Brainobrain har etablert kurs i Stavanger, Bergen og Oslo, og ønsker å starte opp i Trondheim.  Kursene er tilpasset barn i alderen 5 til 14 år, og er delt opp i ti nivåer.

– Med kuleramme som verktøy, undervises barna i å lære gjennom å visualisere, høre og føle. Dermed stimuleres både den venstre –  logiske – og den høyre – kreative – hjernehalvdelen.  Barna lytter til lærerne, de ser kuleramma og ved hjelp av fingerbruk regner de seg frem til riktige svar. Kommunikasjonen mellom fingre og hjerne stimulerer begge hjernehalvdelene, og forbedrer hjernekapasiteten. Etter hvert lærer de å regne ut i hodet, uten bruk av kuleramma. De ser da for seg tallene og kuleramma i hodet, og det er utrolig hva de da kan klare,  sier Krishnamoorthy.

Barna lærer også hurtigskriving og kreativ historieskriving.

– I hurtigskriving begynner barna å lære ved å skrive tallene en til ti ned på papiret, så skal de skrive de samme tallene uten å se. Etter hvert fortsetter de med ord og setninger, og farten settes opp, forklarer hun.

Jyothiraditya er på femte nivå.

– Jeg begynte for 15 måneder siden, fordi jeg var dårlig på å konsentrere meg.  Forelderene mine ville prøve om dette kunne være til hjelp.  Jeg øver hjemme 15 minutter hver dag. Da leser en av foreldrene mine opp regnestykker, og jeg regner ut svarene i hodet. I begynnelsen var det vanskelig å lære seg kuleramma,  men så gikk det bedre og bedre. Nå er det artig!

Jyothiraditya forteller at han har lettere for å konsentrere seg nå.

– Jeg følger bedre med i timene og blitt flinkere i matte. På fritiden spiller jeg badminton. Nå jeg leser spillet bedre og forutser hvor ballen skal skal treffe.

Krishnamoorthy forklarer at hensikten med kurset, er å motivere barna til å lytte og lære ved hjelp av lek med tall. Opplegget skal gi barna bedre bedre konsentrasjon, hukommelse, selvtillit og mestringsfølelse.

–  Barna får med seg kuleramme hjem, som de skal leke med 15 minutter hver dag, sammen med en voksen. Foreldrene får også opplæring i hvordan de skal hjelpe barna med treningen hjemme. Når barn leker med tall og har det gøy, forsvinner også frykten for matte.

Krishnamoorthy og Jyothiraditya Reddy Korem er på trondheimsbesøk, for å informere om Brainobrain. Jyothiraditya demonstrerer sine ferdigheter, ved å konkurrere mot tilhørere med kalkulator i hurtig utregning. Jyothiraditya slår kalkulatoren.!

–  Jeg er virkelig imponert, utbryter Bjørn H. Næss.

Han har tatt turen til Huseby skole sammen med sønnen Agnar Næss (8).

– Jeg har lyst til å lære å regne som han gutten der, røper han og peker smilende på Jyothiraditya.

To skoler i Sverige, Oxhagskolan og Haninge har tatt BOB inn i undervisningen, og kaller det  Ung&smart.

Kjersti Wæge,  leder for Matematikksenteret i Trondheim, sier at at man ønsker mer utforskende mattelæring.

– Det kommer bølger med læringsmetoder fra private firma hele tiden. Vi har god oversikt over forskningsbaserte læringsmetoder i matematikk og vi har ikke hørt om Brainobrain.

Ifølge Wægø ønsker man å  forbedre matteundervisningen i Norge med mer undersøkende og utforskende læring i skolen. Dette støttes av forskningen.

– I så henseende har vi utviklet matematikkrom, som er fylt med konkretiseringsmateriell;  brikker, abacus, terninger, kort og kuber til å bygge ulike former av. Med slikt materiell lærer barna matematikk ved å undersøke og tenke selv i stedet for at læreren forteller dem hva de skal gjøre, sier Wæge.

Heller ikke prosjektleder i realfag  i Trondheim kommune, Ingeborg Ranøyen er  kjent med Brainobrain, og kan derfor ikke uttale seg om den kunne være aktuell for Trondheims-skolene.

– Skolene og lærerne velger selv hvordan de legger opp undervisning for å nå målene i læreplanen. Skolene i Trondheim har fått midler til å ruste opp realfagsutstyret, for å støtte opp om god undervisning. Vi forsøker å støtte oss til forskning og det som anbefales av prinsipper for god opplæring i realfagene. Samtidig skal vi gjennomføre tilpasset opplæring og må jobbe på mange måter for å gi tilbud til alle elever. Det dukker stadig opp nye metoder å lære på, og derfor er det viktig at vi velger metoder som har forankring i forskning, sier Ranøyen.

Jeg følger bedre med i timene og blitt flinkere i matte. Jyothiraditya Reddy Korem (13)

Vil starte i trondheim: Jyothiraditya Reddy Korem (13) mener han har lært mer matte med denne kuleramma. Til høyre sammen med Vijaya Krishnamoorthy i Brainobrain.

Firmaet Dønn sliten som arbeider mye med mennesker, både unge, voksne og familier  som opplever slitenhet, utbrenthet og fatigue samarbeider med restauranten To rom og kjøkken kurset «Kosthold for en bedre hverdag». «Dønn sliten» ser kosthold i sammenheng med folks manglende energinivå, og har selv ansatt egne ernæringsveiledere. Kostholdsveiledning er en viktig del av terapien.

– Vår hurtige verden forsterker slitenheten. I hverdagen tyr vi til hurtig mat og spiser nesten ikke et måltid sammen, peker Trygve Hovdal i «Dønn sliten» på.

Firmaet har et allerede etablert samarbeid med Bølgen & Moi i Oslo.

– Kosthold er morsomt, og vi leker bare med de beste. Derfor er vi glad for at To rom og kjøkken sa ja til å arrangere dette kurset sammen med oss, sier Hovdal.

Hovdals interesse for kostholdets betydning for hvor opplagt man er i hverdagen, startet som pårørende til en kreftoverlever med fatigue.

Menyen er satt sammen også av hensyn til folk med allergier.

– Den er fri for gluten, sukker og laktose, lover kjøkkensjef Carina Loftheim Merieau ved To rom og kjøkken.

Kurset som går av stabelen 27. juni går fra kl 1300 til 1900 og starter med en og en halv time med ernæringsteori.

– Lettfattelig teori, understreker Hovdal.

Han er overbevist at man må ha kunnskap om mat hvis man skal få til en varig kostholdsendring. På kurset får du blant annet vite mer om kanskje en av våre sunneste grønnsaker, rødbeten, og hvordan dens næringsinnhold kan forsterkes av andre godsaker.

På menyen står også geitost som er «sunnere» enn annen ost og rettich – japanske nepe – som er svært rik på jern.

Daglig leder ved To rom og kjøkken, Roar Hildonen tente umiddelbart på ideen til Hovdal.

