– Det vil bli et klart flertall for Gråkallen Vinterpark, sier kommunalråd Geir Waage (Ap).

Arbeiderpartiet har i lag med Høyre og FrP flagget støtte for alpinanlegget – med bruksområder for sykkel på sommerstid.

– Det skal bli godt å endelig få vedtatt planen, sier Waage.

Mennesket har en naturlig plass i  naturen. Etablering av et alpinanlegg kan gjøres på en skånsom måte

Les også: Folk ønsker Vinterpark

Les også: Gråkallen Vinterpark: – Fokuser på folkehelsa

Utallige utredninger

Alle utredninger er unnagjort. Når gjenstår kun å vedta områderegulering for Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, hvor nytt rekruttanlegg for alpinsporten er tiltenkt.

– Planene er utredet opp og i mente. De politiske og faglige argumentene er gode for et nytt alpinanlegg. Dagens næranlegg rundt bykjernen er små og dekker ikke behovet. Spesielt med tanke på tilflyttingen Trondheim opplever, mener Waage.

At Vassfjellet kan oppleve økt konkurranse, har ingen relevans for om Skiklubben og Freidig skal få realisert anlegget. Geir Waage

Les også: Sannhetens øyeblikk for vinterparken

Les også: En alpin drøm

Viktig for studentbyen

Han peker på kraftig økning i barn- og ungdomstall.

– Samtidig har vi 30.000 studenter i byen som fortjener et bynært tilbud. Bare Byåsen i seg selv er på størrelse med en middels stor kommune. Den bydelen vil få Vinterparken som næranlegg, sier Waage.

Initiativtakerne bak et nytt alpinanlegg, med bruksområder også sommerstid, er Freidig og Trondhjems Skiklub. Prosjektet er samtidig støttet av NTNUI, sykkelklubben TVK og skikretsen.

Jeg respekterer fylkesmannen syn. Likevel; mennesket har en naturlig plass i naturen

 

Mennesket tilhører naturen

Planen for områderegulering har i høst vært til mekling hos fylkesmannen. Parter har vært Trondheim og Klæbu kommune, foruten fylkesmannen.
Fylkesmannens har innsigelser til Vinterparken, tuftet på negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser.

– Jeg respekterer fylkesmannen syn. Likevel; mennesket har en naturlig plass i naturen. Etablering av et alpinanlegg kan gjøres på en skånsom måte som ikke går utover naturmangfoldet.

Waage understreker også at Vinterkleiva er planlagt tilbakeført til naturen.

ALPIN DRØM. Det er slike opplevelser mange drømmer om i et bynært anlegg som Gråkallen Vinterpark.

På tvers av rådmannen

I innstilling til torsdagens bystyremøte foreligger to ulike reguleringsforslag. Rådmannen anbefaler forslaget som utelukker nytt alpinanlegg, med bakgrunn i at de positive virkningene ved nytt skianlegg og sykkelpark, ikke veier opp for de negative.

– De politiske signalene er såpass klare at det ikke bør komme som en overraskelse på rådmannen at det likevel vil bli et flertall for alternativet som inkluderer alpinanlegg, sier Waage.

Kritisk til Klæbu

Klæbu kommunes innsigelser er rettet mot at et fremtidig alpinanlegg nord-øst for Skistua – nære dagens Instruktørbakken – vil ha negative konsekvenser for drift og utvikling av Vassfjellet skisenter.

– Det er spesielt at en nabokommune har innsigelser basert på frykt for konkurranse. Det viser behov for å rydde opp i innsigelsessystemet, med tanke på tid- og ressursbruk, mener Waage.

Ikke gyldig innsigelse

Klæbu kommune foreslår som løsning at reguleringen utsettes med 10 år. Dette for å se om Vassfjellet skisenter vil kunne styrke seg som regionalt anlegg.
Eller at Nordrenna (2. byggetrinn ) lukes ut i fremtidig utviklingen av Vinterparken. Samt planlagt seks-seters stolheis. Dette for for å unngå at saken ender på departementets bord,

– At Vassfjellet kan oppleve økt konkurranse, har ingen relevans for om Skiklubben og Freidig skal få realisert anlegget, mener Waage.

Tror på medhold
Waage tror på medhold hvis saken må avgjøres av departementet.

– Innsigelsene fra Klæbu er svakt fundamentert. Jeg er sikker på at vi kan dokumentere at etablering av alpinanlegg vil skje på skånsom måte, som vil ivareta marka. Parallelt er alpinanlegg et viktig bidrag i folkehelseperspektivet, mener Waage.

Skulle saken ende med at departementet vender tommelen ned, tror han reaksjonene blir kraftige.

– Blir Vinterparken overprøvd vil det være et angrep på lokaldemokratiet. Men jeg føler meg trygg på at dette går veien, mener Waage.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at for eksempel kongekrabben er mest kjøttrik om høsten og bør fiskes senhøstes for å oppnå best mulig kvalitet.  En av fire nordmenn spiser kongekrabbe hvert år, men de fleste nyter den om sommeren, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat i september 2014 – på vegne av dagligvarekjeden Meny.

– Det er et paradoks at vi selger minst kongekrabbe når den er på sitt beste. Høysesongen i butikk er når det er lavsesong i havet, sier Espen Lie, kokk og leder av Menylauget. Kommersielt kongekrabbefiske ble åpnet i 2002 og den russiske krabben ble raskt en folkefavoritt, selv om den var dyr. Med årene har prisen gått kraftig ned og omsetningsvolumet vokst seg større enn noen gang før.

– De tre siste årene har kongekrabbesalget økt med 154 prosent. I 2013 solgte 57.000 kilo kongekrabbeklør. Det tallet øker til 60 tonn neste år, sier Lie.

Klør etter kongekrabbe

Det er folk i Nord-Norge og Oslo som knekker flest kongekrabbeklør årlig. Her sier en av tre at de spiser delikatessen én eller flere ganger i løpet av året, mot en av fem i Midt-Norge og Vestlandet.

– Kongekrabben er ikke lenger en uoppnåelig og rådyr delikatesse. Et mer liberalt fiske har gjort denne fantastiske råvaren tilgjengelig i fiskedisker landet over, og det er nå den er på sitt aller beste, sier Lie.

Kongekrabben inntok norskekysten tilbake på 1960-tallet, etter at den daværende Sovjetunionen satt ut krabben i farvannet rundt Murmansk. Derfra har den «adelige» krabben vandret ned til den øvre delen av kysten i Nord-Norge.

Kongekrabbe:

• Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
• Utbredelse: Langs kystområdene i det sørlige Barentshavet, på dyb fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid.
• Størrelse: Blir sjelden over  8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
• Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr
• Kilde: Havforskningsinstituttet

Grønn ertesuppe med
kongekrabbe, soya og løksmør:

• 4 personer
• Kongekrabbe
• 400 gram renset kokt kongekrabbe (Prøv å beholde bitene så hele som mulig)
• Smør til steking
• Salt og pepper
• Del krabbene i pene biter og stek de i litt nøttebrunt smør på middels varme så de får en jevn, fin og gylden overflate (ca 2 – 3 minutter.) Krydre med pepper.
• Ertesuppe
• 500 gram frosne grønne erter
• ½ stk løk
• 2 ss olje
• 6 dl kylling eller grønnsakskraft
• 3 ss usaltet smør
• saften av ½ sitron
• salt og pepper

Fres løk i oljen til den er blank, tilsett erter og kraft og kok opp. Kjør suppen blank og glatt i en blender, tilsett smøret mens du kjører, smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Soya og løksmør

• 4 ss godt smør
• 2 ss soyasaus
• 2 stk finhakket sjalottløk
• 1 ss finsnittet gressløk

Varm smøret i en panne til det er nøttebrunt, tilsett løken, rør om og varm til løken er mør. Tilsett soyasaus og ha i gressløken rett før servering.

Anrett krabbekjøttet oppå ertesuppen i en suppeskål, topp krabbekjøttet med soyasmøret (Pass på å blande godt så du får med både løk, soya og smør).

Kilde: Espen Lie, kokk og leder av Menylauget

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

NAV Rekruttering Trondheim heter den nye enheten som fra 2014 har 12 heltidsansatte. De jobber utelukkende med konkrete rekrutteringsoppdrag i Trondheim. Med andre ord slett ikke ulikt private aktører som for eksempel Addeco, Jobzone og Manpower.

– Vi har avtaler med over 50 arbeidsgivere i fylket om å skaffe til veie arbeidskraft når de trenger det. Vi jobber langt mer proaktivt opp mot næringslivet nå enn tidligere, sier Grethemor Skagseth Haugan, markedskoordinator i NAV Sør -Trøndelag.

Vi finner kvalifisert arbeidskraft til arbeidsgiver. Sølvi Margrethe Dalen

–  Vi ligger i startgropa ennå, men vi har som mål å vokse betraktelig de kommende årene. Pågangen fra arbeidsgivere som vil samarbeide, da snakker vi om alt i fra Rema til NTNU, er sterk, legger Sølvi Dahlen, leder for NAV Heimdal og Lerkendal, til.

Prisspørsmål

Konkurransen mellom de kommersielle aktørene i Trondheim er knallhard. Prislappen på bemanningstjenester er svært ofte helt avgjørende når det kommer til valg av tilbyder. I motsetning til vikar- og bemanningsbyråer er tjenestene til NAV Rekruttering  gratis.

– Vi har blitt en enhet som fyller mange av de samme funksjonene som de kommersielle aktørene gjør i dag, uten at jeg vil si at vi er i direkte konkurranse, sier de to til Byavisa.

–  Innholdet i tjenestene er tilsynelatende helt likt?

–  Ja, men vi overlapper hverandre, mener Dahlen.

Skagseth Haugan tror prislappen er en avgjørende faktor.

– Hva er egentlig forskjellen på dere og kommersielle byrå?

–  Vi finner kvalifisert arbeidskraft til arbeidsgiver, denne blir så ansatt i bedriften. Hos et vikarbyrå blir den ansatte utleid til bedriften. Vårt hovedmål er å levere kvalifisert arbeidskraft kostnadsfritt til god kvalitet og som tilfredsstiller kravene til arbeidsgiver. Vi opplever at stadig flere kommersielle byrå sender forespørsel til NAV om å få tilsendt kandidater som de kan bruke for å dekke sine oppdrag fra arbeidsgivere, forklarer Dahlen.

Avgjørende faktor 

– Vi har nylig inngått en avtale med NAV Rekruttering om formidling av medarbeidere til bedriften vår når det er behov for det. Det vil si at NAV er en foretrukket samarbeidspartner i bemanningsspørsmål. Det sier Kristian Williamsen, daglig leder, Nik. Haugrønning AS. Virksomheten på Byneset driver verksted for lastebil og personbil, samt produksjon av utstyr til båter, transport og anleggsmaskiner.

Williamsen legger ikke skjul på at prislappen betyr mye.

–  I likhet med andre næringsdrivende er personelkostander en avgjørende faktor for oss, understreker Williamsen som samtidig påpeker at kroner og øre ikke betyr alt.

– Å skaffe riktig mann eller kvinne til stillingen er også viktig, påpeker han.

 – Tøff konkurranse

Siri Røddesnes er rekrutterer i Jobzone i Trondheim. Både hun og Hilde Lekven, direktør for general staffing i Adecco Norge, mener forskjellene mellom dem og NAV er mange. 

– De arbeidsgiverne som kommer til oss for å rekruttere personell har nok høyere forventninger til kvalitet enn gratistjenester som NAV Rekruttering tilbyr. NAV har en samfunnsoppgave med fokus på skaffe arbeid til de som av en eller annen grunn har falt utenfor arbeidslivet. Det gjør vi også, men vi har som hovedoppgave å skaffe rett person med rett kompetanse til en jobb. Det er en viktig distinksjon, mener Røddesnes.

Hun beskriver konkurransen mellom aktørene i Trondheim som den tøffeste i landet.

Hilde Lekven mener Adecco og NAV jobber fra hver sin side av bordet.

–  Jobben vår er å sørge for at våre kunder har de beste medarbeiderne, mens jobben til NAV er å få folk ut i arbeid.

– Vil en arbeidsgiver som trenger arbeidskraft merke noen forskjell om personen som blir formidlet til dem, kommer fra NAV Rekruttering eller kommersielle vikar- og bemanningsaktører?

– Vår jobb er å finne rett person til jobben, mens NAV skal hjelpe alle. Denne forskjellen vil helt klart påvirke hvilke medarbeidere en arbeidsgiver får, mener Lekven.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Solgrilling er fremtidens måte å lage mat utendørs på. Vårt varmebatteri skal gjøre solgrilling mer stabilt, også på dager der sola kommer og går, sier Even Larsen.

Som markedsansvarlig har han travle dager med avtaler i privat og offentlig sektor. Én ting er mulig kunder, noe annet å skaffe penger til de siste stegene før batteriet er ferdigdesignet og leveringsklart.

Varmebatteri. Inne på et trangt kontor på Gløshaugen står solgrillen; en konstruksjon med store speilflater som fanger sollys og sentrerer energien til et gitt punkt. Utviklet av det amerikanske firmaet One Earth Designs.

– I stedet for å utvikle solfangeren fra scratch, valgte vi å samarbeide med produsenten bak markedets beste solgrill. Termisk varme fra sola steker pølsene og får vannet til å koke. Vi videreutvikler produktet med vårt varmebatteri, sier Dag Håkon Haneberg. Han fungerer som teknisk sjef, med bakgrunn som ferdigutdannet sivilingeniør i nanoteknologi.

Energilagring. Det grønne varmebatterier er hva Morpho Solar utvikler.

250 grader. I august vant oppstartbedriften tankesmia Grønn Fase sin energipris pålydende 50.000 kroner, for beste miljøvennlige idé.

– Et solcellepanel utvinner cirka 20 prosent av solenergien til elektrisitet. Tapet blir enda større når strømmen benyttes til matlaging på komfyr, forklarer Dag.

Det blir som glødepæra der 95 prosent av energien ender som varme, og ikke lys.  Kampen mot lav energieffektivitet opptar entreprenørene i Morpho Solar.

– Vår solfanger gir 1000 watt per kvadratmeter i bra sollys. Vi klarer å omdanne 80 prosent av solenergien til termisk varme. Solgrillen  kan nå 250 grader, er fire ganger mer effektiv en solceller og seks ganger raskere å varme opp kontra kulegrill. Og gratis å bruke.

Først Norden. Bak utviklingen av varmebatteriet som lagringsmedium for energi, støtter Morpho Solar seg på syv års grunnforskning fra flere doktorgradsavhandlinger og masterstudenter fra NTNU og afrikanske universiteter. Forskningen rettet mot å fange, overføre og lagre varmen fra solen, og utnytte dette til matlaging.

– Utviklingsland i Afrika var opprinnelig hovedmålet for solgrillen. Etter at flere dårlige produktlanseringer, er skepsisen for bruk av solenergi stor på det afrikanske kontinentet. Vi må først få masseprodusert og etablere et marked her i Norden, før vi kan tenke mer langsiktig opp i mot utviklingsland hvor brensel ofte er dyrere enn selve maten, sier Haneberg.

Testing. Gjennom prosessen er Haneberg blitt sikrere på at solgrillen er et  fritidsprodukt med stort potensiale i Norden. Og på at studentbedriften Morpho Solar vil bli hans arbeidsplass også etter endt studietid.

– Vi kommer til å bruke over én mill før varmebatteriet er modent for kommersialisering. Nå er vi en fase med testing av prototyper og sluttdesign. Den mest kostbare delen av prosjektet.

Lansering. Trønder-Energi og NTNU Discovery  støtter tremanns-teamet fra entreprenørskolen med penger. For å komme i havn har teamet hentet inn kompetanse fra tre andre gløsinger.

– Norgeslansering  skjer 14. november, som betyr at Trondheim blir landets første solgrill-by, avslutter Even Larsen.

Svanger med egen fremtidige arbeidsplass

Gravide gründere: NTNUs entreprenørskole opplever sterk pågang av studenter som ønsker å bli forretningsutviklere. – 130 søkere på 32 plasser er rekord.

– Et nytt utviklingstrekk er større bredde på studentene. De som søker seg til vårt toårige masterprogram kommer ikke lengre kun fra tekniske fag, men også fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, sier Simon Lie. Han er rådgiver ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), hvor entreprenørskolen sokner til.

Egen oppstartbedrift. Studentene kan ta utgangspunkt i egen idé eller jobbe sammen med eksterne idéhavere. Sammen skal de svette for at prosjektet blir en kommersiell suksess.

– Naturligvis varierer det om gründerprosjektene blir suksess eller ikke. selv om oppstartbedriften ikke er svømmedyktig, er studentene ved entreprenørskolen attraktive for konsulentfirma og bedrifter med fokus på innovasjon, forsikrer Lie.

Omtrent 50 prosent av studentene blir ansatt i egen oppstartbedrift etter entreprenørskolen

Egen arbeidsgiver. Studiet kombinerer strategi, økonomi og forretningsutvikling med praktisk erfaring som gründer i egen bedrift.

– Omtrent 50 prosent av studentene blir ansatt i egen oppstartbedrift etter å ha fullført entreprenørskolen. Vi er ekstra stolt over de som får det til, men noe krav er det ikke, ifølge Lie.

Uten moderskipet. Mang en spe forretningsidé er blitt næret via entreprenørskolen,  og vokst seg videre fra skolebenken og ut i verden.

Byens Næringsliv har tidligere omtalt Aalberg Audio sin trådløs effektpedal. PramPack utviklet transportbag for barnevogner og ble senere kjøpt av Stokke AS.

Dirtybit gjorde kjempesuksess med online-spillet Fun Run for smarttelefoner.

Verdifullt å feile. – Verdande Technology AS startet også som oppstartbedrift ved entreprenørskolen, og leverer i dag softwear til olje- og gassindustrien, forteller Simon Lie. Å være en studentbedrift gir mulighet til å mislykkes uten at hus, kona og bil forsvinner i dragsuget.

– Å prøve og feile er like verdifullt som suksess. Da blir det enklere å få det til neste gang, sier Lie.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Med en fartstid på et kvart århundre, ti studioalbum, fire konsert- og ett samlealbum – hvorav de fleste har solgt til gull eller platina –  er det ingen underdrivelse å si at Hellbillies ettertrykkelig har etablert seg som en institusjon i norsk konsert- og musikkliv.

– Jeg har faktisk litt trønder i meg. På slutten av 80-tallet så gikk jeg et år på Trøndertun. Det var en kjempefin tid husker jeg. Også må jeg få si at trøndere er et takknemlig publikum å spille for, smiler han.

Jeg har faktisk litt trønder i meg. Lars Håvard Haugen

På spørsmål om hvorfor musikken til Hellbillies holder seg så godt og fenger så mange, blir Haugen nesten svar skyldig.

– Det er egentlig utrolig vrient å sette fingeren på akkurat det. Vi har kanskje knekt en kode. Jeg tror vi har et bredt låtmateriale som appellerer til svært mange uavhengig av alder og musikalske preferanser, sier han til Byavisa.

– Dere startet opprinnelig som en countryrockgruppe. Det er vel ikke like sant lenger?

– Tja. Vi har nok dyttet og lempet på sjangergrensene gjennom årene. Det mener jeg bare er sunt. Vi har utviklet oss helt enkelt. Det har også publikumet vårt.

Er ikke lei

– Hvem er den arketypiske Hellbillies tilhengeren?

– Den tror jeg ikke finnes. Publikum er en veldig sammensatt mengde som stadig forandrer seg. Kanskje ikke så rart når vi har holdt på siden 1990. Vi har de som har fulgt oss jevnt og og trutt siden vi slapp den aller første skiva vår «Sylvspente Boots», også har vi plukket opp veldig mange nye tilhørere underveis. Det er ofte flere generasjoner i salen når vi spiller. Og det synes jeg er utrolig kjekt, fastslår han.

Å turnere og spille live er en av de aller viktigste årsakene til gruppas popularitet i dag mener Haugen.

– Hvor mange konserter har det blitt gjennom årene?

– Det er jeg veldig usikker på for å være helt ærlig, men sånn rundt regnet har vi nok gjort i overkant av 1500 eller deromkring. Vi ligger vel på 50 til 60 konserter i året.

– Dere er ikke lei av turnelivet ennå?

– Å nei. Vi har overhodet ingen planer om å legge instrumentene på hylla. Jeg synes vi er priviligerte som får lov til å reise land og strand rundt å gjøre det vi liker best, nemlig å spille musikk og underholde. Det er selvsagt ikke alltid like morsomt på såpeglatte og iskalde veier opp og ned Norge midtvinters, men det er en del av pakka helt enkelt. Det er slett ikke synd på oss for å si det sånn.

Et av  orginalmedlemmene, Arne Moslåtten, blir imidlertid ikke å se i Olavshallen.

– Arne pensjonerte seg fra turnelivet for et drøyt år siden, men han er fremdeles aktiv som tekst- og låtskriver, forteller Haugen.

Må ut på veien

Hellbillies ga ut konsertalbumet «Levande LIVe» tidligere i sommer. Det siste studioalbumet «Tretten», kom for snart to år siden.

– Noe nytt originalmateriale på gang?

– Ikke før godt ut i 2015 en gang. Det er litt rart det med å gi ut nye skiver i 2014. Fysiske format som CD selger så godt som ingenting. Alt er streaming nå. Og det må vi bare forholde oss til. For band i dag så betyr turnevirksomhet mer og mer. Skal du nå fram til publikumet så må du ut på veien. Rett og slett. Det gjelder ikke bare oss, men alle som har musikk som yrke.

– Påvirker det låtvalget på konsertene?

–  Til en viss grad så gjør det nok det. Man må kjenne publikumet sitt godt.

Sikkerstikk

De som tar turen til Olavshallen i november kan forvente seg en konsert der Hellbillies spiller fra hele katalogen sin.

– Det blir mest nytt, med hovedvekt på de tre siste utgivelsene våre, forklarer Haugen.

– Dere kommer vel ikke unna publikumsfavoritter som «Ei krasafaren steinbu» og «Den finast eg veit»?

– Nei, det er enkelte låter som bare må være med. Å droppe disse vil være som å gå på en konsert med Rolling Stone der de ikke spiller «Satisfaction». Uten sammenligning forøvrig, ler han.

– Med 10 studioalbum under beltet så har dere nok å ta av?

– Absolutt. Det er en balansegang mellom å spille sikkerstikkene, hitsene våre om du vil, og mer ukjente låter. Det blir begge deler. Alle skal få, avslutter Haugen muntert.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– To tredjedeler av de norske kundene våre oppgir at de har utsatt kjøp av klær eller andre typer varer for å kjøpe dem billigere under neste utenlandsferie, sier Pia Buen, salgs- og markedsansvarlig for Novasol i Norge.

Selskapet er Europas største utleier av ferieboliger og sender 50000 nordmenn på ferie årlig. I en stor kundeundersøkelse er de norske hytteturistene spurt om egne handlevaner.

For én av ti er det hovedregelen at de venter til utenlandsferien med å shoppe. Bare en tredjedel oppga at de aldri planlegger på den måten.

– Men handlegleden skyldes nok ikke bare forventninger om lave priser. For mange er jo også shopping en del av selve ferieopplevelsen, sier Buen.

Heller ikke handelsnæringen tror pris alene er hovedforklaringen.

Handleglede

– Innkjøpere til norske butikker er dyktige fagfolk. Vi har et godt utvalg vurdert både ut fra kvalitet og pris, selv om det går an å gjøre noen kupp i land med svakere valuta. Men shoppinggleden blomstrer nok mer i utlandet, sier Gunnar Larssen, administrerende direktør i Oslo Handelsstands Forening.

Han har ingen ting imot at nordmenn koser seg med å gå i butikker på utenlandsturen, men råder dem til å tenke etter om de virkelig ønsker å kjøpe varene de kikker på.

– Her taler jeg av egen erfaring. Det har nok hendt at jeg har kommet hjem med billige plagg som har vist seg å være av elendig kvalitet eller bare har blitt liggende i skapet, sier Larssen.

Hans anbefaling er å ta seg tid til å oppleve også hjemlige, norske byer som turister innimellom.

– Det åpner for nye opplevelser, også i egenskap av butikkunder.

Ferie året rundt

Mange nordmenn legger en ferieuke eller to utenom toppsesongene. Dette mønsteret gjør også utslag i etterspørselen etter leid feriebolig, ifølge Novasol.

– Vi har bra med bestillinger utover høsten. I oktober og november kniver Spania og Danmark om førsteplassen på popularitetstoppen. Til sammen står disse to landene for rundt 60 prosent av bookingene, sier Pia Buen.

Størst etterspørselsvekst denne høsten er det imidlertid for Frankrike og Italia, selv om tallene er forholdsvis beskjedne.

– Blant voksne uten barn i skolepliktig alder vil vi trolig se at tendensen til å spre ferien mer utover året bare vil forsterke seg.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Hvordan blir det å stå på scenen?
– Herlig! Vi har et variert program, så for meg blir det en skikkelig konsentrasjonsjobb. Jeg gjør mange forskjellige sjangre den kvelden.

Hvert år holder Luftforsvarets musikkorps festkonsert. Konserten veksler mellom høytid og humor samtidig som den gjør stas på Luftforsvaret. I år er sopranen Eli Kristin Hanssveen solist.

– Vi skal leke litt
Hun snakker om en dyp konsentrasjon.

– Jeg kan ikke synge noe galt, for da er det flere ting som blir feil. Det blir litt den samme konsentrasjonen som man må ha når man skal hoppe på ski. Det er fine marginer. Hvis jeg nyter for mye, vil ikke publikum nyte. Jeg kan kose meg etterpå, sier Hanssveen.

Hun garanterer at konserten ikke blir kjedelig, og ønsker å leke litt.

– Dette blir noe for enhver. Vi skal leke litt – det er jo en form for avansert lek å opptre. Hvis vi mister leken i det hele, da har vi som utøvere tapt. Jeg er opptatt av å leke, formålet er å ha det bra på jobb.

Hvis jeg nyter for mye vil ikke  publikum nyte. Eli Kristin Hanssveen

– Hva vil du gi publikum med konserten?

– En personlig reise på en og en halv time.

På festkonserten spilles verker av Wagner, Verdi og Strauss – i tillegg til blant annet James Bond-låten «Skyfall» og Michael Jacksons «Billie Jean». Musikkorpset spiller på Hanssveens allsidighet.

I 2013 var hun med på Stjernekamp på NRK, og har etter det tatt permisjon fra Nasjonaloperaen som hun til vanlig jobber på.

– Det har skjedd mye i forbindelse med at jeg var med på Stjernekamp. Jeg har utelukkende fått positive ting ut av konkurransen. Jeg får blant annet lov til å utvikle meg på flere måter. Jeg er jo veldig allsidig.

Jobber med album
Hanssveen jobber også med eget soloprosjekt.

– Jeg jobber med å ferdigstille en del sanger. Vi lager sanger som har en fot i hver sin leir – klassisk og pop. Vi satser på å gi ut album. Det blir veldig kult. Og det blir veldig meg, du kan høre signaturen. Jeg er jo litt diva.
– Du blir kalt Norges nye operadiva. Hva synes du om det?
– Det er veldig stas. En stor ære og veldig hyggelig. I mine kretser er ikke diva et skjellsord, det er en ære å bli kalt det.

– Jeg må jo hevne dette
Hanssveen har ikke sunget i Trondheim siden 2001.

– Det var både det året jeg egentlig var i ferd med å gi opp, og det året jeg skjønte at jeg hadde noe å fare med. Jeg deltok på Dronning Sonjas Musikkonkurranse, og kom til finalen. Men natta før hadde jeg sovnet med airconditionen på hotellrommet. Stemmen var skadet da jeg våknet, og på finalen gikk det riktig ille. Men nå har jeg mulighet til å vise hva jeg kan i Trondheim igjen. Jeg må jo hevne dette!

Konsertens dirigent er Mats Janhagen.

P.S: Konserten starter kl 19.30 på Byscenen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Roald Nyborg i enhet for idrett  i Trondheim kommune uttrykker en viss lettelse i det han speider utover spindelvevet av armeringsjern som blir sålen til ny 400 meters hurtigløpbane .

– På indre bane vil det vinterstid tilrettelegges for bandy og uorganisert skøyteaktivitet.  På våren kommer to 7’er kunstgressbaner til syne i indre del.

Mislykket rehabilitering

Sist hurtigløpsbanen på Leangen ble rehabilitert var i 1997.  Resultatet var mindre vellykket.

– Bruk av asfalt framfor betong medførte konstruksjonsfeil. Deriblant vanngjennomsig og sprenging av asfalten, som har gjort banen ujevn og humpete, sier kommunaldirektør Morten Wolden.

Asfaltbuler i isen medførte bruk av vinkelsliper for å fjerne de partiene som var ødelagt.  Ekstra vanning ga tykkere is og dårligere rundetider.

Tilvekst. Aleksander Waagenes (TSK) vil i lag med et voksende skøytemiljø nyte godt av ny hurtigløspbane.

Nytt kjøleanlegg i 2011

I 2011 ble det investert i nytt kjøleanlegg til prislapp på 23 millioner kroner.

– Etter det ble isen bedre, delvis grunnet nytt kjøleanlegg, samt gunstige vintre, forklarer Nyborg. Men det var likevel bare et tidsspørsmål før banelegemet i asfalt måtte fjernes til fordel for betong.

– Rehabilitering som nå skjer, innbefatter også nye rørføringer fra kjøleanlegget.

Av de 44 millionene prosjektet koster, står kommunen for drøye 29 av disse.

Isklar medio desember

– Denne hurtigløpsbane  blir solid og får lang datostempling. Det jobbes på spreng for at isen skal ligge klar til midten av desember, ifølge Nyborg.

Men uten overbygg, vil fortsatt skøytesesongen kun gå fra starten av november til midten av mars. Byggetrinn 2 favner etterlengtet overbygg.

Overbygg tvinges frem

Utendørs skøyteanlegg er utsatt for vær og vind. Store mengder støv har gjort driften utfordrende.

– Vi har ambisjon om et overbygg på hurtigløpsbanen, noe is-idrettene sterkt ønsker. Dette er ikke løftet inn i kommende økonomiplanperiode, som strekker seg fram til 2019, sier Wolden. Han tror likevel et overbygg vil tvinge seg fram.

– Jeg ser det som en nødvendighet for å berge hurtigløp som idrett i Trondheim og Norge.

Lite kjølekapasitet

Selv med nytt kjøleanlegg fra 2011, kan det holde hardt å produsere nok minusgrader. Islegging av indre bane, i tillegg til hurtigløpsbanen, betyr flere kvadratmeter å islegge.

– Vi tar høyde for å leie inn ekstra kjølekapasitet hvis det blir fønvind og mange plussgrader.  Curlinghallen som ble etablert på Leangen i 2013, er tilknyttet det samme kjøleanlegget som de andre isflatene.

– Utfordringer med å lage og vedlikeholde isflatene viser behovet for et fremtidig overbygg, sier Nyborg.

Ønsker mesterskap

– Med ny hurtigløpsbanen kan vil endelig arrangere Norgescup og andre stevner igjen. 

Det sier Rune Farstad, hovedtrener i sportsklubben Falken.

– Med optimale forhold tror jeg det er mulig å gå skikkelig fort på den nye hurtigløpsbanen. Uten overbygg fordrer det et par pluss grader, ingen vind og istykkelse på tre til fire centimeter,  ifølge Farstad.

Kvassere nivå

Mot alle odds er nivået blant skøyteløpere i trondheimsregionen relativt høyt. Av seniorløperne snuser Aleksander Waagenes (TSK) på World Cup-plass. Enda bedre stilt er det på blant juniorene, der flere holder topp nasjonalt nivå.

– Ny hurtigløpsbane med gode og stabile forhold vil bety mye for rekrutteringsarbeidet.  Det kan innebære færre  reiser til Bjugnhallen.

Sporer av fra langrenn

Milde og snøfattige vintre ser ut til å bli trenden fremover. Det kan gagne skøytesporten.

– Å finne gode snøforhold er blitt utfordrende. Skøyter kan i større grad bli en alternativ vintersport. Med hastigheter rundt 60 km/t ut av siste indre, gir sentrifugalkraft og fart en sterk mestringsfølelse, sier Farstad.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Nic Eilertsen er en av Vaffelgutta – de møtes hver andre uke og sykler byen rundt med vafler til folk som har det vanskelig. Vaffelgutta har nå rullet i Trondheims gater i to måneder. Rundt 30 frivillige har så langt meldt sin interesse. Eilertsen liker enkelheten i konseptet.

– Samtidig som det betyr mye å få en vaffel. Jeg visste ikke hva det betydde før jeg syklet for første gang.

Alle kan bidra til å bedre situasjonen for hjemløse i Trondheims gater

– Kan forandre verden litt

Gleden og gjestfriheten som møter Eilertsen på gata er overveldende, sier han.

– Det er vanskelig å beskrive det, det må oppleves. Det er ikke én ting jeg kan kjøpe meg som gir meg like mye som å glede andre med en vaffel. Samtidig føler han seg betydningsfull for andre.

– Og jeg mener at man kan forandre verden ligg. Det er så enkelt. Vi glemmer hvor enkelt det er i hverdagen. Vi viser ikke medmenneskelighet nok.

Forutinntatte holdninger

Annenhver onsdag møtes Vaffelgutta utenfor Vår Frue kirke for å starte runden.

– Hvem møter dere når dere sykler rundt?

– Unge voksne og folk helt opptil 60 år, sier Eilertsen.Han reflekterer over forskjellene i samfunnet.

– Jeg ser utrolig tydelige forskjeller. Jeg har kledd meg godt, og når jeg er ferdig sykler jeg hjem til et varmt hus. Vaffelgutten snakker om hvordan man har en forutinntatt holdning til folk.

– Når jeg snakker med de jeg møter, får jeg et helt annet inntrykk av dem. Jeg blir positivt overrasket. Vi snakker om alt mulig, fra været til verdensproblemer. I møte med de hjemløse blir Eilertsen bevisst på hvor skjørt livet kan være.

– Det finnes mange uheldige skjebner.

– Hvordan reagerer folk når du gir dem vafler?

– Det er alt fra stormende jubel til takknemlighet. Alle sier takk og setter pris på det. En bruker å si «dær kjæm sykkelvaflan igjen!» Andre beskytter seg mer i forhold til situasjonen de er i. Det har med skam, egenverd og selvbildet deres å gjøre. Jeg blir svært ydmyk når jeg driver med dette. Jeg ser hvor privilegert jeg er som kan gjøre det.

Varm innvendig

Eilertsen synes det er givende å sykle rundt med vafler til hjemløse i Trondheim.

– Jeg blir varm innvendig. I dag blir man blind av det materialistiske samfunnet. Vi tenker på hytter, ferier, biler. Kanskje trenger vi å gå litt bort fra det og se hva livet egentlig handler om? Det er menneskene som betyr noe. Ikke jobben eller bilen, sier han. Vaffelgutta deler seg inn i to og to når de legger seg på jul med baksten.

– Vi vil ikke være for mange, for det kan bli lit massivt. Disse menneskene er jo i en sårbar situasjon. Sist gang de syklet møtte de få.

– Det var flere vi vurderte, men vi var skeptiske, usikker på situasjonen deres. Vi ville ikke ta feil. Noen ganger er vi usikre på livssituasjonen deres, andre er mer tydelige. Men alle har jo behov for en vaffel en gang i blant. Alle har behov for litt medmenneskelighet. Respekt og ydmykhet er viktig for oss.

– Alle kan bidra

Eilertsen og Vaffelgutta oppfordrer flere frivillige til å melde seg i Trondheim. Snøen skal heller ikke stoppe noen.

– Vaffelgutta er et helårsprosjekt, og sykler til tross for snøen. De hjemløse trenger det kanskje enda mer da. Alle kan bidra til å bedre situasjonen for de hjemløse i Trondheims gater.  Overskuddet av vaflene gir de til Frelsesarmeen.

P.S: Har du tips til hvor Vaffelgutta kan dele ut vafler?

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Jentevakta er en samtalepartner for alle som føler behov for noen å prate med. Spesielt opplever de henvendelser fra jenter som opplever å ikke strekke til.  De er tilgjengelig på telefon, men opplever at flere og flere kontakter dem via chat. I tillegg til egen hjemmeside, er Jentevakta synlig på sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram.

Samtidig ønsker Jentevakta – som er underlagt Trondheim Krisesenter for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner –  å arbeide forebyggende med tanke på voldtekt og mobbing. Grensesetting er et viktig stikkord for den frivillige organisasjonen.  Jentevakta er et lavterskeltilbud – åpen for å bli kontaktet om hva det skulle være, ingen problemer er for små. Alle som arbeider frivillig i Jentevakta  har taushetsplikt.

Jentevakta startet opp i Trondheim for litt over 10 år siden.  I dag har de også et tilbud i Mosjøen. På planen står også åpning av flere Jentevakter.  I Trondheim kommer de frivillige hovedsakelig fra fagmiljøer rundt NTNU.

– Vi er en feminist-organisasjon – med det mener vi at vi alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, sier Tonje Strugstad i Jentevakta – selv utdannet sosionom.

Stem på din candidate under ved å markere den du vil stemme på og deretter trykke «Vote»:

Før fastlege og foreldre

Jentevakta opplever en jevn pågang året rundt med en særlig økning det siste halve året. Mange synes ifølge Strugstadat det kan være lettere å ta kontakt med dem, kanskje før de snakker med fastlege eller foreldre.

– Samtalene kan dreie som prevensjon og kjæresteting, men ikke minst opplever vi at mange jenter ringer fordi de er ensomme, føler at de ikke strekker til på skolen, ikke er tynn nok, for å nevne noe, sier Strugstad.

Hun opplever at mange synes det hjelper å få snakke om hvordan de opplever hverdagen.

En av Jentevaktas viktigste saker, er å forebygge voldtekt. De  hjelper jenter som er utsatt for voldtekt, blant annet med å understreke nødvendigheten av å oppsøke Voldtektsmottaket ved St. Olavs.

Redd for å gå alene hjem

– Mange jenter i Trondheim er redd for å gå alene hjem når det er sent og mørkt. Noen velger å ikke gå ut etter klokken 1800-1900, da de er redd for å bli overfalt, sier Strugstad.

Hun mener Trondheim som studieby har et ekstra ansvar for å gjøre byen trygg for jentene.

–  Jo flere unge mennesker som er samlet, jo større er voldtekstfaren, sier Strug og viser til at de aller fleste voldtekter skjer i forbindelse med fester eller av kjærester. Mange unge samlet betyr større risiko knyttet til alkohol.

– Aldri offerets feil

– Mange som henvender seg til Jentevakta, sier de ikke helt skjønner hvordan det kunne skje. De tar også på seg skyld fordi de selv hadde drukket.  Jentevakta understreker overfor dem at en voldtekt aldri er offerets feil, og at den bør anmeldes, sier Strugstad.

Hun synes også det blir feil å hele tiden advare jenter om å gå hjem alene.

– Jenter er oppdratt til at de alltid må være forsiktige og passe seg for å unngå å bli utsatt for overgrep. Frykten som skapes gjennom det, ønsker  Jentevakta at jenter ikke skal ha. Jeg har ennå til gode å møte en jente som sier hun ikke er redd for å gå hjem fra byen alene. Vi synes det er synd at det skal være slik, og ønsker å bidra til at flere kan føle seg trygge, sier Strugstad.

Konfirmasjonskurs

For å forebygge voldtekt og gi jenter et sunnere forhold til sin egen seksualitet – blant annet å få bort skammen knyttet til det – mener Jentevakta at man må inn med seksualundervisning mye tidligere i skolen.

– De følelsesmessige vanskelighetene knyttet til seksualitet, bør inn i undervisningen. Dette er viktig både for gutter og jenter, mener Strugstad.

Jentevakt holder også konfirmasjonskurs, hvor de snakker om disse temaene.

Jentevakta  er lønnet for vakttjenesten – circa seks timer per måned per person av  av Trondheim kommune, men alt det øvrige arbeidet er frivillig; blant annet  møtevirksomheten, arrangementer, konfirmasjonsundervisning med mer.

– Hvorfor velger du å være frivillig?

– For meg gir det ekstra energi. Samtidig mener jeg at alle som har mulighet til det, bør bidra til en bedre hverdag for andre, sier Tonje Strugstad.

Alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn.
Tonje Strugstad

 

Les mer om Bokseklubben B30 i Byavisa 28. oktober.

Les mer om Jentevakta i Byavisa 4. november.

Les mer om SINTEFstorbandet i Byavisa 11. november.

5000 kondomer med Jentevakta-logo

Jentevakta har som alle de andre kandidatene i «konkurransen», vunnet 10.000 kroner. De har blant annet blitt brukt til å 5000 kondomer med Jentevakta-logo på. I tillegg arrangerer de selvforsvarskurs 4. og 5. november. 

I tillegg har Jentevakta kjøpt seg ny PC og informasjonsmateriell for utdeling.

– I stedet for penner med logo på, kjøpte vi kondomer for sikker sex, sier Tonje Strugstad.

Hun forsikrer at det alltid er behov for midler.

– Vi ønsker blant annet å arrangere flere temakvelder og kurs, blant annet et antimobbekurs. Jentevakt ønsker å bidra i samfunnsdebatten!

Banksjef Jan Arild Løbakk i Sparebank1 SMN understreker at Jentevakta  gjør  en meget god jobb med å hjelpe unge jenter med utfordringer og problemer, men trenger mer penger til å opprettholde driften og til markedsføring for å gjøre tjenesten kjent til enda flere.

– Vi synes Jentevakta gjør en viktig jobb i samfunnet og er svært glade for å kunne gi støtte til videre drift og markedsføring, sier Løbakk.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Flertallet av politikerne i Trondheim er positive til massedeponi ved Hestsjøen – til tross for at Leinstrandkorridoren har fått viltverdi A – regional svært stor verdi/nasjonal verdi. Og til tross for at rådmannen ved flere anledninger har uttrykt sin skepsis til planene.  Ola Borten Moe, Sps 1. nestleder, har søkt Trondheim kommune om å legge til rette for et deponi for rene masser – og få økt og bedret jordbruksarealet innenfor planområdet.

Mot deponiet

Det begynner å bli skumt da Byavisa ankommer Hestsjøen lørdag ettermiddag. Her møter vi hytteeier Anne Hokstad, Marie Brøvig Andersen, medlem i Ringvålgrendas velforening, samt medlem i Venstre, Snorre Vikdal.  Alle tre er sterkt imot forslaget om å anlegge massedponi her.

Hestsjøen ligger helt stille i høstettermiddagen, og vi rusler opp i området der det 133 dekar store deoponiet er ønsket lagt.

Naturlig badevalg

Snorre Vikdal har engasjert seg i saken. Han har et nært forhold til Hestsjøen som rekreasjonsområde. Her dro han for å bade i barne- og ungdomsårene. I dag er han bosatt på Tiller, og nå er Hestsjøen et naturlig valg når han skal ta med ungene ut for å bade. Han frykter at Hestsjøen som rekreasjonsområde på «sørsia» vil forringes med det planlagte deponiet.  Men motstanden mot deponiet er for hans del like mye hensynet til viltkorridoren som går akkurat der deponiet er planlagt.

– Viltet vil jo slutte å bruke området hvis det kommer et deponi her. Det vil få konsekvenser for dyrelivet i Bymarka generelt, sier Vikdal og viser til at også rådmannen ved flere anledninger har uttrykt sin skepsis til planforslaget – nettopp på grunn av hensynet til viltet som ferdes der. Jeg stiller spørsmålet: Er det noen gang tidligere gitt tillatelse til å ødelegge en viltkorridor som er klassifisert til øverste verdi.

– I forkant av saken i Bygningsrådet 4. november viser rådmannen til at det i en orienteringssak i juni 2014, sies at området kan vurderes som deponiområde under forutsetning av at trafikksikkerheten ivaretas gjennom opparbeidet gang- og sykkelvei langs Ringvålveien. Og at i den politiske saken om sikring av viltkorridorene vedtok formannskapet i september at ved etablering av deponi i og ved Leinstrandkorridoren, skal det inngå planer om revegetering etter at – for å ivareta viltverdiene i området. Endrer dette din oppfatning av saken?

– Nei. Grunnen til at rådmannen skriver det slik er at alle partier utenom Venstre og Miljøpartiet De Grønne  nå har stemt for at deponiet skal kunne planlegges videre. Rådmannen har forsøkt å stoppe det fire ganger og er blitt nedstemt alle gangene, og da må han skrive det slik politikerne har vedtatt. Revegetering vil ikke hjelpe da det planlagte deponiet skal ha en driftstid på opptil 20 år og det dekker hele viltkorridoren ved Hestsjøen. Det skal også sprenges ut masse. Konsekvensen vil være at viltet snur og slutter å bruke området, og man risikerer at Leinstrandkorridoren ødelegges slik rådmannen har advart mot. Da står deler av dyrelivet i Bymarka i fare. I tillegg vil deponiet kunne gi avrenning til Hestsjøen og Gaula, noe som kan være ødeleggende for badeplassen og lakseelva Gaula.

Finner roen her

Vi går videre gjennom steinbruddet og opp til hytta til Anne Hokstad. Familien hennes har hatt hytte her siden 50-tallet. På hytta ved Hestsjøen finner hun roen. Nå frykter hun et deponi tett innpå fritidseiendommen som både vil medføre støy og støv, forhindre vilt fra å benytte korridoren sin og medføre enda mer trafikkpress på området.

Marie Brøvig Andersen  er småbarnsmor som selv bor i området. Velforeningene er bekymret for den trafikksituasjonen med tunge kjøretøy med frakt til og fra deponiet, og  for de myke trafikantene spesielt.

– Trafikksituasjonen er allerede nå slik at enkelt av skolebarna må ta taxi, sier Brøvig Andersen og viser til at veien både er en populær sykkel- og rulleskiløype.

– Det er 60 kilometer i timen her, men her blir det kjørt langt over fartsgrensa, sier Brøvig.  Ingen av de tre var klar over saken før de leste om den i Heimdalsbladet tidligere i år.  Velforeningen ble kjent med saken våren 2013 da Trondheim kommunen annonserte publikasjon av igangsatt reguleringsarbeid i Adresseavisen.

– Rådmannen har allerede slått fast at vi har nok massedeponi i Trondheim. Hvorfor skal vi da ha enda et, som i tillegg ødelegger viltkorridor av øverste verdi? Spør Snorre Vikdal.

Dette mener politikerne

Saken om massedponi ved Hestsjøen skal opp i Bygningsrådet i dag, 4. november. Dette mener politikerne: 

Sissel Trønsdal, Ap:

– Vi har bedt om at dette området skal vurderes – på linje med flere andre mulige deponiområder. Inn i denne vurderingen må også hensynet til viltkorridoren.

Men det er mange andre momenter som må vurderes. Etterbruken er viktig å hensynta. I dag er området for massedeponi ved Hestsjøen en kupert krattskog, men det etter massedeponering kan etableres dyrka mark der.

Det er gjenomgående lite interesse rundt det klassiske natur-vern i formannskap og bystyre. Jon Gunnes

Geirmund Lykke. KrF:

– Det er svært viktig for viltbestanden i Bymarka/Byneshalvøya at viltkorridorene sikres. Jeg har en rekke ganger framført betydningen av viltkorridorene langs Leirelva og over Leinstrand. Dersom viltet i Bymarka blir avskåret fra viltet sør og øst for byen, vil bestanden stå i fare for å svekkes pga innavl. Når den nye E6 sørover nå skal bygges, inngår det planer for en svært kostbar vilt-kryssing over vegen sør for Sandmoen-krysset, som et viktig ledd i viltkorridoren over Leinstrand. Da må vi selvsagt også sikre resten av korridoren. Samtidig må vi innse behovet for massedeponier. Ved nybygg og veganlegg må dårlige masser fjernes, men av miljøhensyn helst flyttes til deponier uten lang kjøreavstand. Det er også ønskelig å bruke overskuddsmasse til å bakkeplanere og innvinne ny jordbruksjord, særlig fordi at Kommuneplanens arealdel omgjorde 2000 mål med dyrka mark til utbyggingsområder. Her står altså tre viktige miljøhensyn-  viltkorridor/nydyrking og kjørelengde –  i noe motstrid mot hverandre, og det blir et politisk spørsmål å gjøre verdivalg.

Elin Marie Andreassen, FrP

– Fremskrittspartiet er positive til etablering av deponi ved Hestsjøen, og vil derfor støtte innstillinga som ligger til behandling tirsdag. Rådmannen mener selv at planprogrammet som det legges opp til vil sikre at vi får kunnskap om relevante forhold i saken, slik at det senere blir et godt beslutningsgrunnlag. Vi er på nåværende tidspunkt i tvil om hvorvidt deponiet vil påvirke viltkorridoren i noen stor grad, ettersom området i dag for en stor del består av steinbrudd og krattskog, slik at viltet trekker lenger vest for deponiet. I vurderingene rundt dette mener vi det er helt nødvendig å inkludere jaktlag og grunneierlag.

Jon Gunne, Venstre

– Venstre  har full tillit til rådmannen/miljøenheten og deres kompetanse i denne saken. Hele tiden har vi ment at «føre var»-prinsippet må følges. Viltkorridoren, forurenset sigevann og farlig veistrekning er momenter som tilsier at et massedeponi ved Hestsjøen kan få alvorlige følger. Venstre har vært sørgelig  alene i denne saken. Det er gjenomgående lite interesse rundt det klassiske naturvern i formannskap og bystyre for tiden. Flere saker som fremføres med klare råd fra miljøekspertene blir omgjort i de politiske organ. Jonsvannet og byens drikkevann er under sterkt press med utvidet skytebane og Litjvatnet  kan få tillatelse til økt bruk og aktivitet. Bymarka er under press med alpinanlegg og massedeponi som kan skade det biologiske mangfold. Særinteressene får gjennomslag og miljøhensynene blir ofret. Venstre vil rope et klart varsko!

Knut Fagerbakke, SV:

– I bystyremøtet i september behandla bystyret ei utredning av 39 mulige deponiområder i Trondheim og fire nabokommuner.  Arbeidet er i regi av det interkommunale arealarbeidet IKAP.   I tillegg til desse 39 områda vedtok bystyret og ta inn 10 nye områder til vurdering.   Dei fleste av desse områda var vurdert i forhold til muligheter og konfliktar og fleire av dei var frarådd, også området ved Hestsjøen.  Når utredninga er ferdig vil bystyret ta endeleg stilling til kor dei framtidige massedeponia skal lokaliserast. Det er viktig for SV at viltkorridoren på Leinstrand blir ivaretatt.    Dette kjem fram av forslag fremma av sentrum-venstrepartia og som blei vedtatt: «Ved evt massedeponi i eller ved Leinstrandkorridoren, må det forutsettes at funksjonen til viltkorridoren vil bli bedre enn i dag etter ferdig oppfylling.  Dette kan eksempelvis skje gjennom delvis gjenplanting med løvskog».  Det betyr at når dei forskjellige søknadene på Leinstrand skal behandlast, må bygningsrådet/bystyret passe på at ingen deponi skal godkjennast uten at forholda i viltkorridoren blir betre enn i dag.   SV vil ikkje godkjenne deponi uten dette vilkåret er oppfylt.

– Viltet vil få det bedre

Ola Borten Moe sier i en kommentar til Byavisa at prosjektet for deler av området vil bety en betydelig forbedring av viltkorridoren. 

Han understreker at han ikke har annen befatning med saken enn at han er en av grunneierne i et av flere mulige prosjekter i området.

– Omårdet som ligger rett sør for Hestsjøen bærer i dag preg av at det fra gammelt av er tatt ut fjell og stein i et betydelig omfang.  Deler av dette ligger i dag på min eiendom og fremstår som ufremkommelig for folk og vilt – med stup og stygge skjæringer. Tiltaket er omsøkt for å få ryddet opp i dette.  Sør for dette igjen er det gammel kulturmark som i dag er plantet til av ungskog. Dette er areal jeg vil drive jordbruk på. Til sammen vil dette kunne bety mellom 70 og 80 mål dyrket jord i Trondheim. Et pent tilskudd i en kommune som ellers har vist seg å ha god råd med å bygge ned matjord, sier Borten Moe.

– Bred enighet

Borten Moe sier at han har fått med seg at det er  bred enighet om at når tiltaket er ferdigstilt vil dette, altså et jorde, ikke representere noen form for forringelse av vilttrekket

– Snarere tvert imot. Anleggsperioden er en mulig utfordring i så måte. Grunneierlaget, som har forvaltningsansvaret for vilt, har i brev til kommunen sagt at med tilpasninger i driftsperioden vil dette være overkommelig. Her kan det imidlertid også være naturlig å sammenligne med hva det er som ellers skjer i strekket mellom Skjøla og Ringvål. Det er som kjent ikke helt fritt for aktivitet, og det meste av det kan knapt sies å være av midlertidig karakter. En tur på gammelveien mellom Klett og Heimdal kan jo være nyttig å ta i så måte. I tillegg bygges det nå på Lundåsen, Kattem og Torgård. Og vi får ny vei i Skjøla, ny E6 og kanskje ny godsterminal i området. Uten å være ekspert,  tror jeg det trygt kan sies at å fylle igjen et gammelt steinbrudd ved Hestsjøen med jord neppe representerer viltets største utfordring, sier Borten Moe.

– Gir mulighet for sykkelvei

Han viser til at tiltaket sammen med øvrige, representere en mulighet for å få på plass gang og sykkelvei mellom Heimdal og Ringvål.

– Det skulle det vært der for lengst, men behovet blir selvsagt enda større med den husbyggingen som nå er planlagt i området. Han viser også til at overskuddsjord er en konsekvens av stor byggeaktivitet i Trondheim.

– Men den representerer også en ressurs som bør brukes på nytt, i dette tilfellet til å produsere mat. Det er også et faktum at jo lenger den må kjøres, jo større er faren for ulykker og jo større er utslippene og veislitasjen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Etter vårt syn blir det feil å bruke markedsføringspenger på å skilte med unisone åpningstider. Kampen om kundene ligger ikke  der.

Jan-Ove Reinås er  daglig leder hos Gunnar Ree. Nylig feiret butikken 80 års drift i sentrum.

– Jeg har mye større tro på å fronte fagbutikker og særpreg som midtbyens største trumfkort. Å krige på åpningstider mot kjøpesentrene utenfor bykjernen – som ikke stenger før klokken 21.00 –  blir etter min vurdering feilslått, sier Reinås.

Ikke god butikk. På tampen av 2010 innførte Samarbeidsgruppen Midtbyen (SGM) krav om at medlemmene måtte holde åpent til klokken 18.00, også på lørdager. Påbudet førte til at 24 forretninger meldte seg ut av SGM. Deriblant Gunnar Ree.

– Hadde det vært butikk i å holde åpent til kl 18, så ville vi ha sagt et klart ja til medlemskap. Vi ønsker det beste for midtbyen. Og det er et savn å ikke delta i dugnaden rundt julegatene og andre tiltak, sier Reinås.

Ferdighandlet kl 16. I motsetning til mange andre åpner Gunnar Ree klokken 09.00.

– Vi har ikke den yngste kundegruppa. Mange liker å besøke butikken tidlig på dagen, og er ferdighandlet kl 16, spesielt på lørdager, ifølge Reinås.

Kravet om felles åpningstid var begrunnet i økt forutsigbarhet for kundene, samt kampen mot kjøpesenter utenfor bykjernen.

– Vi i midtbyen stiller med helt andre rammebetingelser enn sentrene, deriblant parkeringsavgift og bomring. Det gjør at vi må fokusere på det butikkene i midtbyen er gode på, sier Reinås.

Ønsker lengre åpningstider. På ti år har Midtbyens andel av varehandelen sunket fra 19,1 til 15,3 prosent, og trenden fortsetter. Sentrum taper kampen mot kjøpesentrene.

– Vedtaket om felles åpningstider var medlemsbestemt. Flere butikker i midtbyen gjør det stadig bedre. Enkelte har tatt tilbake åpningstid til kl 20.00 på torsdager, lik Retro og Høyer, sier Rigmor Bråthen, daglig leder i Midtbyen Management.

Hun understreker samtidig at kun drøye seks prosent av butikklokene i midtbyen nå står tomme.

– Skal vi blir mer konkurranse, kan vi ikke redusere åpningstidene. Heller tvert i mot!

På vippepunktet. Klesbutikken Arne Rønning i Nordre valgte også å stå utenfor Samarbeidsgruppen grunnet kravet om felles åpningstider.

– Jeg er positiv til mye av det Midtbygruppen gjør. Samtidig er jeg enig med Reinås hos Gunnar Ree, at spesialbutikkene og det unike med midtbyen må komme bedre frem i markedsføringen.

Rønning tror det fortsatt er mulig å drive butikk i midtbyen, men bekymrer seg for konkurranse med kjøpesentrene.

– Hittil har vi klart å beholde de unike butikkene i sentrum, men vi balanserer på grensen. Likevel poengterer Rønning at han ikke er pessimist på midtbyens vegne.

Toilldagene. Simon P Sko i Ravnkloa står utenfor Samarbeidsgruppen. Butikken åpner kl 09 og har bra handel fra morningen av.

– Etter kl 1630 er det nesten ikke kunder i butikken, sier innehaver Svein Otto Østgård. Han føler SGM gjør for lite for frittstående butikker på gateplan. At fokuspunktet er på butikker i og rundt Nordre, samt kjøpesentrene i midtbyen.

– Vi har mistet et par salg siden vi ikke tar i mot Midtbykortet.  Mer negativt er ekskludering fra Toilldagene. Alle butikker i midtbyen burde fått deltatt på  kampanjen , enten du er medlem eller ikke.

Vil øke handelslekkasjen. – Forretninger som er medlemmer av SGM og indirekte av Midtbyen Management AS, bestemmer åpningstidene. Våre leiekontrakter forutsetter at leietakerne følger åpningstider som besluttes av SGM.

Det sier Svein Erik Nordbotten, administrerende direktør i E. C. Dahls Eiendom.

– Konkurrentene har åpent til kl. 20 og 22. En begrenset åpningstid i Midtbyen vil naturlig øke handelslekkasjen, ifølge Nordbotten.

– Avskrekkende kontrakter

Påvirke: Unikko sto lenge utenfor samarbeidsgruppen. Nå har de meldt seg inn. – If you can’t beat them, join them.

– Vi valgt medlemskap for å kunne påvirke utviklingen av  midtbyen. I dag fins det intet annet fora, sier daglig leder Tuva Voll.  Tekstil og gavebutikken Unikko valgte i fjor å flytte fra Kjøpmannsgata til Olav Tryggvasons gate.

Markedsplass. Voll mener nisje- og fagbutikker i større grad blir brukt i markedsføringen av midtbyen.

– Midtbyen kan ikke være noe annet enn en markedsplass. Vi driver butikk for å ha noe å tilby Trondheims befolkning. Det er vår største drivkraft, sier Krohn som i motsetning til mange andre er tilfreds med parkeringssituasjonen i sentrum.

Husleien er for høy og kontraktene for lange. Slik har det vært lenge

 

Kontrakter. Samtidig tror de mange ikke tør å satse grunnet lange og kostbare leiekontrakter.

– Husleien er for høy og kontraktene for lange. Slik har det vært lenge. En stor utfordring for nisjebutikker. Gårdeierne bør bli flinkere til å tilby kortere leiekontrakter. Mange tør ikke å satse når de må binde seg for fire år, mener Tuva Voll.

Problematisk. Hun tror mange gårdeiere har vært for opptatt av å gjøre sentrum om til et kjøpesenter via lange åpningstider, og ønske om å tiltrekke seg butikkjeder til sine lokaler.

– Det er ikke sikkert at gårdeiere kan forvente like gode kontrakter hvis de skal være med å dra lasset mot økt aktivitet i midtbyen. At enkelte aktører eier store deler av midtbyen, er også problematisk, sier Voll med tanke på E.C Dahls og Koteng Eiendom sin portefølje.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Ellen Halderhager, Visual Merchandiser ved IKEA har bachelor i interiørarkitektur og har vet til enhver tid hva som rører seg i trenduniverset. Nå har julepynten inntatt varehuset, og det er ingen tilfeldighet hva du finner av årets juledekor.
Her har trendeksperter lang tid i forveien kreert seg frem til hva som skal kjennetegne julen akkurat i år. Hvert eneste år presenteres en helt ny julekolleksjon ved varehuset.

La gjerne barna pynte til jul. Da blir det garantert god, gammeldags julestemning. Ellen  Halderhager

Blankt og matt
– I år representeres julekolelksjonen av to stiler. Den ene er den tradisjonelle med fargene rødt og grønt. Den andre er den mer moderne med gull og hvitt, i mange forskjellige blanke og matte nyanser.
IKEA har valgt å også legge sin «tvist» på også den tradisjonelle julepynten, blant annet med å trekke inn ornamenter med røtter helt tilbake til 1700- og 1800-tallet.
– Folk er opptatt av tradisjoner, og mange velger sin julepynt ut fra det, sier Ellen Halderhager ved IKEA Leangen.
Den tradisjonelle julepynten har alltid ifølge henne slått an blant trondhjemmerne.
Hvilken julepynt som er «trendy» følger ifølge Halderhagen trendbildet for øvrig – både inspirert av klesmote og smykkedesign.
– Det går som hånd i hanske, smiler Halderhager. 

Det perfekte uperfekte
Trendbyråene skaper trender – også når det gjelder julepynt.
– Å finne sin individuelle stil er «lov». Det gjelder også for hvordan vi pynter hjemmene våre til jul. Julepyntinga av hjemmet trenger ikke være bare «korrekt» og «pent» – det uperfekte kan være perfekt.
– La gjerne barna pynte til jul. og bruk tiden til å være sammen. Da blir det garantert god, gammeldags julestemning, smiler Halderhager.
Man kan skape sin egen personlige julestemning ved å blande sin gamle julepynt med kanskje nye produkter, eksemplifiserer Halderhager.
– Julepynt man har hatt i mange år kan ha stor betydning for folk. Noe bytter man aldri ut. Kanskje kan det å kombinere denne med noe nytt gjøre at man ser denne på nytt, sier Halderhager.
– Man trenger for eksempel ikke å blakke seg for ha like tallerkener om man skal dekke på til 12. Årets julepynt er spesielt inspirert av smykkeverdenen. Den har skjørere linjer og de blanke og matte variasjonene.
– Den er også delikat med blandingen gull, sølv, blankt og matt – samtidig som det hvite kontrasteres i ulike mønstre og farger, sier Halderhager.

Tro mot tradisjonene

Ifølge henne er trønderne veldig tro mot det tradisjonelle når det gjelder pynting av hjemmet til jul, men samtidig ikke helt lukket for å la seg inspirere av de litt overraskende elementene.
– De uttaler ofte at de synes nye ting er fint og stilig, men terskelen for å bringe det inn i sitt eget hjem er høyere, smiler Halderhager.
Hun karakteriserer begge av årets to stiler som «varm» og «ærlig» – begge er med på å skape en hjemlig stemning.
– De er med på å skape en atmosfære av varme og samhold, noe som er kjernen i jula – en tid da vi er sammen, peker Halderhager på.
Hun mener den lune stemningen vi klarer å skape hjemme i jula, kan gjøre oss mer bevisst på å legge bort iPadene og telefonene.
– Det at så mye av hverdagen vår digitaliseres, gir en dreining i trendbildet mot å la hjemmet være en motvekt til alle skjermene og det tekniske. Jula er en ekstra mulighet til å skape en atmosføre i hjemmet bort fra alt det tekniske vi omgir oss med, og lar oss heller fokusere på å være sammen. Halderhager understreker også hvordan belysning kan være med å skape en helt egen stemning.
– Kanskje kan man i jula lyse opp elementer i hjemmet som man ikke legger merke til ellers.

Vis oss din julepynt og
VINN PREMIE!

Byavisa vil se julepynten din!  Sammen med Ellen Halderhager ved IKEA vil vi gjerne komme med tips for hvordan du kan pynte med julepynten du allerede har og kanskje sette den sammen på en ny måte. Vi vil også gjerne høre historien om hvorfor du har akkurat den julepynten du har.Kanskje knyttes den til spesielle minner tilbake i tid – eller kanskje du bare kjøpte noe «annerledes» på impuls og ikke helt vet om den lenger passer inn. Kanskje har du noe i esken som går rett inn i årets trend, men som likevel er gammelt. Alle som deltar, får middag for to i IKEAs restaurant på Leangen.
Vi plukker ut tre som får får en ekstra juleoverraskelse fra IKEA. Du må være villig til å stille opp i Byavisa.
Send mail til karina@byavisa.no innen mandag 10. november kl 1200.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

– Livet er sårbart for alle.

Kate Hjelmeland Johnson, smiler og rører i suppa, som hun snart skal servere til gjestene i Vår Frue kirke.

–  Jeg gleder meg til dette hvert år, og nå er det 17. året jeg serverer mat for de som trenger det. Hjelmeland Johnson blir alvorlig.

Mye næring i betasuppe

– Det er mange som ikke har det så bra, og det blir flere av dem. Det er godt å kunne gjøre noe for noen. Mat er viktig og suppe er alt. Jeg koker alltid suppe, både til familie og venner. Smilet er tilbake.

varmer godt. Nils Håkon Tangvik er godt fornøyd med suppa.

– Jeg er et suppemenneske.Suppen har fulgt meg hele livet. Bestemor i Sunnfjord hadde 11 barn, og kokte mye suppe. Det er mye næring i betasuppa vet du, sier hun og forteller at i den er det erter, sellerirot, pølse og kjøtt, gulerøtter, poteter, salt, pepper og god kraft.

– Det skal være ordentilig hjemmelaget og så skal det være finhakket selvsagt, det er viktig. Hjelmeland Johnson har bakgrunn fra hotellfaget, og arbeidet som servitør og vertinne på Royal Garden i 25 år.

–  Jeg stortrivdes i yrket mitt, og selv om jeg nå er pensjonert, får jeg den samme gode arbeidstressfølelsen når det nærmer seg jul. Hun  har servert de fine gjester på hotellet i mange år, og vet samtidig at rett utenfor glassvinduene er det mennsesker som ikke spiser seg mette.

–  Jeg tok kontakt med Frelsesarmeen, som ble begeistret da jeg la frem forslaget om å koke suppe. De første gangene laget jeg suppa hjemme, men så fikk jeg låne kjøkkenet på Royal Garden. Royal Garden sponser all maten, både suppa og desserten som er riskrem med rødsaus. Ringnes sponser brusen, som blant annetbestår av Solo og julebrus.

– En gang var det en som kom inn i Vår Frue kirke  og fikk se maten og brusen, og da utbrøt han: Dæven, næsten som julaften sjø!

I Vår Frue kirke er lysene dempet, og folk begynner å strømme inn. De plasserer seg ved småbordene. Noen setter seg sammen og andre sitter alene. Enkelte er høylyttte og rastløse, mens andre ser ut til å sitte i egne tanker. Felles for dem alle er suppetallerkenen de har foran seg på bordet.

Et kor synger salmer ved alteret. En av dem som nyter suppa er Lars Petter Berg (50).

– Suppa var god, den er alltid god. Det betyr veldig mye for meg at noen bryr seg og serverer mat. Jeg har ikke mye mat hjemme, jeg prioriterer andre ting.

nyter måltidet. Lars Petter Berg setter stor pris på at Kate Hjelmeland Johnsen hvert år lager nydelig betasuppe og serverer i Vår Frue kirke.

Liker å treffe folk

Lars Petter Berg har vært på kjøret lenge, og har flere ganger forsøkt å bli rusfri.

–  Jeg tar en dag av gangen, men håper jeg kan bli rusfri en dag. Jeg prøver så godt jeg kan og tar mindre doser nå, sier han lavt og forteller videre at han ønsker å selge Sorgenfri på dagene.

–  Det er viktig å ha noe å gjøre, og ikke bare sitte hjemme og tenke. Men jeg vil være rusfri, når jeg selger Sorgenfri. Det passer seg ikke å jobbe rusa. Berg liker å komme seg ut og treffe folk.

– Selv om jeg liker å være for meg selv, er det godt å se folk og ta en kaffe sammen med noen. Kirka er en fin plass å være, jeg liker å komme hit. Lars Petter Berg har gjennomgått mye.

–  Jeg holdt på å dø en gang, og ble livredd etter det. Da var det veldig godt å kunne gå hit og snakke med noen. Det er mange hyggelige folk her. Det er kø ved gryta med 90 liter suppe, og Kate Hjelmeland Johnson serverer både andre og tredje porsjon.

– Dette er min tredje tallerken. Suppa var kjempegod, opplyser Nils Håkon Tangvik storfornøyd.

– Her er det alle slags mennesker, og det er så fint å treffe dem. Dette gir også meg mye. Jeg tenker på livet og hvor forskjellig det utarter seg fra mennesker til mennesker. Det er mange forskjellige skjebner. Det er jammen ikke likt for alle, sier Kate Hjelmeland Johnson. Nå nærmer det seg gudstjeneste. Noen benker seg ned med salmeboka, mens andre forsvinner ut døra og ut i høstmørket.

Med varm suppe i kroppen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Statistisk sentralbyrå kommer hver høst med en oppdatering på overlevelsesgrad blant bedriftene i hver norske kommune. Denne gang er det foretakene som ble etablert i 2007 som er gjenstand for «ettersyn» – og for Trondheim sin del er ikke statistikken så veldig hyggelig lesning.

Overlevde i Trondheim

Av alle norske bedrifter som ble etablert i 2007, så er det knapt tredve prosent som fortsatt er i vigør fem år senere. Altså litt mer enn to tredjedeler av firmaene går konkurs eller bli avviklet innen fem år. Det er i all hovedsak AS-er og enkeltpersonforetak, men statistikken tar for seg alle organiasasjonsformer. På landsbasis har AS-ene overlevelsesgrad på drøyt 44 prosent, mens enkeltpersonforetakene har kun 22,5 prosent.

Tabellene viser at det ble etablert 1.891 foretak i Trondheim kommune tilbake i 2007. Fem år senere var det 493 av disse som fortsatt hadde livets rett. Det gir en overlevelsesgrad på 26,1 prosent i Trondheim.

Tidlig retur

Det er ikke rent få bedrifter som går dukken allerede i sitt første leveår. Av de 1.891 bedriftene som ble etablert i Trondheim i 2007, så hadde 929 gitt opp allerede innen et år. For å bli regnet som «aktiv»,  må en enten ha omsetning eller sysselsatte i foretaket.

I tilknytning til denne artikkelen kan du se en oversikt over overlevelsesgraden fra år til år de første fem leveårene. Størst overlevelse i distriktene. SSB har på sine nettsider skrevet en artikkel som forteller mer om forskjellene, der distriktene kommer best ut.

Prøve, feile, lære og prøve igjen. Det er nødvendige steg på veien mot å lykkes som gründer…

– Høyest overlevelsesgrad hadde foretak etablert i Sogn og Fjordane, hvor overlevelsesgraden er på 37,5 prosent etter fem år, opplyser byrået. På plassene etter kommer Oppland med 35,4 prosent og Vest-Agder på 34,7 prosent.

– Lavest overlevelsesgrad hadde foretakene som ble etablert i Oslo, med kun 25,7 prosent, forteller SSB.

OVERLEVELSE: I hele Norge var det i 2012 knapt 30 prosent igjen av alle de foretakene som ble registrert hos Brønnøysundregistrene fem år tidligere. Overlevelsesgraden i Trondheim er på drøyt 26 prosent. (Pressefoto)

Risiko spiller inn

I Sør-Trøndelag var overlevelsesgraden på 28,8 prosent. Den kommunen som kommer best ut er Åfjord, der 14 av de 24 aktuelle bedriftene fortsatt var i full drift fem år senere. Det er drøyt 58 prosent. I motsatt ende finner vi Trondheim, med Malvik som nest dårligst (29,6%).

I disse tabellene er det bare med kommuner som hadde minst 20 etableringer den gangen. Av de 428 kommunene i Norge er det 280 kommuner som er inne i denne statistikkvarmen.

– Risiko spiller inn. Direktør i Innovasjon Norge, Ketil Lundgaard, sier til Byavisa at det ikke er gjort spesifikke undersøkelser knyttet til disse ulikhetene.

– Vi vet at en større andel av foretakene i distriktene tilhører primærnæringene som skogbruk og jordbruk. Nye foretak er også knyttet til generasjonsskifte som det normalt er knyttet mindre risiko til, sier han.

Naturlig å feile

Lundgard forteller at mange bynære kommuner nå har en fremvekst av nye gründermiljøer med globalt orienterte etableringer, med innovative ideer og klare vekstambisjoner. Ofte teknologirelaterte og med høy risiko.

– Det er helt naturlig at en relativt stor andel av slike oppstartselskaper feiler, poengterer han, samtidig som han viser til at det er veldig viktig å utvikle en gründerkultur der feiling ikke blir sett på som en falitt.

– Prøve, feile, lære og prøve igjen. Det er nødvendige steg på veien mot å lykkes som gründer, understreker Lundgaard.

På topp

Den som kan slå seg på kommuneskjoldet og kalle seg «best på overlevelse» i Norge, er Bjerkreim i Rogaland. Her overlevde 70 prosent av de 20 bedriftene som ble etablert der i 2007. Vinje i Telemark er nummer to, mens Åfjord får tredjeplassen.

Sisteplassen tildeles Sykkylven i Møre og Romsdal, med en overlevelsesgrad på bare 13 prosent blant de 61 bedriftene der. På denne listen med 280 kommuner kommer Trondheim først på 240. plass.

Fem gode råd til gründere

• Er det et behov i markedet? Kunden forventer ikke den perfekte løsningen, men et produkt eller tjeneste som løser probleme

• Valider – Snakk med kundene dine!

• Tenk stort. Store ambisjoner og drømmer er viktig for suksess

• Ta eierskap og bygg et godt team i og rundt bedriften din

• Stå i stormene og ikke gi deg!

Kilde: Innovasjon Norge

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Det sier klima- og miljøminister Tina Sundtoft (H) blant kvakkende ender og regnvær nederst i Ilabekken. Hun håper at sjøøreten som altfor lenge har vært borte fra det lille vassdraget, også skal finne veien tilbake. Det var i forbindelse med de regionale vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene som nå er på høring i alle landets 11 vannregioner, at ministeren var i Trondheim nylig. Det ble også tid til en befaring av Ilabekken og Vikelva på Ranheim.

Et problem

–  Trondheim har en klar fortetningsstrategi i de overordnede byutklingsplanene. Og det er fornuftig. Men det er samtidig veldig viktig at man tar vare på bymiljøet. Løsninger som kommunen har gjort med Ilabekken er etter mitt syn et meget godt eksempel på at man kan få til gode byplanløsninger samtidig som miljøhensyn blir ivaretatt, sier Sundtoft.

–  Er det et problem at slike hensyn blir overkjørt når byer vokser?

– Det kan fort bli det. Presset på areal er stort. Og det er utrolig trist. Men jeg tror vi kan få både i pose og sekk hvis vi legger til rette for det, mener hun.

Fra et miljøperspektiv så har Ilabekken vært i en temmelig trist forfatning inntil for bare få år siden. Hun mener imidlertid at det aldri er for sent å snu.

– Trondheim kommune har helt enkelt bidratt til å reparere naturmiljøet i bydelen ved å gjenåpne bekken, sier Klima- og miljøminister Sundtoft til Byavisa.

Ilabekken var fram til 1979 en viktig vannkilde for byens befolkning. Faktisk ble Trondheims første vannverk ble etablert her i 1777. Fram til 1960 lå store deler av det nederste løpet i en lukket betongkulvert. Forurenset avløpsvann fra hus og fabrikker ble også i mange år sluppet rett ut i bekken, noe som førte til at svært store deler av det naturlige biologiske mangfoldet gikk tapt. Vannkvaliteten på den lukkede strekningen har vært meget dårlig de siste 30 årene og den lille stammen med sjøørret som før fantes, forsvant og ble borte.

–  Det er tragisk når slike flotte naturelementer forsvinner fra byene, sier Sundtoft.

– Du mener det handler om trivsel?

–Absolutt. Det forringer rett og slett bo- og livskvaliteten til innbyggerne, mener Sundtoft.

Fikk pris

Men det kom heldigvis bedre tider. I  2006 ble bekken gjenåpnet, og to år senere ble Iladalen gjort tilgjengelig som friområde. Det nye bekkeløpet får nå friskt vann fra øvre deler av vassdraget. Bekkeløpet har også fått fisketerskler og gytegrus, og håpet er at sjøørreten skal komme tilbake for alvor. I 2010 fikk Trondheim kommune Statens Bymiljøpris for gjenåpningen av Ilabekken og arbeidet med å gjenskape og revitalisere området til et unikt stykke levedyktig natur midt i byen.

– En svært fortjent pris. Etter hva jeg forstår så har Ilabekken i Trondheim blitt et populært turområde som er utmerket tilrettelagt for friluftsliv, avslutter ministeren.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Han er allerede innsatt i Trondheim fengsel. I dag sitter han i tingreten, tiltalt etter en rekke punkter.

I godt humør, det er tingrettsdommer Bente Staven. Langt brunt hår og briller. Hun heller vann både til seg selv og sine meddommere. Smiler. Bred trøndersk.  Til høyre sitter 21-åringen. Mange lovbrudd har hopet seg opp i løpet av et kort ungdomsliv. Allerede sitter han i fengsel. Nå risikerer han å sitte lenger. Han fremstår både avslappet og alvorlig. Bakoverlent. Det bankes i veggene i Sør-Trøndelag tinghus. Lyden overdøver rettsaktørene. Overdøver 21-åringen.

Å ruse seg er en  lett måte å ikke tenke over at  alt er så kjipt. Tiltalte (21)

Den tiltalte gutten går verken på skole eller har jobb. Han får i underkant av 4000 kroner i måneden fra Nav. Dommeren spør hvilken stønad han får. Det vet han ikke.

Han sitter tiltalt for innbrudd, stjeling og rus. Tiltalebeslutningen er lang og skrevet med noen kompliserte setninger – dommer Staven letter på stemninga: «Ja, da begynner vi å nærme oss. Nei, det er ei halv side til her.» Folk drar lett på smilebåndet før de dykker ned i papirene igjen. Staven har to meddommere ved sin side.

«Det er ikke klokt å bli tatt i løgn», sier dommeren innledningsvis til 21-åringen.

Aktor, politiadvokat Heidi Melø, får ordet. «Ærede rett.» Gardinene er åpne og lar vinduene i fjerde etasje midt i sentrum få slippe inn lys fra blå himmel. 21-åringen sitter på stolen midt i rommet foran alvorlige ansikt i svarte kapper. Alle øyne på ham.

Aktor spekulerer i svarene hans. Tiltalte sier flere ganger at han ikke husker.

Tydelig irritert, det blir 21-åringen på aktor når hun peker på at det ikke er samsvar mellom det han sier i retten i dag og det han har forklart i avhør. Tiltalte ser oppgitt ut, svarer brydd. Men bakoverlent i stolen. «Jeg husker ikke.»

– Var du litt på kjøret? spør aktor.

– Ja, altså, jeg var jo ganske sterkt rusa, da.

Han forklarer seg om en episode – han tok seg inn i en bygning i byen. Han trengte en plass å sove.

– Jeg husker at jeg gikk inn i et vindu som var åpent. Og så husker jeg at jeg våknet på et kjølerom med fullt av politi rundt meg.

21-åringen har ikke hatt fast bopel å et år. Han har bodd litt rundt omkring til venner, sier han. Aktor: «Du er tiltalt for å ha forsøkt å bryte deg inn i en bolig. Kan du fortelle litt om det?» Boligen tilhører en gammel dame. Tiltalte synes det er ekkelt å tenke på at han skal ha brutt seg inn i en eldre dames hus. Han forklarer at han på det tidspunktet hadde vært våken i en uke i strekk – fordi han var rusa.

Ute hører vi kirkeklokkene fra Vår Frue kirke.

På tilskuerstolene: To arrestforvarere fra Trondheim fengsel. De passer på 21-åringen. En dame fremst – med snusen som sin nabo på stolen til høyre. Bak henne sitter kollegaen og trommer med fingrene på mobilen sin. Begge har bena i kors, på avslappet vis. Aktørene snakker om en bil tiltalte skal ha stjålet.

«I det kriminelle miljøet er det ikke så mange som er så nøye med om man har sertifikat eller ikke», sier tiltalte. Aktor sitter med penna over leppa.

Meddommerdama klør seg på kinnet. Biler brummer utenfor, og høye hæler lager lyd fra gangen. Her inne: Her skal fremtiden til en 21-åring bestemmes.

Et konfliktfylt, ungt liv. «Hvordan ser du på utsiktene fremover?» undrer dommer Staven. 21-åringen: «Jeg ønsker å ta avstand fra rus og det kriminelle miljøet jeg har vært i.»

Tiltalte ble tvangsinnlagt på rusbehandlingsinstitusjon tidligere i år. Men brøt seg ut. Flere ganger.

«Er utbrudd det motsatte av innbrudd, eller?» ler dommer Staven og ser seg rundt og møter latter fra salen. Rettshumor.

«Jeg har ikke lyst til å sitte mer i fengsel», sier tiltalte. Han vil legges inn. Meddommerdama sitter bakoverlent med armene i kors.

«Ruser du deg av kjedsomhet?» spør aktor.

«Jeg vet ikke, men jeg har jo ikke noe å gjøre om dagene.»

21-åringen tar en kort tenkepause. «Å ruse seg er en lett måte å ikke tenke over at alt er så kjipt.»

Han startet hasjrøykinga som 13-åring. Han har røyket hver dag siden.

Når det gjelder finansiering av hasjen, har han ikke et klart svar. Han sier at han har fått mye fra venner.

Det bankes i veggene i Sør-Trøndelag tinghus. Lyden overdøver rettsaktørene. Samtidig ringer kirkeklokkene i Vår Frue for andre gang.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Politiet i Sør-Trøndelag sendte torsdag ut en kort pressemelding der de ber publikum om hjelp til å få informasjon om kvinnen på bildet.

Politiet ønsker at de som har sett, eller tror de har sett, kvinnen på bildet tar kontakt med politiet på 02800.

Politiet kan ikke si noe om hvorfor de ønsker tips.

Taubåtkompaniet heiser NOR-flagget

–  Varen vi levere og hvilket flagg vi opererer under henger sammen. Vi tror at det å seile under NOR-flagget tegner et kvalitetsstempel langs kysten.  Vi går på mange måter litt mot strømmen, sier  Morten Dahl.

Han er operasjonsansvarlig for kystflåten hos Boa.

Dahl trekker samtidig frem at

– NOR-flagget med hjemmehavn «Trondheim» viser at vi opererer og har  røtter her i byen. Vi tror overgangen blir viktig for å tiltrekke oss dyktig arbeidskraft. Og et klart signal at vi fortsatt har tenkt å bli værende langs norgeskysten.

Det er tilfredsstillende å se at flåten er bærekraftig

 

Påvirke flaggets retning

Totalt får Taubåtkompaniet nå åtte båter som seiler under NOR-flagget.

– At vi nå opererer flere båter med NOR-flagg åpner forhåpentligvis for enda bedre og tettere dialog med Sjøfartsdirektoratet. Vi ønsker at NOR-flagget skal være ryddig og robust å forholde seg til vedrørende sikkerhet på sjøen, sier Tor-Erik Aarlot, flåtedirektør for kystflåten i Boa.

Aarlot fremhever viktigheten av med forutsigbarhet og stabilitet rundt driftsrammene.

Flere incentiver

Taubåtkompaniets hjemflagging av sine arbeidshester har naturligvis en økonomisk side. Incentivordninger som åpner for muligheter til refusjon av avgifter, slår også inn ved skifte fra maltesisk flagg til NOR-flagg.

– Bakgrunnen til at mange norske rederier valgte å seile under utenlandsk flagg, var muligheten til å ansette utenlands bemanning, på andre lønnsbetingelser. Den fordelen er der ikke lengre i samme grad når en jobber langs kysten, forklarer Aarlot.

Alt handler om tillit. Noe du kan brukere flere år på å bygge opp, men som kun tar et par minutter å ødelegge.

Solgt de minste farkostene

Ifølge Aarlot har hele kystflåten til Boa gått gjennom en opprydding de siste årene. Båter det har vært vanskelig å tjene penger på, er solgt og vi sitter nå igjen med en god base for videre vekst.

– Når vi lukker regnskapene for 2014 er vi nære å ha doblet omsetningen fra i fjor. Det skyldes at vi er blitt flinkere på retning og mål, ifølge Aarlot.

Morten Dahl trekker også frem viktigheten av relasjoner i markedet de befinner seg i.

NOR-flagget med hjemmehavn «Trondheim» viser at vi opererer og har røtter her i byen.

– Alt handler om tillit

Noe du kan brukere flere år på å bygge opp, men som kun tar et par minutter å ødelegge.

Havn, terminal og offshore.  Større grad av overvåking, inspeksjon og meldeplikt for fartøy med utenlandsk flagg, gjør det mindre byråkratisk å seile under NOR-flagg.

– Vel så viktig er stolthet over norsk mannskap, og at vi som trondheimsbasert selskap får byen som hjemmehavn, poengterer Aarlot.

Boas 10 slepebåter er aktive fra Oslofjorden i sør til Kirkenes i nord. Oppdragene er hovedsakelig spisset inn på havn, terminal og offshore.

– Boa Balder som nå flagges hjem, og som er én av våre større taubåter, skal ha base på vestlandet.  Nære offshore-segmentet, sier Aarlot.

Økt drakraft

Økt oppdragsmengde innen offshore er en klar målsetting. Selskapet har også økt porteføljen av større lektere, som krever slepebåter med kraftigere drakraft.

– Boa Balder og vår siste anskaffelse Boa Odin,   er eksempler på en dreining mot større maskinkraft og manøvrerbarhet.  Noe som gjør oss bedre rustet til slep av  olje- og gassinstallasjoner, sier Morten Dahl.

Vel så viktig er stolthet over norsk mannskap, og at vi som trondheimsbasert selskap får byen som hjemmehavn

Forankring innen olje- og gass

Fremover jobber Taubåtkompaniet mot faste kontrakter i tilknytning til oljeterminaler.

– Det er tilfredsstillende å se at flåten er bærekraftig,  sett i lys av at det var i taubåtbransjen Boa-eier Ole T. Bjørnevik startet sin virksomhet, sier Dahl.

Medregnet Boa-konsernets taubåter og offshorelektere samt nybygg, var flåteverdien i Boa-systemet på 4,7 milliarder ved årsskiftet. En milliard av dette gjelder lektere og taubåter, ifølge Dagens Næringsliv.

Varen vi levere og hvilket flagg vi opererer under henger sammen.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa

Politiet ønsker at foreldre er mer til stede med barna sine

– Foreldre må våkne opp, sier Haugdal, leder for Forebyggendegruppa ved Sentrum politistasjon.

Med seg har han innsatsleder i politiet, Tom Åge Dahl – som forteller at politiet altfor ofte tar ustraffede, nye fjes med store mengder hasj og annen narkotika.

Ungdommene uttrykker ofte et savn i samtale med politiets forebyggendegruppe og foreldrene.

– De etterlyser mer tilstedeværelse fra sine foreldre. Da blir foreldre ofte flaue, sier Haugdal.

Det er de samme foreldrene som er med i FAU, som er fotballtrenere og foreldrekontakter

Tilstedeværelse

En bekymret Haugdal sto tidligere i år frem i Byavisa og sa at hasj florerer blant unge i Trondheim og at dagens foreldre må forvente at det vil være narkotika lett tilgjengelig i deres barns omgangskrets.

På bakgrunn av mange samtaler med ungdom og foreldre, ønsker Haugdal at foreldre skriver en ønskeliste til jul – til sine barn.  Alt skal handle om tilstedeværelse, som for eksempel:  «Jeg ønsker at du bruker armkroken min, at vi kan ha mer tid til prat, at du alltid forteller meg hva du ønsker deg av meg.»

– Det er kjempeviktig at familier er åpen med hverandre, at foreldre er tilstede. Ønskelista må henges opp. Så kan du som forelder takke barnet ditt for gaven hver dag.

Haugdal opplever at foreldre ofte tenker på på hva som har ført til at de ikke har oppdaget at barnet sitt misbruker narkotika.

– Som regel kommer ungdommens rusmisbruk som en ubehagelig bombe på foreldrene

– Takk for gaven hver dag

– Dette kan skje i alle hjem. Også de som samfunnet karakteriserer som «ressurssterke» hjem. Foreldre må lese seg opp på dette med narkotika. De finner mye informasjon om blant annet tegn og symptomer på internett.

Haugdal mener at foreldre må bli mer på hugget. Være mer nysgjerrig på hva ungdommen holder på med.

– Det er skuffende at når Norsk Narkotikapolitiforening, den ledende kompetanse i landet, nylig inviterte til foreldremøte – så møtte bare 30 foreldre i Statens Hus.

Invitasjonene har gått til foreldre i hele Trondheim gjennom skolene, forteller Haugdal.

– Og hvorfor er det slik at vi ser gang på gang at det er de samme foreldrene som er med i FAU, som er fotballtrenere og foreldrekontakter, legger han til.

Haugdal forteller også at forebyggendegruppa i politiet inviterer seg inn i skolene.

– Men skolene tar seg ikke tid til at vi skal komme.

Jeg hadde aldri drømt om at narkotika var så utbredt før jeg startet i min stilling i politiet. Så jeg var en av de naive

Stressa foreldre

– Foreldre må våkne opp. Vi må få dem til å skjønne alvoret. De må settes i bedre stand til å kjenne igjen karakteristiske utviklingstrekk, både psykiske og fysiske, som et gryende narkotika- og rusmisbruk vil avstedkomme.

Politiet ønsker også å få bukt med naiviteten til altfor mange foreldre, sier Haugdal.

– Vi ønsker å nå foreldrene i overgangen fra barne- til ungdomsskolen. Mange må da skifte skole, noe som ofte medfører nye omgivelser, nye venner, i tillegg til at man selvfølgelig blir eldre fysisk og psykisk. Elever går fra å være eldst på en skole, til igjen å være yngst. Dette kan medføre at man kan bli utsatt for press og nye fristelser, og det blir vanskeligere i denne overgangssituasjonen å holde oversikt for stressede foreldre i tidsklemma. Ofte møtes man bare i døra.

Det er så viktig at foreldre har mulighet til å prate med ungdommen sin, og se dem – i en hektisk hverdag, mener forebyggendelederen.

– Men selv når de bruker tid på egne barn og barnas omgangskrets, er det viktig å vite noe om hva man skal se etter.

Politiet opplever at ungdom, uten at de i det hele tatt tidligere har vært i politiets søkelys, besitter og behandler uvanlig store kvanta narkotika i et tidlig stadium av en misbrukerkarriere.

Nye fjes hver uke

Politiet avdekker nye fjes med narkotika flere ganger per uke.

– Vi opplever at ungdommer som ikke er kjent av oss tidligere dribler relativt store kvanta narkotika. Det er samtidig et tankekors at «nye» dukker opp og tilsynelatende er kommet langt i sin misbruker- og omsetningskarriere.

Mange prøver

– Hva sier foreldrene til ungdommene som blir tatt?

– Som regel kommer avkommets rusmisbruk som en ubehagelig bombe på foreldrene. Kan hende at de av en eller annen grunn hadde mistanke om at noe var galt eller «på gang» – men de har tolket det til at det har vært andre forklaringer.

Samtidig er det viktig for Haugdal å understreke at mange foreldre virkelig har prøvd å følge med, bry seg, søke hjelp, kjørt rundt og lett etter sine.

De fleste foreldre er redde

– Men likevel opplever at barna havner ute i dette uføret. Det viser vel med all mulig tydelighet hvor vanskelig og krevende foreldrerollen er, sier Haugdal som understreker at de fleste foreldre er redde for at egne barn skal bli avhengig av narkotika.

– Det er det som er problemet – narkotikaens iboende «faenskap»: Avhengigheten.

Haugdal mener at foreldre må være mer tydelige.

– Det handler om at foreldre tar seg tid til å prate med 15-åringen. Men vi unnlater å snakke med barnet vårt om ting som er ukjent for oss. Der kommer kunnskapsløsheten inn, sier Haugdahl som  oppfordrer foreldre til å ta kontakt med politiet dersom de er bekymret for sitt eget eller andres barn. De kan være anonyme, om de vil.

– Vi er til stede for de som har behov for å prate, og få støtte. For å veilede dem, og for at de skal føle seg trygge på at de håndterer situasjonen riktig. Du må ha grensesettende kjærlighet i alle år.

– Grensesettende kjærlighet

Haugdal og Tom Åge Dahl mener at foreldre må bli flinkere til å bygge foreldrenettverk – slik at foreldre kan kommunisere hva ungdommene sine har lov til og ikke.

– Mange ungdommer bruker ofte «alle andre får lov». Foreldre må være mer frempå. De må holde en viss oversikt. Det nytter å bry seg, men foreldrene skal ikke bli oppfattet som brysom. De skal være på lag med ungdommene, sier Haugdal.

Oppdager konsekvensene

Haugdal forteller at ungdommene som blir tatt med hasj oppdager konsekvenser de ikke var klar over.

– De oppdager at de ikke får lov til å kjøre opp til moped eller bil, at de blir utestengt fra studier i utlandet, og at de ikke får komme inn i Forsvaret. De oppdager at det å misbruke cannabis har konsekvenser som ikke kun går på psykiske og fysiske skader.

Haugdal snakker om radikale atferdsendringer ved hasjrøyking:

– Disse skjer ofte brått, uventet og uforklarlig. Dette kan være plutselig tap av interesse for skole og hobbyer, skifte av miljøer/nye venner man ikke ønsker å bekjentgjøre foreldrene. Man blir innesluttet og asosial, personlig hygiene blir dårligere, man blir rett og slett kritikkløs. Man blir lyssky, det vil se at man trekker aldri fra gardinene på grunn av både aktiviteten og lysømfintlighet.

– Jeg var en av de naive

Til slutt sier Tom Åge Dahl følgende:

– Jeg hadde aldri drømt om at narkotika var så utbredt før jeg startet i min stilling i politiet. Så jeg var en av de naive.

Vi må spørre oss selv om vi skal ha møte med foreldre helt ned i barnehagen

Skal du henge opp ønskeliste til jul?

Send oss ditt bilde, eller publiser det på Instagram og tag det med #byavisatrondheim.

  Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa