til den kleshengeren der, ler Per Hangerhagen og nikker opp mot en overdimensjonert henger.

Vi blir så lett alvorlige når det er snakk om møbler. Per Hangerhagen

Ønsket om ryddighet

Anne Vinje Jensen er kommunikasjons-  og innredningsansvarlig for varehuset på Leangen. Hun  liker å arbeide med folks hverdag – og gjerne starten på dagen.

– En god dag starter på soverommet og badet. Og de aller fleste av oss ønsker å ha det ryddig rundt seg, noe som gjør starten på dagen bedre, mener Jensen og legger til:

– Stadig flere av oss bor på mindre flater. Det krever enda mer av oss for å holde orden – og gjøre hverdagen lettere. På vei til lanseringen har hun fortalt meg at hun har en forventning til lanseringen om å bli overrasket.

Badekar på persisk teppe

– Er du overrasket?

– Ja, dette synes jeg viser hvor kreativ Ikea kan være. Du vet, om en kunde ser alle de plastboksene som er plassert oppå hverandre, er det ikke sikkert at hun eller han kan tenke seg å gjøre det sånn, men det kan sette i gang tanker og ideer hvordan man kan få orden på ting, sier Jensen og nikker mot de 30 gjennomsiktige plastboksene – plassert oppå hverandre.

– Hva gjør din morgen til en god start på dagen?

– Frisk luft på soverommet!

– Og hva er en vanlig ting du oftest sier om morgenen?

– Når kommer du hjem i dag, elskling?

Her inne er både bransjefolk, journalister, fotografer – og antropologer som ser på hva våre hjem kan fortelle om oss som mennesker og hvordan dette forandrer seg avhengig av tiden vi lever i.

Varehussjefen fra Leangen mingler  og treffer likesinnede. Snakker om sommerferien og sommeromsetningen som er påvirket av varmebølgen..

Hvillke tanker gjør han seg inne i det fredede trelastlageret? Lar han seg inspirere? Og eventuelt til hva?

– At vi kanskje skal leike oss litt mer. Kanskje er vi litt for opptatt av funksjon. Kanskje skal vi «våge» å sette badekaret på det persiske teppet, sier han og peker mot utstillingen – ja der badekaret står på det persiske teppet.

– Vi blir så lett alvorlige når det er snakk om møbler. Kanskje vi bare skal gasse på. Og vi trøndere har jo humor! Vi er best på det!

Morgengave

Jeg knasker en gulrot som er i den utdelte matboksen. Inn kommer et mannskor som synger at du kan gi meg din morgen. Ja, morgenene er en utfordring, det vet vi vel alle. Tanken på å at morgenen er en gave, kan kanskje hjelpe litt på å roe gemyttene..

Det vrimles mye i Ikea-land. Mange kjenner hverandre her. De har pyntet seg. Knall farger i kjoler og sko. Rødt. Gult. Orange. Hangerhagen har skiftet ut Ikea-antrekket med hvit skjorte. Han mener det er viktigere enn noen gang å by på seg selv.

– Siste nytt fra møbelmessene er to klikk unna. Vi må kunne inspirere folk på vår måte. Ikea ønsker å sette dagsorden. Vi skal være et lekent varehus, sier han.

– Hjemme hos ham selv da? 

– Jo, jeg synes det er artig å være med på å skape hvordan vi har det hjemme, sier Hangerhagen som overlater hovedregien til kona på hjemmebane.

Kyss, kaffe og kids

Minglingen stoppes opp, og folk som har arbeidet med lanseringen av den gode starten på dagen, får ordet. For kommunikasjonsrådgiver Siv Elisabeth Egger betyr en god morgen å kunne være alene, drikke te og spise sjokolade. Hver dag. For andre er det kyss, kaffe og kids som gjelder, viser svarene som Ikea har fått og som er skrevet med kritt på tavla i lokalet.

– Morningene er så viktige for oss. Vi ønsker å presentere gode løsninger for folk. Derfor er dette årets tema. Folk kan også gi tips til hverandre gjennom #engoddagstarterher, sier Egger og gir ordet til Henriette Amlie Kalbekken i bloggen designlykke.com.