– Daglig kommer det gjester hit som har en eller annen form for allergi. I og med at vi lager alt fra grunnen av med gode råvarer, gjør at vi kan tilpasse menyen etter alle behov – tiltalende og velsmakende, sier Hildonen.

Hovdal har med seg en liste fra en som ønsker å være med på kurset, men som er usikker på om hun kan på grunn av at det er mye mat hun ikke tåler.  Kjøkkensjef Merieau ser ingen begrensninger når hun ser liste som sier at vedkommende verken tåler potet, paprika, løk, smør, sukker, ost.

To rom og kjøkken holder mange matkurs, og opplever at interessen har eksplodert også i Trondheim de siste årene. Å holde et kurs som har ekstra fokus på sunnhet, synes de er inspirerende og viktig.

– Når jeg hørte fra Terje om hvor mange som sliter både med slitenhet, utbrenhet og allergier, ønsker også vi som restaurant det er flott å få bidra til en bedre hverdag for folk, sier Roar Hildonen.

– Mat er gøy, avrunder Hovdal.

PS!

Kurset går av stabelen 27. juni og du kan melde deg på via post@donnsliten.no.

Oppskrift med mye næring:

Blåskjell og fiskesuppe (4  porsjoner)

Fiskekraft: 

• Skyll godt av fiskebeina, fjern gjeller
• Legg de i en kjel med kaldt vann, kok opp.
• Tilsett grønnsaker ( fennikel, løk, purreløk, sellerirot, selleristang, laubærblad o.l)
• La trekke på lav varme i ca 40 min.
• Sil og evnt reduser kraften for å få mer smak.

Blåskjellkraft

• Ca 1 kg blåskjell
• 2 stk charlottløk
• 2 fedd hvitløk
• Litt ingefær og chili
• Rens blåskjellene godt
• Fres charlottløk, chili, hvitløk, ingefær i en kjel.
• Tilsett hvitvin, kok opp
• Tilsett blåskjell, legg på lokk – la trekke til de åpner seg, men ikke for lenge, da de blir tørre og seige.
• Sil og reduser kraften for å få mer smak

Suppe

• Bland ca 5 dl fiskekraft og 3 dl blåskjellkraft i en kjel
• Tilsett 2-3 kafirlimeblader og evnt mer ingefær (fås kjøpt på asiabutikk)og la trekke til en ønsket smak
• Tilsett 1 dl fløte og kok opp
• Sil og smak til med salt, pepper og sitronsyre
• Rens de dampede blåskjellene ut fra skallet og anrett i suppa
• Kutt ønsket fisk i fine biter på ca 2 x 2 cm og tilsett i suppa et par minutter før servering
• Kutt rettish i tynne strimler
• Høvle reddik i  skiver
• Kutt vårløk og sukkererter i tynne trimler
• Tilsett grønnsakene i suppa rett før servering

Levert av kjøkkensjef Carina Loftheim  Merieau ved To rom og kjøkken. 

– Knudsen og Ludvigsen har knekt koden som gjør at både barn og voksne digger musikken deres. Jeg har selv hørt på dem opp gjennom oppveksten og hører på dem nå når jeg selv har fått unger, sier Moum Lo.

Hyllestkonserten skal gjøres til en årlig tradisjon, men det er også andre barnekultur-talenter som kommer. Blant annet Rasmus og verdens beste band, Luftforsvarets musikkorps med Maj Britt Andersen, og «Tullkattsnutene».

Juba-Juba har også fått sin egen sirkusforestilling – Sirkus Juba –  produsert av Nidaros Nysirkus. Forestillingen kom i stand på grunn av en idemyldring Juba Juba-festivalen hadde med aktørene de kunne tenke seg å ha med.

Etter idemyldringen var det bare å brette opp armene og begynne arbeide med å skape en forestilling. Nidaros Nysirkus er nyetablert i høst, og artistene er erfarne barn og ungdommer fra sirkusprogrammet til Trondheim kommunale kulturskole.

– Artistene skaper sine egne karakterer og er med på å utarbeide sin egen koreografi, sier Lea Moxness, en av fire sirkunstnere som veileder Nidaros nysirkus.

Nidaros Nysirkus artister vil utføre spektakulære akrobatiske kunststykker og vil for eksempel balansere oppe på hverandre i flere etasjer høye pyramider. Det vil også bli utført luftakrobatikk flere meter over bakken i trapes, tau og tissu.

Moxness håper både artister og publikum vil kose seg på forstillingen.

– Jeg håper de får en flott opplevelse. For barn og unge som ser på kan det kanskje inspirere til melde seg på sirkus og prøve selv, sier Moxness.

Nidaros Nysirkus skal også stå for en sirkusskole begge dagene festivalen varer. Barn i alle aldre kan prøve seg som sirkusartist, også foreldre, besteforelde, tanter og onkler.

Ifølge  festivalsjefen, Merete Moum Lo, er det så mange fine ting som skal skje på festivalen at hun har problemer med å velge bare en.

–  Vi har holdt på å planlegge festivalen et helt år og  jeg gleder meg mest til å åpne den til publikum, sier hun.

PS!

Juba Juba – festivalen mangler fortsatt frivillige. Kravene til frivillige er ikke store.

– Det viktigste er at man er motivert og kan hjelpe til med alt fra å koke kaffe, lage popcorn eller rigge scene, sier frivillighetsansvarlig Martha Våge.  Hun lover festivalbilletter til alle frivillige. Man får en dagsbillett per skift man jobber.

Barn og voksne sammen for å bivåne Grand Prix, som et bilde fra Programbladet anno 1980. Og hva så vi på. Jo, en liten skjerm tilhørende eldre iPhone mobiltelefon, koblet til en minimal høyttaler. Om det funka? Helt perfekt!

Når folk skal på hytta nevnes fotturer, fiske, båltenning og brettspill. Klassikere som er blitt standardlåter på fjellet. Jeg velger å innføre en femte gren; TV-titting på iPhone. Makan til samhold er det lenge vår familie har maktet å få til foran en eller annen skjerm.

Bare gleden over at konseptet funka, gjorde far kry: Å strømme NRK-sendingen på den slitte telefonen. Den eldste poden som fortsatt var våken, hadde skjerm-abstinenser og fant spontan glede i å kunne pasifisere seg igjen, etter to netter på fjellet. Mor var direkte lettet. Først på bilturen opp til Nerskogen slo alvoret virkelig inn: Hva med Melodi Grand Prix? Funker parabolantenna? Nei vel, hva gjør vi da!!?

Det er lenge siden rosiner, usalta nøtter og svett potetgull har smakt like godt som denne lørdagskvelden i fjellheimen. Og hvor småprat mellom innslagene har vært like aktiv. Alle deltok verbalt – kom med sin slakt av låter, antrekk og frisyrer som flimret forbi på knøtteskjermen.

Fire voksne og to barn. Selv de plassert bakerst i hyttestua, nærmeste ullsokker og barnetruser til tørk ved Jøtul-ovnen, var framme ved skjermen for å studere detaljer før domsavsigelse. Konseptet med iPhone-Tv nærmet seg en fysisk hendelse. En stoldans med trivelig uro og kroppslige bevegelse over furuplanken.

Rart hvor fullgodt en skjerm på 8×5 cm kan fungere. Kontrasten til slagskipet hjemme i stua er abnorm, om ikke komisk. Kanskje ligger det et fremtidig salgsbudskap hos Expert, Elkjøp og de andre aktørene innen forbruker-elektronikk.

Myntet på de som lengter tilbake til felleskapet foran TV-skjermen: Gå for den minste TV-skjerm, helst i mobil-format. Og når du først er i gang, investere i den minste sofaen på markedet. På den måten blir barnefamilier, pensjonister i langvarig stillingskrig og unge forelskede par tvunget samme til TV-kos. Fornøyde kunder er alltid den beste markedsføringen.

Miniatyr-konseptet lar seg kanskje skalere over til andre arenaer i livet. Hva med å server ei ribbestek på størrelse med et baconstykke på julaften? Eller satse på juletre som minner om en lyngplaten. Påskeegg lik fingerbøl… Et lykkelig liv i miniatyr. vel, iPhone-Tv på hytta kvalifisere i hvert fall til egen artikkel i Hytteliv. Stream on.

Hva med Grand Prix? Funker parabol-antenna? Nei vel, hva gjør vi da!?

– Det var veldig lærerikt. Selv om jeg har danset før, ser jeg viktigheten av å få profesjonell veiledning. En ting er å øve inn dansetrinnene, men like viktig er holdningen min når jeg danser. Rett stram holdning, samt et fast grep i dansepartneren. Braseth smiler bredt. Han synes han lærte mye på kort tid og får inspirasjon til engelsk vals og eget danseinnslag på bryllupsdagen.

«Mortens dans» holder til i Trondheim, men holder dansekurs over hele landet. – Vi holder også privatkurs for brudepar. Da lærer de basistrinn i et grunnmønster, og å bevege seg rundt i rommet. Her er det tre kategorier dans det dreier seg om: Den romantiske engelske og elegante valsen som passer til kjærlighetslåter av for eksempel Nat King Cole. Denne danses i slow motion. Wiener-valsen er noe raskere, og danses til sanger som Trønderbrura, Nidelven og så videre. Så er det selvregisserte eller skreddersydde danser der brudeparet ønsker en personlig vri, som å løfte bruden over hodet i rene Patrick Swayze stil, fra filmen «Dirty dancing».

Andresen forteller at flere brudepar velger en kombinasjon av enten engelsk eller wienervals, sammen med egenregisserte dansetrinn. – Da hjelper jeg gjerne til med koreografien, og gir råd. Det er for eksempel ikke alle som tenker over hvor stor plass de har til å danse på. På små dansegulv er det viktig å lære paret å danse i sirkel. Andre steder kan de bevege seg rundt i et større rom.

Andresen forteller at også folk som slett ikke er vant til å flytte bena til musikk, mestrer dansen etter hvert. – Det viktigste er ikke hvor flink man blir til å danse, men holdningen når man danser. Det skal se fint ut. Et annet viktig tips er å gi tegn til gjestene, når de kan entre dansegulvet. – De nygifte bestemmer selv når gjestene skal komme på eller dansegulvet. Da er det bare å avtale med for eksempel forloveren, å gi et tegn når tiden er inne. Så drar vedkommende de andre med seg ut på gulvet.

Håvard og Monica ble viet 23. mai i Stod kirke på Steinkjer. – Det var enkelt å bestemme seg for å fri. Jeg har trua på ekteskapet, sier Braseth. – Han gikk ned på kne ved Kristiansten festning med diamantring og fikk ja. Det var romantisk.

På kurs: Brudeparet Monica Andersen og Håvard Braseth fikk gode tips av danser Morten Andresen før bryllupet.

På kurs: Brudeparet Monica Andersen og Håvard Braseth fikk gode tips av danser Morten Andresen før bryllupet.

På kurs: Brudeparet Monica Andersen og Håvard Braseth fikk gode tips av danser Morten Andresen før bryllupet.

På kurs: Brudeparet Monica Andersen og Håvard Braseth fikk gode tips av danser Morten Andresen før bryllupet.

På kurs: Brudeparet Monica Andersen og Håvard Braseth fikk gode tips av danser Morten Andresen før bryllupet.

Foto: Valter Kristensen.

På kurs: Brudeparet Monica Andersen og Håvard Braseth fikk gode tips av danser Morten Andresen før bryllupet. Det runde bildet er fra selve bryllupsdagen og er tatt av Valter Kristensen.

–  Veldig spennende. Og artig! Det blir jo et slags come-back for oss, forteller Marius Rostad, frontmann , vokalist og gitaris i de elektriske sheriffene. Bandet startet for ti år siden, men har hatt et lengre hvileskjær de siste par-tre årene. Nå er de på igjen, med live-spillinger og EP under tilberedning.

–  Musikkfest Trondheim blir vår første konsert på over to år. Med ny besetning og en del nytt materiale. Spennende, men ikke skremmende, sier Rostad som opplyser at bandet spiller lørdag ettermiddag i Lamoparken.

– Det blir kjempeartig å spille der. Bandet er tettere enn noensinne, og publikum kan forvente seg en spillesugen gjeng med mye trøkk. At folk hygger seg og har en bra opplevelse er viktig. Musikkfest Trondheim er i det hele tatt et kjempebra tiltak. Mange bra band, hele dagen over hele byen. Noe for alle, sier han.

Ny bassist Snorre Hovdal er enig i karakteristikken og ser fram mot flere utfordringer. Ladehammerfestivalen står for tur helga etter.  Han har tidligere spilt på Våttåhaugen, som Ladehammeren også kalles, med bandet Drontheim.

– Et fantastisk sted å spille. Norges beste festivalområde, slår han fast.

– God stemning. Lite og intimt, men med grandios utsikt og naturlig avgrenset adkomst.

Electric Sheriff setter også pris på Ladehammerfestivalens veldedige side. I år går overskuddet til Livsglede for Eldre.

– Eldre skal ha det bra. Også derfor er det fint å spille på festivalen – å kunne bidra til det, sier Rostad.

Kvartetten har valgt å beholde både navn og stil til tross for lang tids pause og nye medlemmer.

– Konseptet Electric Sheriff er så bra at vi valgte å holde på det sjøl om besetningen har endret seg. Vi vil vise at tungrocken ikke er død. Det er alt for mye polert, teknisk rock ute og går. Den ærlige, organiske tungrocken må vi lage sjøl. Rett fram, enkelt og ærlig.  Og det vil vi ha ut til folk, både fra scenen og plate, forteller Rostad.

Musikkfest Trondheim avvikles har sitt utspring i Musikkens Dag og har etter hvert blitt et globalt fenomen som avvikles i rundt 100 land. Viktige prinsipper i arrangementet er at det skal være gratis. Mest mulig skal også foregå utendørs for å synliggjøre mangfoldet. På sju scener spredt i byen vil det derfor boble av aktivitet. Kor og korps, dansere og rockere skal vise seg fra sin beste side. Fra Ilaparken til Ringve Botaniske hage vil fete riff og lystige trompetstøt dominere lydbildet i byen.

Ladehammerfestivalen er en to-dagers gratisfestival på Ladehammeren. Årets utgave er den sjette i rekken av arrangementet som en vennegjeng startet som en liten bursdagsfest. I dag er bursdagsbarnet, Simon Lie, leder for en festival som samler pluss/minus 2000 publikummere hvert år.

Ønsket er å lage en inkluderende festival med lav terskel for moro. Arrangementet inkluderer også Barnehammern på lørdag formiddag, samt den lokale bandkonkurransen Hammerslaget. Her konkurrerer deltagerne om å få spille på festivalen.

Spennende, men ikke skremmende. Marius Rostad

Mest populært populært hos Hannah Athale er det blå slottet, den rosa tunnelen og dukkene med tilhørende tåteflaske og potte. Barnehagen har også kjøkken, spiseplasser og egen garderobe der det skal være mulig å parkere vogner.  Barna kan også sove i vognene sine der mens foreldrene tar seg en prat med andre foreldre.

– En av mødrene som var her hadde erfaring med åpen barnehage før og var veldig positiv til å komme tilbake. Hun ønsket også å ta med seg en gjeng hjemmeværende som hun kjente. Jo flere, jo bedre, smiler Madsvåg.

Barnehage har åpent mandag og tirsdag 1000-1400.  Den holder til i Mangfoldhusets lokaler og var et initiativ fra Mangfoldhusets daglige leder Ahmet Karais. Ifølge Madsvåg hadde han hørt fra flere hold at det var ønskelig med en slik barnehage.

– Hovedmålet er at foreldre skal komme hit og skape seg et nettverk og at de minste barna skal få være litt sosiale, sier Madsvåg.

Poenget med en åpen barnehage er at ungene kommer dit sammen med foreldrene sine og er der så lenge foreldrene ønsker. Det tilbys ikke barnepass, men et pedagogisk opplegg er lagt til grunn.

– Vi har samlingsstund hver gang med sanger, eventyr og bøker, sier Madsvåg.

En del av tanken bak denne åpne barnehagen er at den skal hjelpe utenlandske foreldre med integrering, men Madsvåg understreker at alle foreldre som de som  for eksempel går i barselpermisjon skal  kunne komme og skape seg et nettverk.

– Det er jo en del utenlandske foreldre som kommer hit uten og kunne språket og uten å ha noe sosialt nettverk. Her kan de  møte andre i samme situasjon, men også etnisk norske mødre som går hjemme og kanskje de kan bli kjente å være sammen på fritiden, forteller Madsvåg.

Hannah Athale kommer bort til den hvite sofaen der moren sitter og dumper ned i den. På bordet står koppen hennes. Hun tar den opp, ser ned i den og sier: «Kaffesup». «Ja ta deg deg en kaffesup», smiler mamma. Hannah Athale finner fort ut at «kaffen» hennes er kald. Heldigvis kan mamma ordne med en «mikrobølgeovn» og «kaffen» blir fort varm igjen.

Tilbudet er gratis for foreldrene og støttes av Trondheim kommune. Nå håper Madsvåg.  Nå håper hun at så mange som mulig vil ta turen innom.

Åpne barnehager er et tilbud til barn mellom 0-6 år i følge med en omsorgsperson. I Trondheim kommune finnes det åpne barnehager i alle bydeler. 15 åpne barnehager:

• Aktiv (Dora)
• Breidablikk
• Huseby
• Musikkmanesjen (Ila)
• Ravnkloa
• Rotnissen
• SiT Barn (Moholt og Dragvoll)
• Spiren og Hoeggen
• Sverretunet
• Tiller
• Trofast (Møllenberg og Kolstad)
• Trondheim International Playground
• Nypvang
• Kattem

lek og moro: Hannah Athale finner mange spennende leker ved «mammas barnehage».

Å gå et samlivskurs er en investering for samlivet. Vi ser på det som forebygging. Tore Sævik

Samlivskurset som har sju temaer som spenner fra kunsten å «kunsten å kommunisere»  til «Et godt sexliv» starter med en felles middag.

– Å komme til et romantisk dekket bord med hvit duk, bordkort og levende lys, var en fin måte å starte kurset på.  Det ble som en date med en rolig og avslappet stemning, smiler Einar.

Les også: – Mange par i år

Gjennom kurset har de sett verdien av å kanskje sette av en kveld i uka der man rett og slett snakker om forholdet, og da gjerne skape en atmosfære rundt det med god mat og levende lys. Gjøre noe ekstra ut av det.

– Vi fikk hjemmeoppgave på det, smiler Aurora som opplevde at dette var vektlagt av kursholderne.

– De kaller det ekteskapstid.

Nå har ikke de som par vanskeligheter for å prate sammen.

– Nei, vi snakker mye med hverandre, men vi er litt forskjellig når det gjelder å åpne opp. Jeg er ikke redd for å ta opp ting og gå inn i følelser, sier Aurora.

– Der har jeg noe å lære. Ved å delta på samlivskurs har jeg blitt ekstra bevisst på det og funnet andre vinkler som kan hjelpe meg å åpne mer opp, sier Einar   som bekrefter hvor bra det er for parforholdet at Aurora er så åpen og ærlig som hun er.

– Jeg vet hvor jeg har henne og hvordan hun føler det, samme hva det er. Jeg blir inspirert av hennes åpenhet.

De finner ro og harmoni i å forholde seg til et felles verdigrunnlag. De er begge medlemmer av Den norske kirke, men mens Einar er oppvokst i en kristen familie, og ser på seg selv som kristen, definerer ikke Aurora seg som personlig kristen.

At de har et felles verdigrunnlag, betyr ikke at det ikke oppstår konflikter. På kurset har de blant annet hatt fokus på det å respektere hverandres ulikheter, hverandres forskjellige meninger.

– Vi har også snakket om tilgivelse, og det å bli kvitt gamle hendelser og opplevelser. Gå gjennom det, be om tilgivelse og legge det bak seg. Klarer man det, tror jeg det styrker forholdet, smiler Einar som ikke opplever kurset som forkynnende, men åpent for alle.

De to møttes på kopirommet ved Nannestad videregående skole hvor de begge arbeidet.  Flørtingen startet der, og etter 10 måneder var de gift. Nå har de gjennomført samlivskurs, for å forebygge.

Aurora og Einar opplever at de har blitt enda bedre kjent ved hjelp av samlivskurset, ikke minst gjennom at de har satt seg ned og gått i dybden på temaer.

– Vi har gjort leksene våre, smiler Einar.

Kurset har hatt møter sju ganger over nesten et år, noe som har gjort at de opplever å ha hatt tid til å fordøye inputene de har fått.

Majen Helen og Tore Sævik har vært med og holdt samlivskurset ved Trondheims Samtalesenter i ti  år, samt at de selv har gått på kurset.

– Å gå et samlivskurs er en investering for samlivet. Vi ser på det som forebygging, sier Tore som peker på at oppgavene parene får med seg hjem handler om tema man kanskje vanligvis ikke setter seg ned og snakker om.

Han tror mange kan føle at terskelen for å melde seg på et samlivskurs er høy fordi det ikke oppleves som helt naturlig at man skal melde seg på et samlivskurs.

Han forsikrer at at på et samlivskurs forblir man veldig privat. Man blir bare veiledet inn i noen verktøy som kan hjelpe til med samlivet.

– Å sette ord på det man tenker på, er vel det vi fokuserer mest på. De fleste par går gjennom problemer, enten det være seg kommunikasjon, sex, penger eller svigermor. På kursene ønsker vi å normalisere det. Kurset er praktisk og livsnært. Oppgavene er veldig konkrete slik at man slipper å lete etter hvordan man skal ta tak i ting. I perioder i et samliv trenger man noen nøkler som kan hjelpe oss videre. Slik er det nok i alle nære relasjoner, mener Majen Helen.

De tror samlivskurs er og blir en viktig motvekt til det urealistiske bildet samfunnet kommuniserer rundt parforhold.

– Gjennom media og andre kanaler blir det gjerne fokusert på sex og hvordan man kan utføre det på mest spennende måte – som om det er en mal på et godt forhold eller ikke. Man må heller snakke sant om livet. Det er ikke så farlig om alt ikke er optimalt hele tiden, peker Tore på.

Han oppfordrer folk til å inverstere i samlivet

– Vi bruker jo glatt mange tusen kroner på bilen i løpet av et år. Hvorfor skulle vi ikke da bruke noen av pengene til å sikre samlivet. Jeg tror samlivskurs kan være med på å få ned antall samlivsbrudd i Norge. Kanskje et tips til gave til unge par, smiler Tore.

Les også: – Mange par i år

{tab=Eksempler på oppgaver ved samlivskurset}

• Fortell hverandre om hva dere synes har vært de mest romantiske øyeblikkene i forholdet deres
• Tenk etter om det er områder eller måter du kan ha såret ektefellen din på, der samlivet har blitt påvirket fordi dere ikke har fått gjort opp . Det kan ha skjedd helt i starten av forholdet, mens dere var forlovet eller nygift, eller nå i det siste. Skriv ned konfliktområder knyttet til penger og eiendeler. Skriv ned alle mulige løsninger dere kan komme på hver for dere. Deretter skriver dere ned en løsning dere blir enige om
• Hver av dere tar etter tur opp en sak som irriterer dere eller er til bekymring, og som dere ikke har snakket om på en stund. Foreløpig bør dere unngå spørsmål som har ført til konflikter eller stor uenighet mellom dere tidligere. Dagens tema kan være knyttet til jobben, ferier, barna, hjemmet deres eller andre ting
• (Kilde: Deltakerhefte, Samlivskurset, Alpha Norge 2013)

Men ifølge Gud er det lov til å slappe av og nyte livet. Det ønsker vi å tufte en samtale på

Kursendring. Kirke og stat ble offisielt skilt fra hverandre i 2012. Større råderett internt i kirkesamfunnet må balanseres med å tilpasse kirken til folks hverdag og liv. Kirken har lenge slitt med å finne en aktuell form  som appellerer til folk, uken gjennom.

– Antall  konfirmasjoner og dåpsbarn faller. Det samme gjelder kirkegjengere. Adskillelsen fra stat  får oss kanskje ubevisst til å tenke annerledes. Og gjør oss forhåpentligvis mer oppmerksom på folks åndelige behov, tror Bøe.

Tilbudet med  åpen kirke skal være et pusterom i hverdagen, tilrettelagt for de som ikke så ofte går i kirken.

– Det er en jobb vi ønsker å forsterke, sier Bøe.

Ingen partibok. Hver onsdag fra klokken 1730 er døra i Strinda kirke åpen. Bønn, orgelmusikk og gudstjeneste med nattverd er tilbudet.

– Folk kan komme å gå som de vil. Vi stiller ingen krav, og du trenger ikke å ha «partiboka» i orden. Men settingen skal ingen lure på: Vi holder kristen gudstjeneste, med mulighet for nattverd, poengterer Bøe.

Eget tankegods. Kirkerommet er ikke lengre bare for de som formidler «sannheten», eller innehar de riktige meningene, understreker Bøe.

– Her kan folk åpne opp for egen undring og tankegods, i stillhet eller i samtale med meg. Mange studenter holder til i nærområdet her på Moholt. Enkelte har et forhold til kirka. Andre har kanskje behov for å lufte det de bærer på.

Under skjorta. – Er folk opptatt av andre spørsmål i dag enn tidligere?

– Folk engasjeres av det de leser og hører om. Fra flyktningkrisa, kirkevalget – hva det måtte være. Men i møte med meg lufter de gjerne det som befinner seg under skjorta. Død, synd, svik – de tunge tingene. Jeg har ikke svarene, men gir de en mulighet til å dele livene sine.

Selv om Ingun er diakon, handler ikke praten alltid om Gud og tro.

– Like mange samtaler dreier seg om deres personlige liv. Avstanden mellom kristne og de som ikke tror, føles ikke lengre stor. Folk våger i større grad å snakke sant om livene sine, uansett samfunnsposisjon og bakgrunn, mener Bøe.

Brekke nakken. Ensomhet blir ofte fremholdt som folkesykdom. Ikke bare blant eldre. Kartlegging viser at mange unge føler seg isolert.

I sin første nyttårstale henvendte statsminister Erna Solberg seg til ensomme mennesker, da særlig ungdom. Parallelt øker antall unge  med psykiske plager. Ensomhet går gjerne i lag med  meningsløshet.

– Mitt inntrykk er at jaget etter status er mindre blant ungdom. De er ofte opptatt av andre og større spørsmål. Når de da får alle negative nyheter om fattigdom, miljø og konflikter daglig i ansiktet, er det lett å miste motet.

Slitsomme tanker. Som mange andre føler diakon Bøe at den tette mediadekningen av alle verdens problemer, gjør at konfliktene kommer oss tettere på livet.

– Den følte nærheten til alle uløste problemer kloden rundt, stiller andre krav til oss selv. Ungdom møter eksempelvis syriske flyktninger i gata eller på skolen. Det kan gi slitsomme tankerekker. Ønsker du å redde verden, kan du som ung brekke nakken fort. Det gjør det enda viktigere å finne kravløse pusterom, slik som her i Strinda kirke,  tror diakon Bøe.

Mat og prat. Enkelte onsdags ettermiddager frem mot jul, avsluttes samlingen med mulighet for kveldsmat. Dessuten samtale med andre besøkende og ansatte i menigheten. Flere temaer er på agendaen: «Har gudstro gått ut på dato», «Kristen fellesskap – kristnes uenighet», «…å ligge i grønne enger og vifte med tærne. Om å sette grenser».

– Han lar meg ligge i grønne enger, er sitat hentet fra Salmenes bok. Mange stresser og føler livet er fylt opp av oppgaver; dugnad, idrettslag, plikter… Utmattelse rammer bredt. Men ifølge Gud er det lov til å slappe av og nyte livet. Det ønsker vi å tufte en samtale på, sier diakon Ingun Synnøve Berg.

Tilbudet med åpen kirke vi i første omgang foregå frem til nyttår.

– Jeg håper terskelen inn til kirka blir lavere. At folk våger å komme slik de er og føler seg, sier Bøe.

Ønsker du å redde verden, kan du som ung brekke nakken fort. Diakon Ingun Synnøve Bøe

Da bidrar NTNU-studenter med en labyrint der du kan utforske regnskogen. Sarah Føreland

– Med årets TV-aksjonsmidler skal vi redde regnskog på størrelse med 23 ganger Sør-Trøndelag tilsvarende 440.000 kvadratkilometer, sier Føreland.

Føreland synes ikke det til nå har vært vanskelig å skape engasjement for årets TV-aksjon blant folk flest.

– Vi har arbeidet mye med synlighet, og opplever at mange kommer til oss med støtte til budskapet. Fra et forbrukerperspektiv handler det også om at regnskogen hogges ned for å bli brukt i  palmeoljeplantasjer. Budskapet er tydelig, klart og enkelt å formidle, konstaterer Føreland.

I og med at årets aksjonspenger går til regnskogen, har TV-aksjonen ifølge Føreland fått mye støtte fra ulike miljøorganisasjoner.

– Regnskogen er et biologisk skattekammer både når det gjelder planter og dyr vi vet finnes der, men ikke minst det vi ennå ikke har funnet ut er der, peker Føreland på og viser også til at mange mener at svaret på hvordan vi kan kurere kreft ligger i regnskogens mangfold.

Frem til aksjonsdagen 18. oktober gjennomfører TV-aksjonen en rekke tiltak for å synliggjøre og mobilisere Trondheims befolkning til å bidra til årets aksjon.

10. oktober arrangerer de By-lørdag  på Torvet fra kl 1200. Her informerer TV-aksjonen fra scenen.

– Her skal det bli god mulighet til å bli kjent med regnskogen, mener Føreland.

17. okober, dagen før selve aksjonsdagen, er det igjen By-lørdag på Torvet.

– Da bidrar NTNU-studenter med en labyrint der du kan utforske regnskogen. Labyrinten synliggjør regnskogen visuelt, sier Føreland.

TV-aksjonen Trondheim jobber nå for fullt med å skaffe full bøssebærerdekning i alle bydeler, noe som tilsvarer 3000 bøssebærere.  Selv om de har hatt god pågang av folk som ønsker å være bøssebærere, trenger de flere.

– 18. oktober kan du som bøssebærer ta årets viktigste søndagstur. Frivillige bidrar til en hyggelig atmosfære på skoler og andre møtepunkter for bøssebærerne, sier Føreland.

Ønsker du å gjøre en enda sprekere innsats for regnskogen, har du mulighet til å løpe «Gråkaillen opp» på aksjonsdagen. Da møter du i Ilaparken kl 1100.

{tab=

Fakta: TV-aksjonen NRK 2015 for Regskogfondet}

• Bevare noen av verdens største, sammenhengende regnskogområder i Peru, Brasil, Kongo, Ny-Guinea
• Verdens største regnskoger forsvinner minutt for minutt
• Regsnkogen forsyner verden med mat, vann og medisiner og bidrar til å regulere klimaet på kloden
• Ved å bevare regnskogen, bevares et mangfold biologisk skattkammer som rommer 50-80 arter prosent av landjordas arter

Det er mye lettere å være seg selv i Oslo. Jeg liker for eksempel å gå ut på en hverdag og ta en øl. Bjørn Nytrø

Byavisa møter de trønderne Bjørn Nytrø, Merete Kolstad og Unni Dille på en pub i Karl Johans gate – Sir Winston. Her møtes de innimellom og tar en øl sammen.

Bjørn Nytrø leder laget for tiende år på rad. Han flyttet til Oslo i 1992, livnærer seg ved å kjøre t-bane og har vært medlem i 22 år.

– Og vært med på 22 julebord, smiler han.

– Hvordan er stemninga når dere møtes?

– Den er lett og god. Her får man sosialt samvær med medtrøndere – og for de som ikke kjenner så mange i Oslo, så kan det være godt å komme til oss. Alle blir godt tatt imot.

Trønderlaget har flere arrangementer – volleyball, fotballkvelder, julebord, poker, trøndersk mesterskap i dart, sommerpikniker, fester og hytteturer.

– Det er flest trøndere som ikke har noe tilhørighet til noe annet i Oslo som kommer til oss, sier Nytrø.

Han forteller at før i tiden så kunne trøndelags-baserte foreldre til ungdommer i Oslo ringe Trønderlaget og si at de måtte ta vare på barna deres som nylig hadde flyttet dit. Det gjorde selvfølgelig medtrønderne.

Til tross for at han elsker trøndere, kunne han aldri tenkt seg å flytte tilbake til Trøndelag.

– Det er mye lettere å være seg selv i Oslo. Jeg liker for eksempel å gå ut på en hverdag og ta en øl. Her er det kultur for det.

Alle rundt bordet nikker, og er enige i at man er mer fri i Oslo.

Nytrø mener også at Trønderlaget gir en god avveksling til jobb.

– Det å treffe trøndere man er på samme nivå med betyr mye. Det er mange forhold og barn som har blitt dannet gjennom Trønderlaget, ler han.

Nytrø opplyser som at det på 20 år er født 15-20 barn i Trønderlaget.

– Og mange har funnet hverandre her.

Hans beste minne med Trønderlaget er alle julebordene.

– Dansing, trønderske tradisjoner, kvinnfolk, karsk, sodd og trøndersk musikk.

Nytrø smiler. – Vi e best på alt i Trøndelag. Idrett, drikke, musikk – det eneste som mangle e statsministeren.

Oslo, 1914: Presten Cathrinus Finsås, født i Snåsa i 1891, får ideen om å stifte Trønderlaget i Oslo. «Meningen med Trønderlaget er å samle trøndere i og omkring Oslo til kameratslig samvær og til å ivareta trønderske tradisjoner i hovedstaden. Ved foredrag og diskusjoner vil det prøve å vekke interesse for spørsmål som er oppe i tiden. Laget er upolitisk og sidestiller begge landets skriftsprog.»

Etter hvert ble Trønderlaget mer fokusert på å holde foredrag og kunstnerisk underholdning for medlemmene sine. Det ble ikke populært hos trønderne i storbyen. Mange ønsket dans og moro i stedet for foredrag.

Da andre verdenskrig startet i 1940 ble alt lagarbeid nedprioritert. Mange medlemmer måtte raskt forlate hovedstaden, og styret i Trønderlaget lånte ut penger fra lagkassen til de som ikke var i stand til å skaffe seg reisepenger.

Merete Kolstad meldte seg inn i Trønderlaget da  hun flyttet til Oslo – i 1998. I dag jobber hun som barnehagelærer ved Studentsamskipnaden i Oslo.

– Det er noe med bygdedyret som ikke er i Oslo. På bygda i Trøndelag mener alle noe om alt du gjør. Her er det ikke slik, sier hun.

Hun forteller også at hun har fått svært gode venner i laget – de har blitt en vennegjeng.

– Hva er det beste med å være med i Trønderlaget?

– Folket. Muligheten til å møte forskjellige folk. Det er også en unnskyldning for å komme seg ut.

De Kolstad kjente i Oslo da hun ankom, var allerede medlemmer i Trønderlaget, sier hun.

Lagets første avis het «Trønderen», og var håndskrevet. I 1940 gikk de over til trykk og kalte avisa «Trønderbladet». Innholdet var lagets forskjellige virkefelt – for eksempel hytteliv, sangerspalte og trønderske innslag om folk og forhold.

I 1950 ble avisen omgjort. Det var vanskelig å får noen til redaktør-jobben, trykkingen var dyr og arbeidsmengden med å få laget avisen var for stor.

Siden den gang er det laget en rekke uformelle aviser, ved navn «Utfløttar’n». I en  utgave fra 2006  meldes det også om at lille Kaia og Anniken er født – to nye trøndere i Oslo. I 2009 er Rebekka konfirmert – Trønderlaget gratulerer den trønderske tenåringen.

Unni Dille har vært medlem i Trønderlaget i 8 år, og beskriver første møtet med gjengen slik:

– Det var som å komme hjem.

Hun kom til Oslo på grunn av jobb i 2004.

– Det var da jeg sluttet å arbeide at jeg merket at noe manglet. Jeg vurderte å flytte tilbake, men så møtte jeg Trønderlaget. De fikk meg til å bli værende i Oslo.

– Hvorfor føler du et behov for å være med i Trønderlaget?

– Jeg vil møte trøndere, drikke karsk. På privatfester blir det gjerne litt karsk, sier Dille og smiler.

Trønderlagets logo er selvfølgelig Trondhjemsrosa, og til slutt ønsker lagets leder Nytrø å si noe:

– 100-årsfesten var en milepæl. Vi dro til Inderøya og hentet sodd og hadde trønderband som underholdning.

Egen logo: Fra venstreBjørn Nytrø, Mariana Andersen, Merete Kolstad, Unni Dille, Roar Sand, Tor Inge Sundal. (Foto: Merete Sundt)

Vi vil gjerne bevise at også det moderne livet kan inneholde ro og trygghet. Marie Glein

– Mange sliter med stress i hverdagen. Angst og stress er to veldig vanlige problemer i vår moderne verden. Det går igjen hos de fleste som kommer til oss. Stress setter seg i kroppen og noen utvikler stressrelatert angst. Folk i dag føler mye på at vi ikke rekker alt vi helst skulle gjort hver dag, sier Marie Glasø Glein.

– I en ideell verden ville det ikke vært behov for oss, men det moderne samfunnet påfører mennesket mer stress og jag enn vi har godt av. Vi vil hele tiden ha mer og jager etter det perfekte. Her fokuserer vi på at det ikke er et mål å være perfekt. Derfor sier vi at klientene ikke skal bli bedre eller annerledes. Vårt budskap og misjon er bare å forsøke å hjelpe folk til å leve bra i det livet de har. Hjelpe dem til å bli glad i seg selv og akseptere livet sitt slik det er, fortsetter Marie.

Søstrene Glein fra Byåsen har personlige livserfaringer som har motivert dem til oppstarten. Marie har vært veldig plaget av angst selv, og Martine har diagnosen ADHD.

– Vi har selv kjent angst og uro på kroppen, men har klart å finne ro i eget liv. Det vi har lært av det, ønsker vi nå å dele med andre, forteller Martine Glein.

– Det er tydelig at det er et marked for dette. Hittil går det over all forventning, med veldig god søkning hit, fortsetter Marie.

Hovedaktiviteten for Søstrene Glein er livsstils-coaching. De tilbyr samtaler en til en for å hjelpe klienter til å rydde opp i livet, og å nå sine livsstilsmål med veldig individuelle løsninger. Livsstilsmål kan være så ulike som å gå ned i vekt, slutte å røyke, få karriere-råd, bli kvitt kviser eller bare stresse ned.

– Egentlig driver vi terapi for friske mennesker. En del klienter har allerede hatt stor framgang og er langt på vei mot å nå målene sine. Mens andre ønsker noe mer. Slik kom yogaen inn i bildet, sier Martine.

–  Kjøpesenter-yogaen, eller medi-yogaen, vi har begynt med er et stress-ned kurs hvor poenget er å finne ro og komme i bedre kontakt med egen kropp. Etter hvert vil vi også tilby mer fysisk yoga, opplyser Marie som har en mastergrad i rådgivning fra NTNU. Martine er utdannet vernepleier og har jobbet innen psykiatrien. Begge har et årsstudium i helse-coaching fra Institute of Integrative Nutrition, et amerikansk nettbasert studie.

Søstrene ønsket seg et lokale i midtbyen. At de havnet på Mercur-senteret var mer tilfeldig. I ettertid ser de at kjøpesenteret var et lykkelig valg.

– Kjøpesentre representerer på mange måter det moderne livet. Og vi vil gjerne bevise at også det moderne livet kan inneholde ro og trygghet, avslutter Marie og Martine Glein.

Vi har  fått tilbakemeldinger på at vi inspirerer og motiverer andre. Hanne Gravås

– I mange år hadde tenkt i mange på hva jeg skulle selge. Jeg var lei av å ikke finne treningsklær i butikken som passet meg og det var slik idéen med å å selge tur og treningsklær for store damer oppstod, forteller Gravås som driver og eier butikken sammen med søsteren Torunn Fjørtoft.

–  Det begynte med at jeg lagde en egen kolleksjon med ullklær.  I 2011 lanserte jeg  klesmerket Vær. Det har nå blitt et eget varemerke, forteller Gravås.

Hun fikk støtte fra Innovasjon Norge. Navnet på kleskolleksjonen fikk hun profesjonell hjelp til.

– Betydningen av Vær er at man skal være den man er uansett vær. Navnet er norsk, kort og enkelt. Da jeg startet i 2011 ble jeg med i innovasjonsnettverk Leiv Eiriksson Nyskaping. i Trondheim. Der fikk jeg kjempegod hjelp med rådgivning. Jeg ante ikke hva en forretningsplan var før jeg startet.

Ifølge Gravås er de ikke bare en klesbutikk, men at de også driver med helseforebygging. Hun viser blant annet til «Dine30» inspirert av Helsedirektoratet som de også profilerer på nettstedet sitt.

– Vi  viser hvordan man kan oppnå mye med enkle grep i hverdagen. I september gjennomførte vi dine 30 i 30 dager. Det går ut på at man skal finne på noe man liker å gjøre mens man får opp pulsen i 30 minutter hver dag. Ved hjelp av blogg og sosiale medier oppfordrer vi  andre til ha det gøy og finne forskjellige måter å mosjonere på. Det kan for eksempel være å støvsuge og få høy puls eller gå tur med hunden. Det viktigste er at man er i bevegelse, sier Gravås.

Hun er glad i utrykket «morosjon»; at man skal ha det morsomt mens man er i aktivitet.

– Det spiller ingen rolle hva man gjør, så lenge man har det gøy. «Dine 30» er noe vi kommer til å fortsette med og gjøre noe vri på de neste månedene. sier Gravås.

På sportypluss.no bruker de seg selv som modeller.

– Vi prøver å motivere andre til å komme seg ut og være aktiv ved å legge ut bilder av oss selv når vi er ute på tur. Vi elsker å gå på tur og være ute i naturen. Vi har  fått tilbakemeldinger på at vi inspirerer og motiverer andre. 2015 har så langt vært et kjempebra år. Nå begynner jeg til å med å bli gjenkjent, ler hun.

De bruker Facebook aktiv hver dag og oppfordrer også andre til å legge ut innlegg på Facebook siden deres. Hanne forteller at de har lyktes med å nå ut til den målgruppen de selv er i. Nå vil de gjerne nå ut til yngre jenter og ser nå etter ei jente i 20-årene som de kan bruke som modell.

– Vi satser på kvalitet framfor billige produkter. Vi har ingen konkurrenter fordi det er ingen i Norge som driver med akkurat det samme. Vi er eneste spesialisten som har trening og turklær for store størrelser. I fremtiden har vi også lyst til å ha en herrekolleksjon,  men alt avhenger av økonomien og ressursene!

Styrke: Torunn Finserås (t.v) og Hanne Gravås trener styrke i det fri.

Hverdagstrim er all den tid vi er i bevegelse. Stine Finserås

«Kroniske overveiere». Atferdsendring er en vanskelig prosess! Svært mange er i overveielsesstadiet. Dette er gjerne de som kjenner de positive effektene av fysisk aktivitet og egentlig ønsker å endre til en mer aktiv hverdag. En hektisk hverdag setter ofte en effektiv stopper for det.

Gir ofte opp. Resultatet blir ofte skippertak. Man ender opp med «for mye, for tidlig, for raskt med for lite hvile» dersom man skal ta igjen det tapte. Den plutselige belastningen blir overveldende, og man gir opp etter noen få måneder.

Det er ikke mye som skal til. Små hyppige doser er bedre enn skippertaket før sommeren og kickstarten i januar! Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter hver dag. Det er ikke mye som skal til for å få helsegevinster. Hverdagstrim er all den tid vi er i bevegelse.

Bare én trening i uka. En studie  som er gjort med data fra HUNT-undersøkelsen (se faktaboks) fant at bare én økt i uken med høy intensitet kan redusere risikoen for kardiovaskulær død sammenlignet med de som ikke er aktive.  Blant menn ble risikoen redusert med nær 40 % med én økt i uka på over 30 min, mens blant kvinner ble risikoen redusert med 51 % med kortere varighet (opptil 30 min). Trening er som kjent ferskvare, så treningen må opprettholdes over tid for å gi slike positive effekter.

Forvent tilbakefall. Det ligger mange utfordringer i å opprettholde trening eller mosjon over tid. Det tar tid å innarbeide dette i hverdagen. Det er ikke en lineær prosess hvor alt går på skinner. Det er naturlig at man i enkelte perioder har bedre tid og overskudd til trening. Tilbakefall er naturlig, og bør ikke gi dårlig samvittighet.

Les også:

Slyngetrening – for trente og utrente

Myk opp kroppen

Si målet for treningen høyt til familie og venner

Unngå skader og løp din teknikk

– Du knuser alle som ligger på sofaen

Lettere å trene tungt sammen

Start sykkelsesongen!

Flere kalorier ut enn kalorier inn

Ryggsmerter? Viktigst: Aktivitet

Mage, rumpe, lår

– Gjør det så enkelt som å bare begynne

– Tenk over hvor mulighetene ligger i en hektisk hverdag

I dag ser majoriteten av nybygg ut som banankasser, strødd utover bybildet. Og malt sort

Byggeskikk, eller mangel på det ser ut til å spre om seg fra Ladesletta og Tillerbyen, og smitte om seg ned til sentrum. Med stadig kortere inkubasjonstid. Sjangeren kan i beste fall betegnes  som renskåret. Andre vil kanskje ty til adjektiv som steril, historieløs, tanketom og post-estetisk. Jeg kaller tidsperioden for «lager-stil».  Verken mer eller mindre.

Så hvilke bygg er stolte eksempler av denne blodpragmatiske tidsånden? Tja, P-Hotels på Fosenkaia er en flott eksponent. Det samme gjelder Trappehuset som er under oppføring over skinnegangen ved Sentralstasjonen. Våre nye brannstasjon på Nyhavna er i nærheten av et rent 90 graders-verk. Clarion Hotel sitt konferansesenteret er fritt for buer og andre unødvendige ablegøyer.

Comfort hotel i Krambugata har kostet på seg utvendige vindusposter som stikker ut fra fasaden. Ellers er alt bokset inn. Det samme gjelder for Sparebank1 SMN sin relativt nye bastion i Søndre gate. En  konferansesal i grønn kobber svevende i høyden fremhever byggets stramme form, på linje med det røde glasseplet i Miljøbygget langs Holtermannsvegen.

Kanskje er ikke den nye byggestil ribbet for historiske linjer. De fører i så fall ned til Dora. Muligens er det der sentrifugalkraften  for ny urban arkitektur har sitt utspring. For ubåt-bunkersen  flere kvaliteter i seg enn kun som krigsminnemerke. Stiller du deg kloss inn til de massive veggene, lik man studerer  penselføringene i et oljemaleri, kan du se riss og sprekker i betongen. Er du heldig gir de assosiasjoner som formfulle skyer på himmelen eller eksotiske dyr.  I de nye svarte treklossene fins ingenting som får tanken til å vandre.

Ja da, vi er klar over at arkitektstanden er under hardt press. Det som startet som et innovativt og formsterkt bygg ser mer ut som en garasje etter at byggherrene har skrellet av alt overflødig. Og svartmalinga har trolig noe med varmetap og energigevinst å gjøre. Gjelder ikke det absolutt alt når nye bygg skal planlegges?

Sett i lys av denne frarøvingen av byggenes opprinnelige tanke, virker tiden moden for å innføre enkelte stalinistiske grep i kommuneplanens arealdel. Hva med krav om at alle nybygg, offentlige eller private næringsbygg, må minst ha ei skeiv side? Lik Evry-bygget på Sluppen. Eller forbud mot flate tak? En viss helningsgrad er påkrevd, slik at det er mulig å se byggets hatt fra gateplan. Stutum, Stalin eller høl i hodet? Kassevogn er greit, men ikke kasseby.