– De sa de måtte finne en dame til meg, og da valgte vi blant de beste av de beste. Vi ringte Mona Grudt, forteller Wiseth.

Ser frem til kafebesøk. Nå har de tatt samarbeidet enda et steg videre og er flyttet sammen på Nedre Bakklandet i Trondheim. Flere års samarbeid på mange områder har nå altså medført en samlokalisering.

Vi sitter inne på kontorfellesskapet deres på Bakklandet. Opp en trapp i den gamle ærverdige brygga, så er vi der. Først Wiseths  pult med Marvin bak. Opp enda ei trapp, og der har Mona sin arbeidsplass.

– Det er dusj her også, smiler Grudt og ser for seg en praktisk løsning med trening og jobbing.

– Den får nok ikke jeg bruk for, kommenterer Wiseth.

Grudt ser også for seg mange koselige kafebesøk både med og uten kunder, når våren slår ut i full blomst på Bakklandet. Om hun får med seg Marvin på det, gjenstår å se..

Her er det mye latter. Samspillet mellom oss er artig. Mona Grudt

En god kjemi oppstod.– Mange tror kanskje at en som er kåret til Miss Universe er vanskelig å samarbeide med, men da må de tro om igjen. Mona er besett real og skvær, og veldig grei å forholde seg til. Så er hun morsom og genuint snill, sier Wiseth om sin forretningspartner og gode venn.

Siden de ledet Tæl-showet sammen for 12 år siden har de utviklet et samarbeid, som også har tatt retninger de ikke i utgangspunktet hadde planlagt. Den gode kjemien oppstod allerede da.

Mona har inntil nå drevet sin virksomhet hjemmefra, mens Marvin har hatt tilhold på Nedre Elvehavn.

– Samlokaliseringen er et resultat av at vi har mange felles oppdrag, samt det faktum at vi trives i hverandres selskap. Vi har gjort utrolig mye rart sammen. Vi har sunget, danset, spilt musikkinstrumenter og giftet oss på film. Så får vi tro at også dette fungerer, sier Grudt.

Ha med Mona som shoppingguide. Paret fungerer sammen både som møteledere, foredragsholdere og konferansierer. Marvin driver også med litt rådgivning samt guideoppdrag i London.

– Nå planlegger jeg også å ha med Mona på disse turene som en shoppingguide, for der må jeg nok melde pass, smiler Wiseth.

Grudt  har etter at hun var med i Jesus Christ Superstar i fjor i både Stjørdal og Trondheim fått stadig flere sangoppdrag.

– Å synge har alltid vært min drøm. Jeg takker Marvin for at han utfordret meg slik at det ikke forble med drømmen, sier Grudt.

Marvin er blitt som en farsfigur for meg. Mona Grudt

Bestilte sangtimer. Det var i forbindelse med Tæl-showet i 2013 at Marvin Wiseth «bestemte» at Mona skulle synge  med Trondheims-solistene. Da han lanserte planen for Mona, hadde han allerede bestilt sangtimer for henne hos Therese Ulvan.

– Jeg fikk rett og slett et spark i rumpa. At jeg kunne synge, hadde jeg ingen selvtillit på, sier Grudt.

– Mona har talent på så mange områder. Hun er mye flinkere enn hun tror, sier Wiseth.

Skriver foredrag om livet sitt. Som enda en frukt av samarbeidet er  Grudt nå også i full gang med å skrive foredraget om sitt liv.

– Hun har en kjempehistorie å fortelle: En beskjeden, alminnelig  jente i hjemmesydd kjole fra Trøndelag som blir Miss Universe, noe ingen på forhånd trodde var mulig. Historien inneholder også fortellingen om hvordan hun taklet dette videre, gjennom seriøsitet og hardt arbeid. Den handler også om hvordan du skal beholde bakkekontakten når det skjer store ting i livet. Å takle at noe uventet skjer, er det noe allmenngyldig over, hvordan tar du var på deg selv når det uforutsette skjer, peker Wiseth på.

Oppleves ikke naturlig. Mona Grudt har latt tanken på et eget foredrag modnes en stund før hun mente at det var noe å gå videre på.

– Å fortelle om livet sitt, oppleves ikke så naturlig. Kanskje har det noe med den sedvanlige norske beskjedenheten å gjøre. Samtidig har jo det som skjedde formet meg til den jeg er i dag, og jeg kjenner at jeg har lyst til å ta det frem nå, sier Grudt.

– Du vet, Mona er så fornuftig, ja nesten «bestemorsaktig» i så måte, smiler Marvin.

De to er full av superlativer om hverandre. Innimellom faller også noen gloser som forteller om et helt spesielt vennskap. Glimtet i øyet er til stede hele tiden.

– Marvin er blitt som en farsfigur for meg. Han har en veldig omsorg. Så er han veldig kunnskapsrik. Veldig klok. Marvin er en fantastisk mentor og rådgiver, sier Grudt som også fremholder den tidligere ordførerens humor.

– Her er det mye latter. Samspillet mellom oss er artig, slår Grudt fast.

Hverg morgen en gave. I løpet av disse årene har de to med sin vidt forskjellige bakgrunn og med 20 års forskjell i alder, fått en helt spesiell kjemi. De har det mye artig, men deler også nedturer.

– Er det noe som plager meg, er Marvin den første jeg ringer. Han er 100 prosent til å stole på,  sier Grudt.

– Går det andre veien også, Wiseth? Hender det at du ringer Grudt hvis du er litt «nede»?

– Nei, du vet, jeg er kommet i den alderen at jeg hver morgen er en gave. Jeg er stort sett begeistret. Men når det er sagt, har jeg noe å fortelle som jeg ikke ønsker skal komme videre, stoler jeg på Mona som om det var søstra mi, smiler Wiseth.

Mona er besett real og skvær, og veldig grei å forholde seg til. Marvin Wiseth

Oppmuntrer hverandre. – En annen effekt av at vi samarbeider, er at vi er flinke til oppmuntre hverandre og stadig utfordre hverandre til å tenke nytt. Da tør vi også å utfordre hverandres komfortsoner. Da utvikler vi oss som mennesker også. Å rappe for eksempel, det er ikke helt min greie, men sammen med Mona gjør jeg det.

– Ja, bortsett fra at du sier ho, ho istedet for yo-yo, smiler Grudt.

– Ulikhetene oss imellom samt mye humor gjør at vi har få hverdager. Vi er så heldige at hverdag blir som en festdag, fortsetter Grudt.

Ulike forberedelser. De opplever å påvirke hverandre i positiv retning.

– Mona forbereder seg alltid grundig, mens jeg er litt mer impulsiv, kan man si, sier  Wiseth.

– Jeg er blitt mer vant til å følge  opp det han plutselig kan finne på å si på scenen, smiler Grudt.

– Ja, jeg har fått deg til å herje litt med meg på scenen, slår Wiseth fornøyd fast.

Paret er i fullt arbeid med å planlegge neste samarbeidsprosjekt. Jevnlig samles de til idemyldring med kaffe, Pepsi Max og en pc.

– Men, vi skal også ha en skikkelig markering av det nye samboerskapet. Vi har et mål med det vi holder på med. Vi skal ha det skikkelig artig hver eneste dag. Da leverer vi også bedre tjenester, sier verdens vakreste Mona og verdens eneste Marvin.

Men når det er sagt, har jeg noe å fortelle som jeg ikke ønsker skal komme  videre, stoler jeg på Mona som om det var søstra mi. Marvin Wiseth

Nye planer: Mona Grudt og Marvin Wiseth har samarbeidet i 12 år. Nå flytter de sammen i kontorlandskap på Bakklandet.

fra filmsettet: Mona Grudt og Marvin Wiset under innspilling av filmen «Småbruket», brukt i Tæl-sammenheng for Sparebank1. (Foto: Privat)

Atmosfæren i båten midt i byen er særegen. Det brenner godt i vedovnen. Kokekaffen på kjel holder varmen der.  I skuffene ligger eldre bestikk samlet over mange år, og i hyllene står de skjøreste porselenkopper.

– De fleste over 40 år vil kjenne igjen noe av interiøret her, noe av plettene, bestikket, koppene – enten man har det på hytta eller hos bestemor. De har rot i norsk historie, sier Austad.

Og over det hele hviler blikket til en gedigen kongetørrfisk som ligger selvtilfreds og overvåkende på det ene bordet. Klippfisk eller tørrfisk er som den lifligste aroma å regne her ombord. Bjørnvåg er godkjent for 57 passasjerer. I salongen er det plass til 20.

MS Bjørnvåg er ikke bygd for å ta imot store selskapet. Retten får du vite når du kommer, for vertskapet vet det ikke selv ennå.

–Når noen bestiller bord her, må vi først sjekke hvilke råvårer vi har tilgang på, sier Austad.

Fra de tre bordene, har gjestene innsyn på kjøkkenet. Austad & co byr på en helhetsopplevelse.

– Vi ønsker at folk skal vite hvor det vi byr på kommer fra, det være seg maten, knivene, glassene, bestikket. Ingenting er tilfeldigheter her. Vi har en tanke bak alt, understreker Austad.

– Hele måltidet skal oppleves som en forestilling for gjestene. Man skal få en følelse i kroppen, som om man blir frelst i et tensing-møte, smiler Austad.

Som kokk er han inspirert av en blanding av norsk kystkultur og japansk kaiseki-mat, tradisjonell japansk middag. Da han arbeidet som kokk i Japan, fikk han god innsikt i ferskvaremarkedet og hvor viktige alle stegene i prosedyren er.

– I Japan gikk jeg i lære under Okada Sensei, Kimura Sensei og Osamu Sensei. Her lærte jeg om  «cha no yu» – varmt vann til te.  Okada er ei dame som er høyt i Urasenke-skolen (skoler som underviser i den japanske te-seremonien, red.anm).  Kimura er meget kjent i Japan og i det europeiske te-miljøet. Osamu var vennen min og innpasset mitt til Japan. Han var også med til Norge og gjorde et NRK-prgram med meg: Kunsten å te seg.

– I Japan lærte jeg hvor viktig det er med rene, enkle ting og om det å ta de riktige stegene med tanke på råvaren. Råvarene snakker for seg selv. Kystkulturen her i Norge arbeider etter de samme prinsippene. Mye matkunnskap er gått tapt med kystkulturen, som for eksempel kunnskap om som tørrfisken. Vi hadde en veldig sterk matkultur her til lands, men med oljen ble vår gamle matkultur sett på som fattigmannskost.  Vi er blitt en kjip filetnasjon, sier Austad.

Han gir oss gjerne en liten innføring i tørrfisk.

– Tørrfisk er hel rund skrei som bløgges og kuttes i buken. Innvoller taes ut og vaskes i havvann. Fisken henges så til tørk på jella. Tørrfisk er 87 – 93 prosent proteiner. På de beste, den prima fisken, fermenteres fisken slik at proteinet brytes ned og det dannes aminosyrer, sier Austad.

Hele måltidet her skal oppleves som en forestilling for gjestene her. Man skal få en følelse i kroppen, som om man blir frelst i et tensing-møte. Eivind Magne Einarsson Austad

Han viser til at tørrfisk er Norges eldste eksportvare  og at den fortsatt er en av våre  største.

– Problemet er at vi eksporterer alt og ikke bruker det selv, sier Austad.

Selv har han stor forkjærlighet for tørrfisken fra Røst.

Austad er likevel  opptatt av at man ikke skal følge tradisjonene blindt.

– Med tiden forandrer de seg. Men om man husker hvorfor de ble en tradisjon, kan man følge og videreutvikle dem,

Stuert og medeier  Torstein Borgersen  skal  skal lage Quirini-balla for oss, og vise hvordan vi kan lage god mat på lutefiskrester.  Og  retten skal ikke legges på hvilken som helst tallerken.

– Jeg har vært ved Grønsjøen i Tydal og funnet disse flatene steinene, forteller Borgersen som i like stor grad som «sjefen sjøl» er opptatt av å gi gjestene den helt spesielle opplevelsen – nærmest mulig opprinnelsen.

Kystkulturen ligger hjertet mitt nært. Jeg liker lukten av den, å jobbe med håndverket knyttet til den. Eivind Magne Einarsson Austad

Querini-balla

Oppskrift

Querini-balla lages av lutefisk. Lutefisken må være laget av prima tørrfisk. Denne er fra AS Glea på Røst.

Du kan lage fusjon mellom restemat og querini- balla. Ta vare på fiskekjøtt etter middag og frys.

Fisken bør være kokt med bein, pill rent det kokte kjøtt fra bein og ha i en bolle. Vær veldig nøye med at det ikke er et eneste  bein i  – det kan ødlegge resten av smak og tyggeopplevelsen.

Til ren og kokt  fisk: Bruk ca 40- 50 % potet. Poteten bør være en melen potet. Her er det brukt blåmandel fra nord: En melen og kremete potet med meget god smak. Vask den godt, kok den med skall på i salt vann. Forsiktig. Skallet setter god smak, og hindrer at masse stivelse med smak og det hele,  går ut i vannet. Skrell og mos den. Pass på: Ikke bruke noe visp i dette, om man ikke ønsker den seig.

Bland litt og litt med fisken. Smak, og kjenn med fingrene på konsistensen til ballene. Dette er håndarbeid og «feeling» etter ønsket konsistens. Myk men formbar, fast men kremete. Om man ønsker kan man tilsette fløte, krydret kokt melk, litt kraft eller lignende for ønskelig konsistens.

På querini er det litt nøttesmør, skall fra gode økositroner, svart pepper, persille, muskatskall.

Form den tilsmakte smeten til «balla» store som, ja litt store «balla». Når man former de kan det være lurt å lage størrelsen først med skje og legg på brett, for så å forme  med litt jomfruolje på hender.

Frys de runde i min 1,5 t i vanlig frys. Dobbelpaner ballene, først i mel, så i egg og melk, så i brødkrum.

Friter på ca 174 grader. Sett en kjele på plata – på ca  nivå 4. Følg med. For å teste oljen,  bruk en bit f.eks gulrot. Når biten  går ned ca 1 cm og fyker opp med ganske ggresiv olje rundt seg er oljen klar. Hiv i, ikke altfor mange i gangen. Når du har hevet i  vil temperatur på olje gå ned mye. Du vil ta den opp igjen til ca 165. Tips: Ta av mens hiv i bring på, bring av, bring på, bring av. Ta opp med helst spisepinner, eller hullskje. Ta opp sakte og la olje renne av, legg på papir,  litt salt.

Server med fin snittet kål og sennep og sitron majones.

Querini-balla

I kanalen: Stuert Torstein Borgersen er medeier av Bjørnvåg og har ansvar for en stor del av utviklingen på båten.

Querini-balla

Ikke a4: På Bjørvåg spiser du med bestikk og drikker av kopper som har sin historie.

Hvilke øvelser skal du velge? Det finnes ingen fasitøvelser for å bli kvitt ryggsmertene – her må man bare prøve seg frem. En velkjent og mye brukt metode for å bli kvitt eller forebygge ryggplager er å trene opp kjernen for mest mulig stabilitet. Dette er logisk, da man tenker at en svak rygg er en vond rygg. Det er riktig at en rygg skal være stabil, men det er lett å glemme at ryggen også skal være bevegelig.

Les også:

Mage, rumpe, lår

– Tenk over hvor mulighetene ligger i en hektisk hverdag

– Gjør det så enkelt som å bare begynne

Anspent rygg. Mange personer med ryggsmerter har en velutviklet frykt for å bøye seg, og har en svært anspent kjernemuskulatur. Da vil kanskje ikke en øvelse som planken være den mest gunstige øvelsen, fordi den gjerne trigger allerede anspent muskulatur enda mer. For mange vil det rett og slett være mer hensiktsmessig å flytte fokus fra stabilitetsøvelser som planken til bevegelighetstrening og avspenningsøvelser for å redusere spenningen.

Hva om øvelsene gjør vondt? Det er ofte små justeringer som skal til for å gjøre en øvelse smertefri. Hvis for eksempel øvelsen nedtrekk med bredt overhåndsgrep gjør vondt, kan nedtrekk med smalt underhåndsgrep gå helt fint. Det er ikke slik at vondt skal vondt fordrive, så forsøk å finne aktiviteter og øvelser du kan utføre relativt smertefritt.

Når skal du ikke trene? Ved noen tilfeller skal man oppsøke fastlege eller terapeut før man går løs på trening. Røde flagg er alt som går utover diffus smerte. Eksempler på dette er generell sykdomsfølelse som feber og vekttap, tap av følelse i bena, skytende smerter i bena, og urinlekkasje. Er du usikker, så er det greit å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Det viktigste er aktivitet. Om du går en tur, løper, trener styrke, eller en hvilken som helst annen form for aktivitet, er ikke så nøye. Ingen øvelse eller aktivitet er så fantastisk at den må gjøres av alle. Finn noe du behersker og trives med!

Ingen øvelse eller aktivitet er så fantastisk at den må gjøres av alle. Finn noe du behersker og trives med! Stine Fineserås

Sofia Tornes Thornæs (7), Gustav Johannes Rø-Glørstad (6) og Markus Ansnes (6) er tre førsteklassinger som denne dagen har lært om våre familier.

– Vi har lært at familier er forskjellige og at det finnes mange forskjellige jobber.

–  Ja, men det er ikke alle som har jobber heller, noen er så gamle at de har sluttet i jobbene sine, sier Markus ivrig.

– Farfaren min er våpensmed.

– Familier er mor og far som alltid har vært der. De var der når vi var babyer også. Men det finnes voksne kjærester som ikke har barn også, sier Gustav og ser tankefullt ut i luften.

–  De kan være onkler og tanter de, sier Gustav.

De nikker enige alle tre.

– Vi har også lært at noen mammaer og pappaer bor i hvert sitt hus. En jeg kjenner, han har mamma- og pappauke.

–  Det er akkurat som å slå opp, forklarer Gustav.

Førsteklassingene ivrer etter å fortelle hva de har holdt på med denne dagen. De er tydelig engasjerte og interesserte i temaet. De prater uten stans og har mye å fortelle.

De forteller at de har lekt butikk, og at de da skulle handle inn til bursdagsfest for familien.

–  For å få penger kan vi pante flasker eller ha jobb, forklarer Markus.

– Vi får ikke mange penger ved å pante flasker, repliserer Gustav.

Han lyser han opp og forteller at han skal jobbe med YouTube.

– Der kan man legge ut spill og vise frem huset sitt, det kan man tjene mange penger på. Over ti tusen.

Markus er helt sikker på at han skal jobbe i legobutikk når han blir stor nok.

Alle tre forteller at de har lært nye ting om hva en familie er, og at de har fått vite om mange nye yrker.

– Heller ikke alle har mamma og pappa, sier Markus. De samtaler litt rundt det å ha famile og forteller hverandre hvem som er i deres familier.

Gustav har både hund og katt.

– Katta heter onkel Per, røper han. All ler.

På spørsmål om hva som er best med familie, svarer de at det er å ha en familie og være sammen med de andre i familien.

–  Jeg liker å leke med lego sammen med lillebror og pappa. smiler Markus.

Lærerne Lars Risan, Magnus Brørs, Anita Skogseth og Gry Grande leder programmet på Nidarvoll skole, der 63 elever fordelt på fire grupper deltar.

– Programmet er tverrfaglig, praktisk og variert. Det  skal gi barna forståelse for ulike familiekonstellasjoner, familiens funksjon, samt ulike yrker. Barna skal ved hjelp av blant annet butikkspill, lære at familien må gjøre prioriteringer

når de handler og må reflektere rundt hvordan man tjener penger og hvordan man bruker dem.

Gry Grande er kontaktlærer i første klasse, og godt fornøyd med opplegget.

–  «Våre familier» favner mye der mange deler av livet inngår. Barna blir mer bevisstgjorte i forhold til hvilke prioriteringer som må tas i en familie.

Fag som matematikk, samfunnsfag, norsk,  religion, livssyn og etikk, kunst og håndverk er flettet inn i programmet.

– Her på Nidarvoll har vi fire grunnverdier, som vi synes glir fint inn i temaet «våre familier»: Omsorg, respekt, ansvar og læring. Temaet «våre familier» er noe alle elevene kjenner til, og de lærer mye av hverandre.  Blant annet så dukket det opp yrker som før var ukjente for dem, som blant annet jordmor og smed, sier Grande.

Lærerne er enige i at det her er mye å bygge videre på.

– Ungene boblet over av engasjement. Vi kommer garantert til å dra nytte av opplegget senere, og butikk-materialet vil bli flittig brukt fremover. Gry Grande smiler.

Bakgrunnen for at 1.trinn ved Nidarvoll gjennomfører programmet som første skole i Trondheim, er at skolen deltar i praktisk og variert nettverk sammen med fire andre barneskoler. Nettverket har som hensikt å utvikle en mer variert, praktisk og relevant opplæring for alle elever på alle trinn i Trondheims-skolen. Nettverket er et forum der lærere og rektorer finner inspirasjon, får mulighet til kompetanseutvikling og deler erfaringer på tvers av skolene.

UE Trøndelag har i høst vært med i dette nettverket og bistår skolene.  UE har utviklet ressurser for hele skoleløpet som skolene kostnadsfritt kan benytte seg av og tilpasse til sin skoles ønsker og behov for praktisk og variert tilpasning. Det kan være ideverksteder, arbeids- og næringslivs program og bedriftsprogram.

Det har lenge vært etterspurt et opplegg for de aller minste, og etter vellykket pilotering er endelig « Våre familier» klart.  «Våre familier» begynner med det nære, familien, sjon og oppfølging. Programmet ligger under UEs kategori Arbeids- og næringsliv.

Vi har også lært at noen mammaer og pappaer bor i hvert sitt hus. Gustav (6)

På skolen: Fra venstre Sofia Tornes Thornæs, Gustav Johannes Rø-Glørstad og Markus Ansnes.

Liker det nye faget: Fra venstre Lars Risan, Anita Skogseth, Magnus Brørs og Gry Grande.

På skolen: Fra venstre Sofia Tornes Thornæs, Gustav Johannes Rø-Glørstad og Markus Ansnes.

Dette er din avskjedsforestilling ved Trøndelag Teater. Hvordan oppleves det?

– Det har jeg et helt greit forhold til. Jeg er innstilt på å bli pensjonist og gleder meg til det.

 Hvordan vil du beskrive dine 40 år ved Trøndelag Teater?

– Variert. Mye arbeid. Mye glede. Gode kolleger. Trøndelag Teater har et veldig godt rykte på seg som arbeidssted. Absolutt alle har et felles mål – best mulig forestilling. Dette blir stadig bekreftet av gjester som jobber her.

Jessica i Kjøpmannen i Venedig var din første rolle ved teatret, men hvilken rolle opplever du å sitte sterkest i deg av alle de 80 forestillingene du har medvirket i ved Trøndelag Teater?

– Rollen mamma i Fuglepappan. En sterk forestilling om incest og jeg spilte moren som ikke forsto hva som foregikk. For det første så jobbet vi med et forferdelig tema og i tillegg opplevde jeg at enkelte «på gata» hatet meg.

Du ble tildelt Hedda-prisen for din rolle som Jackie Kennedy Onassis. Hvordan var det å spille henne? Hvilket menneske opplever du at hun var?

– Å spille Jackie Kennedy var meget utfordrende. Ikke minst på grunn av den enorme tekstmengden og språket var svært spesielt. Måtte lese det mange ganger hver dag for å skjønne tekstens innhold og for å kunne gi liv til fru Kennedy. Jeg opplever at hun var en kvinne som viste oss den ytre fasade men hadde mange hemmeligheter.

Nå spiller du Rottejomfruen i Lille Eyolf. Beskriv rollen.

– Den kan beskrives som ubeskrivelig. Hun er en dame med et spesielt yrke som utløser selve dramaet i stykket.

Lille Eyolf er et familiedrama der foreldrene er så blendet av egne behov at de ikke er i stand til å se sitt eget barn. Ser du paralleller til dagens foreldrerolle i dette Ibsen-stykket?

– Absolutt! Verden er full av uskyldige barn som ikke har det bra, dessverre.

Jeg er innstilt på å bli pensjonist og gleder meg til det. Kine bendixen

Hva betyr det for deg at Lille Eyolf ble din avskjedforestilling ved Trøndelag Teater?

– Jeg er veldig glad for at jeg er med i et så godt stykke. Og at vi har en ekspressiv uttrykksform. Bård Lie Thorbjørnsen. Kjersti Haugen og mine medspillere er et fantastisk team å jobbe med. Og en spesiell takk for at jeg får jobbe med Fillip og Erling som deler tittelrollen.

En sterk forestilling om incest og jeg spilte moren som ikke forsto hva som foregikk. Kine Bendixen

Utne har valgt møtested for intervjuet. På brua nederst i Ilabekken mot Ilsvikøra.

– Her er mitt favorittsted  i Trondheim. Hit går jeg når jeg trenger å lufte tankene og få en pause fra hverdagsmaset, sier Utne som også bor like i nærheten.

Nå har han gått 1440 veier, og har nærmere 120 igjen før han har gått samtlige. Rundt regnet har han gått 116 mil.

– Etter å ha kjørt drosje i 13 år, mente jeg at jeg kjente byen godt, men det skjønner jeg nå at jeg ikke gjorde, sier Utne som synes det å ha et slikt prosjekt har virket motiverende på det å komme seg ut.

Etter nesten et år med vandring opplever han å blitt veldig mye bedre kjent med byen sin. Han har også lært mye om hvordan ulike tidsperioder setter sitt preg på byen, og ikke minst har han lagt merke til mange flere detaljer når han har gått. Blant annet farger på husene og ulike stiler og hvor mye det betyr for variasjonen  i byen,

– Så har jeg bitt meg merke i alle de dekorative postkassene i byen, sier Utne.

Som politiker ser han også at gårposjektet har gitt ham en unik innsikt i byen

PS! 6. mars holder Kjetil Utne foredrag om prosjektet på et gå-seminar i regi av Miljøpakken i Trondheim kommune.

Etter å ha kjørt drosje i 13 år, mente jeg at jeg kjente byen godt, men det skjønner jeg nå at jeg ikke gjorde. Kjetil UtneEtternavn

Ditt favorittsted?

Etter sin nærmere et års vandring i Trondheims gater, har Kjetil Utne sett mange fine steder i byen. Nå ønsker i samarbeid med Byavisa å utfordre Trondheims-beboere til å presentere sitt favoritt-sted.

Han er også i full gang med en bok som skal utgies på Pirforlaget. Der håper han også å kunne presentere trondhjemmeres favoritt-sted.

Har du et favoritt-sted du vil dele: Send e-post til karina@byavisa.no

Iladalen: Kjetils Utnes favorittsted i Trondheim.

– Vi trenger denne energibomben nå. Vitamin C er vel det mest oransje vi har, sier kreativ leder i Fargerike, Tale Henningsen, som kommentar til hvorfor fargen kommer tilbake nå. Hun mener dette er en farge som lever godt med sin samtid og beskriver den som frisk og djerv, samtidig som den er både sofistikert og kul.

Hos Nordsjö peker de på sammenhengen mellom behovet for varmere farger og den hektiske og urolige tiden vi lever i. Hvert år gir de ut boken Colour Futures med globale nøkkeltrender, satt sammen av internasjonale ekspertpanel innen maling og design og i utgaven for 2015 står nettopp de varme fargene sentralt.

–  Vi lever i en tid som krever omtanke for både mennesker og miljø. Bærekraft er i dag mer et krav enn en preferanse, og vi etterstreber ekthet og engasjement. Nøkkeltrendene for 2015 handler om å finne det vidunderlige i det normale; magien i hverdagen. Og de varme fargene er med å gi oss nettopp det, sier Per Nimér, designsjef ved Nordsjö.

Tale Henningsen er klar på at dette er en meget anvendelig farge og at den passer godt til alt.

– Den passer til klær, møbler og malte vegger. Den er god til colour blocking og fantastisk i mønster.  Vi har også brukt den med oransje teppe i en styling nå til Årets Farge, det ble helt fantastisk, sier hun.

Per Nimér omtaler også oransje som en svært anvendelig farge og beskriver Copper Orange som en harmonisk nyanse som passer godt med andre farger og i ulike interiører.  I boken sin har de et utall spennende kombinasjoner.

–  Kombiner gjerne de feminine fargene pudderrosa, kremhvit og plomme med maskuline toner av skifergrå, blågrønt og kaki. Da blir det en spennende palett, sier Nimér.

Han presiserer at det er dynamikken i selve paletten som er det essensielle, og ikke nødvendigvis fargene i seg selv. Dette gir rom for egne tolkninger og gir stort spillerom for kreativitet.

Torhild Rustenberg, konseptjef hos tapetleverandøren Storeys, hilser fargen velkommen som en god motvekt til de kjølige tonene vi har sett en stund.

– Dette er den perfekte aksentfarge i den nøytrale fargebruken vi har hatt en lang periode. En dæsj oransje løfter ethvert interiør – uavhengig av hvilke andre farger som er i interiøret, og den er lett og lykkes med.  Det som også er veldig spennende, er at de nøytrale nyansene – de pudderaktige og støvete – som har vært borte fra fargetrendene siden tidlig 80-tall, nå er tilbake. Ved å bruke disse i en 2015 setting får fargen en «ny vår».

Birgit Torkildsby, produktansvarlig hos tapetleverandøren Borge, mener vi har hatt tid til å venne oss til fargen gjennom moten gjennom et par år, så nå er vi klare for å innrede med oransje.

–  Fargen er varm, og det trenger vi mer av her i nord hvor vi store deler av året har det kaldt og goldt utenfor stuevinduene!

Vi trenger denne energi-bomben nå

– For de 10.000 kronene vi fikk tildelt i første omgang av Sparebank1, reiste vi på studietur dit. Vinner vi ytterligere 10.000 kroner, ønsker vi å bruke det til å viderutvikle huset her i Trondheim, sier Karl-Johan Johansen, en av de vel 15 aktive frivillige i Mental Helse.

Selv har han holdt det gående i 20 år, med de siste åtte, ti årene i styret.

Får de det slik de ønsker seg, er målet å ha åpent alle dager i uka. For å få realisert dette,  samarbeider de både med  KIM-senteret og Trondheim kommune, samt andre aktører innen kunst og kultur i byen.

– Det er mange brukere av huset i Fjordgata som er kreative og har et potensial de kan videreutvikle – noe vi ønsker å bidra til, sier Johansen.

Fjordgata 19 er et treffsted for mange ulike brukergrupper. I 2012 ble det gjennomført en undersøkelse blant medlemmene i Mental Helse. Da kom det frem at mange ønsket seg ulike kreative og kunstneriske aktiviteter, samt dat og sosiale aktiviteter som turer, teater, kino.

På bakgrunn av dette, samt kunnskap om effekten mellom kultur og helse, ønsker de å realisere et utviklingssenter for kunst og kultur. Ideen er å etablere aktiviteter som kan bidra til å utvikle og rehabilitere personer med psykiske helseutfordringer som faller utenfor det ordinære arbeidsrettede tiltak gjennom Nav.

Han viser til at representanter for styret også har besøkt Core Arts i London som også arbeider med kunst og kultur som terapi.

– Noe vi merket oss der var hvor viktig det var med gode veiledere, sier Johansen.

I tillegg fikk han se imponerende resultater.

– En som gikk der malte slike bilder som fikk kjempekritikker og ble

Les mer om Hjerte for Trondheim her

Sterke og aktive  foreldregrupper er viktig for driften av National. Cato Johansen

Nå kjemper de om tilsvarende beløp. På motsatt banehalvdel står foreningen Mental Helse.

– Jeg er selv trener. Målet er å gi de unge mestringsfølelse på treningsfeltet. Presset er større på ungdommen i dag enn da jeg vokse opp. Mange føler de ikke strekker til. Da kan fotballen være en arena de kjenner mestring og glede. Men da er man avhengig av gode og reflekterte  trenere,  argumenterer Johansen for å investere i trenerkurs.

Håper på hall. Lykkes klubben med å få tilgang til 10.000 nye kroner, er planen klar for hvor de eventuelt skal investeres. Visjonen er egen hall med tilhørende klubbhus.

– Cirka 1500 barn og unge er tilknyttet skolene i nærområdet. En fremtidige hall vil være viktig for skolene og klubben, både håndball og fotball-avdelingen. Og ikke minst bydelen, mener Harald Haugan med lang fartstid i klubben.

Involvere bydelen. Johansen og Haugan snakker om behovet for felles møtepunkt, for barn og eldre. Og ønsket å gjøre mer for bydelen.

– Klubben jobber med å få arrangert et årlig allmøte. Spesielt mot pensjonister. Den gruppen har et uforløst potensiale, som både klubben og de eldre kan ha nytte av. Hall med tilknyttet klubbhus vil legge forholdene til rette for bedre kommunikasjon med bydelens innbyggere. Og enda bedre sportslig satsing, tror Johansen.

Egen ballskole. Nationalkameratene arrangerer hvert år ballskole for unger på 1. trinn i barneskolen. En måte å skape interesse for klubbens tilbud på.

– Vi starter ballskolen med foreldremøte. Sterke og aktive  foreldregrupper er viktig for driften av National. Spesielt med tanke på frivillighet og oppfølging av barna.

Mistet lagspiller. Like viktig som å rekruttere frivillige til klubbarbeid, er det å motvirke at enkeltsjeler brenner seg ut. Klubben hadde en trøblete høst etter at nestleder Tor Eirik Berg gikk bort.

– Berg  førte National inn i dataalderen, og hadde kontroll på alt av passord og systemer. Vi har slitt med å få dette opp å gå. Parallelt er organisasjonen blitt  mer uavhengig av enkeltpersoner. Viktig lærdom opp i alt det tragiske, mener Johansen.

Skal føles trygt. For å få på plass en smidigere organisasjon, der delegering av oppgaver er høyt prioritert, har National og Sverresborg gått sammen om å «hyre» daglig leder.

– I år fyller klubben vår 95 år. Vi håper Sparebank1 SMN ser verdien av å støtte oss videre i vårt arbeid.  Nationalkameratene har flere gode fotballspillere enn hva klubbens størrelse tilsier. Uansett; viktigst er at barn og unge føler trivsel og trygghet ved å spille fotball i National, poengterer Cato Johansen.

Les mer om Hjerte for Trondheim her

– Guldahl mener at journalister og redaktører i Norge ikke lar kritiske stemmer til innvandring slippe til, og at det er den største trussel mot ytringsfriheten i dag. Han viser til at han har fått refusert flere innvandringskritiske innlegg i Adresseavisen. 

– Ingen lesere av Adresseavisen bør være i tvil om hva Jan Guldahl mener om innvandring. Det har vi presentert tydelig. Når vi av og til avviser Guldahl, eller andre, er det fordi de gjentar seg selv eller fordi de ikke klarer å si det de mener uten å angripe andre på utilbørlig vis.

– Det er heller ikke riktig. Tall UDI presenterte i 2014 viste at over 67 prosent av søkerne fikk ja til opphold i første instans. Regner man med gruppen som får omgjort sine negative UDI-vedtak hos UNE, får hele 80 prosent innvilget søknaden. At de fleste asylsakene er grunnløse er dermed en usann påstand, mener Güven.

Guldahl mener «det vil være flertall av innvandrere i fremtiden».

Güven på sin side peker på  Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall, som viser i underkant av 600 000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge.

– Av disse kommer cirka halvparten fra såkalte «ikke-vestlige» land. Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 171 600 i  januar 2013. I 2050 mener SSB tallet for mennesker med innvandrerbakgrunn kan være 1.3 millioner, mot dagens ca 600.000. Det blir altså ikke flertall av innvandrere i Norge, sier Güven.

Han tilbakeviser også at muslimene vil komme i flertall i Norge.

– Ifølge SSB vil det i 2060 være mellom 4 og 13 prosent muslimer og etterkommere av muslimer i Norge. De siste årene har vi sett et fall i andelen muslimer. Bare 13 prosent av innvandrerne som kommer til landet er fra muslimske land. De to landene som topper statistikkene er faktisk Polen og Litauen, understreker Güven.

AP-politikeren registerer stadige påstander om at Norge taper penger på å ta imot innvandrere.

– Perspektivmeldingen 2013 viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn/etnisitet, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn han eller hun betaler i skatter og avgifter.

Güvens resonnement strekker seg videre.

– Skolegang er eksempelvis en svært stor utgift. Det er også noe av grunnen til flere fagmiljø konkluderer med at vi tjener penger på å ta imot innvandrere, da mange av dem er arbeidsinnvandrere som bare skatter og ikke bruker offentlige tjenester som skole. Det samsvarer også med tall fra SSB. Konklusjonen må derfor være: Norge taper ikke penger på å ta imot innvandrere.

Guldahl må evne å skille mennesket fra klesplagget

Han reagerer på «vedtatte»sannheter som  at mange innvandrere ikke vil la seg integrere, at de nekter å lære seg norsk.

– Det er bare tull. Tall som NRK har funnet frem viser at 87 prosent av de som har rett på norsk undervisning, fullfører dette i løpet av tre år. Det betyr at det store flertall derfor behersker norsk etter få år.

– Guldahl  karakteriserer norske politikere som «feige» ved å bortforklare muslimsk terror gang på gang. Og at det er feigt å si at dette ikke har noe med islam å gjøre.

– Etter terrorangrepene i Paris og i København er det mange som frykter islamistisk terror. Selvsagt skal man ikke ta lett på det. Ifølge PST er det en reell terrorfare i landet vårt.

Güven mener de terroristene Guldahl viser til, dreper flere muslimer enn mennesker fra andre religioner.

– Likevel bør vi våge å se litt på fakta de siste årene. For eksempel rapporten fra EU som viser at bare to prosent av terrorangrepene mot EU-land har vært drevet av islamistiske motiver.

Ifølge Guldahl er hijab kvinnediskriminerende; et symbol på menns dominanse over kvinnene.

– Han mener også at hijab er den fremste markøren for politisk islam..?

– De aller fleste bærer hijab etter eget ønske. Vi kan ikke ha et samfunn hvor enkelte skal diktere hvordan du skal gå kledd.

Güven henviser til muslimske leger og sykepleiere ved St Olavs hospital som bærer hijab på arbeid.

– De gjør ikke en dårligere jobb for samfunnet selv om de bærer hijab. Guldahl må evne å skille mennesket fra klesplaget. Det virker som han er mer opptatt av det som er utenpå enn det som er inni, sier Güven.

Les også: Arne Blix: – Ikke dårlig behandlet

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stilt på dugnad og solgt pølser til inntekt for bredde-idretten

Guldahl startet Trondheim  Øyelegesenter i 1989.  Han er en av de mest erfarne øyekirurger i Skandinavia og har utført 20.000 laseroperasjoner for å bli kvitt briller og kontaktlinser.  I 1990 var han med på å starte Norges første brillefriklinikk  sammen med to andre øyeleger fra Trondheim.

Les også:

Hvis sjefen min krevde at  jeg skulle ta av meg hijaben, ville jeg ikke jobbet der

– En dame med hijab vil aldri få jobb hos oss

Angrer ikke på hijab-uttalelse tross motbør

Kommunen vet ikke hvor mye innvandrerne koste

Trondheim er en av de dårligste kommunene i landet på å få innvandrerne ut i jobb

– Et slag i trynet for likestillings-kampen

Om vinteren er Petter Northug redningen for meg

Med i Ap. For et par års tid siden ble han mer og mer opptatt av politikk. I en del år var han medlem av Arbeiderpartiet. En  uke før valget i 2013 meldte han seg inn i FrP.

– Ap står for mye bra, men det bar helt galt av sted når det  gjaldt asyl- og innvandringspolitikken. Vi må ha bærekraftig arbeidsinnvandring, men velferdsinnvandrere i form av  asylsøkerne har vi ikke behov for, mener Guldahl.

Han synes FrP blir vel vel opptatt av bompenger. De pengene betaler han gjerne, han synes veiene omkring Trondheim er blitt veldig gode.

– Med unntak mot Klett, presiserer han.

Ingen sak er ifølge Guldahl viktigere enn innvandrings-saken.

Han er ikke redd for å stikke hodet fram og si sin mening i media. I 2013 fortalte han i Adresseavisen at han kuttet den økonimiske støtten til RBK. Frem til da hadde Trondheim øyelegesenter sponset klubben med 2,5 millioner kroner. Han ga samtidig beskjed om at han ikke ville støtte RBK før de ansatte Nils Arne Eggen som trener.

– Han er helten min, sier Guldahl.

Da Eggen ble trener for Orkla, dro han selvsagt dit med en svær bløtkake.

– Eggen er ikke skuddredd. Han kan slå i bordet. Det liker jeg. Og med Eggen tok jo RBK gull etter gull. Sølv teller ikke.

I sesongen som er gått, har han ikke vært på Lerkendal. Kjæresten er ikke interessert i fotball, så helgene er i stedet benyttet til turer i skog og mark. Som kjæreste ønsker han å gi kjærlighet og oppmerksomhet, være snill og grei, gi av sin tid.

Rasismekortet er trukket så ofte at det ikke er så mye å bry seg om lenger. Jan Guldahl

Sparer folk for meningene. I  Bymarka kobler han best av.  De siste to årene har han også vært mye på reise med Hurtigruta.

– Da sparer jeg folk for meningene mine.  Jeg leser selvsagt litt for meg selv, men jeg prøver å ikke «plage» folk med mine meninger. Å skifte fokus er viktig av og til, sier Guldahl.

Han kobler også godt av sammen med gode venner. Da byr han gjerne på noen slagferdige kommentarer som får latteren frem.

– Ja, faktisk ble jeg kåret til kullets morsomste da det skulle lages en kull-bok fra medisinstudiet i Oslo, forteller Guldahl.

Med leilighet i Spania, går ofte ferieturene dit. Der spiller han golf og nyter solen. Han trives godt med at hans golfferdigheter bare er målt til et handicap på 35. For ham er den fine turen rundt på banen det viktigste.

– Den norske naturen er mye flottere enn den spanske, men jeg er ikke så glad i vinteren. Om vinteren er Petter Northug redningen for meg.  Jeg har stor sans for ham, sier Guldahl.

PFU-vinneren. Da han i 2014 i Byavisa sa at han aldri ville ansatt en dame med hijab, kokte debatten. Folk var både uenig og enig.  I en måling på byavisa.no var nærmere 80 prosent enige med Guldahl i at de ikke ville ansatt en dame med hijab.

Mener han seg uriktig behandlet, sier han fra. Tre ganger har han klaget Adresseavisen inn for Pressens faglige utvalg (PFU). De behandler klager fra folk som mener media har begått etiske overtramp. Alle de tre gangene han har klaget, har han fått enstemmig medhold i PFU blant annet på grunn av manglende beklagelse av feil i oppslag om at klinikken hans gikk med underskudd.

– 3-0 til meg, sier Guldahl som ikke er imponert hvordan norske journalister forholder seg til Vær Varsom-plakaten.

Han har blant annet skrevet et åpent brev til Adresseavisens redaktør Arne Blix. Han har ikke fått noe svar.

– Jeg opplever det som ufortjent å bli dårlig behandlet av media, men mener det er på grunn av at jeg er kritisk til islam og at jeg har tonet FrP-flagget, sier Guldahl.

Kritisk til politikerne. Han  er sterkt kritisk til muslimsk innvandring og mener norske politikere er feige.

– De bortforklarer muslimsk terror gang på gang. Igjen hører vi fra politikerne «dette har ingenting med islam å gjøre..» Vi er i ferd med å bli en minoritet i vårt eget land. Politikerne slipper inn fremmedkulturelle i store mengder. Nå har 15 prosent av Norges befolkning ikke-vestlig bakgrunn. I 2025 er det beregnet at over halvparten av de som bor i Oslo er av ikke-vestlig opprinnelse hvis innvandringen fortsetter som i dag. At det mest brukte guttenavnet i Oslo i flere år har vært variasjoner av Muhammed, er forferdelig. En ufattelig tragedie for landet, sier Guldahl.

– Hvorfor det?

– Ikke-vestlig innvandring i stor skala skaper alltid store spenninger. Også her  vil problemene øke til tross for vår sterke økonomi. De økonomiske tidene blir mørkere og arbeidsløsheten større. Vi etnisk norske er nå i ferd med å bli i mindretall i vårt eget land. Jeg som  tilhører urbefolkningen i Norge  liker ikke det.

Jo mer han leser, jo sikrere blir han på at han har rett i sine innvandrerkritiske meninger.

Angrer ikke. Han ser på hijab som svært kvinnediskriminerende.

– Hodeplagget uttrykker at mennene skal kontrollere kvinnene, noe som er en fremmed tanke for oss i Vesten.

Han mener muslimsk ansiktstildekking som burka og niqab burde bli totalforbudt i Norge, og hijab først tillatt etter 18 års alder. Da tror han at de aller fleste  muslimske jenter ville valgt bort hijaben.

– Utlendinger som kommer til Norge må tilpasse seg de skikkene vi har her. Hijab er den fremste markøren for politisk islam. At Norge tillater hijab i Forsvaret, er tragisk, sier Guldahl.

At han stakk hodet frem i hijabdebatten, anser han som noe av det mest fornuftige han har gjort i hele sitt liv.

– Arbeidsgivere skal selvsagt få bestemme hvordan deres ansatte skal fremtre.

Leser mye av Storhaug. Hege Storhaugs bok «Tilslørt. Avslørt» er også lest med stor interesse. Hun er informasjonsleder i Human Rights Service og driver rights.no.

– Det er få steder innvandringskritiske røster slipper til i mediene. Derfor er rights.no  og document.no lyspunkter i det innvandringspolitiske mørket, mener Guldahl.

Lars Akerhaugs bok Norsk Jihad ligger også på bordet. Guldahl deler hans bekymring om ekstreme nordmenn som drar til Syria for å krige.

– Så kommer de tilbake til Vesten enda mer radikalisert. Da må politiets sikkerhetstjeneste bruke store ressurser på norske statsborgere, peker Guldahl på.

Han sier han ikke skjærer alle over en kam.

– Ikke alle muslimer er ytterliggående. Men når  vestlige samfunn som Frankrike, England, Sverige og Danmark har fått store problemer med den muslimske innvandringen er det illusorisk å tro at det her i landet skal bli annerledes, sier Guldahl.

Leser Per Sandberg. En tredje bok som ligger foran ham på kontoret er Per Sandbergs  «Mot min vilje».

– Sandberg tør å sette søkelyset på at velferdsstaten i fremtiden ikke er bærekraftig som følge av innvandringen.  Jeg er alvorlig bekymret for den økonomiske konsekvensen av velferds innvandringen for det norske samfunnet. Det er jo ikke de fattigste, de som trenger det mest som kommer. De er de med penger som har råd til å betale menneskesmuglerne. Hva er egentlig planen til politikerne? Hvor mange moskeer har vi råd til? Hvordan skal det gå med den norske kulturen? Det multikulturelle tvilsomme prøveprosjektet ble gravlagt da tvillingtårnene raste sammen 11.09, mener Guldahl.

Vil ha innvandrerregnskap. Han har også fulgt med hvordan Byavisa fra 2013 har forsøkt å få svar fra Trondheim kommune på hvor mange som ikke makter å komme seg ut i verken utdanning eller arbeid, og dermed havner på sosialstønad.

– Jeg ønsker et innvandrer-regnskap for byen. Carl I Hagen krevde et slikt regnskap for  Norge så tidlig som i 1995, peker Guldahl på.

Han er ikke interessert i at hans skattepenger skal gå til innvandrere som ikke integrerer seg i det norske samfunnet.  At han blir kalt både rasist og svin på grunn av sine meninger, gjør ham ingenting.

– Jeg bryr meg ikke om det. At noen tør si hva man mener høyt, er viktig.  Det er ytringsfrihet i dette landet. Rasismekortet er trukket så ofte at det ikke er så mye å bry seg om lenger. Om jeg blir stukket ned eller skutt på grunn av mine meninger, vil det komme mange flere etter meg som mener det samme. Noen må gå foran.

Slipper ikke til. – Hvorfor tror du det blir så mye «styr» når du sier hva du mener?

– Journalister og redaktører i Norge lar ikke kritiske stemmer til innvandring slippe til. De er den største trussel mot ytringsfriheten i Norge. I Norge er det politisk bestemt at innvandring er bra. De som mener noe annet, forsøkes skremt til taushet. Jeg har flere ganger fått refusert innvandringskritiske innlegg i Adresseavisen og har også blitt utsatt for sjikane etter hijabsaken i Byavisa i fjor.

– Men hadde det ikke vært bedre for deg å ikke si noe høyt? 

– Antakeligvis  er det ikke helt ufarlig å gå ut med det jeg gjør, men til det er saken for viktig for meg til at jeg stopper. Jeg synes jo det er ufortjent å bli fremstilt som «ond». Men jeg vet at mange er enige med meg, men de tør ikke si noe. De er redde for å bli stigmatisert. Men fremover vil mange flere melde seg på vårt lag – det er jeg sikker på! Vår sak vil vinne til slutt!

Sjubarnsfar. Han har imidlertid vært redd for at det skulle gå utover hans barn. Han har sju.

– Med samme kone, understreker han.  Han er skilt fra henne.

De to yngste går på videregående.

– De har heldigvis ikke fått noen reaksjoner som følge at jeg sier meningene mine høyt, sier Guldahl.

Han mener hans stemme kreves.

Da han sa sin mening om «hijab-saken», valgte Ranheim Fotball å si nei til sponsorpenger fra han. De mente Guldahls holdninger ikke samstemte med klubbens verdier.

Guldahl selv synes de overser hva som virkelig er hans verdier. På samme tid sa også Orkla nei til øyekirurgens sponsorpenger.

– Alle de fem guttene mine har spilt fotball.  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stilt på dugnad og solgt pølser til inntekt for breddeidretten. I tillegg har Trondheim Øyelegesenter gitt 125.000 til barne- og ungdomsidretten i Trondheim, sier Guldahl.

Trives best blant vanlige folk. Han er den dag i dag opptatt av viktigheten av at barn er fysisk aktive.

– Deltakelse i idrett er viktig også for å minske risikoen for at de kommer inn i usunne miljøer. Jeg var selv ganske sprek i yngre dager. På Befalsskolen for Kavaleriet var jeg tredje best på 5000 meter. Barna mine nekter å tro på det, men det er sant. Pappa, har du noen gang klart å springe da, spør de meg, smiler Guldahl som også spilte fotball for Sverresborg.

Han sier han trives best med «vanlige folk».

– Jeg har ikke glemt hvor jeg kommer fra.

I dag tenker han at han skulle blitt noe annet enn øyelege.

– Jagerflyger kanskje.  Hele gutterommet mitt var tapetsert med jagerfly. Men det beste for landet var nok om jeg hadde blitt politiker. Da kunne jeg fått utrettet mer enn som lege.

Millioner av kroner i skatt. 25 år med Trondheim Øyelegesenter har gjort Guldahl til en holden mann. Han er ikke alltid vant til å ha det slik. Han vokste opp i «små» kår, sammen med mor og far. De gangene de var på ferie, var alltid lakenposen med når de innkvarterte seg på rimelige steder.

– Jeg har alltid jobbet masse, betalt millioner av kroner i skatt.  Nå opererer jeg selv bare i perioder, da tre andre øyeleger tar brorparten av jobben.  Ellers har jeg masse fritid.

Han har en last han erkjenner: Å kjøre bil. Fort.

– Jeg har kjørt bil i 40 år, men aldri kræsjet.

– Hvordan er Guldahl selv som sjef da?

– Jeg er nok «sjæf» med stor S. Litt militær. Alle vet at her er det jeg som bestemmer. Slik må det være. Du så hvordan det gikk med RBK etter at Eggen gikk. Småsjefer her og småsjefer der – det gir ikke resultater.  Sier Jan Guldahl.

 Journalister og redaktører i Norge lar ikke kritiske stemmer til innvandring slippe til. Jan Guldahl

PS! Se kommentarer på side 42:

Ferhat Güven: – Terroristene dreper flere muslimer enn andre

Arne Blix: – Ikke dårlig behandlet

Grundig lest: Sånn kan en bokside se ut etter at Jan Guldahl har pløyd gjennom den.

Angrer: Jan Guldahl tror han kunne gjort mer for samfunnet ved å bli politiker enn å bli øyekirurg.

leser mye: Disse fire bøkene er blant de mange Jan Guldahl har lest fra perm til perm – og opptil flere ganger.

Alt er mer komplisert enn før. Det meste er verre. Svein Øverland

Hvorfor er det viktig å snakke med barn om psykisk helse?

– Fordi ingen ting annet er viktig dersom den psykiske helsen er dårlig og fordi å sbakke om psykisk helse gjør det lettere å finne få og bevare god psykisk helse.

Hvordan snakker man med barn om dette temaet? 

– Man tar det selvsagt enkelt og bruker eksempler som barnet kjenner seg igjen i. Bruk gjeren eksempler fra ditt eget liv. Dersom du fortellet ar du selv var redd en gang er det lettere for barnet å fortelle om det. barn vil også spntant begynne å fortelle om ting. det handler om å følge med slik at vi legger merke til det når det skjer.

Er vi voksne flinke til å snakke med barn om følelser og tanker? 

– Ja, foreldre flest gjør så godt de kan og får til mer enn vi tror.

Er det tendenser i barns oppvekst eller samfunnsutviklingen som gjør at forskningen er aktuell? 

– Alt er mer komplisert enn før. Det meste er verre. Internett gjør at vi får impulser fra hele verden. På den annen side er dette også positiv på den måten at man ikke så lett føler seg rar om man er litt annerledes enn de i klassen.

Hvilken betydning mener du Barneuniversitetet har?

– Veldig stor betydning. Jeg tror vi grovt undervurderer bibliotekets betydning generelt. Det er en unik insititusjon som bringer folk sammen på tvers av språk, land, kultur – og alder. Barneuniversitetet ståt stolt i denne tradisjonen.

Er det noe spørsmål du håper barna som kommer vil stille?

– Jeg skal sende rundt et kranium av et menneske og et villsvin. Jeg regner til at det blir noen spørsmål rundt det, pluss kanskje om dyr har tenker.

Jeg tror vi grovt undervurderer bibliotekets betydning . Svein Øverland

Forsøk å tenke lengre enn «det som tilfredsstiller meg her og nå», selv om det er nettopp det hjernen vår er innstilt på.

Les også:

– Tenk over hvor mulighetene ligger i en hektisk hverdag

– Gjør det så enkelt som å bare begynne

Mage, rumpe, lår

Ryggsmerter? Viktigst: Aktivitet

Små endringer. Det er ikke slik at samme løsning fungerer for alle, men en del prinsipper er de samme. Her gjelder det å ta små skritt og å starte med det grunnleggende: mat, trening, søvn. For folk flest er statens råd for ernæring godt nok. Dette vil for de fleste innebære små justeringer for et litt sunnere kosthold. Godsakene man småspiser innimellom kan fort tilsvare en hel middag i kaloriinnhold.

Punktforbrenning. Man kan ikke bestemme hvor fettet skal forsvinne, dette er genetisk bestemt. Dermed er det ikke mageøvelsene som er løsningen for å fjerne magefettet, men derimot å øke det totale energiforbruket.

Intervaller eller rolig langkjøring? Hovedfordelen med intervalltrening med høy intensitet er at det er svært tidseffektivt. Prinsippet er at man har en periode med hardt arbeid og en periode med roligere arbeid. 4×4 er ett eksempel, men spillerommet innenfor denne rammen er stort.

Forbrenne fett. Ved rolig langkjøring med lav intensitet vil man forbrenne prosentvis mer fett enn karbohydrater sammenlignet med høy intensitet, men ved lavere intensitet må man trene lengre. Totalt sett forbrenner man mer fett på høy intensitet hvis treningstiden er like lang.

Styrketrening. Styrketrening hjelper å øke muskelmassen, og dermed også hvileforbrenningen. Ved et ønske om vektnedgang er kanskje likevel det viktigste poenget å hindre muskelsvinn som følge av lengre periode med energiunderskudd. Sirkeltrening er en effektiv metode, hvor man jobber intensivt med flere etterfølgende øvelser med høy puls og dermed høyere forbrenning enn tradisjonell styrketrening.(Se faktaboks).

Økt appetitt. Energiinntak og energiforbruk er tett knyttet til hverandre.  En utfordring kan være at fysisk aktivitet gjerne gjør at appetitten øker, og at man dermed kompenserer energiunderskuddet med å øke matinntaket.

Kroppen jobber for å opprettholde vekten, og dersom du trener mer, vil kroppen skrike etter mer mat. Her gjelder det som sagt å starte i det små slik at man venner seg til endringene over tid. Fettforbrenning er en real tålmodighetsprøve!

En utfordring kan være at fysisk aktivitet gjerne gjør at appetitten øker. Stine Finserås

 

På grunn av min etniske tilhørighet og engasjement i motstandsbevegelsen OLF, er jeg blitt et mål for etiopisk sikkerhetspoliti. Dagmawi Bitew

Så sent som i oktober 2014  rapporterte Amnesty at Etiopias sikkerhetsstyrker har arrestert minst 5000 oromoere i løpet av de siste fire årene.

Flyktet fra fengsel. Etter å ha blitt fengslet grunnet politisk aktivitet, flyktet Dagmawi Bitew fra regimet og kom til Norge i 2010. Fluktruten gikk via Kenya til Sverige, før han endte opp i Trondheim hvor han har bodd på flyktningmottak i drøye fire år.

– Under en fangetransport gjorde de innsatte opprør. Flere ble drept.  Jeg lyktes å flykte under tumultene, forteller  Bitew.

UDI og Utlendingsnemnda (UNE) har avslått Bitews søknad om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Men da saken kom opp i Oslo tingrett i januar 2014, fikk Dagmawi medhold. Tingretten fant at UNEs  avslag om asyl og opphold var ugyldig. Men Utlendingsnemnda valgte å anke dommen opp til lagmannsretten, der Bitew fikk avslag på søknaden nå i februar.

– På grunn av mine egen og familiemedlemmers etniske tilhørighet og engasjement i motstandsbevegelsen Oromo Liberation Front (OLF), er jeg blitt et mål for etiopisk sikkerhetspoliti. Blir jeg sendt tilbake frykter jeg for mitt eget liv, sier Bitew.

Forfulgt. Urbefolkningen Oromoene utgjør om lag 30 prosent av Etiopias 97 millioner innbyggere, og er landets største folkegruppe. OLF er den mest sentrale motstandsbevegelsen i kampen mot militærdiktaturet som styrte Etiopia frem til 1991.

– I dag kjemper Oromo-folket for rettigheter på linje med de andre befolkningsgruppene i Etiopia. Parallelt jobber OLF for at Oromia skal bli selvstendig igjen, forteller Dagmawi.

Jeg tror Høyesterett vil behandle saken min, og at den i motsetning til lagmannsretten vil ta hensyn til risikoen jeg befinner meg i. Dagmawi Bitew

Landområdet Oromia var uavhengig fram til 1890-tallet, da det ble erobret og innlemmet i Etiopia.

Faren til Dagmawi, én av mange OLF-aktivister, ble fengslet da sønnen var tre år gammel. Siden har ikke Dagmawi sett eller hørt fra ham. Moren måtte dra fra landet for å underholde barna. Dagmawi har ikke hørt fra henne siden hun dro til Beirut.

– Jeg vet ikke om verken mor eller far lever. Søsteren min bor og jobber som hushjelp i Saudi-Arabia. Det er det eneste jeg vet om min nærmeste familie.

Fratatt eiendom. Human Right Watch (HRW) rapporterer om at oromoere blir fratatt eiendom gjennom regjeringens utvidelse av  bygrensene for hovedstaden Addis Ababa. Store områder skal ha blitt gitt til utenlandske selskaper for etablering av industri- og næringsvirksomheter.

Oromo-studentene har protestert fredelig mot tvangsovertakelsene, til tross for drap og arrestasjoner fra etiopiske sikkerhetsstyrker.

– Siden jeg kom til Norge har jeg demonstrert og jobbet for Oromo-folkets rettigheter. Det kan myndighetene i Etiopia lett påvise ved å søke opp navnet mitt på nettet. Jeg har all grunn til å frykte det verste hvis jeg blir sendt tilbake til Etiopia, sier Bitew.

Anker til Høyesterett. Nå jobber Dagmawi og hans advokat Carl Bore med å få saken prøvd for Høyesterett.  Bore ønsker ikke å uttale seg i forkant av eventuell ankebehandling av høyesterett.

– Jeg tror Høyesterett vil behandle saken min, og at den i motsetning til lagmannsretten vil ta hensyn til risikoen jeg befinner meg i på grunn av mitt politiske engasjement for  Oromo-folkets rettigheter, sier Dagmawi Bitew.

Må takke nei til landslaget. Etter to NM-gull og medfølgende kongepokaler i taekwondo, har Bitew verken energi eller fokuset som trengs for å utvikle seg videre i idretten sin.

– Etter tapet i lagmannsretten mistet jeg motivasjonen. Det er vanskelig å leve uten håp. Jeg sliter med mareritt og har ikke overskudd lengre.

Drømmen er OL-gull for det norske landslaget.

– Flere ganger er jeg blitt invitert til landslagssamlinger. Uten oppholdstillatelse blir det umulig. Det gjør meg trist at jeg ikke kan fullføre drømmen om å vinne gull for Norge i idretten jeg elsker.

Han håper og tror at ankesaken  kommer opp i Høyesterett i løpet av våren.

Jeg vet ikke om verken mor eller far lever. Søsteren min bor og jobber som hushjelp i Saudi-Arabia. Det er det eneste jeg vet. Dagmawi Bitew

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Har håp: Dagmawi Bitew kom alene fra Etiopia til Norge for snart fire og et halvt år siden. Nå kjemper han for å få innvilget søknad om oppholdstillatelse på humanitært grunnag. Etter å ha vunnet i tingretten, men tapt i lagmannsretten, håper han nå på å få saken vurdert i Høyesterett.

Mester: To ganger norgesmester, men intet norsk pass. Mangel på oppholdstillatelse har hindret Dagmawi i å takke ja til landslaget.

Niks, sitatene er ikke hentet fra virkeligheta, dessverre. De fleste priser omhandler film- og teaterfolk som har hobbyen som levebrød, og som har lyktes med å bruke skattepengene til ståkarakter. Ikledd smoking eller ballkjole, i beste sendetid. Gudsjammerlig kjedelig, etter min smak.

En annen gruppering som utmerker seg hva prisdryss og kåringer gjelder, er idrettsutøvere. Også de med fritidssysler som levebrød, i alle fall de utøverne som gjør det best. Ja da, trivelig underholdning på TV’en eller live. Velfortjent medalje etter finfine prestasjoner. Men folkehelt eller idol er disse egoistene ytterst unntaksvis. Så fremt de ikke har prestert utenfor løypa, med empati og tiltakslyst i favør av de mindre heldigstilte. Fant du en?

Sunita Varma og Hege Karlsen ble av Kunnskapsdepartementet og folkejuryen tildelt utmerkelsen «Årets Barnehagelærere». Juryen peker blant annet på egenskaper som  «levende eventyrfortellere, sterkt fokus på baking, dyreliv og turglede». Både Varma og Karlsen har et unikt håndlag med barn, noe som gir seg utslag i høy trivsel og takhøyde for hva som er «normalt”» Prisen består av studietur til barnehage-konferanse på Island. Gratulere!»

Heller ikke denne kåringen er klippet fra fagblad eller avis. Bare rent oppspinn og ønsketenkning. I en dårlig byttehandel får vi heller servert Gullfisken på TV2. Et show som grenser til det incestuøse – breddfull av misunnelse, skarpe albuer og profittjag. Som andre kåringer innen film, TV og idrett fungerer tilstelning sikkert bra som bransjetreff. Men som TV-underholdning, rollemodeller eller ønske om å gjøre en forskjell – står hele pakken til stryk.

Tenker du etter er det mange grå mus som holder våre liv i sine hender. Eller som utgjør forskjellen mellom livsglede.eller svart oppgitthet. I trafikken, på sykehuset, nødetater, NAV, skole, idrettslaget…Få de inn i TV-ruta, i beste sendetid!

Som TV-underholdning, rollemodeller eller ønske om å gjøre en forskjell – står hele pakken til stryk

– Betydningen av frivillighetsarbeidet som blir gjort innen kultur og idrett, fører folk sammen i sosiale fellesskap og har stor verdi for byen. Påvirkning på helse, opplevelse og livsglede henger sammen med frivillighet. Vi ønsker en «åpen dørs politikk», der ulike frivillige organisasjoner kan benytte kommunens lokaler til sine aktiviteter. Det er folkets eiendom, sa Rita Ottervik da hun klippet snoren og erklærte bookingbasen for offisielt åpnet.

– Trondheim kommune har omlag 200 lokaler til utlån. Disse skal i utgangspunktet kunne lånes gratis, med noen unntak. Gjennom bookingbasen blir det enklere for frivillige organisasjoner å finne, søke og administrere egnet lokale, opplyste Harald Arnesen prosjektleder og utvikler av databasen.

For å søke om fast ukentlig tid i tidsrommet 2015/2016, er søknadsfristen 1. april. Lokalene omfatter gymsaler, E-hallene i Trondheim Spektrum, skolebasseng og andre lokaler på skoler, helse- og velferdssentre, kulturarenaer, bibliotek og noen barnehager.

I bookingbasen finnes oversikt over aktuelle lokaler, og låneperioden om fast tid, er fra 1.september til 20. juni påfølgende år. Fristen for å søke om engangslån til for eksempel møter og andre arrangement, er satt til tre uker før.

Til stede på åpningen var også daglig leder for Idrettsrådet i Trondheim Bjørn Kilskar, og lederen for Trondheim kulturnettverk Hilde Handegard.

– Bookingsystemet forbedrer betraktelig utnyttelsen av lokalene, samt forenkler arbeidet til frivillige med å finne ledige lokaler. Dette systemet gjør det også enklere for kommunen med søknadsbehandlingen, sa Kilskar.

Hilde Handegard fortalte at hun var stolt av å være med på å lansere ideen til bookingbasen, som ble lansert i 2009.

– Vi i kulturnettverket er et sammensatt nettverk med mange ulike aktører, og vi får et nytt liv når dette nettverket nå er på plass. Jeg gleder meg til den nye hverdagen.

Betydningen av frivillighetsarbeidet som blir gjort innen kultur og idrett, fører folk sammen i sosiale fellesskap og har stor verdi for byen. Rita Ottervik