Et bittelite bad

Hun tar opp en knallgul boks. I den legger hun hver kveld klærne ungene skal ha på seg neste dag – og så «gjemmer» hun den slik at det blir litt moro med å lete. Vi nordmenn er blant de dårligste i verden til å planlegge morgendagen kvelden før, får vi vite.

Hun forteller at hun har et bittelitebad og  at hun hver morgen stod med minstemann på armen samtidig som hun forsøkte  å sminke seg.

– Da monterte et speil på det nederste skap, samt en liten kurv med tannbørste og hårbørste slik at også de minste kan stå og stelle seg – og mor får mascaren på..

Merethe Lyse er fungerende aktivitetsleder for kommunikasjons- og interiøravdelingen ved Ikea. Hun har hatt ansvaret for lanseringsutstillingen i det fredede trelastlageret. Rommet på Tøyen i Oslo symboliserer interrørtrenden akkurat nå, ifølge Lyse: Du kan gjøre akkurat som du vil!

– Du kan tolke utstillingen som du vil, enten det er de ni sammenstilte dobørstene eller de mange madrassene oppå hverandre, sier Lyse.

Trenden for hvordan du innreder hjemmet ditt, er ifølge Lyse en motreaksjon på den teknologiske verden som omgir oss.

– Våg mer

– Hjemmet ditt trenger ikke være som tatt ut av en utstillingskatalog. Det er lov å vise sin personlighet.

Tankene går til den knallrosa plysjlampen jeg kjøpte sist sommer og som henger som en trofe hjemme i leilighet – uten egentlig noen plan for om den passer til alt det andre jeg har der. Yes, den er lov. Misbilligende blikk fra besøkende kan jeg bare være overbærende til: Jeg følger med på trenden. Er meg selv.

Blant inviterte til lanseringen er også varehusbloggerne Vibeke Langørgen, Anniken Zahl Furunes og Hege Åbelvold. Langørgen og Zahl har nettopp startet designstudioet «Dear to» i Trondheim og stod bak det Trondheim Designevent på Clarion tidligere i år.  Med sitt nye studio ønsker de å inspirere både bedrifter og privatpersoner til å våge mer når det gjelder hvordan vi har det rundt oss.

Elsker den svære dusjen

De to har en brennende interesse for å samle designmiljøet i Trondheim, få noe til å skje slik at ekspertisen ikke forsvinner til nettopp Oslo. Men er det interessant med «folkelige» Ikea i en slik sammenheng da?

– Åja, Ikea er en stor inspirasjonskilde. De er vågal og tør å tenke utenfor boksen. Det viser blant annet utstillingen her, sier Furunes som allerede har lagt ut bilder fra eventet på Instagram – blant annet av den enorme dusjen som går fra gulv til tak med teksten «love this BIG shower».

– En god dusj er for meg det som er med på å gjøre morgenen god. Store dimensjoner og flott symbolikk her, sier Furunes.

Treffer bransjen her

– For meg som interiørdesigner er det viktig å følge med på hva Ikea gjør. De ligger alltid foran. Dessuten møter vi bransjen her, sier Furunes.  Selv om det er i Oslo de treffer «bransjen», har de ikke noe ønske om å forlate Trondheim.

– Vi arbeider for at det skal skje enda mer der. Det finnes så mye bra med student- og teknologmiljøet. Og vi har store planer for Ikea i Trondheim, smiler Furunes lurt.

Det er et par år siden Ikea tok kontakt med de tre interiørbloggerne i Trondheim. Varehussjef Per Hangerhagen har tro på å slippe seg litt løs, og ikke bare la alt styres fra Ikea selv. Ikea må ifølge ham også leve litt der ute, ikke alt trenger alltid å gå i deres favør heller, mener han.

Mens Langørgen og Zahl har gått mer og mer over til Instagram,  sverger Hege Åbelvold til blogging. Også hun ønsker å bidra til at de som er lidenskapelig opptatt av interiør i Trondheim, samles.

– Vi har lokalene

– Jeg ser gjerne at Ikea byr enda mer på seg selv i Trondheim. Vi har jo lokalene, smiler hun.  Åbelvold har rundt 4000 lesere hver dag på sin blogg. Hun liker å lage ting selv, og er først og fremst på Ikea-lansering for å bygge nettverk.

Som interiørdesigner synes hun det er spennende å kombinere det «folkelige» Ikea med interiør fra andre.

Jeg vender hjem til mitt lille krypinn med den enorme rosa plysjlampen midt i stua. Joda, kjenner meg igjen i frustrasjon over rot og tiden som ruller raskere enn svint i morgentimene. Mange tanker og ideer finnes der ute på hva jeg kan gjøre. Så får tiden vise hvor morgenstunden tar veien.

I går mandag 11. august startet utdelingen av Ikea-katalogen 2015. Bare fra varehuset på Leangen deles det ut til 406.547 husstander i Trøndelag.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Gatefæst ble arrangert første gang i 2007 under navnet Centrum Open. Primus motor for fæsten er  Geir Arne Torgersen, i samarbeid med Morten Skaget (lite bilde) i Sambandet. I år byr de på artister som DDE, Dag Ingebrigsten, Ulf Risnes, samt at Fremmed Rase gir en av sine få opptredener dette året – i Munkegata.

Kan det bli bedre og mer
erketrøndersk enn å ha en fest med Olav
T rygvasson ruvende over oss. Morten Skaget

– Kongstanken var å gi fadderorganisasjonen Quak, som har vært en av hovedsamarbeidspartnerne alle årene,  en «fridag»i fadderuka, hvor vi arrangerte en fest i gata for fadderne og fadderbarna. Geir Arne lager mye arrangement for studenten hele året, så dette var en naturlig ting å gjøre for ham. Det er jo i utgangspunktet galskap, men du vet: De gærne har det godt, ler Skaget (bildet).

–  I utgangspunktet skulle det innføre nyankomne studenter i «trøndersk festkultur». Hvordan vil du beskrive den – og kan den «læres»?

– Vi spiller litt på mytene,og det tror jeg spesielt folk fra sør i landet syns er litt kult å vær med på. Alt kan læres, sier Skaget.

– Hva er det som driver dere til å arrangere dette. Det må da være litt av en jobb?

– Det er en usedvanlig hyggelig og morsom jobb å sette i stand en slik fest. Det er skikkelig stunting. Her skal gata ryddes og stenges – på ekspresstid skal hele «festgata» rigges. Å se så mye feststemte folk komme og høre på ekte trøndersk musikk, spilt ute i ei gate i sentrum og uten noen form for bråk!  Det driver oss. Vi har vært heldige og kanskje også dyktige og unngått både slåssing og annet bråk. En får et kick av å jobbe med et så ekstremt arrangement som dette, sier Skaget.

– Litt galskap

–  Vi er en dedikert gjeng som syns dette er utrolig morsomt, da går alt så mye lettere. Men det er jo litt galskap! Utendørs arrangement i trøndelagsvær, mye planlegging og jobb for tre timer konsert, men gleden av allsangen, generelle atmosfæren og det store antallet mennesker man bidrar til å glede er verdt det, legger Geir Arne Torgersen til.

– Hvorfor ble Munkegata valgt som arena? 

– Kan det bli bedre og mer erketrøndersk enn å ha en fest med Olav T rygvasson ruvende over oss og mektige Domkirka som kulisser. Bra å ta imot studentene her!  Sier en entusiastisk Morten Skaget.

Bred og oversiktelig

– Hva gjøre Munkegata til en god arena for en gatefæst?

– Munkegata er bred og oversiktlig og her kan vi designe Gatefæsten akkurat slik vi ønsker det.

– Det skal jo litt til for å få stengt av en hel gate. Hvordan klarte du det?

– Her har vi gått gjennom de kanaler en må for å få de tillatelser som skal til for å få stengt av en slik gate. City manager og de etater vi må søke til er gode samarbeidspartnere, sier Skaget.

– Dere byr på kortreist mat og drikke under Gatefæst?

– Maten er meget kortreist, den kommer fra REMA’en rett rundt hjørnet….ca 20 meter reise. Vi har kjøtt fra Nordfjord, salat og potet fra Bama og brød fra Mesterbakern. Vi gjør som studente vi, det enkle er ofte det beste! Så leng kjøttet er dødt og smaker kjøtt så kan det gjerne komme fra Fosen, Orkanger, Lundamo eller Flatåsen, smiler Geir Arne Torgersen.

Trøndersk hitparade

– DDE, Dag Ingebrigtsen og Ulf Risnes på sammen scene. Hvilken opplevelse forventer dere at det byr på? 

– Jeg forventer en trøndersk hitparade og en kjempestemning slik vi har hatt tidligere årene. Det er første gang disse artistene står samtidig på samme scene i Trondheim! Dette er flotte artister som kan det å underholde, sier Skaget.

– Fremmed Rase – fortell litt om deres forhold til dem og hvorfor publikum bør kjenne sin besøkelsestid når de gjør en av sine få opptredener i hjembyen?

– Fremmed Rase er for meg nostalgi og Trondheim på sitt beste! De er Trondheims-legender og vi spiste minst to stykker bløtkake når vi fikk ja fra gutta. De ser jo ut som de er 20 enda og leverer deretter på scenen! Dette er fæst, lover Torgersen.

Støtter barn i Ghana

– Alle som kjøper billett støtter Ghana Child Care. Fortell om det: Er dette nytt av året? Hvorfor ble dere engasjert i det? 

–  Ja det er nytt av året. Vi var på leiting i samarbeid med Quak og dragvollfadderne etter å finne et prosjekt vi kunne satse på i mange år framover og som virkelig trengte den støtten vi kan gi. Da kom vi over denne fantastiske gjengen. For de som ønsker å lese mer så er det fyldig historikk å finne på vår hjemmeside www.gatefest.no.  Støtt opp, dette er jenter med lidenskap og ildsjel og de trenger hjelp for å hjelpe andre, sier Morten Skaget og ønsker hjertelig velkommen til Gatefæst.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Ønsket er at folk skal forvandles fra konsumenter til produsenter, sier Frode Halvorsen.Han er daglig leder i Trondheim Makers, en ideell medlemsbasert forening med formål om å  bygge en kultur for skaperglede i Trøndelag.

– Mange lurer på hva en «maker» er. Vi har en lang tradisjon for skapere i Norge, med Reodor Felgen i front, eksemplifiserer Halvorsen.

Festivalen Trondheim Maker Faire som skjer i slutten av august på Torvet, skal samle oppfinnere som ønsker å vise frem det de lenge har kokkelert med. Et løsningsforslag som ennå ikke er tilgjengelig over disk eller nett.

Utstillingsklar. Aalberg Audio lager verdens første fjernkontroll til effektpedaler.

Omtrent 70 prosjekter blir å se under oppfinnerfestivalen. Det er langt over det vi håpet på. Frode Halvorsen

Tivoli av skaperkraft

Fjernstyrt longboard. Interaktivt dataspill med mål om å drepe så mange malariamygg som mulig. Verdens morsomste bryllupskakestativ. Hjemmeskrudde roboter og droner. Eller hva med å sy ditt eget mobiletui?

Listen over utstillere som kommer til Torvet for å vise frem sine kunster er lang, og minner om et Tivoli fritt for utgåtte karuseller og slitne spøkelsestog.

– Omtrent 70 prosjekter, hovedsakelig norske, blir å se under oppfinnerfestivalen. Det er langt over det vi håpet på.

Og folk strømmer fortsatt på, selv om påmeldingsfristen er ute.

– Jeg fikk nylig e-post fra en tysker som nådig ba om å få innpass. Det samme gjorde en japaner som selv betaler alle utgifter for å komme til Trondheim, smiler Halvorsen.

Våg å skru

Han snakker varmt om viktigheten  av å demontere. Brenne over av nysgjerrighet for hva som befinner seg bak plastdekslet. Hvordan mekanikk og elektronikk ser ut etter at huden er tatt bort.

– Jeg har ikke tall for hvor mange ganger jeg gikk løs på pappas kassettspiller da jeg var liten. Heldigvis hadde vi en elektronikk-butikk i nærheten som hjalp til med montering etter at jeg hadde skrudd i stykker spilleren. For guds skyld; våg å utforsk innmaten bak ting som fascinerer deg, oppfordrer Halvorsen.

Flere internasjonale gjester kommer. Deriblant Alasdair Allan, redaktør  av bevegelsens viktigste tidsskrift: Make Magazine

Tenåring eller teknolog

Poenget er å inspirere folk i alle aldre til å skape noe. Derfor stilles det ei heller krav til hvem som kan være utstiller. Enten du er tenåring eller teknolog.

– Flere store aktører kommer også. Lik firmaene SketchUp (tidligere eid av Google, red.anm) som er store på programvare innen 3D-modellering. Det samme gjelder Shapewaves. Flere internasjonale gjester kommer. Deriblant Alasdair Allan, redaktør  av bevegelsens viktigste tidsskrift: Make Magazine.

– Ja, vi snakker om en ung bevegelse med utspring fra USA. Framveksten av maker-kulturen er nært knyttet til fremveksten av hackerspaces; fellesskapsdrevne arbeidsplasser der folk med like interesser. Ofte med datamaskiner, maskinering, teknologi, digital kunst som fellesnevnere.

Prøv selv. I robotlaboratoriet på Vitensenteret kan du teste bibanen Nerdy Derby-banen. Institutt for Datateknikk og Skolelaboratoriet (NTNU) jobber med å tilby en Kodeløype der 10. klassinger får jobbe med sensorer, data og programmering.

Ny industriell revolusjon

I USA og Spania har maker-bevegelsen vært delaktig i å kickstarte en sykemeldt økonomi i kjølvannet av finanskrisen. Mindre arbeidsfellesskap og bedrifter uten store lån og investeringer har egenhendig starter opp produksjon, og dermed arbeidsplasser.

Tidligere har det vært en rekke flaskehalser på veien fra oppfinnerens idé til butikkhyllen. Fra kapitalbehov til fabrikkfasiliteter, salgsapparat og markedsføring.

– I dag trenger man på langt nær det samme apparatet. Kostnadsbildet er dramatisk redusert ved lansering av et nytt produkt.  Mye nødvendig programvare ligger åpent. Promotering skjer via sosiale medier og folk benytter hverandre kunnskap for å løse utfordringer relatert til ønsket produktet, forklarer Halvorsen.

Internett har medført en verdensomspennende demokratibevegelse, som «skaperne» suger gratis næring av.

 For guds skyld; våg å utforsk innmaten bak ting som fascinerer deg

Tatt ut på A-laget

Utgangspunktet var å sjøsette en mini-maker Faire. Men i våres fikk Trondheimsutgaven status som featured Maker Faire.

– Totalt fins det bare åtte featured Maker Faire på verdensbasis. En av disse blir nå i Trondheim. Samtidig er vi den eneste med gratis inngang, både for publikum og utstillere.

Foruten alle uavhengige oppfinnere, designere, geeker, håndverkere og hjemmemekkere som letter på sløret, favner festivalen foredrag, verksteder og aktiviteter hvor du selv kan delta.

Udetonert bombe

Halvorsen ser en udetonert bombe ved å fusjonere teknologi- og kulturmiljøet i Trondheim.

– Bare se på festivalen South by Southwest i Austin (Texas, red.anm), som begynte som en musikkfestivalen. I dag er  den interaktive delen av festivalen større enn musikkbiten. Flere unge håpefulle går med forretningsplaner i lomma, med ønske om finansiell drahjelp, enn musikere med demoer.

Han håper Trondheim Maker Faire kan anspore til noe av den samme utviklingen.

– I dag virker virker skottene mellom teknologi- og kulturmiljøene, begge innovative,  til å være vanntette.   Slik bør det ikke forbli, mener Halvorsen.

Investerer i innovasjon

Budsjettet ligger rundt en halv mill for å få festivalen opp å stå. Med seg som partnere har de blant annet  investeringsselskapet Viking Venture, TrønderEnergi, Sparebank 1, Kongsberg Seatex og Atmel, hvor tidligere direktør Alf Egil Bogen er én av initiativtakeren bak festivalen.

– Bevegelsen har fanget oppmerksomheten til mange store aktører i teknologi- og investeringssektoren. De ønsker innovasjon og at nye bedrifter vokser opp av dette klimaet, sier Halvorsen.

PS! Trondheim Maker Faire foregår på Torvet 29. – 30. august

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Trenger ikke store selskap i ryggen

Testlab: I en kjeller i Olav Tryggvasons gate virker to unge sivilingeniører. Under bedriftsflagget Norwegian Creations, og med høykreativ  teknisk produktutvikling som nisje, går de hele veien fra idé til lodding. – Jeg hadde aldri noen planer om å havne i denne jobben.

– Men her får jeg gjøre akkurat som jeg vil. Jeg styrere egen hverdag, lærere noe nytt hver dag og har likevel penger til strømregninga, sier Mads Aasvik.

Testrommet, verkstedet eller treningssenteret – kall det hva du vil – er byens første makers space.

– Nå bygger vi en unik tegnemaskin, der vi selv har komponert alle deler. En type plotter som selv bytter ut blyanter, og som kan tegne interaktivt. Vanskelig å forklare. Den må nesten oppleves, sier kollega Ragnar Ranøyen Homb.

 Åpne for gode ideer. Og det får du anledning til under Trondheim Maker Faire. Noen små uker før festivalen starter, er ennå ikke alt på plass.

– 3D-printeren har gått for full maskin de siste dagene. Tegnemaskinen er i stadig utvikling, der vi i fellesskap med andre kommer frem til nye og bedre løsninger, sier Aasvik.Han speiler dermed sentrale punkt i maker-bevegelsen; åpen innovasjon, der deling står sentralt.

 Flere oppdrag. På arbeidsbenker rundt omkring i kjelleren ligger driller, loddebolter, 3D-printer, egenproduserte kretskort…

– Ja, vi tjener til livets opphold gjennom oppdrag. Deriblant en installasjon i de nye lokalene for Visit Trondheim, i Nordre gate. Flere bedrifter har fått øynene opp for at TV-reklame ikke alltid er den beste måten å markedsføre produkter og tjenester på , ifølge Homb.

Uavhengig. De er definitivt en del av den nye skaper-bevegelsen.

– Festivalen Maker Faire gir anledning til å vise seg frem, og spre budskapet om hva bevegelsen rommer. Ikke minst; den viser at du ikke trenger store selskaper i ryggen for å kunne drive med produktutvikling, innovasjon og samtidig nå sluttkunden, mener Aasvik.

Hvordan har den første tiden på Stortinget vært?
Lærerikt og mangfoldig. Alt fra mange besøk rundt omkring i Sør-Trøndelag til spennende valgobservasjon i Ukraina, og selvsagt arbeid med kommunereform, og mye annet på Stortinget.

Hva er sommer for deg?
Lange lyse dager uten møter og forpliktelser.

Hvilken lukt forbinder du med sommeren?
Barndomsminne – lukten av nykokt kaffe på kjøkkenet til bestemor og bestefar på Hamarøy.

Det er sommer når…?
…trønderjordbæra har kommet til Torvet.

Hva er første du gjør du ser at sola skinner og det er sommer?
– Tar med kaffe og avis ut på verandaen.

Er det noe du slett ikke liker med sommeren?
Egentlig ikke – bare fint med sommer. Men hører til de som må søke skygge når sola steker som verst, men misliker ikke sola akkurat heller da.

Ditt beste sommerminne?
Mange solrike somre på campingplassen til mine besteforeldre på Hamarøy. Isbil og brusbil kom innom med gode forsyninger vi ungene også nøt godt av, og jeg hadde min første sommerjobb, som postkortselger til turistene. Vi snakker 70-tallet her.

Hva pleier du å gjøre når det er sommer?
Liker å ligge ute og lese mye – enten jeg er hjemme eller på reise.

Er du glad i å bade? Og hvor går eventuelt badeturen? Saltvann? Ferskvann?
Liker bading, badet mest i ferskvann som barn, foretrekker sjøen nå.

Drar du på ferietur om sommeren? Eventuelt hvor går turen i år?
Veldig varierende, av og til en sydenuke, men i år rundfart mellom europeiske storbyer. Men mye avslapning hjemme i Trondheim også i år.

Hva gjør du for å få sommerfølelsen hjemme hos deg selv?
Kjenner på følelsen av og ikke ha planer eller forpliktelser – en god følelse å minne seg selv på.

Favoritt-sommerblomst?
Aldri tenkt over det, i grunnen…

Hvor kunne du tenkt deg å reise/ feriere i Trøndelag?
Kysten – Stokkøya, Frøya, den trønderske skjærgården, gjerne putre rundt i båt, som jeg ikke har.

Har du en spesiell plass i Trondheim du synes er spesiell fin om sommeren?
Veldig vakkert rundt Byneset og Leinstrand, og området rundt Gaulosen.

Sommeren du helst vil glemme?
Uforglemmelig dessverre, men den dagen jeg helst skulle vært foruten, 22. juli 2011, var i syden, og fulgte grusomhetene hjemme via internett.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Turen vil åpne dører og øyne for å inspirere oss enda mer for markedene der ute, spesielt i Asia, sier Refseth.
Emax handler i stor grad om å delta i et simulatorspill. Deltakerne leder en bedrift i tre år, og må ta store avgjørelser som påvirker aksjekursen i bedriften. De blir utfordret på egne vurderinger og samarbeidsevner. Og til slutt står laget med høyest aksjekurs igjen.

Shanghai-expressen. Trondhjemmer Julie Refseth var på lag med Fridthiov Andhøy (Oslo), Robin Loftås (Hordaland) og Magnus Skimmeland (Rogaland) stakk av med seieren. I oktober reiser de til Shanghai å lære mer om markedene i Asia.

– Vi gleder oss til å ta imot Emax-vinnerne og vise frem det spennende som skjer i gründermiljøene i Shanghai, sier Pål Braathen, direktør for Innovasjon Norge Shanghai.

På Emax får de nyttig input, etablerer kontakter og ikke minst henter inspirasjon til å ta de neste stegene

Helt uvirkelig. I Shanghai skal team «Kamikaze» møte spennende gründermiljøer og bedrifter, utforske Innovasjon Norges nyåpnede Innovation House, og la seg inspirere til å fortsette med entreprenørkap.

–  Det er helt uvirkelig at vi vant. Vi kommer til å våkne opp snart og ikke tro det er sant, sier et overrasket og fornøyd vinnerlag, sier Refseth.

Happy camper. Julie Refseth kronet deltakes i Emax med å vinne tur til Shanghai. Foruten å teste sine ferdigheter om entreprenørskap handlet samlingen mye om å bygge nettverk, foredrag og sosiale aktiviteter.

Tviholdt på strategien. Robin Loftås tror at det gode samarbeidet i vinnerlaget, og det at de klarte å holde på strategien gjennom hele spillet, var en av årsakene til at de gikk av med seieren.

– Jeg har lært hvor viktig teamwork er.  Jeg er veldig fornøyd med gruppen min. Vi har vært flinke til å skille mellom sosialt og seriøst. Jeg er nå sinnsykt motivert til å starte noe selv, sier Fridthiov Andhøy.

Foruten å delta i bedriftssimulatorspillet, måtte deltakerne også løse et reelt bedriftscase for Forlaget Propell.

Vil starte for seg selv. Over fire dager har deltakerne testet sine ferdigheter og kunnskaper om entreprenørskap i et samspill med workshops, foredrag, sosiale aktiviteter og bygging av nettverk.

Etter uken i Lillehammer, med bagasjen full av ny kunnskap, gode nettverk og nyttige verktøy, er mange klare for å starte egen bedrift eller utvikle firmaet de er i gang med.

–  Jeg har fått ufattelig mye ut av Emax, og føler vi har utviklet oss mye i løpet av oppholdet. Spesielt med tanke på det å knytte nettverk, alle som er med på Emax er åpne og interessert i nye kontakter og venner, sier Robin Loftås.

Vi har vært flinke til å skille mellom sosialt og seriøst.
Jeg er nå sinnsykt motivert til å starte noe selv

I regi av Innovasjon Norge. Emax er et årlig tilbud for unge mennesker mellom 18 og 25 år med ambisjoner, og som brenner for entreprenørskap og ledelse. Det er tredje året Innovasjon Norge arrangerer Emax Norge i Lillehammer.

–  Disse ungdommene er fremtidens næringsliv. På Emax får de nyttig input, etablerer kontakter og ikke minst henter inspirasjon til å ta de neste stegene. Vi ser at Emax fungerer som et springbrett og gjør en forskjell, sier Ketil Lundgaard, direktør for entreprenørskap i Innovasjon Norge.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa