Eirik Schrøder kommer Byavisa i møte på Rådhuset i Trondheim. Selvsikker, smilende, vennlig, og imøtekommende. Med tanke på at han opplevde, og overlevde, den verste terroraksjonen i Norge, den 22. juli for tre år siden, utstråler han både styrke, positivet og stolthet.

Jeg tror jeg må ta en ting om gangen, men det er
viktig å ha ambisjoner

Stor kompisgjeng

Schrøder vokste opp på Byåsen. Han har tre halvbrødre der den yngste er åtte år eldre. Han beskriver seg selv som utadvendt, sosial, og liker å møte nye folk.

– Jeg liker å kalle meg byåsing. Jeg hadde en veldig god barndom med gode oppvekstsvilkår. Jeg var aktiv, spilte fotball, håndball og innebandy. Vi var en stor kompisgjeng med forskjellige meninger. Jeg trives med venner, og liker å være blant folk. Da trives jeg best. Noen sto på høyresiden, andre på venstre. Men det er ikke det som teller når man er kompiser. Samtidig var jeg den eneste som valgte yrkesfag, meldte meg inn i politisk parti. Jeg ble den som ikke fulgte trenden. Jeg gikk på Ladejarlen der jeg studerte elektro, men jeg ble aldri elektriker. Til høsten skal jeg studere medievitenskap ved NTNU, som deltidsstudent fordi jeg har en jobb her, sier Schrøder.

– Hold venner nær deg

– Hvordan vil vennene dine beskrive deg?

– Der tror jeg det er mye forskjellig. Akkurat her har jeg dårlig selvinnsikt, men jeg tror nok at de tenker at jeg prøver. Det er perioder der jeg er veldig lite sammen med den gamle kompisgjengen fra Byåsen. Spesielt når det har blitt veldig mye politikk, men det er viktig å ta vare på dem også. Hold venner nær deg på vei opp fordi du møter dem på vei ned også, sier Schrøder.

– Er du den eneste fra vennegjengen som gikk inn i politikken?

– Ja, det var nok det selv om vennene mine også har sterke meninger om ting.

Schrøder forsto tidlig at han sto til venstre i politikken. I 2011 ble han valgt som leder i AUF Trondheim. Tidligere i år ble han kommunalråd for Arbeiderpartiet i Trondheim, og sitter i Formannskapet.

 Jeg gikk på Ladejarlen der jeg studerte elektro, men jeg ble aldri elektriker

– Ungdom er her nå også

– Først og fremst var det en ære å bli spurt om å bli kommunalråd. Jeg meldte meg inn i AUF da jeg var 15 år. Jeg ville forandre verden, eller kanskje ikke verden, men jeg hadde lyst til å engasjere meg. Jeg hadde ikke sett for meg den gangen at jeg ville sitte her, men det er veldig artig og spennende. Som fortsatt AUF-er og politiker synes jeg det er viktig få frem ungdommenes stemme. Man sier at ungdommen er fremtiden, men vi er her nå også, forteller Schrøder.

Begeret rant over

Den alvorlige konflikten mellom Israel og Palestina fikk Schrøder til å engasjere seg politisk.

– Jeg har alltid brydd meg om ting som skjer rundt meg, men under Israel-Palestina konflikten i 2009 tenkte jeg at dette var urettferdig. Over 1300 drepte palestinere på den ene siden, og 13 drepte israelere på den andre siden. Det er en ganske stor forskjell. Denne konflikten fikk begeret til å renne over. Jeg tenkte at nå må jeg engasjere meg, og da meldte jeg meg inn i AUF. Jeg har også en familie som brukte å ta meg med på demonstrasjoner for Palestina da jeg var yngre. Dette var en viktig sak som engasjerte meg, forteller Schrøder.

– Kommer du fra en politisk engasjert familie? 

– Familien min er vel ikke politisk engasjert nå, men de var det da de var på min alder. Bestefaren min var leder for Fagforbundet i Trondheim. Han sto politisk langt til venstre. Jeg vokste opp med verdiene fra venstresiden. De grunnleggende ideologiske prinsippene har jeg hatt med meg siden jeg var guttunge, men det var ikke noe press om verken det ene eller andre. Jeg mener at folk skal betale skatt. Yte etter evne, få etter behov. Jeg mener at det er rett at de rikeste bidrar mer enn den vanlige mannen i gata.

Snekkersønn blir advokat

– Hva er det med arbeiderpartipolitikken som engasjerer deg?

– Det som engasjerer meg mest i politikken er skolepolitikken og fellesskolen. Fellesskolen der alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter. Det er litt klisje, men snekkersønnen kan bli advokat, og advokatdatteren kan bli snekker. Uansett hvor du kommer, størrelsen på lommeboken, religiøs tro, kulturell bakgrunn så får du like muligheter. Da mener jeg ikke i en «fabrikkskole». Man lærer best av hverandre. Alle har godt av å bli kjent med naboen sin uavhengig av hvem de er, sier Schrøder.

 – Kunnskap er hele livet

– Er det andre ting som engasjerer deg i politikken? 

– Ja, det er mye viktig. Oppvekst, frafall i skolen og yrkesfag. Skole er et stort tema, og veldig spennende å jobbe med. Vi jobber med å lage et kunnskapsprogram, og da sier man at kunnskap er hele livet. Vi fikk jo litt kjeft fordi vi hadde droppet arbeid siden vi er Arbeiderpartiet. Men, man tilegner seg kunnskap, og lærer noe nytt hver dag. Vi utdanner folk i dag som skal jobbe i jobber som ikke finnes enda. Om ti år er det ikke sikkert at en del jobber i dag eksisterer lenger. Vi er inne i det «grønne skiftet». Vi tenker mer fornybart. Andre ressurser. I Trondheim har jeg engasjert meg veldig på en byggesak på Powerhouse på Brattøra. Powerhouse er et hus som produserer mer energi enn det bruker. Der er det kun solceller. En del av det «grønne skiftet» er at vi tenker på at vi også skal leve på planeten vår i fremtiden. Vi må begynne å tenke nytt. Gro Brundtland sa «tenk globalt, handle lokalt» og der har vi Powerhouse i Trondheim, sier Schrøder.

Schrøder var en av de som overlevde tragedien på Utøya den 22. juli 2011. Når Byavisa tar opp tragedien setter han seg litt opp fra stolen. Blir litt mer var. Setter seg litt opp fra stolen, og legger hendene i kryss.

Uhyggelig sterk opplevelse

– Det var en uhyggelig sterk opplevelse. Personlig så går det veldig greit nå. Jeg vet at dette er en stor del av meg, sier Schrøder.

– Det må jo ha preget deg?

– Det gjorde jo det, men det tror jeg det gjorde med alle i hele Norge, egentlig. Når jeg ser tilbake på det, så går det veldig fint med meg. Jeg har kommet dit at det er ikke så mye jeg fokuserer på. Jeg ble ikke definert av 22. juli. Livet mitt skal ikke defineres av at jeg var der.

– En slik opplevelse må jo ha forandret deg som person? Før og etter 22. juli?

– Der er jeg faktisk litt usikker. Jeg ble mer engasjert. Jeg liker debatten som har kommet i det siste der vi tar et oppgjør med holdningene Breivik sto for. Dette er noe vi ikke har pratet om på tre år. Hva som ligger i det skjulte. I kjellere, bak tastaturene. Leser man i kommentarfeltene på internett så ser man at det er mye, som er en start på aggresjon, og noe stygt. Noe ekstremt. På Utøya ble demokratiet og verdiene våre angrepet. Verdiene til de som mistet livet må bli bringt videre. For min del har det vært viktig og fortsette å ha våre verdier. Jeg var 18 år. Det er steget fra ungdom til voksen så hvilke forandringer som var normal eller ikke har jeg ikke svar på. Man blir plutselig myndig. Det viktigste har vært å få livet normalt igjen, og ikke la dette definere meg, forteller Schrøder.

Breiviks holdniner

– Om du hadde fått muligheten til å konfrontere Anders Breivik i dag. Hva ville du sagt?

– Det er et godt spørsmål. Det har jeg aldri tenkt på. Jeg er usikker på om jeg ville møtt han. Jeg vil heller konfrontere holdningene, som ligger bak, fremfor personen. Få de ekstreme holdningene frem i lyset. Få avdekket hva som fører til at noen går så langt. Hvordan holdninger er det som faktisk ligger bak? Det er det vi må ta et oppgjør med. Slik jeg er i dag så er slik jeg tenker, sier Schrøder.

– Har du noen politiske ambisjoner? Hvordan ser du for deg fremtiden som politiker?

– Det har gått veldig fort. Det må jeg innrømme. Jeg fikk veldig fort tillitt, og ble valgt inn i Fylkesstyret, ble leder av AUF Trondheim. Jeg har vært nestleder i Oppvekstkomiteen, og nå sitter jeg her som kommunalråd. Jeg er også kandidat fra Sør-Trøndelag til å sitte i sentralstyret til AUF. Jeg tror jeg må ta en ting om gangen, men det er viktig å ha ambisjoner. For min del er det viktigste den jobben jeg gjør nå og her. At den blir bra. Det jeg tenker nå er hvor vi skal føre politikken vår videre de neste fem årene. Fellesskolen, yrkesfagene, miljøet. Man lager ikke politikken for seg selv, men for samfunnet, sier Schrøder.

Jeg er usikker på om jeg ville møtt han

Trigges av urettferdighet 

– Er urettferdighet noe som opptar deg sterkt?

– Det stemmer. Ser jeg urettferdighet så er det en trigger til engasjement. I et globalt perspektiv så har man en annen type urettferdighet enn man har her hjemme. Det som fikk meg inn i politikken var den urettferdigheten, som ble begått mot palestinske barn, og innbyggerne på Gaza. Det er mye urettferdighet i verden. Hvorfor skal ikke alle få muligheten til å vokse opp i et trygt samfunn? En skal ikke våkne opp og være redd for hvor neste bombe slippes. Kommer jeg meg til skolen i dag? Står skolen min der i dag? Enkle rettigheter vi tar som en selvfølge, som tilgang til vann, skole, ei seng å sove i. Urettferdigheten her hjemme er blant annet mobbing. Vi ser at folk blir mobbet. I Norge har vi velstand, og jeg sier ikke at folk ikke skal få være rik, men det skal ikke gå utover noen. Man skal ikke tjene på andres nød!

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

35 år gamle Truls løper for seg selv på friidrettsbanen Øya.  For helsa, for livet. For bedre pust.  Og indre ro.

Les også:
Ildsjelene bak FIRE: Fokuserer på ett-skritt-videre-folk
– Fotballen ga meg et godt liv

Her på Øya har FIRE grunntreningene sine. FIRE – Foreningen Ett skritt videre ble startet opp av ildsjelene Wenche Slemmelid-Olsen og Terje Stølan – de to har alltid hatt tro på at det er mulig å komme seg ut av tung rus. Ved hjelp av et positivt, rusfritt nettverk, tett og personlig oppfølgning og å holde seg i aktivitet.

– Aldri likt å trene

I vår var Truls på løpebanen med FIRE.

– Da oppdaget jeg at det var deilig å løpe og kjenne vinden. Jeg har aldri likt å trene. Plutselig ble jeg gira på å løpe.

I dag er Truls trener selv. Han leder treningene til FIRE. Rusfri og glad i livet. Men slik har det ikke alltid vært.

En rolig 35-åring sitter på tribunen på Øya, hviler hender i hender.Han begynte å røyke hasj på slutten av ungdomsskolen. Det virket kult, og han spilte i band.

– Jeg røyka i helgene, men etter hvert eskalerte det. Etter et par år, røyka jeg hver eneste dag.

Han ble etter hvert svært aktiv i hasjmiljøet, og solgte selv. Som 21-åring prøvde han nye stoffer. Blant annet amfetamin.

– Jeg klarte ikke å begrense det til kun helga, men fortsatte på mandag selv om jeg hadde jobb.

Foreldrene oppdaget hasjbruken. Politiet ble involvert, og Truls var en snartur i fengsel. Det ble mer og mer amfetamin.

Kraftig psykose

Han flyttet etter hvert til Oslo. Planen var å studere, men det ble det ikke noe av.

– Tilgangen på rus var større i Oslo, og det frista mer. Jeg prøvde mye forskjellig narkotika, men bare tabletter, aldri sprøyter.

Som 26-åring fikk han en kraftig psykose, og ble innlagt på psykiatrisk.

– Jeg hørte stemmer og ble paranoid.  Jeg forestilte meg blant annet at TVn snakket til meg.

Truls var livredd.

– Jeg skjønte ikke at det var en psykose, jeg opplevde alt som virkelig. Etter en tid på psykiatrisk institusjon, avsluttet han. Det hjalp ikke, han var misfornøyd.

– Rusa meg i skjul

Han flyttet hjem til Trondheim. Nå bestemmer han seg for å slutte med rusen.

– Det varte ikke lenge. Etter et halvt år som rusfri, begynte jeg å ruse meg igjen.

Men så fikk Truls seg kjæreste, etter hvert ble de samboere.

– Hun visste at jeg hadde vært rusmisbruker, men ikke at jeg fortsatt var det.  Jeg gikk på jobb, fungerte normalt – på overflaten. Jeg var ikke en man kunne se at var rusmisbruker.

Truls holdte rusen skjult i tre år.

– Jeg er ganske flink til å se streit og normal ut, men samboeren min oppdaget det til slutt.

– Jeg var ærlig

I november 2011 fikk samboeren nok.

– Hun kjørte meg til foreldrene mine og sa at nå fikk jeg ikke komme hjem før jeg var nykter. Da skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe.

Truls ba  Trondheimsklinikken om å ta seg inn. Der var han i sju måneder.

– Jeg fortalte dem fort at jeg var flink til å spille. Jeg var ærlig. Var heldig med behandleren min. Hun var utrolig flink.

Det var behandleren som introduserte ham for FIRE. Hun spurte om Truls ville sykle Birken med FIRE. Han hadde ikke trent siden ungdomsskolen.

Men Truls syklet Birken. Like etter at han var ferdig i behandling hos Trondheimsklinikken.

– Det var utrolig givende. Et fellesskap jeg ikke hadde opplevd før. En vilje til å være positiv, en vilje til å ta imot nye folk.

Etter å ha syklet Birken, fortsatte han å være med på FIREs aktiviteter. Han ble med på grunntreninga deres. Samboeren hans ble også med.

Så kom vinteren og skitrening. Truls ble spurt om å lede skitreningene. Han synes det var en ære.

Truls og samboeren hentet folk rundt omkring i byen og tok de med på skitrening, og kjørte dem hjem igjen. Bilen full.

Trippelbirken

Gleden av å være i et fellesskap, og gleden av å være i aktivitet, førte til at Truls også gikk Birken på ski, i tillegg til å både sykle og løpe den. Trippel, altså.

Nå i august flytter Truls med samboeren til Sogndal for å studere ungdomssosiologi.

– Jeg vil jobbe med folk. Jeg tror jeg har mye å gi.

Han tok et valg om å bli helt rusfri. I dag rører huan heller ikke alkohol.

Å kutte ut absolutt alle rusmidler har gjort det mer ryddig.

– Det finnes ingen gråsoner. Og det er deilig å slippe å tenke på det.

Truls var ikke en man kunne se at var rusmisbruker. Han var flink til å ha en fasade.

– Man tror at man har kontroll, at det ikke er noe problem.

– Hvordan er du i dag i forhold til da du rusa deg?

– I dag stoler jeg mer på meg selv.  Har en indre ro, er mer positiv, mindre humørsvingninger. Man må bare bestemme seg for å slutte.

Truls kjente mer og mer på at hele hans fasade hang i en tynn tråd – på alle kanter. Det tynget.

– Jeg begynte å tenke at det ikke egentlig er så artig å ruse seg. Å ruse seg betyr løgn, hemmeligheter, stress. Jeg hadde ikke lyst mer.

– Å ha et positivt fokus

Truls forteller hva FIRE har betydd for ham.

– Jeg har det kjempeartig med gjengen. Vi har vært på mange turer sammen.  Vi har hatt mange rørende stunder sammen. Folk er så ærlige.

FIRE har vært viktig for ham –or å komme seg ut av ruslivet, og komme seg i aktivitet.

I dag sitter han i styret til FIRE. Det synes han er spennende.

Spennende er også livet, sier han. Nå står han på randen til å flytte ut av byen på ny. Men nå skal han studere.

– Jeg har det veldig bra. Livet er flott.

Truls smiler.

Til Theisendammen

– Hva ville si til en ungdom som i dag sliter med rus?

– Jeg ville dratt han med på sykkeltrening med FIRE, på bading i Teisendammen, for så å sykle hjem i bløt sykkelshorts. Og håpet at han enten hadde blitt interessert, eller at han har sett at det er folk som har hatt det hundre ganger  verre enn ham som har klart å bli rusfri og få et godt liv.

Han folder hendene.

– Kanskje han får seg fine samtaler. Kanskje opplever han å bli sett på som noe annet enn en rusmisbruker.

Truls husker selv sine første stunder i FIRE.

– Plutselig var det ikke kult å være «tøff» og hard, men det var greit å smile og le og ha det artig. Det var den sosiale biten som gjorde at jeg ville komme tilbake.

Å bli sett

– Jeg følte meg sett. På treningene våre vil vi helst at alle skal si noe høyt til alle sammen.

Han forteller at en av ildsjelene, Terje, kan sykle med bakerste mann på sykkeltreninger og prate om hverdagslige ting.

– Plutselig har du fortalt mye. Terje og Wenche er flinke til å få folk til å føle seg sett.

– Savner du rusen i dag?

– Veldig lite. Et rusfritt nettverk betyr alt. Jeg synes ikke rus er noe kult lenger.

Truls snakker om hasj i dagens samfunn. Han mener det er blitt normalisert. Han blir provosert når noen sier at cannabis må legaliseres.

– I dag er det nesten greit å røyke hasj. Mange får skader av det. Det er ikke bra for hjernen, det vet vi. Jeg synes hasj er veldig skummelt.

En hemmelig verden

– Hvem hadde du vært i dag om du ikke hadde sluttet med rusen?

– Jeg hadde ikke hatt samboer, ikke jobb. Vært rusmisbruker på heltid.

– Jeg var den som rusa meg mye alene. I skjul.

Livet var slitsomt. Rusen måtte skjules.

– Jeg var veldig påpasselig. Jeg holdte alle som var linket til rusen på god avstand. Det var en hemmelig verden.

Nå føles det befriende å ikke tenke slik lenger, sier Truls.

– Jeg tror hvem som helst kan komme seg ut av rus, men de må være villig til å forandre seg. Det er mulig jeg får det til å høres lett ut. Men jeg har aktivt jobbet med å holde meg rusfri helt siden jeg ble skrevet ut fra Trondheimsklinikken.

Han puster ut.

– Jeg har ikke lent meg tilbake og sagt at dette gikk bra. Jeg tror ikke man skal gjøre det. Det er arrogant. Jeg tror ikke man skal slippe det helt.

Vi tusler fra løpebanen. Men Truls er fortsatt iført løpesko. Han slipper det ikke helt. Han lener seg ikke tilbake, men løper fremover. Puster. Ny pust inn. Gammel ut.

Jeg ville dratt han med på sykkeltrening med FIRE, på bading i Teisendammen, for så å sykle hjem i bløt sykkelshorts

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Trine og Arne Inge Dyrdahl eier det som var Trondheims aller første Tesla-taxi. I dag er det Trine som har fått æren av å kjøre «gliset» daglig. Hun forteller om ville Tesla-entusiaster i passasjersetet.

– Vi opplever at stadig flere firmaer er blitt mer miljøfokusert. For å vinne anbud er vi nødt til å tenke miljø, sier Klausen, driftskoordinator i Trøndertaxi.

Spesifikk etterspørsel

Pål Harald Klausen forteller at Trøndertaxi stadig får henvendelser fra kunder og passasjerer som spesifikt etterspør enten hybridbiler eller el-taxier. For Trøndertaxi blir det en «win win-situasjon» å jobbe videre med målet om å hele tiden være med og opprettholde en grønn profil.

Jeg opplever at mange ber spesifikt om å få kjøre Tesla-taxi . Trine Dyrdahl

–Det er et likhetstegn mellom miljø og økonomi. Disse bilene har lave driftskostnader og på sikt vil det lønne seg, sier han, og legger til at miljøbevissthet også er svært viktig for å vinne kunder i anbudsrunder.

En av ti

En anbudsrunde inneholder ulike kriterier, men kan blant annet bestå av 50 prosent pris, 30 prosent punktlighet/pålitelighet og 20 prosent miljø.  Arne Inge Dyrdahl og kona Trine Dyrdahl kjører begge for Trøndertaxi, og eier i dag to el-taxier, en Nissan Leaf og en Tesla..  Trine er én av rundt ti Tesla-taxisjåfører i landet. Hun kjører Tesla Model S til daglig, og forteller at det er nok av kunder som henvender seg i håp om å få sitte på el-taxien.

– Jeg opplever at mange ber spesifikt om å få kjøre Tesla-taxi, og det er jo veldig morsomt, sier hun, mens mannen hennes ler spøkefullt og sier de gjerne skulle hatt provisjon.

Tilbakemeldingene fra passasjerene er ingenting annet enn positivt, og hun forteller at hun ennå ikke har opplevd noen utfordring med å kjøre Tesla-taxi.

Hadde fire el-taxier

Paret har alltid vært interessert i elbiler, og Arne Inge kjøpte sin aller først elbil allerede i 2001.

– Siden den gang ha det bare ballet på seg, sier han.

De ble begge med på et forskningsprosjekt hvor det ble forsket på hvordan det var å drive taxidrift med elbil.

– I starten hadde vi to Leaf-er, men underveis i prosjektet trakk en deltaker seg ut. Vi overtok bilen for å få prosjektet fullført, og i november kjøpte vi Tesla. En måned hadde vi fire el-taxier, forklarer paret.  Trine valgte elbil mest fordi det er miljøvennlig, mens Arne Inge forklarer at hans hovedvekt er på økonomien.

– Jeg tror dette gjelder flertallet av elbilkjøperne, og at miljø-biten blir en bonus, sier han.

– Flere sitter på gjerdet og dingler med føttene for å se hva som skjer og hvordan det går med oss først. Jeg synes det er rart at ikke flere drosjeeiere har kjøpt Tesla, sier han.

– Trondheim ligger fremst

Atle Hagtun, kommunikasjonssjef i Norges taxiforbund forteller at forskningsprosjektet drosjesjåførene Trine og Arne Inge Dyrdahl deltok i,  har vært med på å plassere Trondheim i førersetet når det kommer til el-taxier. 

– Trondheim ligger fremst. De var først ute med de to Think-bilene for en del år siden, også gjennomførte Trøndertaxi og Stjørdal Taxi forsøket med Nissan Leaf, i samarbeid med Sintef i fjor, forklarer Atle Hagtun (bildet).

Per i dag er det omkring 20 el-taxier på landsbasis. Seks av dem befinner seg i Trondheim. Det er beregnet at en el-taxi som erstatter en vanlig taxi reduserer utslipp med cirka fire tonn CO2 per år.

Hagtun mener fokuset på miljø i taxinæringen er stort, men at denne perioden likevel må ansees som en test-periode.

–  Infrastrukturen er ikke på plass til heldøgnsdrift ennå, sier han.

Trenger flere hurtigladere

I 2010 bidro Miljøpakken med hele 40 millioner kroner på å gjøre byens busser om til grønnkledde gassbusser.

Arne Inge Dyrdahl i Trøndertaxi mener det helt klart bør søkes om midler til flere ladestasjoner i Trondheim.

– Antall elbiler har økt voldsomt det siste året, men vi har ikke fått flere hurtigladere. Det er for dårlig utbygd per i dag.

Med hurtigladere på Lade, NTNU Gløshaugen og på Værnes, er det fraværende i området rundt Tiller og Byåsen. Arne Inge forteller at de har siden Leaf-prosjektets oppstart maset om å få en hurtiglader i det området.

– Det brukes for lang tid på å komme seg til og fra hurtigladerne, så jeg ønsker at det kommer flere av dem, og gjerne med en bedre spredning, sier han.

Hans Kringstad, prosjektmedarbeider i Trondheim kommune, forteller at Miljøpakken kan bidra med utbygging av ladestasjoner, og at det er nå aktuelt å gå inn med midler i en hurtigladestasjon ved St. Olav.

– Denne stasjonen vil komme drosjenæringen til gode, og Miljøpakken er i tillegg inne i et prosjekt i Munkegata som inkluderer flere ladepunkter. Der er det taxiholdeplasser, sier Kringstad.

100 000 kroner i året

Trine og Arne Inge Dyrdahl  har kjørt Tesla-taxi siden november i fjor, og har prøvd å regne på hva de sparer i kostnader med å bytte ut den tradisjonelle taxien. Alt i alt vil besparelsen være enorm.

– Til tross for at Tesla er en dyr bil, og at vi el-taxikjøpere ikke får refusjon på engangsavgiftene, kan det sammenlignet med en tilsvarende bil dreie seg om rundt 100 000 kroner i året i besparelse på drivstoff og bom, sier han.

I en elbil er det også mindre bevegelige deler og servicekostnader, og i tillegg har Tesla gode garantier på batteriene, ifølge Arne Inge Dyrdahl.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Første verdenskrig dominerer nyhetsbildet i Trondhjems Adresseavis. Norge er nøytral, men går en vanskelig balansegang mellom maktene som kriger.  Her kan du lese hva som opptok Trondheim akkurat en uke i august  for 100 år siden. Byavisa har gjort et dypdykk i arkivene på Dora, i Trondhjems Adresseavis.

5. august 1914: De nærmeste dage blir en spændende ventetid

Hovedtittelen i avisen er følgende: «Ogsaa England! Stormagten paa havet trækkes ind i krigen.»

Det informeres om at margarinprisene i dag er «forhøiet» med 10 øre per kilo. Og «Bestilling paa fine multer tas imot, i Carl Johans gate 5. Telefonummer: 305.»

Befolkningen er opptatt av 1. verdenskrig som nylig har startet, og det er stort sett krigen som pryder avisen. Ellers er «Tandlæge Malthe hjemkommen», i likhet med «tandlæge Herlofson. Og: «Formandskapsmøtet er utsat til fredag da ordføreren først kommer hjem i aften.»  Og: «Stikkelsbær og ribs til salgs. Rosendal. Telefon 2070.»

6. august 1914:
Nervøse mennesker

Avisen har snakket med en norsk forretningsmann som nettopp er kommet tilbake fra  Tyskland:

«Jeg reiste i Tyskland en hel uke før dette kom paa; jeg talte med mange folk, mest forretningsfolk, ingen trodde det skulde gaa slik som vi nu vet. Jeg hadde hat to reisenætter uten søvn, en av dem uten saa meget som en sitteplads. Om aftenen fortsatte reisen fra Kjøbenhavn. Paa færgen mellem Helsingør og Helsingborg stod jeg ved rækken og saa utover sundet i den deilige nat, mot lysene paa den anden side. Der sovnet jeg.»

Utenfor bankene har nervøse mennesker møtt opp. Matpriser vurderes forhøyet. Imidlertid er kvinnens hår viktig å stelle – også i den sådan stund:

«For at beholde haaret som gammel, maa man pleie det som ung. For hver dag dette forsømmes, mistes Haar, som aldrig kommer igjen. Hele Hemmeligheden ligger i at holde Hovedbunden ren og fri for Flas, thi Flaset virker dræbende paa Haarroden og Haaret falder af. CAPIL Haar-Vand er strækt antiseptisk, fordriver hurtigt og sikkert Flas baade med og uden Fedt. Gjør Haaret mygt og let at frisere.»

«Indremissionen» ønsker oppmerksomhet i dag:

«Medlemmer og venner af Trondhjems Indremission har, hvis Gud vil, udflugt til Ranheim førtsk. Søndag med tog fra Trondhjem kl. 10. Gudstjeneste i Kirken kl. 11 ved Pastor Flood. Friluftsmøde kl. 4. Vidnesbyrd af flere. Goodtemplarlokalet er til afbenyttelse, Kaffe, Melk og Brus tilkjøps paa stedet. NB. Tag Drikkekop med.» I Thomas Angells hus er den en helplass ledig for en trengende dame.

7. august 1914: Panikk i Selbu

Avisen melder: : «Mandag morgen blev butikerne heroppe formelig stormet av bygdens mer velstaaende folk som kjøpte op alt det mel de kunde overkomme. Mange forsynte sig med mel for helt indtil et aar. En av bygdens mest fremtrædende mænd forsynte sig med hele 10 sække. Det var folk som har gule vakre kornakre og lovende potetesakre som forsynte sig paa denne maate. Samtidig sitter der en hel del fattigfolk rundt omkring i bygden og mangler mel. Sogar landliggere fra Trondheim har kjøpt mel i Selbu for at transportere det til byen. Denne fremgangsmaate har vakt stor indignation blant alle rettænkende folk.»

Og det reklamers for den evigvarende såpen Sunlight: «Kvindens arbeide er aldrig gjort, men tar hun Sunlight Sæpen til hjælp er vaskingen snart færdig.»

8. august 1914: Søke ly, styrke, forklaring

Denne dagen kan folk lese: «Søk Gud i alvorets stund» av pastor Bøhmer.

«Hvorfor skulde det ske, herre Gud, det forfærdelige som nu er kommet over folkene? Vi som tror paa en Gud som er himmelens og jordens herre samtidig som han er vor far, vi vil løfte vore øine opad for der at søke ly, styrke, forklaring.»

Fra Stortingets møte meldes det:

«Møtet aapnedes med en tale av præsident Aarstad som betonet den alvorlige situation, og manet til ro og samhold.

Ellers meldes det om at en mann i 60-årene ble drept av toget. «Ole Fremo, hjemmehørende i Kvaal, kom sig ikke av veien og blev overkjørt av toget. Togpersonalet merket ulykken og stanset toget. Man fandt liket som blev kjørt til Ler station.»

Og fra boligmarkedet: «Enebolig ledig: 6 værelser, pike- og drengeværelse, rummeligt ydre, stald, stor park og have. Leie kan sluttes paa flere aar. Telefon 1290.»

9. august 1914: Prisforhøielser

Statsminister Knudsens erklærer: «De forviklinger som i løpet av faa dage har bragt størstedelen av Europa i krigstilstand, har ogsaa for vort lands vedkommende nødvendiggjort at regjeringen uten stortingets uttrykkelige samtykke har fundet at maatte foreta ekstraordinære militære foranstaltninger sigtende til at bevare og i tilfælde forsvare landets neutralitet.»

10. august 1914: Verdens moralske sympati

«Krigsbegivenheternes gang.» er hovedtittel på avisens førsteside: Videre opplyses trønderne opplyses om den tyske hær:

«Prins Roland Bonaparte deltar som frivillig i den franske hær. De frivilliges tal er langt større enn ventet. Hittil har 1,300,00 meldt sig. Til Røde kors blev i Frankfurt am Main paa 5 dage indsamlet 30 millioner Mark. Siden den 6te august har der meldt sig 32,000 frivillige til Røde kors som sykepleiere.»

11. august 1914: Stille før stormen

«Kampene ved den tyske grænse. Har tyskerne seiret?» spekuleres det. Og det meldes om en druknet Trondhjemsgutt:

«En ung trønder, Erling Hermansen, som var matros paa Aalesundskibet Giske er sidste lørdag druknet i Rotterdam mens skibet laa stille ved kaien. Den omkomne var bare 18 aar, men ikke desto mindre til god støtte for sin familie som bor i de østlige bydele. Familien fik dødsbudskapet overbragt i dag.»

En «kundgjørelse» har også fått sin plass:  «Paa grund av den nuværende krise og utenlandspostens uteblivelse har Sjømandslotteriet – med øvrighetens tillatelse – været nødt til at utsætte den til 5 ds. berammede trækning en kort tid. Lodder kan fremdeles erholdes ved Nordengjeldske Lotterikontor, Dronn. gt. 8.»

Været, Trondheim, 1914:

5. august: 22,3 grader.

6.august: 21,4 grader.

7. august: 18,7 grader.

8. august: 15,2 grader.

9. august: 17,2 grader.

10. august: 14,6 grader

11. august: 17 grader.

(Kilde: yr.no)

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

For fem år siden møtte Byavisa Tyra var hun seks år og på hennes første skoledag på Nardo skole. Hun hadde pyntet seg i sin nye kjole og matchende blomst i håret. Fire år senere møter vi Tyra igjen. Nå er anledningen at hun er en av ti finalister i Melodi Grand Prix Junior i Oslo lørdag 30.august.

Tyra er plukket ut blant 600 innsendte bidrag. 25 ble innkalt til audution i Oslo, og Tyra kom gjennom nåløyet til finalen.

– Det er helt sykt, sier Tyra.

Finalebidraget hennes heter «Det e’ hælg», skrevet av Tyra selv og produsert av Ulf Risnes fra Tre Små Kinesere.

– Han har gjort en fantastisk jobb med sangen. Folk kan glede seg til å høre den på finalekvelden, sier  pappa Erik Ingdal Arnøy.

Guttene sa bare vi skjønte det

Hele flyet klappet

Da hun fikk vite det tidligere i vår, satt hun sammen med familien på flyet til Las Palmas.

– Hele flyet klappet, og jeg ble litt stille, smiler Tyra.

I etterkant har hun vært på leir med samtlige finalister og programlederne Tooji Keshtkar og Margrethe Røed.

– De er kjempehyggelige, morsomme og tullete, spesielt Tooji, forteller Tyra.

Hun har også knyttet bånd til de andre MGP Junior-deltakerne.

Blitt bestevenner

– Vi er blitt bestevenner alle sammen, forteller Tyra som vet at hun kommer til å ha noen sommerfugler i magen når hun står på scenen i Oslo Spektrum foran mange tusen publikummere.

– Men jeg tror sommerfuglene kommer til å hjelpe meg litt, sier Tyra.

– Jeg tror jeg er mer nervøs enn Tyra, smiler pappa.

Da lover også pappa at Tyras heigjeng som teller 100 personer med venner og familie skal vises – og høres. Han er svært så hemmelighetsfull over opplegget, ja selv Tyra vet ikke hva de planlegger. Med på turen ned til Oslo er selvsagt også mamma Gabrielle og lillesøster Luna.

Erik Ingdal Arnøy er selv musiker, og nærmest rørt over hva datteren nå få være med på og oppleve.

Rørt pappahjerte

– Jeg har ikke vært i nærheten, sier en stolt pappa.

Han ser bare mye glede i det datteren nå er med på.

– Hun får jo en opplevelse ut av en annen verden, sier pappa Erik.

Da Byavisa treffer Tyra og pappa, kommer de rett fra direkteintervju på NRK. Dagen før har Tyra hatt danseprøver med danserne sine i Oslo.

– Jeg har danset litt hiphop før, men jeg er ikke så glad i å danse, så det blir noe enkelt, ler Tyra.

Foreldrene til Tyra oppdaget tidlig at hun var veldig glad i å synge. Det har alltid stått instrumenter fremme hjemme hos familien, og spesielt pappa og Tyra har sunget mye sammen.

– Jeg diktet min første sang da jeg var tre år, men den hadde bare en setning: «Råer enn en racerbil». Tyra ler.

Pappa og Tyra har en helt spesiell kontakt. De spøker og leker og finner på «rare» ting, som for eksempel å prøve ut ulike dialekter. Da NRK spurte årets MGP-kandidater om hva som er deres største norske idoler,  svarte Tyra at det var mamma og pappa.

– De har lært meg alt, sier Tyra.

– Det er litt av en attest?

– Ja, det rører et pappahjerte når hun svarer det. Det sier meg at vi har gjort noe riktig, smiler pappa Erik.

Denne uka begynte Tyra i femte klasse ved Steindal skole. Hun kommer til å savne sin flotte lærer Bjørg Neverdal  som ikke skal være i klassen hennes lenger.

– Hvorfor er Bjørg en så god lærer da?

– Vi kan snakke med henne om alt. Er det et problem på skolen, finner hun alltid løsningen på det.

Holde hemmelig

Hun synes det er bra at lærer Bjørg i alle fall blir på skolen, nå som lærer i første klasse.

– Og hun skal se på meg når jeg opptrer i finalen, smiler Tyra.

Lenge måtte hun holde finaleplassen hemmelig for andre. Da hun endelig kunne fortelle det, var det stor stas blant klassekameratene.

– Guttene sa bare «vi skjønte det», ler Tyra.

Ikke uventet liker hun musikk best på skolen, men konstaterer at de har matte veldig ofte..

– Hva drømmer du om å bli da, Tyra?

– Sanger!

Fritiden går til venner og musikken. I et år har hun også fått sangundervisning ved Trondheim private musikkskole. Men tid blir det også til kos med familiens hund Chilli og lillesøster Luna.

Allerede i neste uke er Tyra og familien på plass i Oslo for å forberede seg til finalen 30. august.

– Heldigvis er det så tidlig i skoleåret at det går fint å ta det igjen, sier pappa Erik.

Sine egne vinnersjanser tenker hun ikke så mye på.

Lykkestein

– Jeg har allerede vunnet med å bli tatt ut til finalen, smiler Tyra og får bekreftende nikk fra pappa. Og hun er helt sikker på at diamantsteinen hennes vil bringe henne lykke – uansett hvor den har gjemt seg..

Den som får mest stemmer fra publikum vinner. Byavisa ønsker henne lykke til i finalen i Oslo Spektrum.

Jeg har allerede vunnet med å bli tatt ut til finalen.
Tyra

Gleder seg. Tyra Arnøy gleder seg enormt til den store dagen i Oslo Spektrum.

Gleder seg. Tyra og pappa Erik Ingdal Arnøy gleder seg enormt til den store dagen i Oslo Spektrum.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Det sier overraskende nok Birkeland til Byavisa. Årsaken er flersidig.

Rapport som frikjenner Arvid Birkeland blir oversatt

– Jeg er glad for at departementet har valgt å oversette alle vedleggene til Økokrims rapport fra høsten 2009, da Økokrim selv nektet å gjøre jobben. Men jeg frykter likevel at fullstendig rapport ikke vil øke min sjanse for å få anket dommen, og mulig frifinnelse, sier Birkeland.

Les også:
Arvid risikerer å miste alt
– Arvid kan få 10 år i fengsel
Takk Trondheim
- Ekstremt vanskelig
- Alt er ødelagt for meg

Bakgrunnen til Birkelands skepsis er at rapporten og vedleggene ikke inneholder en økonomisk analyse, som konkluderer med at Birkeland hadde legale økonomiske midler til kjøpe eiendom i Brasil.

– Min advokat i Brasil har flere ganger påpekt overfor Økokrim at de er ansvarlig for å lage et sammendrag av rapporten. En analyse der de viser til mine økonomiske kilder. Og om disse midlene var legale eller ikke. Det er det rettsanmodningen fra de brasilianske myndighetene ber om.  Og som Økokrim har akseptert å besvare, men likevel ignorert gjennom syv år lange år.

Økokrim har trenert papirflyten.

Samtidig etterlyser Birkeland dokumenter som hans advokater har levert til Økokrim, for videresending til brasilianske myndigheter. Papirer som viser at Birkeland hadde skattemessig bosted i Norge da han ble arrestert.

– Samt at jeg aldri har vært mistenkt for straffbare forhold i Norge. Det i tråd med hva Økokrim tidligere har uttalt i intervju med NRK i 2009, og senere bekreftet i e-post til meg. Men som de formelt ikke vil bekrefte overfor de brasilianske myndighetene, forklarer Birkeland.

Byavisa har selv lest den nevnte eposten fra Økokrim.

Gamle bevis veier tungt.

På tross av at departementet nå oversetter og oversender rapport og alle vedleggene, frykter Birkeland at gamle «bevis» blir stående.

– Det som i hovedsak gjorde at jeg ble dømt, var en foreløpig rapport fra Økokrim våren 2007, som feilaktig viste til at jeg IKKE hadde midler i Norge til å foreta investeringer i Natal, sier Birkeland.

Rapporten var utarbeidet etter begjæring fra påtalemyndigheten i Brasil. I en kort og skjematisk oppstilling var Birkelands inntekter summert. Men kun for perioden 2002 til 2006. Økokrim hadde dessuten fullstendig oversett hans formue. Rapporten ble likevel det viktigste beviset for å dømme Birkeland til 11 års fengsel, som senere er blitt nedsatt til ni og et halvt år.

– Uten at «foreløpig rapport» blir erkjent uriktig og fjernet fra saken i Brasil, er det overhengende fare for domstolen fortsatt vil støtte seg til dette misvisende dokumentet, påpeker Birkeland.

Rapport nummer to. 

Birkeland klaget på rapporten, og en ny ble utarbeidet. Denne rapporten, datert 17. august 2007, ga et helt annet bilde: Det var sine egne penger Birkeland hadde investert med. Men rapporten når aldri frem til de brasilianske myndighetene.

Årsaken er trolig at Økokrim sendte sin korrigerte dokumentasjon til påtalemyndigheten, og ikke til dommeren – som dermed ikke har fått muligheten til å vurdere den.

Ifølge Birkeland opptrer ikke aktoratet i brasiliansk rettsvesen nøytralt. Noe Birkelands lokale advokat har påpekt flere ganger.

– Jeg har sett at Brasil har et vanskelig rettssystem. En aktor vil sjeldent tilføre dokumentasjon som motbeviser hans eget anklageskrift til domstolen.  Derfor er det tvingende nødvendig at jeg selv finner frifinnende beviser og at disse blir presentert for dommeren.

Uten at foreløpig rapport blir erkjent uriktig, frykter jeg at domstolen fortsatt vil støtte seg til dette misvisende dokumentet

Vedlegg ikke oversatt.

I oktober 2009 gjør Økokrim og de norske myndighetene et tredje forsøk. Rapporten ankommer denne gangen det brasilianske rettsapparatet, men til ingen nytte.  Problemet nå er at rapportens vedlegg ikke er oversatt til portugisisk, i tråd med rettslige formalkrav i Brasil.

Rapporten blir dermed underkjent. Avgjørende opplysninger for å underbygge og dokumentere at Birkelands inntekter og formue var legale – videre brukt til eiendomsinvesteringer i Brasil – blir derfor aldri vurdert i Birkelands sak.

Det er disse vedleggene Justisdepartementet nå endelig oversetter, som igjen skal sendes til brasilianske myndigheter. Og som Birkeland vil ha stoppet inntil riksadvokaten og departementet får samordnet seg, og ryddet andre hindringer av veien.

Dommer slakter økonomirapporten.

I 2009 prøver Birkeland å få tilbake eiendeler beslaglagt av de brasilianske myndigheter. I ankesaken støttet Birkeland seg til økonomirapporten, der Økokrim viser til at Birkeland faktisk hadde legale midler til eiendomsinvesteringer i Natal.

På tross av disse opplysninger, finner ikke dommeren tiltro til økonomirapporten – som nå blir komplett ved at Justisdepartementet oversetter alle vedleggene.

Dommeren pekte på at økonomirapporten fortsatt ikke synliggjøre lovlig opprinnelse av midlene til Birkeland.  Delvis fordi rapporten inneholder opplysninger gitt av hans advokat i Norge, og ikke fra offentlige etater. Samt at det ikke foreligger en analyse gjort av Økokrim, basert på etterforskning.

Økokrim er ansvarlig for å lage et sammendrag og analyse av rapporten der de viser til kildene, og om midlene er legale eller ikke

 

Oversettelse betyr lite.

Dette bekymrer Birkeland, og gjør at han er tvilende til å oppnå frifinnelse ved en eventuell anke lengre opp i rettssystemet, på tross av at vedleggene blir oversatt.

– Som min advokat i Brasil har påpekt overfor Økokrim, at de er ansvarlig for å lage et sammendrag og analyse av rapporten der de viser til kildene og om midlene er legale eller ikke.  Det er det rettsanmodningen fra april 2007 ber om.  At alle vedlegg nå blir oversatt gjør ingen stor forskjell for meg, så lenge det mangler en analyse og konklusjon av kapasitet og legalitet, i regi av Økokrim, sier Birkeland.

Økokrim er min forsvarer.

– Da Økokrim svarte positivt på rettsanmodningen fra påtalemyndigheten i Brasil, ble de samtidig min «forsvarer». Det tror jeg ikke Økokrim har forstått, sier Birkeland.

Birkeland utdyper påstanden med å forklare at hans advokat ikke lengre har anledning til å tilføre saken et eneste dokument.

– Alt av nye bevis og dokumenter må via Økokrim, som er pliktig til sende disse papirene videre. Hvorfor disse ikke har nådd frem til rettsapparatet i Brasil og blitt en del av straffesaken, har jeg ikke fått noe godt svar på.

Foruten de allerede nevnte dokumentene som bekreftet bosted og skatteplikt i Norge, etterlyser Birkeland fire skriftlige vitneopptak utført av hans advokat Eirik Edvardsen i Norge. Vitneprov som underbygger at pengene som ble overført fra Norge til Brasil er legale, og ikke stammer fra salg av leiligheter i Natal. Dette stikk i strid med det som står i Birkelands dom.

Nye bevis når ikke frem.

– Våre undersøkelser viser at intet som Økokrim påstår å ha «sendt», har kommet frem til rettsprosessen i Brasil. Der ligger kun den foreløpige rapporten fra våren 2007, som førte til at jeg ble dømt på feilaktig grunnlag.

Sett i ettertid, hadde Birkeland ønsket at Økokrim hadde valgt å avvise rettsanmodningen fra de brasilianske påtalemyndightene.

– Da kunne jeg har forsvart meg selv, ute å gå via Økokrim. Det ville ha vært en stor fordel for meg. Og saken kunne ha vært avsluttet for flere år siden,.

Viktig å få oversatt dommen. Dommen mot Joshua French og Tjostolv Moland i Kongo ble oversatt til norsk. Birkeland har lenge bedt om at samme praksis skal gjelde i hans tilfelle.

– Hvorfor er det så viktig at dommen blir oversatt til norsk?

– Fordi riksadvokaten sier han ikke har sett bevis på at jeg er dømt på grunnlag av den første og «foreløpige» rapporten Økokrim sendte til Brasil i 2007. Noe domspapirene gjentatte ganger peker på som hovedårsak. Dessuten viser domsslutningen at rapport nummer to fra Økokrim, som forsøksvis skulle rette opp feilene fra den første, ikke befinner seg i rettsprosessen, sier Birkeland.

Holder tankene i sjakk.

I 47 døgn var Arvid Birkeland varetekstfengslet. Lenge nok til at han er overbevist om at han ikke vil overleve dersom han må sone dommen på ni og et halvt års fengsel.

– Jeg prøver å ikke tenke på hvordan jeg har det, og mulig soning. Mye tid går til å jobbe med saken og mine tre barn, som skal bringes og hentes fra skole og trening.

I Natal lever han i «husarrest» på det åttende året. Han kan bevege seg rundt, men får ikke forlate Brasil.

– Uten all støtte fra Norge, hadde jeg vært steindød for lenge siden.

Jeg prøver å ikke tenke på hvordan jeg har det, og mulig soning. Mye tid går til å jobbe med saken og mine tre barn, som skal bringes og hentes fra skole og trening. Uten all støtte fra Norge, hadde jeg vært steindød…

Går stille i dørene

Kortfattet: Kommunikasjonsrådgiver Skjøld-Lorange i Justisdepartementet er kortfattet på Byavisas spørsmål. – Vi kan ikke kommentere dette utover at rapporten oversettes og vil bli sendt til Brasil.

Det er Justisdepartementet som nå oversetter de omtale vedleggene til Økokrims økonomirapport fra høsten 2007. Det etter at en rekke anmodninger, helt opp til ministernivå ikke har fått Økokrim til selv å gjøre jobben.

Ingen nye punkt.

Heller ikke Økokrim er spesielt snakkesalig.

– Det er Justisdepartementet som forestår oversettelsene. Departementet er således rette vedkommende til å svare på den videre saksgang knyttet til oversendelsen til Brasil, skriver avdelingsdirektør Aage Aase i Økokrim.

Han bekrefter at selve rapporten (uten vedlegg) ble besørget oversatt av Økokrim i forbindelse med den opprinnelige oversendelsen til brasilianske myndigheter i 2007.

– Vil rapporten som nå skal oversettes, inneholde sammendrag over Birkelands økonomiske evnen til eiendomskjøp i Brasil? 

– Det gjøres ingen endringer i rapporten. Med andre ord ingen nye punkter, melder Aase.

Byavisa har ikke lyktes å få tilsvar fra Økokrim på Birkelands kritikk av enheten.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Det bare noen måneder etter oppstart. Nå jobber vi med å komme  i posisjon for å trykke til på landsbasis, mot storkunder og kjedeavtaler, sier Arnt Marius By.

For en nystartet bedrift er seks mill i omsetningsmål friskt. Hva kommende nettbutikk vil tilføre av butikk, har ikke By rukket å spekulere over.

Petrolheads.

I lag med kompanjong Stein Vegard Rønning, begge fulloktan petrolheads, har de på rekordtid satt i gang noe de ikke helt har kontroll over.

– Vi er én av få bilpleie-aktører med egen kjemiproduksjon. Det gir oss klare stordriftsfordeler. Samtidig kan vi utvikle spesialtilpassede produkter rettet mot enkelte kundegrupper. Vi løser opp alt, enten det er kalkrester på lasteplanet eller flekk på det hvite skinnsetet du irriterer deg grønn over, hevder By.

Prisgunstig i proffklassen.

Etter noen minutter i lag med By er alt det du mente å vite om bilpleie polert vekk. Og at du bruker Zalo til å vaske bilen med, tør du i hvert fall ikke innrømme.

Gutta bak Proglazer har to ben å stå på: Proffmarkedet som de selger bilpleiekjemikalier i stort volum til. Samt vaskeprodukter ril privatmarkedet, tappet i halvliters falsker, solgt over disk med egen etikett.

– Kortreiste, enkle  og prisgunstige produkter som gir resultat i proff-klassen, er styrken vår. Tilbakemeldingen viser at vi har truffet bra, sier By om egen produktserie.

2500 likes på Facebook etter noen knappe måneder, tyder på stor interesse rundt Bilpleiebutikken.

Vil inn på din bensinstasjon.

Målet er at produktserien skal være å få kjøpt i hyllene til bensinstasjoner og verksteder landet over. Distribusjonsnettet strekker seg allerede fra Drammen til Finnmark, men er på langt nær så finmasket som trondheimsfirmaet har planer om.

Vi er én av få bilpleie-aktører med egen kjemiproduksjon. Det gir oss klare stordriftsfordeler

– Vi selger cirka 10 000 liter i måneden bare av vår egen avfetting. I all hovedsak i store kvanta til bilforhandlere og enkelte vaskestasjoner. Vi jobber med å bli leveringsdyktige i mindre kvanta, myntet på privatmarkedet. For å kunne garantere levering, må vi opp i enda større produksjonsvolum. Der er vi ikke ennå, sier By.

Rask ekspansjon.

Planen om å starte eget utsalg og butikk, var aldri en del av masterplanen. Bilpleiebutikken på Tunga, som er Proglazers base og butikk, ble stuntet frem.

– Planen var å etablere et lager og showroom her i lokalet. Interessen var såpass stor at vi åpnet like godt butikkutsalget på 10 dager.

Uten nevneverdig annonsering, og ved hjelp av Facebook, komme det over 200 potensielle kunder innom på åpningsdagen, lagt til en søndag i juni.

– Den første måneden hadde vi over 500 kunder innom her. Etter det jeg vet, er vi den eneste dedikerte bilpleiebutikken i nordisk sammenheng. Tøft klima, interessen for bil og god økonomi gjør at mange ønsker å holde bilen vedlike. Også opp i mot videresalg.

Foruten egenkomponert produktserie, har de inngått samarbeid med Scandic Shine i Verdal. Norges største nettbutikk for bilpleie med omsetning på over 10 mill.

 

Den første måneden hadde vi over 500 kunder innom her

Tester seg frem.

Å selv blande  frem kjemikalier, høres ganske Breaking Bad ut. Feil måleforhold gir fort skjolder i lakken. Slurv med miljøkrav og HMS gir fort riper i lakken.

– De fleste grunnreseptene står i den «store såpeboka». Alle produkter har et datablad som viser 80-90 prosent av innholdet. Vi videreutvikler disse ved å teste ut blandinger på én liter, til vi er sikre på at at produktet er stabilt under varierende temperaturer. Samt at resultatet blir bedre enn det folk er vant til.

Husmødre ber om hjelp.

Arnt Marius mener selv at reseptene ikke er Proglazers største aktiva.

– Vi brenner for bilpleie. Kunnskap er vårt beste salgsargument. For å oppnå topp resultat, og unngå følgeskader, må hele prosessen utføres riktig. Fra middel, pads, kluter til selve utførelse.

Han eksemplifiserer ved å påpeke at  tyskproduserte biler benytter større lakkdybde og hardere klarlakk kontra japanske.

– Mange sliter med problemflekker, både ut- og innvendig. Også husmødre som kommer innom med spørsmål om hvordan skinnsofaen kan bli plettfri igjen, ler By.

Hus-mødre som kommer innom med spørsmål om hvordan skinnsofaen kan bli plettfri igjen.
Arnt Marius By

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Jeg er selv en pappajente og kan kjenne meg igjen i den intense opptattheten av å få aksept fra far. Selv om jeg har verdens fineste far som har gitt meg mye oppmerksomhet, river det ut hjertet mitt hvis jeg ikke opplever denne umiddelbare aksepten, sier Jenny Skavlan.

Hun spiller en av hovedrollene i Børning – en film der handlingen ligger i amcar- og rånermiljøet.

Ikke før Skavlan så filmen ferdig, ble hun klar over hvor sterkt forholdet mellom far og datterstod frem i filmen.

Treffer folks følelser

– Den er jo solgt inn som en «bilfilm», peker Skavlan på.

Hun synes måten forholdet mellom faren Roy, spilt av Anders Baasmo  Christiansen og datteren, spilt av  fremstilles på, er en fin måte å vise at bilmiljøet ikke ensidig er opptatt av raske biler.

– Bilinteressen er jo tuftet på lidenskap. De er gode på å ta drømmene sine på alvor og følge dem. I og med at lidenskapen ligger til grunn, er jeg ikke overrasket over at filmen også treffer folks følelser, sier trondheimsskuespilleren Mads Bones.

Lokal råner

Han har en birolle som lokal råner som hjelper de «store gutta» ut av knipa. Byavisa treffer Bones og Skavlan blant popcornlukta i foajeen på Trondheim kino. Anledningen er lansering av Børning med regissør Hallvard Bræin.

– Hallvar har blikk for bilder, noe som også er med på å forsterke flmens følelses-spekter,  mener Bones.

– Bildene er jo også  så utrolig vakre. Når lyden av bilmotoren  slåes av og Mari Boines stemme legger seg ut over horisonten, ja gå og se. Her er det fete naturbilder,  lover Skavlan.

Børning følger et ekstraordinært bilrace fra Oslo til Nordkapp.  Han mekker på sin elskede ikoniske Ford Mustang «Lillegul»,  Når datteren plutselig dukker opp på sommerferie, er hun ikke annet enn rusk i maskineriet.

– Mange vil nok kjenne seg igjen i skildringen av forholdet mellom faren og datteren, mener  Skavlan.

Prøver  hardt

Bones tror at behovet for  å få aksept fra andre mennesker, ikke bare fra far, er så sterkt i oss at vi hele tiden prøver veldig hardt for å få det – og gjerne over lang tid.

– Når det gjelder aksept fra akkurat fedre, prøver man kanskje ekstra hardt fordi de har fedre som arbeider og er mye borte fra hverdagen deres, peker Skavlan på.

Hun synes bilreisen er en fantastisk ramme rundt det å beskrive forholdet mellom mennesker.

– Når du kjører bil er du på reise, du beveger deg fremover og legger omgivelsene bak deg. Du ser rett frem og ikke hverandre i øynene. Kanskje blir det da også til at man åpner seg litt lettere for den andre i bilen.

Samtidig tror hun den store bilinteressen i Norge gjør at mange vil like å se filmen.

Skavlan forteller at det har vært viktig for alle medvirkende i filmen at bilmiljøet opplevde at de  ble fremstilt bra. Selv har hun aldri tenkt noe negativt om dette miljøet, men fascinert av den lidenskapen de har for biler og kjøring.

– Derfor er det så bra at miljøet,  som bruker mye tid på bilinteressen sin, har gitt tilbakemelding på at de opplever dette har blitt deres film, sier Jenny Skavlan.

Du ser rett frem og ikke hverandre i øynene.
Jenny Skavlan

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Må bare lykkes med å komme inn i varmen først. Da er det enklere å etablere seg videre på laget. Mange av de samme navnene går ofte igjen i uttakene, når rytterne har passert nåløyet inn til U-23 landslaget, sier trondhjemsgutt Adrian Aas Stien (21).

Årets sesong har vært den første skadefrie på lenge.  Endelig har jeg fått viste frem litt av potensialet

Beholdt trøye med salto

Under siste Norgescupritt i Bergen for en drøy uke siden,  ble siste runde dramatisk. Norgescuplederen gikk  i bakken, etter at en rytter foran røk kjedet og havarerte. Stien klarte ikke å unngå å kjøre i rytteren. Da fryktet Adrian at trøyen kunne glippe.

– Det var mange som gikk i bakken. Jeg slo salto, og så at toget gikk. Man frykter det verste, men heldigvis takket være gode lagkamerater kom jeg meg fort opp igjen til feltet, sier Stien.

Som en uskreven regel roet feltet ned farten da de så at ledertrøyen gikk i bakken.

Smått utrolig

Status i Norgescupen er at TVK har de to beste rytterne sammenlagt, før siste runde: Adrian og klubbkamerat Erik Kolsung.

– TVK viser at de får utrolig mye ut av  marginale ressurser. Jeg tror ikke alle forstår hvor mye jobb sportsdirektør Terje Tho og resten av apparatet investerer i å tilrettelegge for oss rytterne på elitelaget, roser Stien.

Lærling på Team Joker

Sjansene til å få markert seg som amatørsyklist er få. Norgescupen blir viktig, spesielt etter at NM ikke gikk som planlagt.

– Helst bør jeg vinne den avgjørende runde i Sandnes 14. september. Det vil styrke sjansene mine mot landslaget.

Ut sesongen skal Adrian hospitere for Team Joker, og får delta i ritt både i Belgia og Nederland.

– Målet er å vise meg verdig for en plass på Team joker til neste år. Jeg føler meg klar for oppgaven.

I Norgescupen sykler Stien fortsatt for TVK.

Flere 1. plasser

Årets sesong har fortonet seg som et gjennombrudd for Adrian. Etter en rekke plager, som toppet seg med stygg velt og nakkebrudd under Ringerike Grand Prix våren 2013, har  skader vært normalen.

– Årets sesong har vært den første skadefrie på lenge.  Endelig har jeg fått viste frem litt av potensialet.

Han viser til en rekke førsteplasser, deriblant sammenlagtseier under Østfold 3-dagers, rankingritt Grenland og hjemmeseier under Norgescup-runden som foregikk i Trondheim i mai.

Hadde vi klart å etablere et trøndersk
kontinentallag, ville det blitt det sterkeste i Norge

Savnet struktur 

Seriøs sykling begynte Adrian med  begynte i 17 års alderen, som juniorrytter i TVK.

– Det var fotballproff jeg skulle bli, men opplegge var ikke seriøst nok. Fotballen manglet struktur.

Overgangen til sykkel ga han en spontan a-ha opplevelse.

– Samme dag jeg begynte å trene i TVK fikk jeg utlevert treningsplan; fra mandag til søndag. Noe jeg hadde savnet i fotballen.

Team Trøndelag for sykkel

Nå er han oppe i 1000 treningstimer i året.

– Du blir ikke god uten å legge ned nok antall timer.

Han etterlyser bedre samarbeid på tvers av klubbene i regionen.

– Jeg opplever lite samkjøring og kompetanseutveksling mellom klubbene. Et midtnorsk samarbeid, på linje med det langrenn har i Team Trøndelag – kunne vært interessant.

Ifølge Stien produserer TVK to ryttere årlig som går til kontinentallag utenfor regionen.

– Hadde vi klart å etablere et trøndersk kontinentallag, ville det blitt det sterkeste i Norge! Bare se på rytter som August Jensen, Kristian Aasvold, Sindre Lunke, Kristian Forbord… En mengde sterke rytter fra Trøndelag, inklusive meg selv.

Målet er å vise meg verdig for en plass på Team joker til neste år. Jeg føler meg klar for
oppgaven…

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Jens Ski (45) er en mann fra Trondheim jeg ikke visste fantes. Før nå. En mann som bærer på de utroligste historier. Verden rundt har han også vært, og det gjerne på loffen.

Når han smiler og etter ønsker fra fotografen lener seg mot rødkollene i blomsterenga, er det vanskelig å se for seg at han – som er vennligheten og mildheten selv – har mobilisert alle sine krefter for å ta rotta på russiske soldater. Soldater som er trent til å drepe.

Nettopp denne opplevelsen har også satt stemningen i hans første roman Solens sønn. En roman som er ment å være spennenede og underholdende med en hovedperson det handler om overlevelse for.

Tankred Tommesen lever av å sette penger på seg selv ved illegale veddemål i kampsport, men taper sitt livs viktigste kamp hvor han satser alt på å vinne.

Sår undertone

En miks mellom Rambo og Indiana Jones. Det er helten i trondheimsmannen Jens Ski romandebut Solen sønn – utgitt på bokforlaget Publica. Men selv om det er en blanding av to av filmverdenens hardhauser, har fortellingen – som han også karaktiserer som en familiehistorie fra Lade – en sår undertone, ifølge Ski.

Actionhelten i romanen er sønn i denne familiehistorien. En familiehistorie som inneholder både skilsmisser og utroskap. Helst vil sønnen fremstå som en stolt soldat i uniform, men den såre undertonen kommer opp til overflaten etter hvert.

Ny bok. Jens Ski debuterte i sommer med romanen Solens sønn.

Fortellingen kunne handlet om forfatteren selv. Både en krevende oppvekst og eventyrlysten går godt overens med virkeligheten.

Åpne sanser

Den første Star Wars-filmen med sin verden av stjerner og planeter åpnet sansene hans. Sanser som han holdt åpne og fast ved. Det stimulerte til å leve masse. Masse og fysisk. Gripe fatt i energien. Lytte til drømmene og gjennomøføre dem.

– Nå lever jeg ut drømmene ved å skrive, sier Ski

Romanen har da  også sitt utspring i at han begynte å skrive om sitt eget liv. Etterhvert skrev han seg over i fiksjonen, fantasien. Solens sønn  fikk eget liv.

Ski reiser ikke verden rundt for å høste halsbrekkende opplelvelser lenger. Nå kan han finne seg selv godt til ro i sofaen sammen med kona og de to ungene. En familieidyll han akter å holde på – en familieidyll han selv ikke opplevde. En livssituasjon som førte ham ut i eventyrverdenen.

Båten gikk opp i biter

– Jeg har gjort rare ting siden jeg var liten, sier Jens Ski.

En gang laget han for eksempel en katamaran av gamle PVC-rør. Han skulle reise til Florø for å jobbe ombord i en sildebåt.

– Jeg sjøsatte den i Trolla, men et stykke ut på Trondheimsfjorden gikk den opp i biter. Jeg måtte svømme i land, smiler Ski i dag.

I dag er han  familiemann. Lykkelig gift med to barn. I mange år levde han som singel – skulle aldri gifte seg eller få barn. Men så møtte han Karoline. Pang sa det. Jens Ski forelsket seg. Et nytt livseventyr var i gang.  Å få familie er den største endringen han noen gang har gått gjennom i livet. Og den herligste endringen.

Leende svigermor

I dette livseventyret spiller også en svigermor en viktig rolle. Hun ler og ler av alle historiene til Jens. Tidlig sa hun at han måtte skrive dem ned. Som svigermor sa, så gjort. Skrivingen har munnet ut i et «lettlest action-eventyr».

Actionen er inspirert av hans eget liv.

– Siden jeg var 14 år har jeg vært veldig selvstendig, sier Ski.

Da ble hans mor skilt for andre gang og dro til Jan Mayen. Hans far bodde allerede i Nederland.

–  Jeg bodde hos besteforeldrene mine, hadde en trygg grunn der, men gjorde akkurat som jeg ville, smiler Ski.

Jens ville mye. Pakket sekken. Dro.  Han stakk ofte av hjemmefra, men ikke fordi han ikke følte seg trygg der.

– Mange som ikke finner noe rotfeste i familien, finner ikke sin egen identitet eller går dukken. Jeg tror det er enda verre i dag enn det var dag jeg vokste opp. Jeg har ingen forklaring på hvorfor det gikk så bra med meg.

Han bærer ikke noe nag til foreldrene. Vet at de gjorde det beste de kunne. Han synes det var flott at de ga ham den tilliten de gjorde. Turbulensen og strevsomheten i barndommen ser han på som det som ga ham muligheten til å oppleve så mye som han gjorde. Han er glad for at han som barn fikk bruke energien han hadde i seg.

Sur agurk

Han grep alle muligheter for små personlige eventyr. Han likte følelsen av han mot resten av verden. Trondheim opplevdes som en oase av skog, bekkefar, skiløyper, villmark, kameratflokk, smågater – helst med en stjerneklar himmel over seg.

Han distanserte seg fra foreldrene som gikk gjennom flere skilsmisser på hver sin kant. Til tross for en turbulent oppvekst, opplevde han en trygghet i seg selv. Han trivdes alene og likte seg best ute i naturen. I dag bærer han ikke noe nag til foreldrene. Han ser at de gjorde det beste de kunne.

– Flott at de ga meg så stor tillitt som de gjorde. Det ga meg styrke som har ført meg til mange opplevelser.

Romanen startet med at han for to og et halvt år siden begynte å skrive om seg selv. Ut fra det vokst actionehelten Tankred Tommesen.

Som voksen fortsatte han å søke det eventyrlige, noe som fortsatte å føre ham til utfordrende situasjoner. Han sier selv at hans intense livsglede og sammensatte livsførsel ofte har ført ham til yttergrensen av det konforme livet. Han har jobbet som offiser, dørvakt, selger, skuespiller og verditransport-sjåfør. Han har drevet et bueskyting-firma og vært fitness-bokser i B30 i mange år.

En gang var han som militær utstasjonert i Lakselv. Sammen med noen kollegaer bestemte han seg for å dra på opplevelsestur over grensa til Sovjet og Murmansk. Der møtte de noen «hyggelige» menn på hotellet. De var interessert i å vise nordmennene rundt og inviterte dem med på fest. Masse vodka og sur agurk ble servert og Jens Ski ble «happy». Da snudde stemningen. De «hyggelige» russiske unge mennene ble veldig interessert i sikkerhetssystemene rundt det norske forsvaret. Da Jens Ski nektet å si noe, hardnet stemningen ytterligere til. Russerne ble brutale.

– Jeg brølte at jeg skulle drepe dem alle. Jeg følte jeg var i livsfare. Ble så voldsom at en av mine kamerater måtte holde meg nede. Etter hvert kom vi oss bort derfra. Jeg var full og forslått, men stolt over at jeg hadde stått i mot og ikke sagt noe.

Vel tilbake til leiren ble han gjort oppmerksom på hvem han hadde slåss mot: Russiske spetsnaz – soldater som var trent til å drepe.

Like så naturlig for ham som å være tøff militær, var det å reise ut i verden på loffen og spille på gata for å livnære seg. At noe av det kanskje var en flukt, tenkte han ikke på den gangen.

Mor fikk sjokk da hun hørte jeg hadde fast følge

Trivdes alene

Selv om Ski har vært soldat, fartet verden rundt og kastet seg ut i de mest halsbrekkende opplevelser, beskriver han seg selv som ekstremt displinert og viljesterk.

Etter endt arbeidsdag som lærer ved Sunnland ungdomsskole har han skrevet mellom åtte og elleve om kvelden.  Han er utdannet pedagog i musikkvitenskap og realfag ved NTNU. I flere år arbeidet han som museumspedagog ved Ringve Musikkmuseum, og har laget musikk selv også. Siden han var bitteliten har han spilt piano. Likt å lage lyder. Spilt i band. Han er vant til å reflektere følelser og stemninger.

Selv er han innstilt på å bruke viljestyrken for å få sin egen familie til å fungere. Han ønsker ikke at barna hans skal oppleve at foreldrene blir skilt.

I mange år var han fast bestemt på å ikke stifte familie. Nei, det hadde han ikke tid til.   Han var jo ikke skapt til å «sitte rolig».

Han var eventyreren med stor E. Tv hadde han ikke før han var 30 år. Han hadde ikke tid til å se på det. Han hadde alltid noe «kjempesepennende» på gang. Satt aldri rolig.

– Jeg var fandenivoldsk og fascinert av  følelsen av å være i livsfare.

Akkurat det kan også actionhelten Tankred Tommesen kjenne seg igjen i. Her er det action, vakre naturskildringer – og litt erotikk.  Men under det fartsfylte og spennende ulmer det.

– Han vil ikke innrømme egen frykt. Overfor søsteren forsøker han å skjule det, men det slår tilbake til slutt. Hele hans reise blir en dannelsesreise. Til slutt er han nødt til å innrømme at han trenger en familie. Jens Ski har også vært en ensom ulv.

– Selv om jeg hadde friheten, følte jeg meg mye alene, men jeg innrømmet det aldri. Mor fikk sjokk da hun hørte jeg hadde fast følge, smiler Ski.

Nå deler han alt med kona som han traff etter han vendte tilbake til Trondheim igjen.

Etter en lang periode med mye jobbing som sendeleder for TV Norge i Oslo dro  han hjem. Han fant seg aldri helt til rette i hovedstaden. Den berg- og dalbaneaktige dannelsesreisen var i ferd med å nærme seg et mål. Men først måtte han kjenne på følelsen av å ha havnet i ei grøft. Vel hjemme i Trondheim, hadde han verken arbeid eller bolig. Han måtte begynne å se på hvordan han skulle stake ut kursen på nytt.

Seng av paller

Gjennom ei venninne fikk han seg et krypinn på Svartlamon.  Snekret seg en seng av paller.

– Jeg gikk rundt mye alene og tenkte at her må det skje noe. Erkjente at jeg ikke måtte reise til Mongolia for å kjenne at jeg levde.  At det er her jeg er, at livet er. At kartet måtte bygges herfra.

Tiden som ensom ulv var i ferd med å bli mettet. Tanken på hva han egentlig drev med begynte å ta tak. På en fest møtte han Karoline. Det sa klikk med det samme. Identiteten som cowboy var i ferd med å ta slutt. Ferden bort fra den ensomme ulven var snart over. Han visste at han var god til å formidle og gjennomførte en bachelor både i biologi og musikk

– Nå fyller jeg livet med noe annet enn fart og spenning.  Å være far er fantastisk. Før var det meg mot resten av verden. Slik er det ikke lenger, smiler Ski.

Hans intense livsglede over å være i verden nyter han hver dag. Blanke ark er mer enn bra nok.

Jeg brølte at jeg skulle drepe dem alle

Ps.
Jens Ski har boksignering på Norli ved Byåsen Butikksenter lørdag 23. august kl 1300-1600.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Hvor lenge har du kjørt for Thorleifs?

– Jeg har på hobbybasis kjørt turbuss i 49 år, og de sist syv årene hos Thorleifs Bussreiser, selve eksponenten for «gladbussen», «fleskbussen», «harrybyssen», «vinbussen», «røykebussen», kjært barn har mange navn.

Hvordan er det å kjøre «gladbussen» til Storlien på sommeren?

– Sommer som vinter er det like hyggelig å kjøre bussen til Storlien og Coop Extra. Denne bussen har 11 avganger hele uken gjennom. I sommer har vi vært velsignet med mye godt vær, og utetemperaturen har vært «voksen». Det spiller ingen rolle, for vi klarer å holde grei temperatur inne i bussen.

Hva er sommer for deg?

– Sommer for meg er livet i fri luft, gjerne på fjellet, men helst uten for mange angrep av mygg.

Hvilken lukt forbinder du med sommeren?

– Tenk å kjenne at kroppen fungerer når du er ute og går i naturen, trekke inn frisk luft og kjenne duftene av forskjellige botaniske vidundre.

Det er sommer når…?

– Når jeg er på hytta i Stugudalen. Det er bare helt vidunderlig, spesielt om sommeren. Å sitte på terrassen og nyte synet av Sylene, kjenne den lette og varme brisen gir en herlig sommerfølelse.

Ditt beste sommerminne?

– De beste sommerminnene er vanskelig å si noe bestemt om da det er så mange. Er det en av de mange fjellturene, eller er det en av de mange utenlandsturene? Jeg har ikke klart svar.

Er det noe du slett ikke liker med sommeren?

– Det verste med sommeren er dersom det regner hele tiden, for det har hendt, eller når knotten angriper i tusentall, og biter meg på innsiden av øyelokket.

Hva er det første du gjør du ser det er sol og sommer ute?

– Når jeg våkner om morgenen, og ser det er riktig godvær ute, da er det å hente kaffekoppen og sette seg utendørs og kjenne at livet er herlig. Dagens planer kan lett endres en slik morgenstund. Vi må ta vare på øyeblikkene.

Er du glad i å bade? Og hvor går eventuelt badeturen? Saltvann? Ferskvann?

– Som guttunge vokste jeg opp på Lade, og der lærte jeg meg å svømme i saltvann. Om somrene var vi, guttegjengen, omtrent daglig i vannet, og svømte relativt lange turer. Blant annet fra Korsvika til Djupvika. Det var en herlig tid. Etter hvert som årene har gått er jeg blitt mer nøye med badetemperaturen, og det blir mer sjelden med badelivet.

Hvor gikk ferieturen i år?

–  Til Tyrkia.

Hva gjør du for å få sommerfølelsen hjemme hos deg selv?

– Å sitte ute på terrassen hjemme, og nyte et kaldt glass hvitvin, gir en god følelse av sommer hjemme.

Favoritt-sommerblomst?

– Prestekrager og blåklokker er gode sommerblomster som vi prøver å ta vare på i området rundt hytta vår.

Hvor kunne du tenkt deg å reise/ feriere i Trøndelag?

– Trøndelag, både i nord og sør, har så mange flotte steder som fortjener å bli besøkt. Hvorfor ikke ta en tur på Fosen hvor det myldrer av idyller, eller til Hitra og Frøya med sin idyller, eller i Trollheimen eller Sylene med sin mangfold. Kort og godt vi behøver ikke reise langt for å få store opplevelser.

Har du en spesiell plass i Trondheim du synes er spesiell fin om sommeren?

– I og med at jeg er vokst opp på Lade så nærmest sier det seg selv at Ladehalvøya ligger mitt hjerte nærmest.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Vestre Gård på Ranheim fylt av hesteinteresse:

Vestre Gård ligger på en liten høyde ikke langt fra E6 omgitt av åkerarealer og med utsikt mot Ranheim Papirfabrikk. Her driver mor og datter Birgit og Dina Birgitte  Haagensli stall, nettbutikk og hesteutstyrsbutikk. En gammel låve er ombygd til innendørs ridehall. Bak låven ligger en stor eplehage der hestene beiter sommer og høst. Ikke langt fra motorveien ligger en stor utendørs ridebane.

En av tre i Trøndelag

Dina er utdannet ridelærer gjennom Starum, Norsk Hestesenter som er en fagskole for ridelærere og travtrenere.

– Jeg  er en av tre i Trøndelag som har denne  høyeste ridelærerutdanningen i Norge. I tillegg til å undervise rundt på forskjellige staller, konkurrerer jeg på høyt nivå i sprang og dressur, reiser mye om sommeren, har fagbrev i hestefaget og jeg er utdannet feil og stildommer, forteller hun.

Konkurransehesten hennes Laetitia – som for øvrig åpner dører selv – er  ifølge Haagensli en av de beste spranghestene i Trøndelag.

– Generelt driver vi med undervisning. Vi har en stor utebane og en innendørs ridehall der vi utdanner hester; lærer den  øvelser den skal kunne i forhold til alderen, sier Haagensli.

Fikk prinsesseponni

Hun og moren er også  konsulenter for kunder som vil kjøpe og selge hest, samt reiser rundt og underviser i ridning, sprang og dressur over hele Norge.

–  Jeg var ikke spesielt glad i hest før jeg fikk min første ponni som åtte-åring i gave fra mamma. Det var en prinsesseponni, rett og slett magisk.  Da jeg fikk denne ponnien ble jeg mer interessert i hest,  men begynte ikke å konkurrere før jeg var 13 år gammel, forteller Dina Haagensli og og ser frem mot neste norgesmesterskap.

– Jeg har deltatt i norgesmesterskap som ponnirytter og junior.  Jeg har også ridd lag-NM i to år,  men har ikke stått på vinnerpallen ennå, men vi har store håp for neste NM.

– Konkurrerer du utenfor Norge?

– Foreløpig har jeg kun konkurrert i Norge fordi det er fryktelig dyrt å reise rundt med hest i Europa.

Moren Birgit Haagensli (49) har «levd» med hest i 25 år.

– Å jobbe med hest er ikke bare jobb, men en livstil. For oss er det derfor naturlig at Dina tar over.  Det er et stort ansvar å drive med hest,  så jeg må la Dina vokse inn i oppgavene, og det gjør hun veldig bra, forteller Birgit stolt.

Dina legger til at det er mye arbeid som ligger bak.

– Det er veldig hardt arbeid fra morgen til kveld. Ingen av oss er vel heller ikke komfortabel med åtte-tilfire-jobb. Vi liker å være selvstendige, sier Dina Haagensli.

– Jeg vil bli den beste

– Jeg vil bli den beste i Trøndelag til å ri og håper at vi kan være et senter for utvikling og utdanning av ryttere og hester, sier Dina.

Birgit Haagensli forteller at Vestre Gård har vært en av de største gårdene på Ranheim.

– Det har alltid vært hester her. Nå er den stykket opp og delt,  så det «forsvinner»  litt hvert eneste år. Det er en del av samfunnsutviklinga siden vi ligger så sentralt. Så lenge det er beleilig for oss å være her vil vi fortsette med å være her.

– Hesteinteressen er engasjerende, den betyr alt, den er livet og gir meg en stor indre glede. Hadde jeg ikke hatt denne interessen tror jeg at jeg ville hatt en yrkeskarriere i militæret. Jeg må gjøre noe som er spennende og utfordrende, avslutter Dina og rir videre med Laetitia.

Livsstil. Birgit Haagensli har overlatt mye av ansvaret på Vestre Gård på Ranheim til datteren Dina.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Klokka 11.00  fylles spinningsalen på Elixia Teglgården med spreke pensjonister fra  70 til 85 år. Treningsgruppa «Godt voksne»  er klare for en time med spinning og styrketrening. Så godt som alle de 45 syklene er opptatt, og instruktør Carina Monstad (21) setter gjengen i gang med oppvarming. Latter og klemmer sitter løst i salen. Mange av deltagerne har vært her siden oppstarten i 2001 og kjenner hverandre godt. Etter en rolig oppvarmingen, skifter musikken. Med Åges «Levva Livet» løsner det, og mens musklene tråkker, stemmer flere i allsangen. I stillheten mellom låtene høres tung pust fra mange lunger, og det er ikke tvil om at treningen er krevende.

Kjapt til styrkerommet

Når spinningen er unnagjort vaskes syklene kjapt, før de fleste skynder seg videre til styrkerommet.  Her brukes både vekter og step-kasse for å styrke muskulaturen i overkroppen. Etter ivrig løfting, pushing og balansering er det også tid til en liten avslapning på slutten, før gjengen kan gå i garderoben og ta helg med god samvittighet. Men aller først samler de seg til en kaffekopp.

– Jeg har ikke vært her så lenge, men jeg stortrives med folkene på gruppa. De er så utrolig hyggelige, inspirerende og flinke! Jeg ville ikke byttet dem bort for noe, smiler, forteller  instruktør Carina Monstad.

Danset swing før

En av dem som trener fast på Elixia er Olav (79) og Kari Grytten (80). Kaffe etter treningen er   fast prosedyre for mange etter fredagstimen. De to har vært her siden 2001, og har ingen planer om å gi seg med det første.

– Vi går  på tredemølle først, så spinning, forteller de to som har vært gift i 60 år.

Da de var yngre danset de swing.

– Men det finnes nesten ikke noe dansemiljø lenger, beklager Olav Grytten. Han syns spinningsykkelen er et godt alternativ.

Ekteparet forteller at de merker at treningen har god effekt på kroppen. De er spreke, og har ingen problemer med å ta seg av huset de bor i, som også er Olavs barndomshjem. Grytten forteller at han står bak et av trivsels-foretakene, nemlig at alle gutta på bakerste rad gir instruktøren en klem.

Bakerste rad

– Det ble til at vi samlet oss på sjarmør-rekka bakerst. Vi skal jo ha det hyggelig mens vi trener, smiler Olav.

– Vi må jo passe på «mainnan», for det er så få!  Skyter Veslemøy Berg (80) inn.  Hun og Bjørg Lillian Næss (79) er også faste deltagere på treningen mandag, onsdag og fredag. De positive damene skryter av senteret og trenerne.

– Det ble til at vi samlet oss på sjarmør-rekka bakerst, forteller Berg. Hun syns det er flott å møte andre på treningen. De aller fleste er glade i en prat, og folk har blitt godt kjent.  Dagene som pensjonist kan bli lange, særlig for de som er alene.

– Det er deilig å komme seg ut og være litt sosial, sier Berg.

Mens de glade pensjonistene skravler stiger lydnivået, og Berg sier med et lurt smil:

– Det er vel det eneste tegnet på alderen her, at hørselen er dårlig!

Hele gjengen anbefaler andre å hive seg med på trening, uansett alder.  – Vi får så god energi av treningen! Etterpå trenger vi bare en liten hvil, så er vi oppe igjen! smiler Veslemøy og Bjørg.

– Man skulle hatt blåresept på trening!

Etterpå trenger vi bare en liten hvil, så er vi oppe igjen

På trening. Tove von Krogh (i fornt) er en av de spreke som trener på partiet «godt voksne» på elixia.

Mat og vin i Italia

Eva Østhus jobber på Elixia, men driver også med ferieturer til Italia. I mai var 35 av pensjonistene på gruppa med til vindistriktet Piemonte  der mat- og vinsmaking stod på programme. Her ble det smakt på gårdsproduserte oster og olivenoljer, samt spaserturer i vinlundene – en hel uke på den italienske landsbygda.   Mange av dem har reist sammen tidligere.

– Jeg er så imponert over disse godt voksne menneskene, som henger i med treninger, holder kroppen i form og holder seg sosiale og glade ved å bruke tid sammen. De er så spreke at de er med på det meste!

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Innsats for andre har i løpet av det siste skoleåret brukt 1,5 time i uka til frivillig arbeid i nærmiljøet. Gruppen består av 16 jenter og fire gutter  gutter, og lærer Yvonne Skilhagen. De har vært både på velferdssenter og barnehager. Elevene har blant annet hjulpet til med matutdeling, bingo, eldre kafé, samtaler, turer og smøring av brødskiver.

Peanøtt-kjeks

– Innsats for andre er et veldig givende fag og elevene gjør så mye bra. Jeg har alltid hatt lyst til å være frivillig, men har ikke hatt tid til det på fritiden. Gjennom å være lærer i dette faget føler jeg at jeg får det, forteller Yvonne Skilhaugen (38).

Arbeidet elevene fra Sunnland gjør i faget er frivillig, og de får ingen betaling. De plasseres i nærområdet, og får velge selv hvor de vil være. Der er de gjennom et halvår. Elevene har også vært  med på matutdeling ved Frelsesarmeen og i  Vår Frues kirke. Der tok de med pizzasnurrer de har laget på skolen og serverte til besøkende i kirka.

I tillegg arrangeres forskjellige felles arrangementer der alle fra klassen er med. De har bakt masse kaker og tatt med til et velferdssenter og servert det der.

– De på velferdssenteret snakker fortsatt om peanøtt-kjeksene vi hadde med, sier Skillehaugen.

– Elevene blomstrer

Hun forteller at elevene «blomstrer» når de er ute fra skolen og hjelper folk.

– Elevene blir ofte litt annerledes når de er ute i praksis. De lyser glede og blir veldig engasjerte.

De har fått mange gode minner. Hun får ofte positive tilbakemeldinger fra elevene.

– En gang var det en elev som sa det så fint; det varmer godt i hjertet!

Skoleåret 2013/2014 har vært et hektisk år for Innsats for andre-gjengen. De har alltid hatt noe å gjøre, og har gått frem og tilbake mellom arbeidsplasser og skolen.

Lekte med barna på St. Olav

Elevene har også besøkt syke barn ved St. Olavs Hospital. Noen stekte vafler, andre hadde skattejakt av kosedyr med barna.

Skillehaug  forteller at hun har fått mange gode tilbakemeldinger fra steder elevene har vært utplassert. Ansatte ved helsesentrene setter pris på at elevene gir beboerne oppmerksomhet. Beboerne blir også tatt med ut på tur.   Sunnland- og Nidarvoll barnehage har også uttalt at de setter stor pris på hjelpen de får i barnehagen, både barn og ansatte.

Lapper med positive ord

Fjorårets elever i 8.trinn har også hatt valgfaget. De har arrangert ulike aktiviteter for de andre elevene, med skolen som base. De har arrangert kino for førsteklassinger, skrevet brev og lapper med positive ord, hatt innsamlingskalender rundt jul til Kirkens bymisjon og vært i praksis.

I valgfagene får man, slik som i andre fag, karakterer. De settes etter samtaler med ansatte der Innsats for andre-elevene har vært utplassert.

Jeg synes Innsats for andre er et veldig givende fag, og elevene gjør så mye bra.
Yvonne Skilhagen (38)

- Koselig fag

Andrine Holum (15), elev fra Sunnland skole og en av de som hadde Innsats for andre i 9. trinn. Hun er travelt opptatt med å trille brukerne inn mot gangen, etter en runde bingo og vaffelspising. 

Tommelen opp. Elev Mathilda Gajda Faanes (t.v) og lærer Yvonne Skillehaugen gir tommelen opp for Innsats for andre.

– Det er veldig fint å gjøre noe nytt, sier Andrine.

Hun forteller også, mens hun ler, at det morsomste med og være med de eldre er at de kan bli veldig ivrige når de spiller spill.

– Det kommer litt av noen ord ut fra de eldre! Ord du aldri hadde trodd de engang visste om!

Glad  i mennesker

Hun forteller at det som trengs er litt initiativ til å starte en samtale, og man bør være glade i mennesker.

–  Så lenge du ønsker å ha valgfaget, betyr det at du liker å gjøre frivillig arbeid, og da passer du nok til faget, avslutter hun.

Også lærer  for Innsats for andre  Lisbeth Larsen Aasen er svært positiv.

Aasen synes faget er veldig lærerikt og trivelig, samtidig som at det gir elevene en mulighet til å gjøre noe praktisk i en ellers teoritung hverdag.

Koster lite

– Det koster lite å gi noe positivt til andre, men gir en enorm glede både å gi og å få, sier  Aasen.

Hun og elevene er opptatt av at deres arbeid skal glede noen andre. I  år vil de fortsette å samle inn penger til veldedige formål,  ha innsamlinger av kosedyr og jobbe enda mer på forskjellige arbeidsplasser.

Lisbeth Larsen Aasen mener at elevene har lært og utviklet seg masse i løpet av året.

– De har blitt mye mer modne og reflekterte, og har greid å vende blikket utover og litt vekk fra seg selv.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

De fleste alvorlige sykkelulykker skjer fordi bilisten overser syklisten, selv om det er fullt dagslys. I tre av ti tilfeller skyldes ulykken sikthindringer.

– Klipp hekk og busker ved din eiendom, er Vegvesenets oppfordring.

–  Nå ved skolestart oppfordrer vi til en felles dugnad i lokalmiljøet for å bedre sikten ved avkjørsler til private eiendommer. Det kan redde livet til myke trafikanter, sier Signe Gunn Myre i Statens vegvesen.

Huseiers ansvar

Har du en eiendom med avkjørsel til veg eller gang- og sykkelveg er det du som har ansvaret for at det er fri sikt ved din avkjørsel. Hekk og gjerde skal ikke være høyere enn 50 cm over gateplan.

– Sjekk sikten ved din avkjørsel. Ta beskjæringen nå, slik at skolebarna kan sykle og gå trygt forbi eiendommen din. Barn som går eller sykler rager ikke så høyt over bakken, og kan fort bli usynlige bak en hekk. Barn har dessuten større problem enn voksne med å bedømme fart og avstand og holde oppmerksomheten. Det er derfor helt avgjørende at bilister har mulighet til å se disse sårbare trafikantene, sier Myre – som leder arbeidet med samspillskampanjen Del veien.

Ny rapport

En ny temaanalyse av sykkelulykker fra Statens vegvesen – hvor 71 dødsulykker i 2005–2012 er analysert – viser at de alvorligste sykkelulykkene skjer fordi syklisten blir oversett, selv om det er fullt dagslys.

–Det kan skyldes at syklisten havner i blindsonen til store biler, glemmer å gi tydelig tegn, har på seg for mørkt tøy eller slurver med å bruke lys og refleks. Ved å bruke lys på dagtid, blir syklisten lettere å oppdage for en bilist som kjører i motlys. Vi har også eksempler der bilister glemmer å se seg over høyre skulder og sjekke dødvinkelen eller slurver med å bruke blinklys. I 34 prosent av ulykkene skyldes dødsfallet for dårlig sikt, sier Myre.

Det kan være gjerder, terreng eller vegetasjon som hindrer sikten. Vegetasjon alene hindret sikten i 13 prosent av ulykkene.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Dette kommer fram i den første landsdekkende studien av naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge, forteller forsker Stian Stensland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).

Rapporten «Naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge»  baserer seg på en spørreundersøkelse besvart av nesten 700 bedrifter, og viser at utbudet av naturbaserte aktiviteter i Norge er stort og variert.

Gjennomgående små

Etter fiske og vandring følger jakt, andre aktiviteter på ferskvann (kano, kajakk, robåt etc.), båtsightseeing (inkl. fjordcruiser/havrafting), overnatting knyttet direkte til naturopplevelsen, naturfoto, fuglekikking, turridning med hest, og andre aktiviteter i/på saltvann (eks. kajakk, seiling, kano).

En naturbasert reiselivsbedrift er et kommersielt foretak som mot betaling tilbyr aktiviteter eller opplevelser i naturen. Bedriftene er gjennomgående små, oftest med 1-3 årsverk innen naturbasert reiseliv, og har gjennomsnittlig omsetning fra NBR på ca. 1 million kroner. Beløpet utgjør ca. halvparten av deres totalomsetning fra samtlige næringsaktiviteter.

Små bedrifter

–  Nettopp fordi bedriftene små, og at mange også driver annen type næring, for eksempel landbruk gjør at det til nå har vært vanskelig å få kunnskap om tilbudssiden i det naturbaserte reiselivet, sier Stensland.

Over halvparten av bedriftene er i en oppstarts- eller vekstfase. Bedriftene uttrykker generelt sett at omsetning og lønnsomhet har økt siste 3 år. Likeledes er de optimister og tror på økt lønnsomhet for kommende 3-årsperiode. Interessant er det også at livsstils- og bærekraftmotiver er viktigere for bedriftene enn inntektsmålsettinger, sier Knut Fossgard, også forsker ved NMBU.

Personlige egenskaper hos ansatte var ansett som viktigste suksessfaktor for å nå bedriftens mål, mens mest avgjørende hindringer for bedriftene ble ansett å være forhold som lå utenfor bedriften, slik som «eksterne restriksjoner» i form av lovverk, reguleringer, myndighetsutøvelse og andre grunneiere.

Viktigste kompetanseområder for å nå bedriftsmålsettingene var «økonomi, markedsføring, salg» og «produktutvikling, kreativitet». Mer turismeorientert kompetanse som «guiding, formidling», «språk», og «naturforvaltning, naturkunnskap» skåret også relativt høyt.

Nasjonalparker viktige

En betydelig andel av bedriftene (20-38 %) som deltok i undersøkelsen har aktivitet i nasjonalparkområder. To av tre nasjonalparkbedrifter brukte også nasjonalparkstatusen i egen markedsføring. I gjennomsnitt mener bedriftene at forvaltningen i for liten grad legger til rette for at reiselivsutvikling kan skje i og omkring nasjonalparkene.

– Bedriftsrapporten fra NMBU kartlegger tilbudet av naturbasert reiseliv i Norge og gir oss viktige funn for det videre arbeidet innenfor dette segmentet.  Den utfyller den årlige turistundersøkelsen som viser at deltakelse i aktiviteter og spesielt i naturen har en klar positiv effekt på gjestenes tilfredshet.

Lavere forbruk

– Men vi ser også at turister som deltar i aktiviteter i naturen har et lavere forbruk enn turister som deltar i andre aktiviteter. Det er en økende interesse for naturbasert reiseliv, samtidig som vi har en utfordring i å skape en større merverdi fra turister som bruker Norges natur til gratisaktiviteter, sier Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge

Også Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i HANEN -næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske, mener undersøkelsen er viktig:

– Undersøkelsen får fram et godt faktagrunnlag og gir en innsikt i naturbasert reiseliv som bør legge et godt grunnlag for både videre forsking og utvikling av næringen. For HANENs del er det helt klart et satsningsområde å rekruttere flere naturbaserte reiselivsbedrifter da de ofte inngår i et helhetlig tilbud innen bygdeturismen.

Forskningsbehov

– Etter det vi kjenner til er denne studien den mest omfattende kartleggingen av tilbyderne i det naturbaserte reiselivet (NBR) i Norge.

Naturbasert reiseliv favner videre enn det hva som ofte kalles tradisjonelt reiseliv i og med at berøringsflatene er så tydelig og mange, mot eksempelvis eiendomsforhold, allemannsrett, annen utmarksbruk, arealplanlegging, landbruk, naturforvaltning og friluftsliv. Disse sammenhengene gjør at NBR byr på mange utfordringer både fra et næringsutviklingsperspektiv, men også sett fra naturforvaltningen, sier Stensland.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Stipendiat Nicolas Elvemo ved Institutt for nevromedisin har forsket på magefølelse hos friske personer kontra personer med kroniske lidelser: Friske bruker magefølelsen, mens kronisk syke kompenserer ved å bruke hjernebarken, der det rasjonelle sitter.

Vi bruker magefølelsen når vi ikke har oversikt og nok informasjon

– Magefølelse er ikke noe magisk, men derimot en pakke av tidligere opplevelser. Kroppen reagerer ubevisst, på hjernens signaler av «gamle» opplevelser, slik at et av for eksempel to alternativ, ser bedre ut en det andre, sier Elvemo.

Tar valg med magen 

Han forklarer at når vi har for lite informasjon, benytter vi magefølelsen til å ta et valg.

– Den hjelper oss å velge, basert på våre tidligere opplevelser, og er god å ha når vi må ta raske beslutninger.

– Vi bruker magefølelsen når vi ikke har oversikt og nok informasjon. Har vi det, tar hjernen beslutninger alene. I sudoku, har vi nok informasjon, og benytter ikke magefølelse, men i pokerspill eller stein-saks-papir må vi ta rask beslutning uten nok informasjon, og da settes magefølelsen inn, forklarer Elvemo.

Lik løgndetektor

For å måle aktiviteten i kroppen som hjernen lytter til, altså magefølelsen, ble testpersonene koblet til elektroder som målte mikrosvette i fingertuppene.

– Dette er et apparat lik en løgndetektor, forklarer Elvemo.

Testpersonene skulle så velge et av fire kort som ble vist på en skjerm. Ut i fra de kortene de valgte, fikk de belønning eller straff vist som grønn eller rød linje på skjermen. Den grønne linjen viste netto gevinst – belønning minus straff – mens den røde viste hvor mye de hadde «lånt» for å spille.

Fornemmet et mønster

–  De hadde lite, eller ingen informasjon til å begynne med, men etter hvert kunne noen av personene fornemme et mønster, basert på magefølelsen. I sekundene før gode beslutninger ble tatt, målte vi mer aktivitet i kroppen, mens vi målte mindre aktivitet før dårliger beslutninger. Når personene hadde lite informasjon, ga magefølelsen bedre beslutninger, sier Elvemo.

Kroniske smertepasienter hadde ingen forskjell på før gode eller dårlige beslutninger.

– Dette kan bety at de enten manglet magefølelse, eller ikkebrukte den for å ta beslutninger, sier Elvemo.

Forskerne kunne derimot se at smertepasienter, benyttet de grå substansene i hjernen til å ta en avgjørelse. De kompenserte ved å bruke den rasjonelle delen av hjernen.

Tynnere hjerne

– Tidligere forskning har vist at hos enkelte av pasientene, var hjernebarken tynnere enn normalt. Det vil si at ved smerte over tid, kan deler av hjernebarken bli tynnere, sier Elvemo.

Forskning har imidlertid vist at dette ikke nødvendigvis er permanent.

– Når smerten av ulike årsaker blir borte, har det vist seg at hjernebarken utvider seg tilbake igjen.Elvemo forklarer at de av testpersonene med kronisk smerte, som hadde mest grå substans i hjernen, var de som gjorde det best på testen.

Smerter gjør noe med hjernen

– Ut  fra dette, fant vi også en forklaring på hvorfor kroniske smertepasienter får dårligere konsentrasjon eller dårlig kortidshukommelse. Ved å forstå hva smerte gjør med hjernen, så er enda en puslespillbit på plass for å forstå helheten.

–  Enkelte smertepasienter forteller at tankeprosessene deres er annerledes nå, enn før de ble syke. Dette forsknigsresultatet, kan gjøre det lettere for pasientene selv og deres omgivelser, å forstå og akseptere sin egen situasjon.

Elvemo startet med prosjektet allerede i 2006, som tredjeårs-legestudent gjennom forskerlinjeprogrammet på NTNU.

– Jeg har jobbet med dette fra unnfangelsen, og det er artig å ha drevet prosjektet frem selv. Nå er det like før jeg er i mål. Bare finpussen gjenstår.

Forskningen går ut på å undersøke arbeidshukommelse og evnen til beslutningstagning blant pasienter med kroniske smerter, når man har begrenset informasjon.

–  Jeg valgte dette temaet fordi det er spennende å se hva smerte gjør med hjernen. Smerte er noe vi alle kan forholde oss til. Formålet med forskningen, er å forstå disse probleme bedre, forklarer Elvemo.   Datamaterialet baserer seg på undersøkelser av 18 personer med kroniske smerter, og 19 friske

– Jeg drives av nyskjerrigheten. Hjernen er den mest spennende, siste gåten. Det er så mye vi vet, at vi ikke vet ennå.

Stoler du på magefølelsen, og hvorfor?

Jon Anders Kvaale, Skatval. 
– Ja, det gjør jeg. Jeg kjenner magefølelsen på valg jeg skal ta, hva som er riktig for meg. Den stemmer alltid, og jeg har aldri angret. Lille Sara her,  er forresten et resultat av magefølelsen, og jeg angrer  ikke.

Nina Asklund, Trondheim.
– Jeg er så impulsiv at jeg må stole på magefølelsen. Og den stemmer også som regel.

Martin Strøm, Trondheim.
– Ja, når det er to vanskelige valg som er like, da lytter jeg til mage-følelsen, fordi det føles riktig.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Gode næringslivshistorier. – Siden vi doblet de redaksjonelle flatene i Byens Næringsliv og økte oppmerksomheten spesielt mot de gode historiene tett på næringslivet for noen måneder siden, har vi fått veldig gode tilbakemeldinger. Dette har blant annet medført en økende etterspørsel etter stillingsannonser, noe vi nå retter ekstra oppmerksomhet mot, sier daglig leder i Byavisa, Erlend Rogstad.
– Hvorfor tror du tilbakemeldingene på næringslivsstoffet har vært så positive?
– Jeg tror folk liker å lese om de bedriftene som har klart å få til noe, solskinnshistoriene, historier som forteller om noe unikt, sier Rogstad.
Han har tro på at en stillingsannonse stående på Byavisas næringslivssider være god butikk for annonsørene.

 Tilbyr vi også grafiske tjenester slik at kundene kan få utformet sin annonse. Erlend Rogstad

 

Fin miks av lesere. – Undersøkelser i regi av TNS Gallup viser at Byavisa har en fin miks av lesere. De representerer mange yrkesgrupper som vil bli eksponert for ledige stillinger. Ukentlig kommer Byavisa i over 70.000 avis- og postkasser i Trondheim og Melhus. Vi har en lesermasse som representerer et tverrsnitt av befolkningen, så her er det mulighet for å treffe potensielle søkere og nye kollegaer, sier Rogstad.

Vi har en lesermasse som representerer et tverrsnitt av befolkningen, så her er det mulighet for å treffe potensielle søkere og nye kollegaer. Erlend Rogstad

TNS Gallup viser også til at vi har en god dekning av lesere i aldersgruppen 30 til 60 år. Blant leserne finner man en hovedvekt av folk med høyere utdanning.
– Men også de som holder våre viktige håndverkstradisjoner i hevd og har valgt yrkesrettet utdanning. Jeg tror vi kan tilby et bredt spekter av lesere som reflekterer flere bransjer, sier Rogstad.

Feelgood-lesning. At stillingsannonsene skal stå på Byavisas næringslivssider, mener Rogstad vil gi dem økt verdi.
– Her er det stoff som er relevant for næringslivet. Det finnes selvsagt noe bra i alle mediekanaler. Byavisas fortrinn er blant annet at vi byr på feelgood-lesning utenom den daglige nyhetsstrømmen. Vi er en ukesavis, og vårt inntrykk gjennom tilbakemeldinger fra lesere er at folk gjerne bruker litt tid på å lese Byavisa. Den er ikke «gått ut på dato» fra den ene dagen til den andre, sier Rogstad.
– Hvordan vil kundene merke den nye satsingen mot stillingsannonsemarkedet?
– Dette vil gå inn som et av markedsavdelingens fokusområder. Vi tar mer enn gjerne imot innkomne henvendelser. Jeg er overbevist om at Byavisas næringslivssider er en god kanal å finne nye medarbeidere på. Og for de som ikke er tilknyttet et reklamebyrå, tilbyr vi også grafiske tjenester slik at kundene kan få utformet sin annonse, sier Erlend Rogstad.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Christian Johnsen (37) opplever «å se» det de fleste av oss ikke ser, og å ha «evner» som gjør at han kan hjelpe mennesker. Han kaller seg en  moderne trollmann.

– Når mennesker kommer til meg tar jeg utgangspunkt i det som stråler ut fra dem, auraen av farger. Ut  fra hvor disse fargene befinner seg på kroppen og hvordan de oppfører seg, kan jeg finne ut mye om problemet og begynne å nøste opp i floken. «Trollmannen» lener seg tilbake på kontorstolen sin. Lyset i taket er dempet. Skinnet fra to bordlamper gjør rommet lunt.

Ser farger

Hos meg sier han at han ser tre farger. To er knyttet til mitt innerste, og en farge som er utenfor meg. Grønt kommer frem når vi snakker og er engasjement. Rødt er knyttet til nyre-energien og undertrykt sinne. Disse to står for det indre i meg. Ifølge Johnsen.

Blåfargen utenfor meg har med psyken å gjøre. Denne står for kulde og tunge tanker. Siden det blå ligger utenfor har dette ikke manifistert seg i kroppen ennå.

– Sykdommer og problemer vises først i det ytre lag, før det inntrer i kroppen, sier han.   Han forteller meg at bare jeg kan gjøre noe med dette. Forandre tankemønsteret mitt. Johnsen har selv undersøkt fargene han ser, og hva de forteller ham.

–  Jeg noterer hvordan jeg opplever fargene og hvilke lag og områder de beveger seg i.  Allerede på dette stadiet opplever jeg klientens problemer. For å være sikker, trykker jeg på bestemte punkter, og får svar om disse er ømme eller vonde.

Han forteller at han også «ser» andre ting enn farger, og røper at han kan se fortid, som oppleves som nåtid.

– Sted, tid og rom viskes ut. Alt er her og nå. Jeg kan også  viske ut kroppen, og bare «se» indre organer.

– Ikke alle tåler å høre alt

– Kan du si noe om sønnene mine og samboeren min? 

Han får det innadvendte blikket igjen, og begynner å fortelle. Først om hvordan sønnene mine er som mennesker og interessene deres. Alt stemmer. Jeg måper og  blir ikke mindre overrasket når han beskriver kjæresten min. Blant annet at han er veldig glad i mat, og spesielt i kylling. Hvordan vet han alt dette? Tenker jeg.

Stillhet .Johnsen stiller aldri diagnoser. Han forklarer at oftest er det psykiske problemer som gir utspring i fysiske sykdommer.

– Jeg har et ansvar for de som kommer hit, og må være forsiktig med hva jeg sier. Ikke alle tåler å høre alt det jeg «ser». Spesielt tunge sykdommer som bør undersøkes nærmere. Da anbefaler jeg dem å oppsøke lege.

– Vi kan ikke leve uten leger. De gjør et unikt arbeid.

Liker ikke ordet healer

Han har utdannelse innen urter, vitaminer og mineraler, samt kinesologi, tankefeltterapi og øreakupunktur. Akademie Helbredi, Mads Uldal, Bioform, Natur og helse, Healing Herbs, samt Norgers landsforbund for homeopraktikere er noen av aktørene han har søkt kunnskap hos.

Han kaller seg moderne trollmann.

– En trollmann var en vismann eller en rådmann, men stillingen som rådmann er allerede tatt, så da ble det trollmann.  Smil.

Nuet

Den moderne trollmanen spår ikke om fremtiden da det tar fokuset bort fra nåtiden.

– Mange spør om fremtiden, men det er her og nå de kan forandre sine liv. Hvis jeg forteller at om et  år vil det bli veldig fint, vil vedkommende vente et år på å få det bra. Da har jeg «tatt fra» personen hele året, i stedet for å gjøre ham oppmerksom på alt det fantastiske som skjer i nåtiden.

Ifølge ham har menneskeheten en oppgave: Å bli mer av det vi er.

– Vi kan derfor ikke flakse rundt i fremtiden eller i fortiden. Vi skal være her og nå, og gjøre det som er godt for oss. Det er nå vi har den frie vilje.  Likevel gjør vi det som er vondt for oss. For eksempel, spiser og drikker vi ting som ikke er bra. Det handler om bevisstgjøring og veien til det innerste i oss. Når vårt innerste kommer til syne,  kan vi fullbyrdes som menneske. Det er det jeg hjelper til med, bevisstgjøring. Når vi har løst opp i flokene, og våre svake områder er styrket, forsvinner fargene og vi er i balanse, ifølge Johnsen.

Trodde han var synsk

Så lenge han husker har han sett ting som andre ikke så.

– Det var aldri snakk om healing  der jeg vokste opp. Men det var tydelig at jeg hadde gitt uttrykk for mine «syner», fordi mor hadde skrevet i dagboka si at hun trodde jeg kanskje var synsk. Den første opplevelsen han hadde var da han som femåring, ble fryktelig trist fordi han følte at det var så mange mennesker i verden som hadde det vondt.

– Jeg gråt og gråt, og var helt utrøstelig. Opplevelsen sitter ennå i meg.

Positiviteten

I begynnelsen av tenårene var han veldig redd for å fortelle om synene.

– Jeg  trodde jeg var med på å få hendelsene, ofte negative, til å skje hvis jeg fortalte det jeg så.

Johnsen ser ned på hendene sine, før han fortsetter.Etter hvert forstod han at han måtte fortelle om det han så og opplevde, og gjøre noe med det.

– Derfor sitter jeg her i dag, smiler han.

Han ser som sitt hovedmål å få positiviteten til å skinne i gjennom i en person.  De fleste oppsøker den moderne trollmannen for å få hjelp med fysiske plager.

– Det er så mye større enn bare en vond fot, og det er det jeg hjelper til med.

Han gjentar viktigheten av nuet, og presiserer at oppvekst og fortid har liten eller ingen betydning nå.

– Det er i nuet vi har den frie vilje. Her og nå ligger all kraft. Når man kan være den man er, er man fri og da forsvinner fargene.

Kjendiser med utstråling

Johnsen forteller at han har møtt noen få mennesker som er i balanse.

–  De er uten farge, men de stråler av noe annet. Noe fantastisk. Han smiler hemmelighetsfullt, og fortsetter at enkelte kjendiser har en slik utstråling.

– Da tenker jeg at det nok er en grunn for at de er kommet dit de er, sier han.

Han mener at alle mennesker søker etter kjærlighet og lykke, og sier at de fleste søker i den ytre verden, mens det er i oss selv vi finner den. I motsetning til da han var liten og gråt over all ondskap i verden, er det nå skjønnheten som får ham til å gråte.

Stillheten

Han ser ut i luften, og sier at når sannheten kommer til syne, da kommer tårene.

– Tror det var Joralf Gjerstad som sa det. På veggen henger et fotografi tatt av fotografen Michael Kenna.

– For meg symboliserer bildet stillhet. Stillhet som er Gud eller opphavet. Det alle har sitt opphav fra. Når man skaper stillhet i sinnet,kommer alle ting til syne.

Christian Johnsen har nylig kommet ut med boka «Ord».

– Boken består av enkle ord og setninger om å la vårt innerste komme ut.

Sier den selvutnevnte trollmannen.

– Han hjalp meg

Bente Schrøder er en av dem som oppsøkte Christian Johnsen etter  å ha slitt med nakke- og mageproblemer, samt svimmelhet  i mange år. 

Hun hadde tidligere forsøkt både akupunktur, samt oppsøkt lege. Det var først når hun kom til Christian Johnsen at hun begynte å føle seg bedre.

– Etter kun noen uker følte jeg meg mye bedre. Jeg hadde før vært til lege med mageproblemene og tatt prøver uten resultat, forteller Schørder.  Johnsen tok flere tester og fant ut at hun hadde intoleranse mot enkelte matvarer.

– Han fant ut hva som skapte konflikt i meg, og hva som måtte til for å skape balanse. Han målte meg med et apparat som jeg tror måler energinivåene i kroppen, og satte bitte små akupunkturkuler i øret. I tillegg har jeg spist urter.  Hun sier hun ble kvitt sine problemer takket være Johnsen.

– Nå vet jeg hva jeg ikke kan spise, og er derfor bra i magen. Nakken, som kom av stress er også blitt bra, og svimmelheten er borte.

– Jeg vet ikke nøyaktig hva eller hvordan han har gjort meg bra, men funket har det i hvertall, sier hun fornøyd.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Når humla forviller seg inn i stua hans er det sommer.

Hva er sommer for deg?

Samvær i lag med familie og venner. Nyte et godt glass hvitvin når det måtte passe, i lag med gode kamerater. Passe på å samle energi og krefter til hverdagen etter ferien.

Hvilken lukt forbinder du med sommeren?

Lukta av nyslått gress.  Minner meg om barndom og ungdom da vi var med på slåttonna hvert eneste år.

Det er sommer når…?

..humla forviller seg inn i stua mi.

Hva er det første du gjør du ser det er sol og sommer ute?

  I ferie og helg, tar på shortsen, lager frokost, setter meg i hagen og nyter frokosten, avisa og livet.

Er det noe du slett ikke liker med sommeren?

Mygg og knott.

Ditt beste sommerminne?

Sommerminner fra barndommen. I voksen alder, forskjellige ferieturer med familien, kan nevne tur til Haukaranta i Finland i 1988, interrail til Kroatia og Bosnia-Herzegovina i 2001 og tur til Helgeland, og Lofoten i lag med yngste sønnen i fjor.

Sommeren du helst vil glemme?

Ferietur til Vestlandet tidlig 1980-talet, 14 dager med pøsregn, og temperatur fra 6- til 13 grader.

Hva er det pleier å gjøre når det er sommer?

Samvær i lag med familie og venner. Nyte et godt glas kvitvin når det måtte passe, i lag med gode kammerater. Passe på å samle energi og krefter til hverdagen etter ferien.

Er du glad i å bade? Og hvor går eventuelt badeturen? Saltvann? Ferskvann? 

– Etter at jeg lærte meg å svømme som 26 åring, har jeg elsket å bade, helst i saltvatn.

Drar du på ferietur om sommeren? Eventuelt hvor går turen i år?

Jeg reiser som regel på en liten tur. I år går turen til hjemplassen min, Austevoll i ei uke. Resten av tiden i Trondheim og Trøndelag.

Hva gjør du for å få sommerfølelsen hjemme hos deg selv?

Sommerfølelsen kommer av seg selv første sommerdagen.

Favoritt-sommerblomst?

Løvetann.  Det er den jeg har mest av. Og løvetannskulpturen i rundkjøringa ved City syd er vakker.

Hvor kunne du tenkt deg å reise/ feriere i Trøndelag?

Det er veldig mange naturperler langs kysten. Hitra, øyriket utafor Frøya, ytre strøk av Fosen, og ikke minst den fantastiske skjærgården i Nærøy og Vikna i Nord-Trøndelag

Har du en spesiell plass i Trondheim du synes er spesiell fin om sommeren?

Bakklandet.  Fredelig og idyllisk.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa